Representantforslag om å styrke undervisningskvaliteten for studenter under pandemien og følge opp studenters studieprogresjon og undervisningstilbud

I nær to år har covid-pandemien påvirket studiehverdagen til studentene. Varierende grad av smitteverntiltak, digitale forelesninger og karanteneregler har påvirket studiene. Selv om studentene har vært rammet av pandemien og virkningen av denne på studier og hverdagen ellers i forskjellig grad, melder mange studenter om at det har vært utfordrende tider for dem i denne toårsperioden. Det har blitt mye digital undervisning og mye mindre sosial kontakt på studiestedet enn det som er normalt. Dette har ført til at mange studenter ikke har oppnådd den læringen og utviklingen de normalt sett skulle hatt. Konsekvensene vet man ennå ikke nok om, men dette er en av de mest bekymringsfulle sidene av pandemien som må håndteres i både et kortsiktig og langsiktig perspektiv.

Det er grunn til å være bekymret for at det for mange studenter vil det være en stor overgang tilbake til en normal hverdag når pandemien er over. Mange studenter kan ha fått kunnskapshull som kan vare ved eller vokse seg større. Det kan derfor være viktig å fange opp de studentene og studieprogrammene som har vært hardest rammet av pandemien, og sette inn innsatsen så tidlig som mulig for å støtte disse studentene.

Nå nylig ble studiebarometeret for høsten 2021 lagt fram. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) gjennomfører studentundersøkelsen om studiekvalitet, der nesten alle norske høyskoler og universiteter er med. Den dekker om lag 1 800 studieprogrammer og det sendes ut spørreskjema til mer enn 70 000 studenter. Flere av funnene viser at studenter har hatt det vanskelig under pandemien, og at utdanningsinstitusjonene har slitt med å tilpasse seg situasjonen. I høyere utdanning er det viktig å lære å samarbeide med andre, fordi slikt samarbeid fremmer læring. Derfor kan det være problematisk at en tredjedel av studentene mente de ikke var blitt godt integrert i et sosialt studiemiljø.

Undersøkelsen trakk også fram at studentene opplever at nettundervisningen under pandemien har vært negativ for utdanningskvaliteten. 60 prosent svarte at kvaliteten var dårligere enn i fysisk undervisning, og over 60 prosent svarte at nettundervisning var mindre motiverende enn å få undervisning fysisk. Halvparten av studentene var enige i at de faglig ansatte har nok digital kompetanse. Kun halvparten av studentene opplevde at det opplegget de fikk for nettbasert undervisning, var godt. Det har selvsagt også vært god digital undervisning under pandemien, men kvaliteten på denne har vært varierende. En del av fagene det undervises i, er også i høy grad så praktisk rettede at det muligens har vært utfordrende å undervise digitalt i deler av faget.

Forslagsstillerne mener de som har vært studenter i løpet av pandemien, bør forvente at de får et fag- og undervisningstilbud som tilsvarer det fag- og undervisningstilbudet de som studerte før pandemien, har hatt.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å gi mer undervisning med mer kvalitet for å innhente tapt studieprogresjon i forbindelse med pandemien. Dette må skje i dialog med institusjonene for høyere utdanning. En kan i denne vurderingen og dialogen spesielt se på å eventuelt øke antall undervisningstimer, utvide lengden på det akademiske studieåret, legge til rette for en tettere faglig oppfølging av studentene og mulig oppgaveløsning med støtte ifra studentmentorer.

• Stortinget ber regjeringen i dialog med institusjonene for høyere utdanning sikre at alle studenter får fysisk undervisning i minst samme omfang som før pandemien, og samtidig vurdere ytterligere tiltak som støtter mer kvalitet i deling av faglig innhold, nye digitale læringsplattformer og digitalisering av undervisningen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Tore Vamraak, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moes uttalelse om representantforslaget i brev datert 18. mars 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen besluttet å invitere til skriftlige høringsinnspill til representantforslaget, og fem instanser sendte inn skriftlige innspill til komiteen innen fristen 16. mars 2022.

Komiteen deler forslagsstillernes problemforståelse og ser at pandemien har ført til utfordringer for mange studenters mulighet til å gjennomføre studier. Komiteen viser videre til at andelen bachelorstudenter som har fullført graden på normert tid, har økt i både 2020 og 2021, til tross for de utfordringene pandemien har skapt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det er tett dialog mellom departement og institusjonene. Det er klare forventninger om at en tilnærmet normal studiehverdag kan gjennomføres nå når det ikke lenger er restriksjoner. Flere av høringsinnspillene fra blant annet Econa og Norsk studentorganisasjon peker på at det ikke vil være hensiktsmessig å utvide studieåret. Det er derimot viktig at institusjonene kartlegger og følger opp på de punkter der studenter har mistet noe av utdanningsløpet. Tett faglig oppfølging av studenter er viktig i etterkant av pandemien, men dette er viktig også utenfor ekstraordinære situasjoner.

Flertallet viser til høringsinnspill som understreker viktigheten av fysisk undervisning. Det er nå en normalsituasjon, der en ordinær undervisningssituasjon kan gjennomføres. Flertallet peker likevel på at erfaringene pandemien har gitt oss med digital undervisning, også kan benyttes der det er hensiktsmessig. Dette må gjøres på en måte som ivaretar god faglighet og kvalitet.

Flertallet peker også på alvoret rundt studenters psykososiale situasjon etter pandemien. Regjeringen og Sosialistisk Venstrepartis ekstra bevilgning i januar 2022 på 170 mill. kroner er et viktig bidrag til å løfte disse utfordringene, som også er med på å påvirke studentenes faglige utbytte av undervisningen. Denne bevilgningen skal bistå studentsamskipnader, fagskoler og høyskoler med å opprettholde studieprogresjon og lage flere sosiale lavterskeltilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at pandemien har hatt stor påvirkning på studenter over hele landet. Omfattende digital undervisning og manglende sosialt fellesskap på studiestedet har gjort det vanskelig for en del studenter å ha den faglige utviklingen de ønsket. Studiebarometeret 2021 understreker at studentene har opplevd kvaliteten på nettundervisningen som dårligere enn på fysisk undervisning, og at de har opplevd denne undervisningen som mindre motiverende.

Disse medlemmer vil understreke at universitetene og høyskolene har hatt en krevende jobb med å tilpasse undervisningen under pandemien, og at det er imponerende hva de har fått til på kort tid og under en vanskelig periode. Likevel er det alvorlig at så mange studenter har opplevd nettundervisningen som krevende for sin studiehverdag.

Disse medlemmer er glad for at andelen bachelorstudenter som gjennomfører på normert tid, har økt i pandemiårene 2020 og 2021, og at andelen av mastergradsstudentene som fullfører på normert tid, er høyere i 2021 enn den, har vært på mange år. Dette betyr likevel ikke at studentene har opplevd å få god faglig undervisning, men at mange har klart seg bra på tross av vanskelighetene under pandemien.

Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse om forslaget, der statsråden redegjør for mye av arbeidet Kunnskapsdepartementet har gjort og gjør for å styrke undervisningen. Disse medlemmer er enig i at det er utdanningsinstitusjonene som har ansvar og frihet når det gjelder innhold og opplegg for undervisningen. Representantforslaget er ikke formulert med henblikk på å overstyre virkemidlene hos utdanningsinstitusjonene, men forslagene er ment som virkemidler som kan vurderes i dialog med institusjonene.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillet fra Centre on Experiential Legal Learning (CELL) ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, der de i hovedsak støtter forslag 1. Disse medlemmer er enig med CELL i at man i arbeidet med implementeringen av forslaget bør arbeide for å unngå eventuelle negative bivirkninger.

Disse medlemmer er også enig i at det viktigste er å velge de undervisnings- og vurderingsmetodene som er best egnet for å oppnå læringsmålene og sikre læringsutbytte. Pandemien har ført til en betydelig utvikling av digitale tilbud ved lærestedene. Derfor er det viktig at forslag 2 gjennomføres i dialog med institusjonene for høyere utdanning, slik forslaget lyder. Samtidig mener disse medlemmer at det fysiske tilbudet til studentene bør styrkes etter pandemien på en måte som sikrer gode læringsmiljø. Hvor stor del av et slikt fysisk tilbud som brukes til undervisning, må fortsatt være opp til institusjonene selv å bestemme.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å gi mer undervisning med mer kvalitet for å innhente tapt studieprogresjon i forbindelse med pandemien. Dette må skje i dialog med institusjonene for høyere utdanning. En kan i denne vurderingen og dialogen spesielt se på å eventuelt øke antall undervisningstimer, utvide lengden på det akademiske studieåret, legge til rette for en tettere faglig oppfølging av studentene og mulig oppgaveløsning med støtte fra studentmentorer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med institusjonene for høyere utdanning sikre at alle studenter får tilbud om deltakelse i fysiske læringsmiljø i samme omfang som før pandemien, og samtidig vurdere ytterligere tiltak som støtter mer kvalitet i deling av faglig innhold, nye digitale læringsplattformer og digitalisering av undervisningen.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens uttalelse om at selv om pandemien naturligvis har skapt problemer for mange, har rekordmange fullført graden sin på normert tid. Dette medlem er allikevel bekymret for spesielt nye studenter, som kanskje har fått en treg start. Dette medlem stiller seg positiv til forslag 1 i representantforslaget om dialog med institusjonene om hvordan man skal følge opp enkeltstudenter, og eventuelt faglig oppfølging med studentmentorer. Videre mener dette medlem at man istedenfor å utvide studieåret og øke undervisningstimer heller bør utvise fleksibilitet og tilrettelegge overfor de studenter som opplever problemer underveis.

Pandemien har utvilsomt skapt problemer for en del studenter, og dette medlem mener at det sosiale aspektet og dynamikken med å møte og omgis av medstudenter er en viktig del av studietiden. Til tross for dette viser dette medlem til at pandemien har gjort det nødvendig for å oss å omstille oss hva gjelder bruk av digitale verktøy. Dette medlem mener utdanningsinstitusjonene i dialog med studentene bør få handlingsrom til å legge opp til den undervisningsformen som passer den enkelte. Dette medlem stiller seg positivt til de institusjonene som i etterkant av pandemien har lagt opp til fysiske og digitale forelesninger. Institusjonene bør tenkte kreativt, for eksempel vurdere å tilgjengeliggjøre videoopptak av forelesningene for å gjøre det mulig for studentene å følge med på en god måte selv om sykdom og andre uforutsette omstendigheter skaper fravær.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringsinnspill fra Norsk studentorganisasjon (NSO), som mener det er viktig at utdanningsinstitusjonene tar lærdom av pandemien, at de utvikler og viderefører de positive effektene og at de konstruktivt anvender de negative effektene i videre arbeid med kvalitetssikring. Dette medlem understreker at økt faglig oppfølging har vært et behov studentene har meldt fra om i flere år. Dette medlem understreker at studentene bør få tettere oppfølging både faglig og sosialt, og at samskipnadene bør stilles permanent bedre i stand til å bedre det psykososiale tilbudet til studentene. Dette inkluderer å gi studentfrivilligheten gode rammer for studentenes egen aktivitet.