Representantforslag om inntektspolitisk samarbeid gjennom lønnsoppgjøret

Ved utgangen av perioden med pandemi opplever man en betydelig prisoppgang på mange grunnleggende varer for både forbrukere og næringsliv. Strøm, drivstoff og mat har den siste tiden blitt betydelig dyrere, og forbrukere flest opplever at den disponible inntekten blir redusert. I tillegg til dette har regjeringen Støre, med støtte fra Sosialistisk Venstreparti, gjennomført de største skatte- og avgiftsøkningene i landet på mer enn 20 år, og på toppen av dette kommer et økende rentenivå.

Forslagsstillerne vil i denne sammenheng vise til at i perioden 2013–2020 ble skattesatsen redusert for alminnelig inntekt og selskapsskatt fra 28 pst. til 22 pst.

Alle opplever nå at økonomien blir trangere, men de som merker denne utviklingen mest, er folk med vanlige inntekter. Samtidig som befolkningen blir fattigere med økende priser på grunnleggende produkter, er saken en annen for offentlig sektor.

Staten er den store vinneren i dagens økonomi gjennom enorme ekstrainntekter på både olje, gass og strøm, samtidig som skattebyrden på befolkningen økes. Den etablerte kompensasjonsordningen for strøm dekker bare mindre deler av folks store ekstrautgifter.

Det er grunn til å tro at folks svekkede økonomi vil reflektere krav og forventninger til årets lønnsoppgjør. Det er allerede fra lønnstakerorganisasjoner fremmet krav om kompensasjon for prisøkninger og forventninger om reallønnsøkninger denne våren.

Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at staten skal stille opp i lønnsoppgjøret og ikke velte byrden over på næringslivet, der mange bedrifter har en svekket økonomi etter pandemiperioden. Næringslivet opplever også konsekvensene av de høye energiprisene og har ikke mottatt noen kompensasjon for strømkrisen.

Staten har hatt enorme ekstrainntekter over tid, og det er nå på høy tid at dette kommer befolkningen til gode gjennom avgiftslettelser.

Strømpris

Strømprisen har etter dannelsen av regjeringen Støre vært historisk høy, og ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat vil det høye nivået på strømprisen kunne holde seg gjennom sommeren og neste vinter. Bruk av strøm er en forutsetning gjennom den kalde årstiden, og prisnivået som nå er kommet for å bli over tid, rammer folks kjøpekraft i betydelig grad. Det er også slik at stadig mer av energibruken skal fases inn i strømnettet etter politisk påtrykk, eksempelvis bilparken, som ytterligere bidrar til å presse prisene oppover. Regjeringens etablerte strømkompensasjon dekker bare mindre deler av folks økede strømutgifter. Forslagsstillerne viser til at regjeringen kan gjøre flere grep for å skjerme folks økonomi mot de ekstreme strømprisene. Fremskrittspartiet fremmet forslag i sitt alternative statsbudsjett om å fjerne elavgift og merverdiavgift på strøm. Det er også mulig å innføre et tak på strømprisen, noe Fremskrittspartiet har fremmet forslag om, men som dessverre har blitt avvist.

Drivstoffpriser

Forslagsstillerne viser til at noe av det første regjeringen Støre prioriterte i statsbudsjettet for 2022, var å øke avgiftene på bensin og diesel gjennom økning i CO₂-avgiften. Drivstoffprisene har allerede passert 20 kroner per liter og vil trolig fortsette å øke i tiden fremover. Forslagsstillerne viser til at regjeringen kan bidra til reduserte drivstoffkostnader for folk og næringsliv gjennom å redusere veibruksavgiften. Fremskrittspartiet fremmet forslag i sitt alternative statsbudsjett om en betydelig reduksjon i veibruksavgiften som dessverre ble avvist.

Matpriser

Denne vinteren har mat blitt betydelig dyrere for norske forbrukere, og i februar har det vært en ny økning i matvareprisene som rammer forbrukernes kjøpekraft. Norsk landbrukspolitikk har som virkning dyr mat for norske forbrukere. Dette rammer hardest folk med ordinære og lave inntekter. Høyere matvarepriser enn nabolandene gir også grunnlag for en betydelig grensehandel. Forslagsstillerne mener at regjeringen kan bidra til å redusere folks utgifter til mat gjennom reduksjon av merverdiavgift på mat fra dagens nivå på 15 pst.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen medvirke i vårens lønnsoppgjør ved å gjøre bruk av statens ekstraordinære inntekter til å foreslå skatte- og avgiftslettelser som vil gi norske forbrukere økt kjøpekraft.

Prioriterte forslag til avgiftslettelser skal være

1. a

   betydelig redusert veibruksavgift på bensin og diesel

2. b

   redusert merverdiavgift på mat

3. c

   etablere et tak på strømprisen inntil markedssituasjonen for strøm igjen er i balanse, eller andre kompenserende grep som fritak for elavgift og merverdiavgift, som en erstatning for den mangelfulle strømstøtteordningen

4. d

   andre skatte- og avgiftslettelser som vil medvirke til å styrke kjøpekraften.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, Abel Cecilie Knibe Kroglund, May Britt Lagesen og Mona Nilsen, fra Høyre, fung. leder Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Hans Andreas Limi, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen om inntektspolitisk samarbeid gjennom lønnsoppgjøret.

Komiteen viser til at den norske modellen med et godt organisert arbeidsliv har vært et gode for det norske samfunnet og for norsk økonomi. Det tradisjonelle trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten har hatt betydning for den norske arbeidslivspolitikken og bidratt til gode resultater og nødvendig forutsigbarhet både for arbeidsgivere, arbeidstakere og for økonomien.

Komiteen vil understreke at et sentralt prinsipp i norsk arbeidsliv er at lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Historisk har partene gjennomført lønnsoppgjør som har sikret arbeidstakerne økt kjøpekraft, mens bedriftene har beholdt og styrket sin konkurransekraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det foreliggende representantforslaget innebærer et brudd med dette grunnleggende prinsippet, og vil advare mot at Stortinget ber regjeringen gå inn som part i lønnsoppgjøret slik det er redegjort for i representantforslaget.

Flertallet viser til at Stortinget ved budsjettbehandlingen vedtar nivået på skatter og avgifter, og viser til sine respektive budsjetter og prioriteringer som ble behandlet i Stortinget i desember 2021. Flertallet understreker også at Stortinget i forbindelse med håndteringen av koronapandemien ved en rekke anledninger har gjort raske vedtak som har avhjulpet en vanskelig situasjon for folk og næringsliv. Det samme har Stortinget gjort ved flere anledninger i forbindelse med de økte energikostnadene. Flertallet viser til sine merknader og forslag knyttet både til koronahåndteringen og behandlingen av strømstøttesakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at staten som en del av trepartssamarbeidet har et ansvar for å bidra til et godt resultat i lønnsforhandlingene. Det er nå en ekstraordinær situasjon med sterkt økende råvarepriser på mat og energi som rammer både folk og næringsliv. Kjøpekraften svekkes for alle, men sterkest rammer dette folk med lave og midlere inntekter. Disse medlemmer har registrert at flere representanter for regjeringspartiene «følger situasjonen nøye». Det må imidlertid kunne forventes mer handlekraft i en situasjon der folk over kort tid rammes av ekstreme prisøkninger på nødvendige varer. Norge har et av verdens høyeste avgiftsnivå, og disse medlemmer mener at staten skal tilby solide avgiftskutt som et bidrag til å styrke folks kjøpekraft og samtidig begrense prisgaloppen og faren for inflasjon.

Disse medlemmer mener det er bra at regjeringen har valgt å følge opp intensjonen i dette forslaget ved at videreføring av strømstøtteordningen samt redusert el-avgift er spilt inn mot lønnsoppgjøret som et bidrag til å dempe prisveksten. Med de ekstraordinært store energiinntektene som staten nå mottar, må dette tilbudet styrkes. Disse medlemmer mener at statens bidrag skal utvides til også å tilby solide avgiftsreduksjoner på drivstoff og mat, som også vil begrense prisveksten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide sitt tilbud om avgifts- og prisreduksjoner inn mot lønnsoppgjøret med følgende grep:

1. 1

   Strømstøtteordningen utvides med å gi en dekningsgrad på 100 pst. over 50 øre/kWt.

2. 2

   Særavgiftene på bensin og diesel avvikles.

3. 3

   Merverdiavgiften på mat halveres fra dagens nivå.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Representantforslag 154 S (2021–2022), der Rødt blant annet foreslår avgiftskutt for å kompensere vanlige folk for den ekstraordinære prisveksten på enkelte varer. I motsetning til det foreliggende forslaget ligger det i forslaget til Rødt at tiltakene skal være midlertidige.