Representantforslag om å trappe opp norsk støtte til Ukraina, Georgia og Moldova

Forholdet mellom Russland og Ukraina har gradvis forverret seg det siste året. President Putin har bevisst brukt styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina for å eskalere spenningen mellom de to landene og slik framskynde internasjonale forhandlinger på Russlands premisser. Dette forsøket på tvangsdiplomati er uten sidestykke i nyere europeisk historie. Russlands krav om at tidligere sovjetstater, utenom Baltikum, ikke skal få velge sine egne allianser, er et direkte brudd på grunnprinsippene for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Ingen er tjent med en ny væpnet konflikt mellom Russland og Ukraina. Derfor er det viktig å fortsette den multilaterale dialogen med Russland og identifisere kompromisser som på sikt kan tjene Ukraina, Europa og Russlands interesser. Det kan handle om gjensidige beroligende og tillitskapende tiltak, gjensidige avtaler om å redusere frekvensen av militærøvelser på grensen, gjenopplivingen av nedrustningsavtalen INF eller andre initiativer innenfor nedrustning.

Uavhengig av dette er det stor sannsynlighet for at spenningen mellom Russland og flere tidligere sovjetrepublikker vil vedvare, så lenge flere av disse søker et nærmere samarbeid med andre europeiske land og USA. I en slik situasjon har både resten av Europa, USA og Canada en rolle i å styrke de tidligere sovjetrepublikkenes evne til suverenitetshevdelse. Russlands bruk av tvangsdiplomati på denne skalaen har aktualisert behovet for en opptrapping av europeisk støtte til tidligere sovjetrepublikker, inkludert Ukraina, Georgia og Moldova.

Norsk støtte til landene i Sentral- og Øst-Europa går både gjennom bilaterale avtaler og gjennom bidrag til internasjonale organisasjoner som OSSE. I den akutte krisesituasjonen som har oppstått for Ukraina, er det behov for å kanalisere mer av denne støtten til dette landet. Dette er en omprioritering innenfor gjeldende budsjettrammer som kan gjennomføres uten nye budsjettvedtak.

Ut over Ukrainas umiddelbare behov er det behov for en gradvis opptrapping av bistand til både Ukraina, Moldova og Georgia i årene som kommer. Alle tre land søker dypere samarbeid med resten av Europa og USA og er derfor spesielt utsatt for russisk tvangsdiplomati. Regjeringen bør varsle en slik opptrapping i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Georgia har allerede et nært sikkerhetssamarbeid med Norge og NATO, blant annet gjennom Substantial NATO-Georgia Packet (SNGP). I lys av russiske handlinger overfor Ukraina er det behov for å trappe opp samarbeidet med andre land som kan bli utsatt for fornyet russisk press, herunder Georgia. Rammeverket for sikkerhetssamarbeidet finnes innenfor SNGP, og forslagsstillerne mener regjeringen bør trappe opp Norges bidrag til dette samarbeidet.

Russisk mobilisering langs grensen mellom Ukraina og Russland, og mellom Ukraina og Hviterussland, har økt behovet for NATOs tilstedeværelse i regionen. Dette behovet vil vedvare selv om den akutte krisen på grensen til Ukraina skulle løse seg. NATO har en egen utrykningsstyrke som skal kunne settes inn på kort varsel, NATO Response Force, eller NRF. NRF har en egen innsatsstyrke på 20 000 personell, den såkalte Very High Readiness Joint Task Force (VJTF). I lys av Russlands eskalering overfor Ukraina har flere NATO-land økt sine kontingenter i allierte land. Forslagsstillerne mener at VJTF er best egnet for denne typen tilstedeværelse, og at Russlands eskalerende oppførsel gir god grunn til at NATO må diskutere om VJTF skal aktiveres og utstasjoneres til allierte land i Baltikum og Øst-Europa.

Spenningen mellom Russland og Ukraina har også gjort seg gjeldende i Svartehavet. NATO har lenge vurdert en egen svartehavsstrategi, og den russiske maritime eskaleringen har igjen vist behovet for en slik strategi. Forslagsstillerne ber regjeringen støtte opp under arbeidet med å definere en egen svartehavsstrategi for NATO i forbindelse med neste NATO-toppmøte i Madrid i juni 2022.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen snarest råd øke støtten til Ukraina gjennom omdisponeringer innenfor rammene til regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 komme tilbake til Stortinget med et forslag til opptrapping av langsiktig støtte til Ukraina, Moldova og Georgia.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen trappe opp sin støtte til Georgia, innenfor rammene av Substantial NATO-Georgia Package (SNGP).

4. 4

   Stortinget ber regjeringen innenfor NATO ta initiativ til å aktivere alliansens Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) i NATO Response Force (NRF) til umiddelbar deployering i allierte land som Polen, Litauen, Latvia og Estland.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen støtte arbeidet med en egen svartehavsstrategi for NATO på neste NATO-toppmøte i Madrid i juni 2022.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til at representantforslaget ble fremmet 17. februar 2022, altså syv dager før Russland igangsatte sin pågående invasjon av Ukraina.

Komiteen understreker at invasjonen er folkerettsstridig og umoralsk, og at den på helt meningsløst vis påfører det ukrainske folk enorme lidelser. Den russiske invasjonen fordømmes på det sterkeste. Komiteen understreker at russiske myndigheter alene bærer ansvaret for krigen og lidelsene den medfører. Komiteen understreker at russiske myndigheter umiddelbart må stanse krigshandlingene.

Komiteen oppfatter at virkelighetsbildet som beskrives som bakgrunn for representantforslaget og tiltakene som fremmes, er dramatisk endret når forslaget foreligger til behandling. Spesielt for tiltak innrettet mot å bistå Ukraina og ukrainske myndigheter viser komiteen til den parallelle behandlingen av Dokument 8:120 S (2021–2022).

Komiteen viser til at regjeringen har varslet en økning i den humanitære bistanden. Regjeringen har også benyttet handlingsrommet i Stortingets 1959- og 1967-vedtak for å kunne donere norsk forsvarsmateriell, herunder inntil 2000 stk. panservernvåpen av typen M-72, til et land i krig eller der krig truer, med mål om å øke de ukrainske styrkenes forsvarsevne. Komiteen oppfatter videre at regjeringen handler i samsvar med ønskene fra et samlet storting om å signalisere at Norge skal stille opp for ukrainere på flukt fra krigen, og fortløpende vurdere de humanitære behovene samt norske bidrag for å avhjelpe disse.

Komiteen viser til statsrådens vurdering av representantforslaget, oversendt komiteen i brev datert 17. mars 2022, hvor det opplyses om at regjeringen vil avsette 1,75 mrd. kroner ut over dagens bistandsbudsjett, og at innretning av disse midlene vil bli presentert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, deler forslagsstillernes vurdering av at Russlands invasjon får konsekvenser også utenfor Ukraina, og at det vil være nødvendig for Norge, i samråd med allierte, å tilpasse seg en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Dette vil, slik flertallet ser det, kunne ha konsekvenser blant annet for Norges militære bidrag til NATOs østlige flanke.

Komiteen merker seg videre at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å redegjøre for langsiktig norsk støtte til Ukraina, Moldova, Georgia og andre land i regionen, inkludert i budsjettforslaget for 2023. Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere å trappe opp støtten til Georgia gjennom egne bidrag og samarbeidspakken Substantial NATO-Georgia Package, i nært samråd med Norges allierte, og at den stiller seg positiv til en eventuell svartehavsstrategi i NATO. Komiteen imøteser regjeringens videre oppfølging av disse spørsmålene og nødvendige framlegg for Stortinget.

Komiteens medlem fra Venstre vil innledningsvis understreke at forslaget ble fremmet den 17. februar 2022, altså før Russland begynte sin fullskalainvasjon av Ukraina. Dette medlem vil likevel understreke at forslagenes relevans bare har økt siden representantforslaget ble fremmet.

Dette medlem viser til at det er regjeringen som må fatte beslutninger om de forslagene som forslagsstillerne fremmer i dette representantforslag. Dette medlem vil derfor ikke ta opp forslagene på nytt i forbindelse med komitébehandlingen, men heller bruke komitébehandlingen til å gi regjeringen et mandat til å gjøre mer for å støtte Ukraina, Georgia og Moldova.

Dette medlem setter pris på at regjeringen jevnlig holder kontakt med Stortinget på alle områder som berøres av Russlands angrepskrig i Ukraina. Dette medlem vil først understreke at det økonomiske behovet for støtte til gjenoppbyggingen av Ukraina har antatt nye dimensjoner siden forslaget ble fremmet den 17. februar. Dette medlem ber derfor regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett sette til side midler til et fond for gjenoppbyggingen av Ukraina. Videre ser dette medlem positivt på at regjeringen vil komme tilbake til mer langsiktig støtte til Ukraina, Georgia og Moldova i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Dette medlem viser til forslaget om å aktivere og utstasjonere hele Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) i allierte land på NATOs østflanke. Dette medlem viser til NATOs beslutning om å aktivere deler av NATO Response Force, der VJTF representerer et spydspisselement. I likhet med utenriksministeren vurderer dette medlem det som nødvendig å forsterke NATOs bidrag til trygghet i Øst-Europa ytterligere som følge av Russlands angrepskrig i Ukraina. Dette medlem vil påpeke at NATO Response Force er et egnet instrument for denne typen tilstedeværelse, og at regjeringen bør jobbe for en videre opptrapping av alliert tilstedeværelse i allierte land i regionen. Dette medlem forventer at Norge også slutter opp om en slik opptrapping med egne styrkebidrag, der det er etterspurt av allierte.

Dette medlem vil videre berømme regjeringen for å vurdere å trappe opp støtten til Georgia gjennom støtte- og samarbeidspakken Substantial NATO-Georgia Package. Dette medlem vil understreke Georgias utsatte situasjon, sett i lys av den russiske invasjonen av Ukraina, og at ethvert norsk bidrag til georgisk sikkerhet vil være en viktig investering i opprettholdelsen av frie samfunn i Øst-Europa og Kaukasus. Dette medlem vurderer situasjonen slik at en økt støtte til Georgia bør komme senest i forbindelse med NATO-toppmøtet i Madrid i juni.

Dette medlem setter ellers pris på at regjeringen vil følge med på NATOs arbeid med svartehavsregionen og stiller seg positiv til en eventuell svartehavsstrategi. Russlands aktivitet i Svartehavet har vist behovet for en felles NATO-strategi som adresserer allierte behov. Dette medlem vil imidlertid håpe at regjeringen tar en mer proaktiv rolle i å bidra til at NATO vedtar en ny svartehavsstrategi.