Representantforslag om å gjøre inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere permanent

At enkeltpersoner starter virksomheter, er positivt, fordi det gir flere mennesker frihet og muligheter til å realisere drømmene sine for livet – og samtidig skape nye arbeidsplasser, nye næringer og utvikle nye markeder.

Småbedriftene står for to tredjedeler av alle nye arbeidsplasser i Norge. De er en viktig kilde til mangfold og gir økonomien flere bein å stå på. Landet er helt avhengig av innovasjon og entreprenørskap, og et samfunn som «heier fram» gründere og de som tenker nytt. Man kommer som samfunn ingen vei uten gründerne og skaperkraften som finnes hos innbyggerne. Da er det en god investering for samfunnet å styrke inntektssikringsordningene for de som skaper sin egen arbeidsplass.

Gründere, frilansere og selvstendig næringsdrivende tar en høy personlig risiko både økonomisk og karrieremessig. Sårbarheten og manglene i de sosiale rettighetene har blitt ekstra tydelig de siste to årene under covid-19-pandemien, som tydeligere enn noensinne før har vist forskjellsbehandlingen mellom de som er ansatt og de som skaper sin egen arbeidsplass som gründere, frilansere eller selvstendig næringsdrivende. Situasjonen har blitt satt på spissen under pandemien, men gjelder også i et pandemifritt samfunn i situasjoner som svangerskap, sykdom eller uforutsette økonomiske svingninger. Et godt eksempel på bransjer hvor dette gjelder i utstrakt omfang, er i kulturlivet: Utøvende kunstnere, kulturarbeidere og mange andre i kulturnæringenes økosystem.

Under pandemien er det blitt laget en egen inntektssikringsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Ordningen er nå gyldig ut mars 2022. Den kom på plass nettopp fordi inntektssikringen til selvstendig næringsdrivende og frilansere er vesentlig dårligere enn for andre. Kompensasjonsytelsen ble etablert med begrunnelsen om at det var behov for inntektssikring til en gruppe sysselsatte som ikke har dagpengerettigheter. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har også hatt utvidet rett til sykepenger fra folketrygden. Utbetalingen er tillitsbasert, periodisering av inntekter er ikke entydig, og det er utfordrende å kontrollere.

Erfaringen man har gjort under pandemien, viser at det er store hull i det sosiale sikkerhetsnettet til selvstendig næringsdrivende og frilansere. Det viser også behovet for å likestille sosiale rettigheter for denne gruppen med andre i inntektsgivende arbeid.

Dersom man ikke sørger for permanente inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende, risikerer de som skaper jobbene, å være mer sårbare enn andre dersom de mister inntektsgrunnlaget fra arbeidsplassen sin. Storsamfunnet risikerer at færre velger å starte egen bedrift. Det gjør at man ikke utnytter det potensialet som finnes for nyskaping, og det vil gi færre av de jobbene man vet landet trenger i fremtiden.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 fremme forslag om en permanent ordning for inntektssikring av selvstendig næringsdrivende og frilansere.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal gjennomgå de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere og fremme forslag som sikrer større grad av likebehandling mellom disse og andre i arbeidslivet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen ba i brev av 8. februar 2022 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 16. februar 2022 følger vedlagt. Videre sendte komiteen et brev til statsråden 3. mars 2022 for ytterligere informasjon. Statsrådens svarbrev av 14. mars 2022 følger også vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for å komme med skriftlig innspill.

Følgende leverte innspill:

• Artistorganisasjonen GramArt.

• NOPA.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 92 S (2021–2022). Komiteen viser videre til at arbeids- og inkluderingsministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 16. februar 2022 til komiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen er kjent med at det de senere årene har vært gjort en rekke forbedringer i de sosiale rettighetene og sikkerhetsnettet for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Under den ekstraordinære covid-19-pandemien har det i tillegg vært innført en midlertidig inntektssikringsordning.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker å gjøre den midlertidige inntektssikringsordningen permanent, og at man ønsker å utrede tiltak for større grad av likebehandling med andre i arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er viktig å legge til rette for at folk kan skape sin egen arbeidsplass. Entreprenørskap og innovasjon er viktig om vi skal nå målene om arbeid til alle og et bærekraftig næringsliv. Flertallet vil styrke sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og utrede om frilansere og selvstendig næringsdrivende skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring.

Flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sikret mer penger og trygghet til folk som tapte mye i pandemien, og sikret at frilansere og selvstendig næringsdrivende fikk mer av pengene de tapte, i en egen kompensasjonsordning. Allikevel kom kompensasjonsordningen i en ekstraordinær situasjon.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, mener derfor at den ekstraordinære kompensasjonsordningen ikke bør gjøres permanent, men at man bør foreta en helhetlig gjennomgang av de sosiale rettighetene og lovverket tilknyttet frilansere og selvstendig næringsdrivende som kan bidra til å sikre trygghet for flere i arbeidslivet.

Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har som mål at Norge skal være det beste stedet for å starte og drive en bedrift.

For å oppnå det trengs et sterkt sosialt sikkerhetsnett som gir trygghet for de som velger å satse. Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre derfor har gjort en rekke forbedringer i de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Disse medlemmer er kjent med at mangelfulle rettigheter ved egen og barns sykdom trekkes frem som en sentral utfordring ved det å starte og drive egen virksomhet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg derfor økte dekningsgraden fra 65 til 75 pst. i 2017 og videre til 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra oktober 2019. Disse medlemmer viser til at selvstendig næringsdrivende og frilansere i 2015 også fikk rett til omsorgspenger fra folketrygden (sykt-barn-dager) på lik linje med arbeidstakere som har rett til omsorgspenger fra trygden.

Disse medlemmer er kjent med at selvstendig næringsdrivende kan kjøpe frivillig sykepengeforsikring hos Nav med 100 pst. dekning, men at denne ordningen over tid har vært lite brukt. Regjeringen Solberg senket derfor premien for ordningen i 2019, fra 2 pst. til 1,9 pst. av premiegrunnlaget, for å gjøre den mer attraktiv.

Disse medlemmer mener det uten ugrunnet opphold bør utredes hvilke ytterligere forbedringer som kan gjøres i det sosiale sikkerhetsnettet. I den forbindelse må det vektlegges at gruppenes ordninger isolert og samlet sett oppleves rettferdige, med tanke på både innbetaling og uttak, slik at de oppnår legitimitet og står seg over tid.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å gjennomgå og vurdere mulige forbedringer i de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere, med leveringsfrist senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker mindre politisk styring og færre reguleringer overfor næringslivet og mener det skal være enkelt å starte og drive egen bedrift. Det er en viktig oppgave for myndighetene å legge til rette for næringsutvikling som gir verdiskaping, arbeidsplasser og velferd. Hvis risikoen blir for stor, kan det forhindre at enkeltmennesker satser på egen idé for å drive verdiskaping. Disse medlemmer viser til at det i dag finnes gode forsikringsordninger som kan sørge for at denne risikoen minsker for den selvstendig næringsdrivende og frilanseren. Uten denne typen forsikring er risikoen større, men betalingene inn til fellesskapet er også mindre. Disse medlemmer mener derfor det er feil å videreføre ekstraordinære ordninger, som kom til i en tid hvor myndighetene etter lover, regler og anbefalinger gjorde det umulig for mange å drive egen virksomhet. Når disse hindringene nå er opphørt, er det riktig at disse ordningene også opphører. Disse medlemmer mener likevel det kan være nyttig med en gjennomgang av de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere.