Representantforslag om Finnmarksløpet - Et verktøy for promotering av Norge

Finnmarksløpet er Europas lengste og største hundekjøreløp. Løpet har blitt en godt etablert merkevare som et av verdens mest krevende og populære hundeløp. Hvert år deltar mer enn 120 deltakere fra rundt 15 nasjoner. Det er blant Nord-Norges mest medieomtalte idretts- og kulturarrangement både i inn- og utland.

Arrangørene arbeider nå med å ytterligere styrke fundamentet for den sportslige satsingen. Dette er nødvendig å holde løpet i internasjonal toppklasse. Det er for øvrig ingen selvfølge at Finnmarksløpet arrangeres år etter år. Gode samarbeidspartnere, dyktige medarbeidere og mange frivillige er helt avgjørende.

Finnmarksløpet har en direkte virkning på næringsvirksomhet i Finnmark. For eksempel genereres 4 500 overnattingsdøgn under løpet. Men økt oppmerksomhet rundt arrangementet legger også til rette for utvikling av annen næringsvirksomhet i området. Reiselivsbedrifter tilbyr produkter og opplevelser innen hundekjøring, bedrifter og organisasjoner velger å legge arrangementer til Finnmark i forbindelse med løpet, og det er en tydelig økning i interessen for tilknyttede kulturarrangementer og festivaler – slik som Borealis vinterfestival i Alta.

Markedet for opplevelser er voksende, og Finnmarksløpet har ført til en vekst i opplevelsestilbudet i hele regionen. Det anslås at Finnmarksløpet har et stort potensial for videre profilering og næringsutvikling, spesielt innenfor reiseliv. Finnmark er en unik del av Norge, og Finnmarksløpet kan spille en viktig rolle i profileringen av Norge som et arktisk reisemål.

Arrangørene av Finnmarksløpet har i samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune jobbet for å etablere et treårig prosjekt. Formålet er å utnytte og videreutvikle synergieffektene av løpet, og styrke både Finnmarksløpet og Troms og Finnmark som merkevare. Prosjektet tar sikte på å øke den internasjonale eksponeringen av det arktiske Norge gjennom levende bilder til et internasjonalt publikum, bidra til konkrete utviklingsprosjekter for bedrifter som ser muligheter for næringsutvikling i samarbeid med Finnmarksløpet, og utvikle kritisk infrastruktur så arrangementet kan gjennomføres på en best mulig måte.

Finnmarksløpet har i dag ikke muskler til å bære et slikt prosjekt. Det er heller ikke mulig å dra i gang dette i regi av samarbeidspartnere alene. Derfor er det behov for en grunnfinansiering. Finnmarksløpet fikk bevilget 5 mill. kroner over statsbudsjettet for 2021, og hadde forventninger om at dette ville bli fulgt opp i statsbudsjettet for 2022 og 2023. Dette skjedde imidlertid ikke, og prosjektet ble avsluttet etter ett år.

Reiselivsnæringen er en av næringene som er rammet hardest av pandemien. Dette prosjektet vil være et viktig tiltak for å løfte Nord-Norge og reiselivsnæringen etter pandemien. Det vil også skape mange nye arbeidsplasser i tilknyttede næringer, ikke minst i kultursektoren.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Finnmarksløpet for å videreføre prosjektet ‘Finnmarksløpet – Et verktøy for promotering av Norge’ i 2022 og 2023.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen sikre forutsigbar finansiering av prosjektet ‘Finnmarksløpet – Et verktøy for promotering av Norge’ ved å foreslå en bevilgning på 5 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022 og en bevilgning på 5 mill. kroner i forslag til statsbudsjett for 2023.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Terje Hansen, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:105 S (2021–2022) om Finnmarksløpet – Et verktøy for promotering av Norge. Komiteen viser til at Finnmarksløpet, som går mellom Alta og Kirkenes, er Europas lengste og største hundeløp.

Løpet skaper stor aktivitet i befolkning og næringsliv i området mens det pågår. Like interessant er den internasjonale interessen løpet skaper for Nord-Norge som reisemål generelt, og Finnmark spesielt, som slik bidrar til verdiskaping gjennom hele året.

Komiteen viser til at det fra arrangørenes og Troms og Finnmark fylkeskommunes side har blitt foreslått at det etableres et treårig prosjekt hvor målet er å styrke Finnmarksløpet og utnytte synergieffektene av løpet til å bygge den nordlige regionen som merkevare. Prosjektet ble finansiert over statsbudsjettet for 2021, men ikke videreført.

Komiteen viser til den negative befolkningsutviklingen i Nord-Norge og især Finnmark. Komiteen mener det er svært viktig å snu utviklingen i vår nordligste region. I dette perspektivet spiller reiselivsnæringen en avgjørende rolle som en av landsdelens allerede største næringer.

Vekstpotensialet for norsk reiseliv finnes på de internasjonale markedene, hvor markedet for opplevelsesturisme er økende. Komiteen er enig i at Finnmarksløpet er et nøkkelarrangement som kan bidra til promotering og økt opplevelsesturisme. Prosjektet «Finnmarksløpet – Et verktøy for promotering av Norge» er i denne sammenhengen spennende.

Komiteen viser til høringsinnspill fra NordNorsk reiseliv, som mener prosjektet passer godt inn i en merkevarestrategi for å gjøre Nord-Norge kjent både i Norge og internasjonalt.

Komiteen viser ellers til svarbrev av 23. februar 2022 fra næringsministeren. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til næringsministerens svarbrev av 23. februar 2022, der statsråden vurderer representantforslaget. Flertallet merker seg at statsråden mener at det ordinære virkemiddelapparatet kan gi god bistand når det gjelder både videreutvikling av Finnmarksløpet AS og etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til løpet. Flertallet merker seg videre at statsråden hevder at det i Norge er flere sammenlignbare arrangementer av ulik karakter. Flertallet mener disse vurderingene i stor grad beror på en misforståelse av hva prosjektet går ut på, og hvem prosjektet er rettet mot.

Flertallet vil påpeke at Finnmarksløpet er Europas lengste og største hundeløp, og det er ingen andre sammenlignbare arrangementer. Eneste sammenlignbare arrangement i denne genren er Iditarod, som kjøres gjennom den amerikanske delstaten Alaska. Den internasjonale medieprofileringen et slikt arrangement gir, er en god promotering av Norge som reiselivsdestinasjon og kan på dette området sammenlignes med Arctic Race of Norway (ARN). ARN får årlig et tilskudd over statsbudsjettet på 15 mill. kroner for å gjennomføre dette arrangementet.

Flertallet viser til at det meste av riksdekkende media og flere internasjonale medier er representert og dekker Finnmarksløpet, og bilder av fantastisk norsk natur sendes ut verden over. Både gjennom NRKs daglige TV-sendinger og i sosiale medier har Finnmarksløpet fått svært god rekkevidde. De daglige magasinsendingene fra NRK sees av mellom 300 000 og 400 000 nordmenn, noe som innebærer en seerandel på rundt 33 pst. Dette gir et godt grunnlag å bygge videre på.

Flertallet vil påpeke at Finnmarksløpet og deres eiere har god gjennomføringsevne, og de har ikke behov for tilskudd for å utvikle eller gjennomføre sitt arrangement. Finnmarksløpet ble første gang arrangert i 1981. Det har utviklet seg på en fantastisk måte og etablert seg som en veldig god merkevare. Flertallet har merket seg at Finnmarksløpet nylig har fått tildelt VM for 2023, et mål de har hatt som del av sin satsing for å ta en sterkere internasjonal posisjon.

Flertallet viser til at Finnmarksløpet i samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune ønsker å gjennomføre et treårig prosjekt med forslag om økonomisk bidrag over statsbudsjettet på 5 mill. kroner hvert år i disse tre årene. Dette skal bidra til at det næringsmessige potensialet som ligger i og rundt Finnmarksløpet, utnyttes bedre – ikke bare under den korte tiden arrangementet gjennomføres, men gjennom hele resten av året. Finnmarksløpet ønsker å ta en større rolle som merkevarebygger for Troms og Finnmark fylke, for landsdelen og for Norge.

Flertallet vil påpeke at prosjektet ikke er rettet inn mot gjennomføring eller videreutvikling av Finnmarksløpet, men mot hvordan en kan utnytte merkevaren «Finnmarksløpet» som katalysator for å skape nye næringer og arbeidsplasser. Potensialet for å skape aktivitet og arbeidsplasser i tilknytning til arrangementet er langt større enn det som realiseres i dag. Skal dette potensialet realiseres, må det jobbes strategisk og systematisk over tid. Finnmarksløpet har ikke muskler til å bære et slikt prosjekt alene, og det er heller ikke mulig å dra i gang dette kun i regi av samarbeidspartnere. Flere av løpets samarbeidspartnere har signalisert et ønske om å være med dersom en grunnfinansiering er på plass.

Flertallet viser til at reiselivsnæringen er en av næringene som er hardest rammet av pandemien, og dette prosjektet vil derfor være et viktig tiltak for å løfte Nord-Norge og reiselivsnæringen etter pandemien. Flertallet viser videre til høringsinnspillene som er kommet inn i saken, som understøtter viktigheten av å gjennomføre dette prosjektet. Flertallet gir sin tilslutning til NHO Reiseliv, som mener at en ytterligere satsing på Finnmarksløpet vil være positivt for utviklingen av Finnmark som reiselivsmål. Samtidig vil Finnmarksløpet være med på å styrke Finnmarks posisjon som en foretrukken destinasjon for aktivitetsbaserte ferieopplevelser blant både norske og utenlandske turister.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne er glade for bidraget Finnmarksløpet AS gir til regionen. Løpet bidrar inn i det nordnorske reiselivet, og disse medlemmer er positive til arrangørens arbeid med et omfattende kulturprogram.

Disse medlemmer deler imidlertid statsrådens syn på hvorvidt statsbudsjettet skal brukes til å støtte enkeltarrangementer direkte. Etter disse medlemmers syn eksisterer det allerede gode ordninger og støtte til videreutvikling innenfor det ordinære virkemiddelapparatet, og disse medlemmer henviser til at Finnmarksløpet bør konkurrere på like vilkår med andre arrangementer i Norge som alle har potensial for internasjonal oppmerksomhet og næringsutvikling i tilknytning til arrangementene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Finnmarksløpet for å videreføre og sikre finansiering av prosjektet ‘Finnmarksløpet – Et verktøy for promotering av Norge’ i 2022 og 2023, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i revidert nasjonalbudsjett for 2022.»