Representantforslag om å la vernede vassdrag forbli vernet

Forslagsstillerne viser til at det aller meste av norsk natur er under stadig menneskelig påvirkning eller trussel. Et politisk vedtak om å verne natur gir derfor bare mening hvis formålet er å bevare den vernede naturen slik den har vært, og slik den er, også for framtidige generasjoner. Det er slik et politisk vedtak om vern av natur forstås av velgerne, og det er bare slik vern av natur gir faglig mening. Natur er et produkt av titusener, hundretusener og millioner av års evolusjon. Å vedta vern av natur gir bare faglig mening hvis det har et tilsvarende tidsperspektiv. Forslagsstillerne mener derfor at å åpne for inngrep og utbygging i natur som er vedtatt vernet, undergraver selve intensjonen med vern og demonstrerer manglende forståelse av hva natur er, og hva natur må beskyttes mot. Videre betyr å åpne for nye inngrep i vernede områder under forutsetning av at «verneverdiene skal bevares», i praksis å se bort fra de komplekse sammenhengene i økosystemene som blir påvirket.

Forslagsstillerne viser til at både vernevedtak og politiske vedtak knyttet til vernet natur i Norge, åpner i dag for nye inngrep i verneområder. Med andre ord er ikke engang den lille delen av norsk natur som er vernet, reelt vernet mot videre inngrep. Dette demonstreres stadig vekk og gjør paradoksalt nok at selv verneområdene bidrar til den generelle nedbyggingen av norsk natur som partier og politikere i ulike vedtak har lovet å stanse. Regjeringen har foreslått å sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. I den forbindelse har representanter for regjeringspartiene gitt uttrykk for at arbeidet i energikommisjonen også bør omfatte utbygging i vernede vassdrag.

Forslagsstillerne viser til at ingen andre nasjoner i Europa kan vise til lignende variasjon i vassdragsnaturen som Norge. Men det aller meste av vassdragene i Norge er i dag bygget ut. Behovet for en landsplan for utbygging og vern av vassdrag ble tatt opp av Stortinget allerede i 1960. Stortinget har, inkludert suppleringer, vedtatt nye verneplaner i seks runder fra 1973 fram til 2009. I tillegg ble forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) vedtatt i 2007. Omfanget av vassdragsvernet har økt med hver nye verneplan etter hvert som kunnskapen om naturens betydning for klima, mennesker og dyre- og planteliv har økt. Verneplanene omfatter 389 ulike vassdrag og handler om å bevare en siste rest og et representativt utvalg. Norge har derfor ingen vernede vassdrag å miste.

Det følger av vannressursloven at kraftutbygginger i strid med Stortingets vedtak om vernede vassdrag er forbudt. Men Stortinget kan i dag enkelt «omgå» dette gjennom å oppheve vern av vassdrag ved ordinært plenarvedtak. Som det fremgår i den siste helhetlige verneplanen, St.prp. nr. 118 (1991–92):

«Stortinget kan når som helst foreta endringer med de konsekvenser dette får for vassdrag som er behandlet i tidligere verneplaner.»

For å sikre et permanent langsiktig vern mener forslagsstillerne at vernet av de enkelte vassdragene bør forankres direkte i loven, slik at Stortinget vil måtte endre loven for å kunne foreta ny kraftutbygging. Med det styrkes det faktiske, formelle vernet i tråd med den allmenne rettsoppfatningen av vernebegrepet.

Forslagsstillerne viser videre til at vassdragene i dag som hovedregel kun er vernet mot konsesjonspliktige kraftutbygginger. En slik sektorbasert tilnærming er ikke i tråd med nasjonale og internasjonale mål og forpliktelser knyttet til en økosystembasert naturforvaltning. For å ivareta helheten i økosystemene må vassdragene vernes mot skadelige inngrep på tvers av sektorer, på lik linje med for eksempel verneområder etter naturmangfoldloven. Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan juridisk bindende, tverrsektorielt vern av vassdragene kan gjennomføres.

Noen av norgeshistoriens største miljøkonflikter ligger til grunn for at mange av vassdragene i dag er vernet. Forslagsstillerne viser blant annet til kampen om Alta-Kautokeinovassdraget på 80-tallet og kampen om Mardøla sommeren 1970 som sterke symboler på folkelig opprør mot kraftutbygging i verdifulle natur-, frilufts- og kulturområder. «Aldri mer Alta» har vært et viktig slagord for miljøbevegelsen, og vern av vassdrag har også hatt bred politisk oppslutning. Blant annet uttalte tidligere statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i år 2001 at «tiden for de store vannkraftutbygginger er forbi». Forslagsstillerne viser til at regjeringspartiene ser ut til å ha glemt de store konfliktene knyttet til vassdragsutbygging, som er utgangspunktet for at man fikk verneplanene som skulle trygge natur- og friluftsverdiene for befolkningen for all framtid.

Det er i dag 195 truede arter i ferskvann i den siste rødlista (7,1 prosent av alle truede arter). Oppdemming, vannstandsregulering eller overføring av vassdrag påvirker 122 truede arter (4,4 prosent av alle truede arter og en stor andel av de truede artene i ferskvann) negativt. Blant dem er villaksen, som havnet på rødlista i 2021. Forslagsstillerne viser til at to tredjedeler av de største elvene er utbygd. Norsk natur og vassdrag er sårbare for inngrep og taper stadig kampen mot utbygging. Den siste kartleggingen av inngrepsfri natur fra Miljødirektoratet (2018) viser en reduksjonen av inngrepsfri natur på 560 kvadratkilometer fra 2013 til 2018. Bygging av veier og anlegg for vannkraft, vindkraft og nye kraftlinjer sto for mesteparten av reduksjonen av inngrepsfri natur i perioden. Reduksjonen var størst i Sør-Norge, som også har minst areal med inngrepsfri natur igjen. En del av de inngrepsfrie naturområdene er villmarkspreget. Siden år 1900 har villmarken blitt redusert fra omkring halvparten av landarealet til ca. 11,5 prosent i 2018. Forslagsstillerne mener derfor at areal- og energipolitikken må ses i sammenheng med mål om å øke, ikke redusere, andelen inngrepsfri natur.

I Europa er det stor aktivitet for å restaurere ødelagt natur. I Norge har man også eksempler på restaurering av vassdrag grunnet ny kunnskap om verdien. Gjennomgående er det større variasjon i naturtyper og vanskeligere å restaurere naturen i Norge enn i Europa. Forslagsstillerne mener derfor det er en lettvint og kortsiktig tenkning å gå inn for utbygging av vernede vassdrag når utviklingen av solenergi og vindkraft til havs har et stort industri- og kraftpotensial og samtidig som kostnadene ved utbygging blir stadig lavere. I tillegg har Norge et stort potensial for energieffektivisering, som av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er anslått til å utgjøre så mye som 13 TWh. I stedet for å starte med å bygge ned enda mer natur, bør derfor regjeringen prioritere tiltak for energieffektivisering og utvikling av solenergi og vindkraft til havs.

Ulike typer kraftverk har ulik grad av innvirkning på natur og dyreliv, avhengig av omfang, reguleringer og lokale forhold. Men i den offentlige debatten fremstilles ofte vannkraftutbygging som mer skånsomt mot naturen enn vindkraftutbygging, og det fremstilles som om nye teknologiske løsninger kan redusere inngrepene. Vannkraft har større arealbehov enn vindkraft, og ifølge Naturvernforbundet har vannkraft påvirket et mer enn 90 ganger så stort areal som vindkraft når det gjelder direkte inngrep, og 11 ganger så store planområder. Installert effekt er ca. 8 ganger større for vannkraft enn for vindkraft (33 000 MW vs. 4 000 MW) ifølge NVE. De direkte inngrepene er altså ca. 10 ganger større per MW for vannkraft. I tillegg er det godt dokumentert at vannkraftutbygginger går ut over rødlistede arter, og endringer i vannføring har stor innvirkning på fisk og artsmangfoldet. Det er heller ikke så langt i debatten blitt lagt fram eksempler på nye teknologiske løsninger som ikke innebærer betydelige inngrep i vassdragene dersom det skal være regningssvarende å bygge ut mer vannkraft i den skalaen.

Forslagsstillerne viser til at FNs naturpanel har slått fast at naturen er i krise. En «Parisavtale for naturen» skal vedtas i Kina våren 2022, med mål om å stanse tapet av naturmangfold. Det er stikk i strid med dette å oppheve vern av vassdrag og ødelegge siste rest av norsk vassdragsnatur. Norge har også gått sammen med andre land om å få på plass et mål om å verne 30 prosent av land- og havområder innen 2030, som en del av FNs naturavtale. I juni 2021 la daværende regjering fram Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Meldingen inneholder blant annet en plan for hvordan Norge skal nå bærekraftsmålene, herunder bærekraftsmål nr. 6 om «å sikre bærekraftig vannforvaltning». Forslagsstillerne mener at å åpne for å bygge ut vernede vassdrag vil være uforenlig med forpliktelsen om vern av land- og havområder og vil betydelig svekke Norges posisjon og troverdighet innen naturvernet i en tid hvor verden står overfor både en natur- og klimakrise.

Dokument 8:70 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kraftselskaper skal ha mulighet til å søke om utbygging av vannkraft i vernede vassdrag hvor de har identifisert at man kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen gjennomgå planer for alle vernede vassdrag og utrede muligheten for skånsom utbygging av kraftproduksjon, med mål om å legge til rette for økt kraftproduksjon og verdiskaping gjennom utbygging av vannkraft.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:77 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen i mandatet til den nye energikommisjonen legge til grunn at vernede vassdrag skal forbli vernet.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen sikre vernede vassdrag et varig, juridisk bindende og sektorovergripende vern og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag senest i løpet av 2023.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, fung. leder Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til de to representantforslagene. Komiteen har besluttet å behandle de to representantforslagene i en felles innstilling.

Komiteen viser til at Stortinget har vernet 390 vassdrag gjennom fire verneplaner og to suppleringer fra 1973 til den avsluttende suppleringen i 2009. I tillegg ble Øystesevassdraget innlemmet som et enkeltvassdrag i 2018. Verneplanene skal beskytte natur- eller landskapsverdier. I Innst. 401 S (2015–2016) understreket Stortinget at kraftutbygging kun kan vurderes i de tilfellene der flomdemping er formålet, og at kraftutbygging over 1 MW i vernede vassdrag skal forelegges Stortinget.

Komiteen anerkjenner at flom utgjør en risiko mange steder for lokalbefolkningen og tidvis gjør stor materiell skade. Klimaendringer vil fremover bidra til mer ekstremvær og flom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at naturmangfold og nasjonale laksevassdrag utgjør viktige verdier som må bevares. Mange tiår med utbygging av vannkraft i Norge har gitt en akkumulert kunnskap om lakseforvaltning og skånsomme utbyggingsmetoder som bedre ivaretar naturverdier.

Komiteen viser til at regjeringen har nedsatt en energikommisjon for å se på hvordan Norge i fremtiden kan opprettholde et stort overskudd av fornybar kraft, herunder se på muligheter for å øke fornybar kraftproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget har vernet 390 vassdrag av hensyn til verneverdier som naturmangfold og nasjonale laksevassdrag. Disse verneverdiene må bevares. Disse medlemmer viser også til at mange tiår med utbygging av vannkraft i Norge har gitt en akkumulert kunnskap om lakseforvaltning og skånsomme utbyggingsmetoder som ikke forringer verneverdiene som vernet er ment å beskytte.

Disse medlemmer viser til at Norge må produsere mer fornybar kraft for å klare det grønne skiftet og holde strømpriser for folk og industri på et akseptabelt nivå. Disse medlemmer understreker at flom er et stort problem for lokalbefolkningen i tilknytning til flere vassdrag. Flom vil bli en stadig større utfordring på grunn av klimaendringer. Det har vist seg svært kostbart å sette inn flomsikringstiltak uten at disse gjøres i tilknytning til ny kraftutbygging.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har åpnet for kraftutbygging i vernede vassdrag for flomdemping. Disse medlemmer mener at skånsom utbygging av vannkraft som ikke forringer verneverdiene, bør vurderes nærmere for enkelte vassdrag hvor flom er en utfordring. Disse medlemmer mener at slik utbygging er forenlig med god lakse- og miljøforvaltning og vil kunne gi både ny kraftproduksjon og lokal verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at forslagene om utbygging i vernede vassdrag har møtt sterk motstand fra en samlet miljøbevegelse og skapt et stort folkelig engasjement. Mer enn 10 000 underskrifter mot utbygging av vernede vassdrag ble overrakt regjeringen fra Naturvernforbundet. En rekke natur- og friluftsorganisasjoner, lokalmiljø og enkeltpersoner har opp gjennom årene kjempet lange og tunge kamper for bevaring av naturen og mot kraftutbygging. Det er derfor med stor lettelse at disse medlemmer registrerer at regjeringen i mandatet til energikommisjonen skriver: «Verneplan for vassdrag skal legges til grunn for kommisjonens arbeid.» Med dette slås det igjen klart fast at vernede vassdrag skal forbli vernet, noe klima- og miljøministeren langt på vei bekrefter i en uttalelse i Bergens Tidende den 14. januar 2022, hvor han sier at «vern er vern og at vernevedtakene er alvorlig ment». Disse medlemmer er også positive til at kommisjonen er satt sammen av et bredt utvalg av medlemmer med verdifull kompetanse innen relevante fagområder, inkludert naturvern.

Disse medlemmer viser til at forsøk på omkamper om vernede vassdrag er det motsatt av hva Norge og verden trenger i en tid hvor FN og verdens ledende klimaforskere etterspør mer vern for å løse klima- og naturkrisen, ikke mindre. FN påpeker at naturen er en viktig del av redningen fra klimakrisen, forutsatt at vi redder naturen. Utbygging i vernede vassdrag er etter disse medlemmers syn et feilspor i arbeidet for å dekke energibehovet på en måte som ikke går på bekostning av klima og natur. I forslaget fra representantene fra Fremskrittspartiet tas det til orde for at

«(…) kraftselskaper skal ha mulighet til å søke om utbygging av vannkraft i vernede vassdrag hvor de har identifisert at man kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn».

I praksis innebærer dette at vernet settes til side, til stor kostnad for natur og dyreliv, men til liten nytte for norsk energiproduksjon. Til NRK den 14. januar sier NVE at potensialet i vernede vassdrag er lite, og at det ikke er det som kommer til å monne. Også olje- og energiministeren påpeker at utbygging i vernede vassdrag ikke vil gi noe stort bidrag til nasjonal kraftoppdekning. Disse medlemmer viser til at det i praksis vil være lite å hente på å lete etter mer kraftproduksjon i vernede vassdrag dersom natur- og verneverdier skal ivaretas. Norge har fortsatt et potensial i opprustning av eksisterende vannkraftanlegg og et stort og uforløst potensial for energisparing.

Disse medlemmer mener det ikke er grunnlag for å gå gjennom vassdragene som nå ligger i verneplanen, for å finne vassdrag som kan åpnes. Det er nettopp en slik grundig gjennomgang som lå til grunn for at planen ble vedtatt som den er. Disse medlemmer vil understreke at de målene og kriteriene som har blitt lagt til grunn siden den første verneplanen kom med St.prp. nr. 4 (1972–73) står seg godt, særlig med den oppdaterte kunnskapen vi i dag har om naturkrisen vi står oppe i, blant annet understreket av FNs klimapanels siste delrapport.

Disse medlemmer vil peke på at det allerede er åpnet for å gjøre nødvendig flomsikringsarbeid innenfor gjeldende verneplaner, og at det sånn sett ikke er nødvendig å utfordre vernet for å få gjennomført nødvendige tiltak. Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030 forutsatt «at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast og at kraftutbygging kun kan vurderes i de tilfellene der flomdemping er formålet». Videre har en samlet energi- og miljøkomité i Innst. 401 S (2015–2016), uttalt at

«kraftutbygging over 1 MW i vernede vassdrag skal forelegges Stortinget og kun vurderes i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig».

Disse medlemmer vil peke på at ekstremværet Gyda, som rammet Midt-Norge i januar 2021, viste at regulerte vassdrag ikke er noen garanti mot flomskader. I Surnadal, et av de hardest flomrammede dalførene, er vassdraget kraftig regulert, men det kom så store mengder vann at det ikke monnet som et effektivt flomvern. Dette understreker alvoret i klimaendringene. Det er en kommunal oppgave å sørge for at flom hensyntas i arealplanlegging, og NVE har det statlige ansvaret for forebygging av flomskader. Flomsikring og vurdering av flomdempende tiltak er med andre ord ikke en oppgave som skal eller bør overlates til kraftselskapene.

Disse medlemmer viser til at to tredjedeler av alle vassdrag i Norge er bygd ut og regulert for kraftproduksjon. I følge WWF er hele 325 av de rødlistede artene i Norge knyttet til vassdragsnatur, 26 elver har mistet laksen som følge av kraftregulering, og i mange flere er de lokalt genetisk tilpassede laksestammene på et kritisk lavt nivå. De 390 vassdragene som er vernet, er plukket ut etter grundige prosesser og representerer et utvalg av vassdrag med ulik størrelse, naturtype og plassering, slik at vernet skal gi et representativt utvalg av landskap og viktige nasjonale naturverdier. Norsk vassdragsnatur er unik i Europa, og Norge har derfor et stort ansvar for å ta vare på denne.

Disse medlemmer vil peke på at det er et reelt behov for mer fornybar energi fremover. Norges største potensial for økt energiproduksjon på land ligger i stor satsing på energisparing og effektivisering av energibruk, opprustning av eksisterende vannkraftanlegg, solkraft og jordvarme. Så lenge det er mye energi å hente på slike tiltak, bør det være helt uaktuelt å utfordre noen av de vernede vassdragene. I tillegg er det en mengde godkjente utbygginger som fremdeles ikke er realisert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at daværende olje- og energiministeren i sitt tilsvar til energi- og miljøkomiteen sier at hun ikke kan se at det er behov for sterkere juridisk forankring av vassdragsvernet. Disse medlemmer mener at den siste tidens utspill og forslag om å utfordre vernet viser at det er et tydelig behov for å sikre at vernet av vassdragene forankres direkte i loven, slik at Stortinget vil måtte endre loven for å kunne foreta ny kraftutbygging.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre vernede vassdrag et varig, juridisk bindende og sektorovergripende vern og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag senest i løpet av 2023.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge, ifølge Statnett, kan gå mot et kraftunderskudd omkring 2026. Blant de virkemidler som kan øke kraftoverskuddet på kort sikt, før havvind er utbygd nærmere 2030, er mer vindkraft på land og mer vannkraft. I 2021 ble den største nye vannkraftkapasiteten på 30 år satt i drift, og regjeringen Solberg har gitt ytterligere insentiver til mer oppgradering av vannkraft ved at slike investeringer fra 2021 kan avskrives allerede fra første år. Oppgradering av eksisterende vannkraft vil bidra til å øke kraftoverskuddet frem mot 2030, men vil ikke være nok. Både mer vindkraft på land der hvor det er lokal aksept, og vannkraft i kombinasjon med flomdemping, forblir viktige tiltak å vurdere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til begrunnelsen i Representantforslag 8:70 S (2021–2022) og vil gjenta at tilgang på rimelig kraft historisk har vært et viktig gode for norske husholdninger, bedrifter og kraftkrevende industri over hele landet.

Disse medlemmer viser til at situasjonen i Sør-Norge siden andre halvdel av 2021 med rekordhøye strømpriser kombinert med betydelig usikkerhet om den fremtidige kraftsituasjonen tvinger frem behovet for at det nå legges til rette for utbygging av ny kraftproduksjon, hvor vannkraft bør være en viktig del av det.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kraftselskaper skal ha mulighet til å søke om utbygging av vannkraft i vernede vassdrag hvor de har identifisert at man kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn.»

Disse medlemmer viser til at det i dag er tillatt med skånsomme småkraftutbygginger i vernede vassdrag der hvor utbyggingen ikke svekker verneverdiene. Det er satt en grense på 1 megawatt installert effekt for denne typen utbygginger. Denne grensen bør fjernes, slik at kraftverket tilpasses det naturinngrepet som konsesjonsmyndigheten finner forsvarlig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne grensen på 1 megawatt installert effekt for småkraftutbygginger i vernede vassdrag der kraftverket tilpasses forsvarlige naturinngrep.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at grensen på 1 MW for småkraft i vernede vassdrag i sin tid innebar en liberalisering av vassdragsvernet. Den har likevel sørget for at småkraftutbyggingen ikke har blitt for omfattende, og sørget for å ivareta verneverdiene. Også mindre utbygginger og installasjoner kan gjøre stor skade. Disse medlemmer ønsker ikke til å legge til rette for utbygginger som truer verneverdiene.

Disse medlemmer mener at terskelen for å røre vernet er og skal være høy. Kraftverkenes innsats bør heller rettes inn mot å få på plass ny miljødesign og laksetrapper og å gjennomføre vilkårsrevisjoner i tråd med vanndirektivet i kraftverk der en historisk har tatt lite hensyn til livet i elva.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at vernede vassdrag ivaretas gjennom bestemmelser i vannressursloven (kapittel 5), naturmangfoldloven og bindende planer etter plan- og bygningsloven.

Dette medlem viser til at vassdragsvernet i utgangspunktet innebærer at hele nedbørsfeltet i vassdraget er vernet mot vannkraftutbygging. For å kunne ta vare på verneverdiene også ved andre typer inngrep enn vannkraftutbygging er det utarbeidet rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Retningslinjene gjelder for et vassdragsbelte som omfatter hovedelver, sidebekker, sjøer og tjern, og for et område på inntil 100 meter fra disse. Retningslinjene gjelder også for andre deler av nedbørsfeltet der det er dokumenterte verneverdier.

Dette medlem viser til at retningslinjene er førende for kommuner, fylker og statlige myndigheter, og at de skal ligge til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven og tas hensyn til ved vurdering av enkeltsaker for øvrig. Dette medlem mener gjeldende lovverk innebærer et tilstrekkelig juridisk grunnlag for vern av de vernede vassdragene. I stedet for å sette i gang et omfattende lovarbeid for å sette nye rammer for det eksisterende vassdragsvernet, mener dette medlem det heller bør settes i gang et arbeid med en ny supplerende verneplan for å verne flere verneverdige vassdrag i Norge.