Regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer

Stortinget vedtok 11. februar 2021, jf. Innst. 208 S (2020–2021), at lønnen for Høyesteretts medlemmer fra 1. oktober 2020 skulle være:

Lønnen ble regulert opp med kr 37 120 per år for høyesterettsjustitiarius og kr 32 017 per år for høyesterettsdommer.

Utviklingen i Høyesteretts lønn har siden 2015 vært følgende:

De siste 10 årene har det ved behandlingen i Stortinget vært lagt til grunn at lønnsutviklingen for høyesterettsdommere bør følge nivået og lønnsutviklingen i det øvre sjikt av statlige lederlønninger.

Ved regulering av lønnen til dommerne i Høyesterett har derfor presidentskapet særlig vektlagt den faktiske lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem året før og utviklingen for dommerne i første og annen instans. I tillegg har presidentskapet merket seg lønnsoppgjøret i privat og offentlig sektor, samt oppgjøret for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.

Landets øverste dommere har en funksjon både faglig og konstitusjonelt som gjør det uheldig dersom lønnsutviklingen blir liggende under lønnsutviklingen i det øverste sjikt av de statlige lederlønninger. Lønnsutviklingen for dommerne i Høyesterett vurderes over tid, dvs. for flere år i sammenheng. Sammenlignet med lønnsutviklingen for relevante grupper har gjennomsnittlig lønnsutvikling for dommere i Høyesterett de siste fem år vært på nivå med dommerne i lag- og tingrettene og om lag på samme nivå som for ledere på statens lederlønnssystem. Samtidig mener presidentskapet at det også vil være riktig å se noe hen til den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.

Presidentskapet viser til tidligere uttalelser om rekrutteringssituasjonen og det faktum at dommerembetene i Høyesterett må være «attraktive sammenliknet med andre karrieremuligheter for de dyktigste og mest erfarne juristene», slik det er uttrykt i Innst. 168 S (2011–2012). Det er viktig at rekrutteringen til Høyesterett skjer både fra privat sektor og offentlig sektor, herunder også fra ting- og lagmannsrettene.

Presidentskapet er av den oppfatning at dagens lønnsnivå for Høyesteretts dommere ivaretar hensynet til rekruttering på en tilfredsstillende måte. Lønn er bare ett av flere forhold som påvirker rekruttering. Lønnsreguleringen bør følge lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem og utviklingen for dommerne i første og annen instans.

Presidentskapet viser til at ved reguleringen for 2020 avvek Stortinget fra praksis om å legge til grunn den faktiske lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem året før. Lønnsreguleringen for Høyesterett for 2020 var vesentlig lavere. På bakgrunn av den økonomiske situasjonen i landet ble det for 2020 vurdert at det ikke var rimelig å gi en lønnsøkning som var større enn prosentsatsen for frontfagsrammen. Det tilsvarte også lønnsøkningen til dommerne i ting- og lagmannsretten per 1. oktober 2020.

Ved reguleringen for 2021 tar presidentskapet reguleringen i 2020 med i betraktning, da lønnsutviklingen for dommerne i Høyesterett vurderes over tid. Presidentskapet vurderer imidlertid at det ikke er rimelig å se på reguleringen i 2020 og 2021 isolert sett. Presidentskapet viser til lønnsutviklingen for Høyesterett i perioden 2016–2020, og innstiller bl.a. på den bakgrunn på en lønnsøkning på 2,7 prosent. Det tilsvarer lønnsøkningen for dommere i ting- og lagmannsretten per 1. oktober 2021 og frontfagsrammen for 2021.

Etter en samlet vurdering av de nevnte forhold foreslår presidentskapet å øke lønnen med kr 59 976 for høyesterettsjustitiarius og kr 51 748 for øvrige høyesterettsdommere.