Representantforslag om å stramme inn praktiseringen av anskaffelsesregelverket når det gjelder næringslivets overholdelse av folkeretten

I desember 2021 kunngjorde Norske tog at de inngår milliardkontrakt med selskapet Alstom. Norske tog skal kjøpe 30 lokaltog fra Alstom med opsjon på å kjøpe ytterligere 170 tog. De første 30 togene skal gå i trafikk på Østfoldbanen og skal etter planen leveres i løpet av 2025.

Kontrakten ble inngått med Alstom til tross for at selskapet er ett av 112 selskaper som FNs høykommissær for menneskerettigheter i februar 2020 satte på en liste over selskaper med aktivitet på okkupert palestinsk territorium som reiser spesielle menneskerettighetsbekymringer.

Alstom har vært en sentral aktør i prosjektet Jerusalem Light Rail (JLR). JLR er en bybane som knytter de folkerettsstridige israelske bosettingene i Øst-Jerusalem tettere til resten av byen og bidrar til å styrke bosettingenes vedvarende eksistens på okkupert område. I 2021 var Alstom en del av et konsortium som ble prekvalifisert til å levere anbud om nye toglinjer for JLR som vil knytte sammen bosettinger i de sørlige og nordlige delene av Jerusalem. Alstom ble også i 2021 gjennom sitt oppkjøp av selskapet Bombardier Transportation med på utbygging av linjen Tel Aviv–Jerusalem, som krysser okkupert palestinsk territorium i to områder med folkerettsstridig beslaglegging av offentlig og privat palestinsk eiendom. Disse forholdene er grunnen til at både Storebrand og KLP har utelukket Alstom fra sine investeringsporteføljer.

Norske tog sier i en pressemelding («Norske tog kjøper 30 lokaltog fra Alstom», 17. desember 2021) at de har gjennomført aktsomhetsvurderinger som har avdekket disse forholdene. Norske tog sier videre at de har fått bekreftet fra Alstom at selskapet foretar løpende aktsomhetsvurderinger, følger FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og overholder internasjonal menneskerettighetslovgivning der de har virksomhet.

Forsikringen fra Alstom står i grell kontrast til FN-organers uttalelser om å ha forretninger med ulovlige bosettinger på okkupert palestinsk territorium. I oktober 2020 uttalte FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i det okkuperte palestinske området, Michael Lynk, i en rapport til FNs generalforsamling (A/75/532 § 62) at:

«enhver form for næringslivsengasjement, enten israelsk eller internasjonal, enten direkte eller indirekte, enten tilsiktet eller tilfeldig – med de israelske bosetningene er helt uforenlig med menneskerettighetsforpliktelser, med UNGP og med enhver målrettet definisjon av forhøyet aktsomhet.»

Norske tog sier videre i pressemeldingen fra 17. desember 2021 at de har innhentet en ekstern juridisk betenkning og konkludert med at Alstom ikke kunne vært utelukket fra konkurransen. Igjen står konklusjonen i sterk kontrast til konklusjonene i en rapport nylig utgitt av LO, Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, skrevet av folkerettsjurist Mads Harlem og folkerettsekspert Mark B. Taylor.

Rapporten «Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder» gir en oversikt over de viktigste reglene som finnes internasjonalt om næringslivets overholdelse av folkeretten i konfliktområder og hvordan disse reglene er gjennomført i norsk rett. Rapporten konkluderer med at Norge har et regelverk som burde sikre at norske selskaper og offentlige innkjøpere ivaretar menneskerettighetene også i konfliktområder. Lov om offentlige anskaffelser har flere bestemmelser som åpner for at det kan stilles krav til både tilbudet og tilbydere om overholdelse av krigens folkerett.

Det finnes lite veiledning og få retningslinjer for hvordan regelverket er ment å praktiseres for å sikre at menneskerettighetene etterleves også i konfliktområder av virksomheter, underleverandører, forretningsforbindelser og offentlige innkjøpere. Dette kan være en årsak til at det oppstår situasjoner hvor norske selskaper og offentlige innkjøpere ikke klarer i tilstrekkelig grad å hensynta de folkerettsrettslige reglene som gjelder i konfliktområder. Betydningen av krigens folkerett for næringslivet er nedfelt i UNGP.

Norske togs kontraktinngåelse med Alstom gjør at et norsk statseid selskap får en leverandør som medvirker til alvorlige brudd på folkeretten og menneskerettigheter, til tross for at norske myndigheter lenge har vært en pådriver for et ansvarlig og etisk næringsliv, med tydelige forventninger om at selskapene i statens eierportefølje skal være ledende i sitt arbeid med ansvarlig virksomhet.

For Norske tog sin del innebærer dette at UNGPs anmodninger om å forhindre og redusere negative menneskerettighetskonsekvenser som er direkte koblet til egen virksomhet gjennom en forretningsforbindelse, selv om man ikke har bidratt selv til konsekvensene, ikke blir etterlevd.

I desember 2021 kom nyhetene om at Alstom og det baskiske selskapet CAF, som også er involvert i det folkerettsstridige arbeidet med å utvide Jerusalem Light Rail (JLR), begge er med i en ny konkurranse om leveranse av fjerntog i Norge. Faren for inngåelse av nok en milliardkontrakt med en leverandør som direkte medvirker til alvorlige brudd på folkeretten og menneskerettighetene, er i høyeste grad til stede. Det haster derfor med å få strammet inn praktiseringen av regelverket slik at selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettighetene, lukes ut av statens leverandørlister.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen, senest innen forslag til revidert nasjonalbudsjett 2022, komme tilbake til Stortinget med en forpliktende plan for å stramme inn praktiseringen av anskaffelsesregelverket når det gjelder næringslivets overholdelse av folkeretten i konfliktområder.

• Stortinget ber regjeringen sikre at Norske tog AS ikke tar i bruk opsjonen på å kjøpe ytterligere 170 tog fra Alstom så lenge sistnevnte har forretninger i strid med de folkerettslige reglene som gjelder i konfliktområder.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Terje Hansen, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:84 S (2021–2022) om å stramme inn praktiseringen av anskaffelsesregelverket når det gjelder næringslivets overholdelse av folkeretten. Komiteen viser til at næringsminister Jan Christian Vestre har uttalt seg om forslaget i brev av 18. februar 2022 til komiteen. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen merker seg næringsministerens vurdering der representantforslaget også berører Samferdselsdepartementets ansvarsområde, og at punkt 2 av representantforslaget er overført til Samferdselsdepartementet som rette adressat.

Komiteen viser til at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg om forslaget i brev av 18. februar 2022 til komiteen. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen merker seg at samferdselsministeren uttaler at staten som eier har en forventning om at selskapet følger internasjonalt anerkjente retningslinjer, prinsipper og konvensjoner, som for eksempel OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

Komiteen forventer at ivaretakelse av menneskerettigheter, respekt for grunnleggende arbeidstakerrettigheter og anstendige arbeidsvilkår, ivaretakelse av klima- og miljøhensyn, bekjempelse av korrupsjon og uetisk adferd, samt størst mulig åpenhet er grunnleggende verdier for norske bedrifter når de skal ivareta samfunnsansvar i sin internasjonale virksomhet.

Komiteen vil understreke at selskapers nærvær i konfliktområder reiser særlige spørsmål og krever et svært bevisst forhold til ansvar hos bedriftene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til næringsministerens brev til komiteen, og vil understreke at offentlige oppdragsgivere skal ha en anskaffelsespraksis som ivaretar hensynet til grunnleggende menneskerettigheter.

Flertallet mener Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har en viktig rolle i å veilede om ivaretakelse av menneskerettigheter i offentlige anskaffelsesprosesser. Videre vil flertallet vise til beskrivelsene i brevet fra næringsministeren om hvordan DFØ i dag veileder særskilt for høyrisikoprodukter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser i tillegg til samferdselsministerens brev til komiteen som omhandler det spesifikke forholdet som nevnes i representantforslaget. Disse medlemmer vil understreke at det er helt avgjørende at det anskaffes flere tog i Norge for å nå fastsatte mål for økt togtrafikk og reduksjon i utslipp fra transportsektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at selskaper med statlige eierinteresser må forholde seg til det til enhver tid gjeldende anskaffelsesregelverk, og vurdere leverandørene opp mot dette. At selskapene skal gjøre dette, synliggjør viktigheten av god, detaljert veiledning fra DFØ. Når det gjelder opsjonen som nevnes i representantforslaget, vil disse medlemmer påpeke at det er Stortinget som selv vil bestemme dette på et senere tidspunkt.

Disse medlemmer vil understreke at anskaffelsesregelverket skal legge rammene for en effektiv og transparent bruk av samfunnets ressurser, samtidig som prosessen skal bidra til at det offentlige opptrer med integritet. Det er disse medlemmers syn at dagens system og veiledning fra DFØ gjør det.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at forslagsstillerne ønsker å stramme inn praktiseringen av anskaffelsesregelverket. Disse medlemmer vil understreke at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) allerede har god veiledning om menneskerettigheter i offentlige anskaffelser. Det er allerede gitt veiledning knyttet til hvordan norske offentlige virksomheter i anskaffelsesprosessen kan stille krav for å fremme grunnleggende menneskerettigheter. For de anskaffelsene hvor oppdragsgivere kjøper inn produkter hvor det generelt forekommer brudd på menneskerettigheter, såkalte høyrisikoprodukter, er det gitt detaljerte føringer og eksempler på hvordan en offentlig oppdragsgiver bør gå frem også her. I tillegg er det i veiledning fra DFØ gitt eksempler på hvilke kontraktsvilkår som kan benyttes for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden.

Likevel stiller disse medlemmer seg noe undrende til forslagsstillernes lite helhetlige tilnærming i saken, hvor de plukker ut og går målrettet mot én enkelt aktør, og ikke alle aktører i det aktuelle markedet samlet og likestilt. Alstom, som forslagsstillerne her har valgt seg ut, er en av verdens største produsenter av togmateriell, de er den ledende leverandøren i Norge og Norden på togmateriell. De har 2200 ansatte i Norden som vil bli direkte berørt av dette forslaget.

Disse medlemmer vil også gjøre oppmerksom på at en rekke andre store europeiske leverandører innenfor skinnegående transport, som også leverer til Norge, er involvert i å bygge ut trikkesystemer i Israel. Dersom vi skal følge den linjen forslagsstillerne her legger seg på, bør vi også returnere de nye Oslo-trikkene, de nye flytogene, de 150 Flirt-togene som går på skinner over hele Norge, bybanen i Bergen og samtidig stanse all utbygging av det nye signalsystemet for tog i Norge, ERTMS, som for øvrig brukes i hele Europa. Disse medlemmer frykter at konsekvensen av dette vil legge veien åpen for at store kinesiske aktører får stor markedsmakt over signalanlegg og infrastrukturutbygging i Norge.

Disse medlemmer vil også gjøre oppmerksom på at listen forslagsstillerne legger til grunn for dette representantforslaget også inneholder selskaper som ikke driver med skinnegående transport, men likevel leverer til Norge. Herunder Motorola, Tripadvisor, Airbnb, Expedia, Booking.com, leverandøren av Cheerios, Haagen Dasz, Yoplait og fredagstacoen fra Old El Paso.

Disse medlemmer vil også understreke at saken om den såkalte Røde linjen ble løftet juridisk for over ti år siden, og konklusjonen i saken var at «Alstom did not violate international law taking into account its commitments deriving from the adhesion to the UN Global Compact».

Disse medlemmer mener at anskaffelsesregelverket allerede legger til rette for at offentlige virksomheter skal kunne ivareta respekt for grunnleggende menneskerettigheter gjennom lovens krav om å ha egnede rutiner, og at det eksisterer god veiledning hos DFØ om hvordan dette kan operasjonaliseres i den enkelte anskaffelsesprosess.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes syn på at det haster å få strammet inn praktiseringen av regelverket slik at selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettighetene, lukes ut av statens leverandørlister.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norske tog i desember 2021 kunngjorde at de inngår en milliardkontrakt med selskapet Alstom. Norske tog skal kjøpe 30 lokaltog fra Alstom med opsjon på å kjøpe ytterligere 170 tog.

Disse medlemmer er svært kritiske til at Norske tog inngikk en milliardkontrakt med Alstom til tross for at selskapet er ett av 112 selskaper som FNs høykommissær for menneskerettigheter i februar 2020 satte på en liste over selskaper med aktivitet på okkupert palestinsk territorium, noe som reiser spesielle menneskerettighetsbekymringer.

Disse medlemmer viser til at Alstom har vært en sentral aktør i Jerusalem Light Rail, som bidrar til å styrke bosettingenes vedvarende eksistens på okkupert område. I tillegg er de med på utbygging av linjen Tel Aviv–Jerusalem, som krysser okkupert palestinsk territorium i to områder med folkerettsstridig beslaglegging av offentlig og privat palestinsk eiendom. Disse medlemmer viser til at både Storebrand og KLP har utelukket Alstom fra sine investeringsporteføljer nettopp på grunn av dette.

Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til Norske togs aktsomhetsvurderinger, som ikke har tatt hensyn til FNs uttalelser om at:

«enhver form for næringslivsengasjement, enten israelsk eller internasjonal, enten direkte eller indirekte, enten tilsiktet eller tilfeldig – med de israelske bosetningene er helt uforenlig med menneskerettighetsforpliktelser, med UNGP og med enhver målrettet definisjon av forhøyet aktsomhet.»

Disse medlemmer viser også til rapporten fra Norsk Folkehjelp, LO og Fagforbundet publisert i desember 2021 med tittelen «Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder», som konkluderer med at loven om offentlige anskaffelser har flere bestemmelser som åpner for at det kan stilles krav til både tilbudet og tilbydere om overholdelse av krigens folkerett. Disse medlemmer er derfor svært kritiske til at dette ikke har skjedd i dette tilfellet.

Disse medlemmer viser til at både Alstom og det baskiske selskapet CAF, som også er involvert i det folkerettsstridige arbeidet med å utvide Jerusalem Light Rail (JLR), er med i en ny konkurranse om leveranse av fjerntog i Norge. Disse medlemmer viser til at det derfor er en overhengende fare for at det inngås nok en milliardkontrakt med en leverandør som direkte medvirker til alvorlige brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Det haster derfor med å få strammet inn praktiseringen av regelverket slik at selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettighetene, lukes ut av statens leverandørlister.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest innen forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022, komme tilbake til Stortinget med en forpliktende plan for å stramme inn praktiseringen av anskaffelsesregelverket når det gjelder næringslivets overholdelse av folkeretten i konfliktområder.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norske tog AS ikke tar i bruk opsjonen på å kjøpe ytterligere 170 tog fra Alstom så lenge sistnevnte har forretninger i strid med de folkerettslige reglene som gjelder i konfliktområder.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norske tog AS ikke inngår nye kontrakter med selskaper som har forretninger i strid med de folkerettslige reglene som gjelder i konfliktområder.»