Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at i denne innstillingen behandles både Prop. 107 L (2021–2022) og Representantforslag 141 L (2021–2022).
Komiteen viser til at det er en målsetting å sikre at flyktninger fra Ukraina raskt kan komme i gang igjen med sitt nye liv og delta i det norske samfunnet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at med en stor tilstrømning på kort tid har det vært noe utfordringer med kapasiteten i alle ledd i oppstartsfasen. Heldigvis har en del av flaskehalsene nå begynt å løses opp. Registreringskapasiteten hos politiet, UDIs behandling av asylsøknadene og kartlegging av flyktninger før bosetting er forenklet. Dette har allerede økt tempoet i bosettingen, og det forventes at tempoet vil øke ytterligere. Skoler og barnehager må ta imot nye elever med språkutfordringer og traumatiske opplevelser bak seg. Helse- og sosialtjenestene vil også merke økt pågang. Flertallet viser til at regjeringen har lagt fram en lovproposisjon for Stortinget med forslag til midlertidige endringer i flere lover. Formålet med disse endringene er å sikre at kommunene raskt skal kunne bosette og fortsatt gi et tilfredsstillende velferdstilbud.
Flertallet viser til at komiteen har imøtesett og mottatt skriftlige innspill i begge sakene som behandles i innstillingen.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den norske modellen med spredt bosetting og måten det norske samfunnet er organisert på, er blant hovedgrunnene til at Norge har lykkes bedre med integreringen enn mange andre land. Et overordnet mål for integreringen av ukrainske fordrevne må være at barn og voksne tas godt imot av lokalsamfunn over hele landet, at veien ut i arbeid eller utdanning blir kortest mulig, og at alle møter et trygt og seriøst arbeidsliv uten fare for å bli utnyttet i en sårbar situasjon.
Dette flertallet viser til at situasjonen i Ukraina fortsatt er uforutsigbar, og at det er usikkert hvor mange ukrainske fordrevne som vil komme til Norge i tiden fremover. UDI anslår i sin siste prognose at det vil komme 45 000 ukrainere i 2022, og selv om dette tallet er usikkert, må norske myndigheter planlegge for et høyt antall ankomster. Dette vil legge press på velferdstjenester og bosettingskapasitet ute i kommunene, som allerede har mange lovpålagte oppgaver. Dette flertallet mener derfor det er helt nødvendig å sikre at regelverket er fleksibelt nok til at kommunene raskt og effektivt kan håndtere et stort antall flyktninger.
Dette flertallet viser til at behovet for tilpasninger i regelverket må veies opp mot målet om at fordrevne fra Ukraina skal sikres en trygg og forutsigbar hverdag, og at de kommer i gang med sine nye liv så raskt som mulig ute i lokalsamfunn som er klare for å ta imot dem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det samlede forslaget til lovendringer som er lagt frem av regjeringen, ivaretar disse hensynene på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Russlands og Putins meningsløse krigføring mot Ukraina har ført til at Europa nå opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. UDIs siste anslag, som er beheftet med stor usikkerhet, er at Norge må forberede seg på å ta imot 45 000 flyktninger i 2022.
Disse medlemmer viser til at Høyre helt siden krigen brøt ut, har etterlyst en klar strategi fra regjeringen for å håndtere en svært stor flyktningkrise. Norge opplevde en flyktningkrise i 2015–2016, og beredskap for mottak av flyktninger ble i den forbindelse forbedret. Disse medlemmer viser til at det i 2015 kom om lag 30 000 asylsøkere til Norge. Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med denne flyktningkrisen var krevende å sikre innkvartering til alle. Det er nå anslått at det vil komme flere på kortere tid, som viser at det er helt nødvendig med midlertidige lovendringer.
Disse medlemmer mener gode planer i seg selv ikke er tilstrekkelig for å håndtere en krise, og viser til at det også er nødvendig med tilstrekkelig kriseforståelse og koordinering fra myndighetene. Disse medlemmer viser til at Høyre i begynnelsen av mars, kort tid etter krigsutbruddet, etterlyste et eget hurtigspor for å få ukrainske flyktninger ut i jobb, tilgang på stønad for livsopphold og en gjennomgang av relevant lov- og forskriftsverk for å tilpasse regelverket til en krevende og ekstraordinær situasjon. Disse medlemmer er positive til at regjeringen nå har sendt et forslag til Stortinget om dette, men mener regjeringen kunne og burde levert dette tidligere, særlig for å gi kommunene og mottaksapparatet for øvrig mer forutsigbarhet om hvilket tilbud de er forpliktet til å gi de fordrevne fra Ukraina.
Disse medlemmer viser til at det nå er en stor hjelpevilje i det norske samfunnet. Den ser vi i kommunene, næringslivet, lokalsamfunn og frivilligheten. Disse medlemmer viser til at kriser, for eksempel med store flyktningankomster, viser at en viktig del av Norges beredskap er et samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører. Disse medlemmer mener alle gode krefter må jobbe sammen for å løse krisen, og viser blant annet til at store deler av UDIs beredskap i oppbygging av asylmottak er et samarbeid med private aktører.
Disse medlemmer stiller spørsmål ved om de foreslåtte lovendringene fra regjeringen er tilstrekkelig for å håndtere en svært krevende situasjon. Disse medlemmer viser til at regjeringen selv i proposisjonen skriver
«Dersom Norge skulle mottak et svært høyt antall fordrevne fra Ukraina, vil det kunne gi behov for ytterligere forenklet regelverk.»
Disse medlemmer merker seg at regjeringen har gått bort fra flere forslag sammenlignet med høringen, blant annet endring i fylkeskommunenes rolle i forbindelse med bosetting.
Disse medlemmer støtter at det innføres midlertidige lovendringer for å håndtere situasjonen. Disse medlemmer vil likevel understreke at dette er midlertidige lovendringer innført for å håndtere en krisesituasjon, og at disse reglene ikke skal vedvare i en normalsituasjon. Disse medlemmer mener videre at det ikke med dagens ankomster er grunnlag for å fravike rettigheter for blant annet pasienter og barn som trenger hjelp fra barnevernet.
Disse medlemmer mener bosettingen av fordrevne fra Ukraina går for sakte. Per 18. mai 2022 er det bosatt om lag 2 500 flyktninger fra Ukraina. For omtrent 4 000 flyktninger er det inngått avtale om bosetting, men de er enda ikke bosatt. Samtidig har det ankommet omtrent 16 000 ukrainske flyktninger til Norge, som betyr at flere tusen venter på bosetting. Mange har ventet lenge på bosetting, og mange bor privat. Disse medlemmer mener særlig det haster å få på plass en løsning for de flyktningene som bor privat. Disse menneskene har allerede begynt å få en tilknytning til lokalsamfunnet, og mange ser på muligheten for å ta seg arbeid, men vegrer seg som følge av usikkerhet om de vil bli bosatt i en annen kommune. Tilsvarende er kommunene hvor flyktningene bor privat, klare til å ta imot og bosette raskt.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til dagens ordning med avtalt selvbosetting. Når en flyktning bosettes gjennom avtalt selvbosetting, må kommunen og flyktningen søke IMDi om å avtale selvbosetting. IMDi må deretter fatte vedtak om selvbosetting. Tiden IMDi bruker på å fatte vedtaket, kan være en måned. Disse medlemmer mener dette er unødvendig lang ventetid i denne ekstraordinære situasjonen. Kommunene opplever også usikkerhet ettersom de mottar integreringstilskudd først fra det tidspunktet flyktningen er bosatt. Det betyr at kommunen sitter klar til å gi tilbud, flyktningen er klar til å bli en del av lokalsamfunnet, mens man venter på vedtak fra nasjonale myndigheter. Disse medlemmer vil derfor midlertidig forenkle ordningen med avtalt selvbosetting. Disse medlemmer mener det i en overgangsfase kan være tilstrekkelig at kommunene godkjenner selvbosetting for fordrevne som bor privat i kommunen gjennom ordningen Alternativ mottaksplass (AMOT). Kommunene klarer selv å vurdere om de har kapasitet til mottak, og dette vil kunne bidra til å forkorte prosessen med flere uker ved at kommunen og flyktningen ikke må vente på et endelig vedtak fra IMDi.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen midlertidig forenkle ordningen med avtalt selvbosetting, slik at det i en overgangsfase legges til grunn at det er tilstrekkelig at kommunen godkjenner selvbosetting for fordrevne fra Ukraina med oppholdstillatelse som oppholder seg i kommunen gjennom Alternativ mottaksplass (AMOT).»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at mange familier vil bli bosatt i en kommune i løpet av sommeren 2022. Disse medlemmer understreker viktigheten av at et integreringsløp ikke settes på vent i ferien. Mange av de som har ventet på bosetting, har allerede satt livet sitt på vent i flere måneder, og det bør ikke ytterligere forsinkes av sommerferie. Disse medlemmer viser til at integreringstilbudet bør gis også i løpet av sommeren, og at alle barn bør sikres mulighet til aktivitet gjennom sommeren. Dette kan for eksempel være fritidsaktiviteter, sommerskole eller lignende. Kommunene bør samarbeide med private og frivillige for å gi et best mulig tilbud. Disse medlemmer viser til at kommunene vil motta integreringstilskudd, og at dette kan benyttes til formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at per 19. mai 2022 var det til sammen 13 336 personer med innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse (fra Ukraina). Av disse var 8 135 på vei til å bli bosatt eller var allerede bosatt. Dette innebærer at 2839 allerede er bosatt, mens det er inngått avtale om bosetting for 4 414 personer og sendt forespørsel til kommuner om å bosette 882 personer. Det er 1 947 personer som ikke har bedt om å bli bosatt med offentlig hjelp.
Disse medlemmer viser videre til at gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting per dags dato er 0,5 måneder for fordrevne fra Ukraina. Til sammenligning var gjennomsnittlig ventetid i 2019 3,2 måneder for alle flyktninger, og i 2015 var den på 8,4 måneder.
Disse medlemmer viser til forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om å forenkle ordningen med avtalt selvbosetting, ved at kommunene selv skal godkjenne selvbosetting for fordrevne fra Ukraina som oppholder seg i kommunen gjennom AMOT. Disse medlemmer viser til at en forutsetning for bosetting med offentlig hjelp er at personen har fått innvilget opphold etter søknad om beskyttelse. Kommunen har ikke oversikt over hvilke flyktninger i AMOT som har fått innvilget opphold. En slik løsning vil kunne begrense muligheter til styrt og spredt bosetting, hvor flere hensyn må sees i sammenheng, og det vil også kunne skape et stort press på kommunene når de har fylt opp sine vedtaksplasser.
Disse medlemmer viser til at den foreslåtte ordningen vil kunne innebære risiko for dobbeltarbeid i kommunene og IMDi. Ordningen med avtalt selvbosetting har videre allerede blitt forenklet, og IMDi øker nå kapasiteten slik at kommunene raskere kan få svar på henvendelser.
Disse medlemmer viser til at introduksjonsprogrammet skal være helårlig, tilsvarende et alminnelig arbeidsår, slik at kommunene også skal ha et tilbud om sommeren. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet. Aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner kan være et godt supplement til introduksjonsprogrammet i kommunene og spille en viktig rolle for barn som har behov for å inkluderes gjennom aktivitet. Dette kan innebære aktiviteter som leksehjelp, fritidsaktiviteter, sommerskoler, språkkafé, kvinne- og mannsgrupper, flyktningguide og øving på norsk språk i kombinasjon med hverdagslige aktiviteter som håndverk, turgrupper eller liknende. Disse medlemmer viser til at frivilligheten ble styrket betydelig i forbindelse med Prop. 78 S (2021–2022), Innst. 270 S (2021–2022) om økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina. Det ble bevilget 95 mill. kroner til tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner, hvorav 50 mill. kroner er øremerket tidlig norskopplæring gjennom den eksisterende norskopplæringsordningen. I tillegg ble det bevilget 10 mill. kroner til frivillige organisasjoner over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett og 10 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den brutale angrepskrigen Russland har startet, der et suverent land har blitt angrepet, medfører enorme menneskelige lidelser. Fremskrittspartiet har alltid ment at flyktninger hjelpes best i sine nærområder. Før krigen var det over 80 millioner mennesker på flukt rundt i verden, og når ingen kan hjelpe alle, er det fornuftig at man prioriterer de som er i sine nærområder, når det gjelder bosetting. Ved å prioritere å hjelpe i nærområdene vil en kunne hjelpe langt flere for de samme ressursene. Disse medlemmer viser også til at integreringen som oftest går bedre ved mottak av flyktninger fra samme kulturkrets.
Norge bør også bidra for å hjelpe flyktninger andre steder i verden, men da primært gjennom trygge flyktningleirer i nabolandene.
Disse medlemmer har derfor fra starten av denne meningsløse og brutale krigen vært klare på at Norge skal stille opp for Ukraina og ukrainere på flukt, både økonomisk, militært med utstyr/våpen, politisk og ikke minst ved å være en trygg havn for ukrainere på flukt.
Da ukrainere kommer fra samme kulturkrets, bør en også tenke annerledes når det gjelder integrering og bosetting, ettersom behovene og forutsetningene til den enkelte er annerledes. Disse medlemmer var tidlig ute og ønsket et hurtigspor for ukrainske flyktninger, bl.a. der arbeidstillatelse skulle bli gitt fra dag én i de tilfeller der identiteten var avklart. Disse medlemmer har også vært tydelige på at det ikke er behov for det tradisjonelle integreringsprogrammet for ukrainske flyktninger. Dette er en gruppe flyktninger som raskest mulig bør ut i arbeid og skole, gjerne med en ubyråkratisk språkopplæring tilpasset behovet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre registrerer at regjeringen ikke har evnet å avbyråkratisere systemet og tilpasse det til det betydelige antallet ukrainske flyktninger vi har fått og ikke minst kan få fremover. Dette har medført at mange ukrainere på flukt blir nektet å arbeide til tross for at de har skaffet seg jobb, og at barn ikke får begynt i barnehage, skole og fritidsaktiviteter pga. treghet i det offentlige byråkratiet rundt registrering og bosetting. Siden ukrainske flyktninger har rett på kollektiv beskyttelse, bør de få grunnleggende velferdstjenester før registrering og/eller bosetting er fullført.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen anmode kommunene om å tilby og legge til rette for barnehage, skole og fritidsaktiviteter for ukrainske barn i påvente av registrering og/eller bosetting. Kommunene vil bli fullt ut kompensert for disse kostnadene.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kommunene har plikt etter opplæringsloven til å gi et skoletilbud til barn i grunnskolealder så «raskt som mulig», uavhengig av bosettingsstatus. Disse medlemmer viser videre til at det ikke vil være hensiktsmessig å få på plass et slikt tilbud i påvente av registrering. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å sørge for god kapasitet, og det er derfor ikke kapasitetsutfordringer knyttet til registrering per i dag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine representantforslag i Dokument 8:147 S (2021–2022) og 152 S (2021–2022), behandlet i Innst. 292 S (2021–2022), og sine merknader og forslag i Innst. 288 S (2021–2022) som omhandler tiltak for å gjøre det enklere for flyktninger som kommer til Norge, å komme i jobb, en rekke forslag for å ta imot ukrainske flyktninger og å sørge for at flyktninger som kommer til Norge, blir tatt godt imot.
Utlendingsloven
Komiteen viser til at det i proposisjonen ikke er foreslått midlertidige endringer i dette lovverket.
Enkelte regler som berører flere sektorer
Komiteen viser til at det foreslås midlertidige endringer i flere ulike lovverk i dette kapitlet i proposisjonen. Komiteen viser til at disse endringene skal føre til raskere og bedre integrering.
Tolk
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre merker seg at regjeringen mener det er tilstrekkelig fleksibilitet i dagens tolkelov.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at da tolkeloven ble vedtatt i 2021, ble det innført en overgangsperiode på fem år der det er dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk. Flertallet vil likevel påpeke at det offentlige skal tilstrebe å bruke kvalifiserte tolker i størst mulig grad, da det vil bidra til å sikre rettssikkerheten og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er lagt til rette for rask kvalifisering av nye tolker på ukrainsk samt oppført flere nye tolker på ukrainsk i Nasjonalt tolkeregister de siste ukene. Mange ukrainere forstår videre russisk, og den samlede tolkekapasiteten på ukrainsk og russisk er langt bedre enn på bare ukrainsk.
Komiteen vil understreke at mennesker i en sårbar situasjon kan utnyttes i tolkesituasjonen. Risikoen for f.eks. negativ sosial kontroll kan være stor. Komiteen ber regjeringen være oppmerksom på denne problemstillingen.
Midlertidig personell
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig at pensjonert personell og studenter kan innhentes til å avhjelpe situasjonen i forbindelse med flyktningsituasjonen, blant annet innen helse- og omsorgssektoren og kommunal sektor. Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet tidligere har tatt til orde for at også pensjonerte polititjenestemenn kan være en nyttig ressurs å ta i bruk for eksempel knyttet til registrering. Disse medlemmer understreker viktigheten av at reglene åpner for at pensjonert personell også i andre sektorer kan benyttes dersom det skulle bli nødvendig.
Integreringsloven
Komiteen viser til at det foreslås midlertidige endringer i integreringslovverket i dette kapitlet i proposisjonen. Komiteen viser til at disse endringene skal føre til raskere og bedre integrering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at departementet foreslår å innføre et midlertidig kapittel i integreringsloven med regler for personer som får opphold etter utlendingsloven § 34.
Disse medlemmer viser til at høye ankomsttall fører til et stort press på kommunens velferdstjenester og på tilbudet den enkelte har etter integreringsloven. Disse medlemmer viser videre til at om lag 100 høringsinstanser til regjeringens høring uttalte seg om forslagene til endringer i integreringsloven, og at flertallet av disse ser behovet for tilpasning i regelverket.
Disse medlemmer viser til at et viktig formål med mange av de foreslåtte endringene er å støtte opp under målsettingen om at flest mulig av de fordrevne fra Ukraina skal komme raskt ut i arbeid. Generell informasjon om kompetansen til innbyggere fra Ukraina tilsier at de som kommer, har høyere kompetanse enn tidligere flyktninggrupper og bør ha gode forutsetninger for å komme raskt ut i arbeid.
Disse medlemmer viser til forslaget om en midlertidig forskriftshjemmel som åpner for tilpasninger i integreringstiltak for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Disse medlemmer viser til at regjeringen på nåværende tidspunkt ikke har oversikt over alle tilpasninger og unntak som det kan bli behov for i tiden fremover, og at det kan bli nødvendig med ytterligere tilpasninger enn det som er foreslått i denne proposisjonen. Dette vil særlig kunne bli aktuelt ved svært høye ankomster.
Disse medlemmer mener hensynet til effektiv styring og muligheten til å raskt gjennomføre nødvendige justeringer i en ekstraordinær situasjon tilsier at en slik forskriftshjemmel er nødvendig.
Disse medlemmer viser til at det foreslås at den midlertidige forskriften også kan fravike kravene som følger av bestemmelsene for andre enn personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Disse medlemmer merker seg at terskelen for slike endringer skal være høy, og at hjemmelen kun vil bli benyttet hvis kapasiteten er så presset i kommunene at det er nødvendig at unntak fra lovpålagte oppgaver også berører andre deltakere i ordningene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre allerede tidlig i mars tok til orde for at det skulle innføres et eget hurtigspor for å få ukrainske flyktninger raskt ut i arbeid – dette for at disse flyktningene ikke skulle inn i et ordinært introduksjonsprogram, blant annet fordi mange av disse flyktningene i større grad har formell kompetanse sammenlignet med tidligere og at disse gis midlertidig kollektiv beskyttelse.
Kompetansekartlegging og karriereveiledning
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen vil vurdere å utvide forenklet kartlegging før bosetting, slik at det også innhentes informasjon om utdanning og yrke. Disse medlemmer viser til at svært mange høringsinstanser ønsker at kompetansekartlegging og karriereveiledning fortsatt skal gjennomføres. Disse medlemmer er enige i at kompetansekartlegging og karriereveiledning før bosetting kan innebære en svært stor oppgave for vertskommunen, som også kan forsinke bosettingen. På den annen side vil kartlegging kunne bidra til mer treffsikker bosetting. Disse medlemmer mener det bør vurderes om alternative måter å gjennomføre kompetansekartlegging på kan gjennomføres uten at det forsinker bosettingen. Disse medlemmer peker blant annet på NHOs skriftlige høringsinnspill til komiteen, hvor det henvises til at bemanningsbransjen har kartleggingsverktøy som raskt kan tas i bruk.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere samarbeid med private aktører for å raskere gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning for ukrainske flyktninger.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det allerede gjøres vurderinger av hvordan den forenklede kartleggingen som IMDi og UDI gjør av fordrevne før bosetting, kan utvides til også å omfatte innhenting av opplysninger om utdanning og yrke. Etter gjeldende rett er det fylkeskommunen som skal sørge for karriereveiledningen etter bosetting. Det vil være opp til fylkeskommunen hvordan tilbudet skal organiseres. Fylkeskommunene kan både ta i bruk private tilbydere og samarbeide med Arbeids- og velferdsetaten om tilbudet.
Opplæring i mottak
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen mener bosetting vil gå raskt, og at det derfor ikke er nødvendig med opplæring i mottak foreløpig. Disse medlemmer merker seg at det tar tid å få bosatt flyktninger, og forventer at regjeringen løpende vurderer å benytte forskriftshjemmelen til å starte opplæring i mottak. Disse medlemmer mener at opplæring i mottak kan fremskynde integreringsløpet for dem som blir sittende lenge på mottak, og kan forebygge både passivitet og inaktivitet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter ikke forslaget om å fjerne retten til opplæring i norsk i asylmottak for personer med kollektivt opphold. Dette medlem viser til at bosetting så langt har gått sakte, og at det ikke er gitt at ventetiden på mottak vil være kort ved større ankomster av flyktninger. Dette medlem viser til at UDI i sitt høringssvar mener det bør åpnes for å gi norskopplæring allerede nå, og at dersom deres scenarioer for ankomster blir en realitet, så vil mange personer med kollektivt opphold eventuelt oppholde seg i mottak over lengre tid uten rettigheter til norskopplæring. Dette medlem viser til at regjeringen vil øke støtten til norskopplæring gjennom frivilligheten. Dette er et viktig supplement i venteperioden, men kan ikke erstatte det offentlige sitt opplæringstilbud. Dette medlem viser til at IMDi i sitt høringssvar også gir uttrykk for bekymring, og at det vil være store variasjoner i opplæringstilbudet på bakgrunn av hvilken kommune flyktningene blir bosatt i, og hvilket frivillighetstilbud som finnes der. Dette medlem mener imidlertid at dette kan være en rett, og ikke en plikt, på lik linje med andre forslag fra regjeringen.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid nytt kapittel 6A skal § 37 a lyde:
§ 37 a Unntak fra plikt til å delta i opplæring i mottak
Asylsøkere som er i målgruppen for ordningen med kollektiv beskyttelse, har rett, men ikke plikt til å delta i opplæring i norsk i mottak etter § 5 i loven her. Plikt til å delta i opplæring i samfunnskunnskap i mottak etter § 5 i loven her gjelder ikke for asylsøkere som er i målgruppen for kollektiv beskyttelse.»
Dette medlem har forståelse for regjeringens forslag om å ikke gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting, med intensjon om å sikre så rask bosetting som råd. Dette medlem viser imidlertid til at man ved å fjerne kompetansekartleggingen øker sjansen for å feilbosette betraktelig. Dette er en kortsiktig strategi, som kan bli langt dyrere over tid dersom flyktningene ikke får starte på rett utdanning eller er kvalifisert for arbeid i bosettingskommunen. Dette medlem mener det bør gjennomføres en forenklet kompetansekartlegging, som hovedsakelig ser på utdanning og yrkesbakgrunn, før bosetting. Det bør vurderes å benytte selvregistrering for å avlaste systemet. Dette medlem viser til at regjeringen har opprettet 1 000 nye studieplasser, og at mange ukrainske flyktninger har relevant, men variert utdannings- og yrkesbakgrunn. For å sikre at unge blir bosatt nær et relevant studium, og at kompetanse i størst mulig grad matcher arbeidsmarkedet i bosettingsregionen, mener dette medlem at forenklet kompetansekartlegging bør gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid nytt kapittel 6A skal § 37 b første ledd lyde:
Personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, har rett, men ikke plikt, til å gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting etter § 6 i loven her. Kartleggingen skal omfatte utdannings- og yrkesbakgrunn.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det foreslås å legge opp et introduksjonsprogram på seks måneder for ukrainske flyktninger med utdanning på videregående nivå fra før, med mulighet til seks måneders forlengelse. Det foreslås å gjøre unntak fra minstekravene til innhold, blant annet det obligatoriske tilbudet om opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette medlem mener primært at flyktninger fra Ukraina bør få samme tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap som andre flyktninger, men at man kan ha en rett, og ikke plikt, for å sikre nødvendig fleksibilitet. Dersom flyktningene mot formodning blir værende i Norge over lang tid, og på sikt skal søke permanent opphold, vil dette være mest ryddig.
Dette medlem viser til at det er lagt til rette for et alternativt opplegg for norskopplæring, men at det ikke vil gis tilbud om opplæring i samfunnskunnskap. Dette medlem mener dette er uheldig, både på kort og lang sikt. Dette medlem viser til at det er stor sjanse for at ukrainske flyktninger som har begrensete norskkunnskaper, lav kunnskap om norske lover og regler, lite nettverk og kvalifikasjoner som kanskje bare delvis matcher kravene i det norske arbeidslivet, kan få jobbtilbud av midlertidig karakter i den delen av arbeidslivet som har størst innslag av useriøse aktører. Dette medlem viser til at LDO i sitt høringssvar påpeker at dette øker risikoen for diskriminering og utnyttelse. Dette medlem viser til at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) foreslår at omfanget av opplæringen i samfunnskunnskap, heller enn å kuttes helt, kan reduseres til 25 timer i modulen «utdanning, kompetanse og arbeidsliv».
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid nytt kapittel 6A skal § 37 c fjerde ledd lyde:
Programmet etter andre eller tredje ledd skal minst bestå av arbeids- eller utdanningsrettede elementer, et språktilbud og opplæring i samfunnskunnskap. For deltagere som har barn under 18 år, skal også kurs i foreldreveiledning inngå. Det samme gjelder for deltagere som får barn i løpet av programmet. Kravene i § 14 første ledd bokstav a og c og kravet i § 14 fjerde ledd om at programmet skal være på fulltid, gjelder ikke. Dersom forhold på kommunens side medfører at programmet må være på deltid, skal det utbetales introduksjonsstønad tilsvarende deltagelse på fulltid.
I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid nytt kapittel 6A skal § 37 d lyde:
§ 37 d Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter kapittel 6 i loven her. For øvrig gjelder § 26.
Retten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder i ett år fra oppstartstidspunktet. For øvrig gjelder §§ 30 og 32 i loven her. Deltagere i opplæringen i norskbør oppnå et minimumsnivå i norsk. Deltagere i opplæringen i samfunnskunnskap har rett til 25 timer opplæring. § 33 gjelder ikke. Plikten til å avlegge prøver etter § 37 gjelder ikke. Kommunen skal likevel sørge for at deltagerne får mulighet til å avlegge gratis avsluttende prøve i norsk.
Kommunen skal, samtidig som det treffes vedtak om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, utarbeide en norskplan. Norskplanen skal inneholde deltagerens norskmål, omfanget av opplæringen og klagemuligheter. § 34 gjelder ikke.»
Dette medlem er kritisk til rekkevidden av den foreslåtte forskriftshjemmelen i ny § 37 e, som åpner for tilpasninger i integreringstiltak for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Dette medlem viser til at punktene om hva som menes med utdanning på videregående nivå, og beregning av introduksjonsstønaden er naturlig å regulere i forskrift.
Dette medlemviser imidlertid til at dersom det er behov for ytterligere tilpasninger og unntak i lovpålagte rettigheter, bør disse som et utgangspunkt vedtas av Stortinget. Dette medlem viser til at det i proposisjonen først og fremst vises til eventuelle utvidelser av rettigheter, men at det etter ordlyden ikke utelukkes at det kan omhandle unntak eller innsnevringer av rettigheter. Dette medlem mener det derfor bør presiseres at det bare er utvidelse av rettigheter eller målgrupper som kan reguleres ved forskrift. Eventuelle innskrenkninger i rettigheter skal vedtas av Stortinget.
Dette medlem viser til at det foreslås at den midlertidige forskriften også kan fravike kravene som følger av bestemmelsene for andre personer som har fått oppholdstillatelse etter § 34. Departementet presiserer at terskelen for dette skal være høy, og at hjemmelen kun vil bli benyttet hvis kapasiteten er så presset i kommunene at det blir nødvendig med unntak fra lovpålagte oppgaver som også berører andre deltakere i ordningen. Dette medlem går sterkt imot forslaget og viser til at eventuelle unntak fra lovpålagte oppgaver for andre flyktninger må sendes på høring og vedtas av Stortinget. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid nytt kapittel 6A skal § 37 e lyde:
§ 37 e Forskriftshjemmel
Departementet kan gi midlertidig forskrift om utvidelse av:
- a
målgruppene for opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 5, 8, 26, 37 c og 37 d
- b
kravene til innhold i introduksjonsprogrammet etter §§ 14 og 37 c
- c
varigheten og omfanget av opplæring og kravene til opplæringen etter §§ 30 til 33 og 37 d
- d
retten til prøver i norsk og samfunnskunnskap etter § 37
Forskrifter etter første punktum kan fravike bestemmelsene som nevnt i bokstav a til d.
Når det er nødvendig for å tilpasse integreringstiltak til personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, kan departementet gi midlertidig forskrift om retten til, beregningen av og reduksjon i introduksjonsstønaden etter kapittel 5 ved deltagelse i introduksjonsprogram etter § 37 c.»
Komiteens medlem fra Rødt vil understreke viktigheten av at introduksjonsprogrammet skal fortsette å være både en plikt og en rett for de som har fått oppholdstillatelse i Norge etter utlendingsloven § 34. Dette medlem forstår ønsket om å skape fleksibilitet for de som flykter fra Ukraina, men vil samtidig advare mot å lempe på de rettighetene personer som får oppholdstillatelse skal ha. Dette medlem mener derfor at det vil være mer hensiktsmessig å gi personer som har fått oppholdstillatelse, i Norge etter utlendingsloven § 34, mulighet til å ta introduksjonsprogrammet på deltid, slik at deltakelse lettere kan kombineres med eventuelt arbeid eller studier. Dette medlem mener en slik mulighet vil ivareta nødvendige rettigheter samtidig som det sikres fleksibilitet. Dersom flyktningene fra Ukraina ender opp med å bli værende i Norge over lang tid, vil dette også fremstå som mest ryddig og sikre dem best utgangspunkt for et liv i Norge.
Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, skal ha rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram, men at disse personene skal kunne ta dette på deltid slik at det lettere kan kombineres med eventuelt arbeid og/eller studier.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28, skal ha rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram, men at disse personene skal kunne ta dette på deltid slik at det lettere kan kombineres med eventuelt arbeid og/eller studier.»
Barnevernloven
Komiteen viser til at det foreslås midlertidige endringer i barnevernloven i dette kapitlet i proposisjonen. Komiteen viser til at disse endringene skal føre til raskere og bedre integrering.
Komiteen viser til at barnevernloven inneholder viktige skranker for å beskytte barnet. Komiteen viser til barneombudets beskrivelse i høringsinnspillet av barn på flukt som en svært sårbar gruppe, og at dette i særlig grad gjelder barn som flykter uten omsorgspersoner. Det er derfor etter komiteens mening svært viktig at det blir gjort grundige vurderinger av hvordan prinsippet om barnets beste best kan ivaretas i en situasjon hvor tjenestetilbudet som skal ivareta deres rettigheter og omsorgsbehov kan få kapasitetsutfordringer i en ekstraordinær situasjon med høye ankomster av fordrevne fra Ukraina.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det fremkommer i proposisjonen at departementet har gjort vurderinger av hvilke nedprioritereringer som samlet sett vil være til minst ulempe for barna, dersom en tjeneste på grunn av kapasitetsutfordringer blir nødt til å nedprioritere enkelte oppgaver. De forslagene som er fremmet, er vurdert å være de nedprioriteringer som, både enkeltvis og samlet sett, vil utgjøre minst mulig konsekvenser. I tillegg foreslås utvidelser som gjør tilbudet til barna bedre. Disse medlemmer deler departementets vurdering av at dette er i tråd med prinsippet om barnets beste.
Omsorgssenter/privat botilbud
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har forståelse for at det i en situasjon med svært høye ankomster kan være både nødvendig og noen ganger til barnets beste at det gis tilbud om mottak i private botilbud. Disse medlemmer merker seg at slikt botilbud bare skal tilbys når det av kapasitetshensyn er nødvendig. Disse medlemmer er positive til at opplæring skal være gjennomført for familiebaserte botilbud før innflytting, samt at kravene for fosterforeldre legges til grunn.
Oppfølgingsvedtak i privat botilbud
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at adgangen til å forlenge fristen for oppfølgingsvedtak er betinget av at høye ankomsttall gjør det nødvendig for at Bufetat og omsorgssentre skal kunne gjennomføre og prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte. Disse medlemmer merker seg at dette skal vurderes på et regionalt nivå, og at anvendelse av unntaket må begrunnes og dokumenteres, og at statsforvalteren skal orienteres. Disse medlemmer legger til grunn at statsforvalteren da vil ha anledning til å føre tilsyn og eventuelt bidra til å ivareta barnets rettigheter.
Disse medlemmer understreker at enslige mindreårige asylsøkere i alle tilfeller har rett til å ha en egen representant som også skal ivareta barnets rettigheter. Disse medlemmer viser til svar fra statsråd Marte Mjøs Persen til Høyres fraksjon, hvor det understrekes at barnets representant normalt vil være en annen enn den barnet bor hos. Disse medlemmer understreker viktigheten av at barnet har en representant utenfor botilbudet som kan bidra til å ivareta barnets rettigheter i de tilfeller der det kan bli aktuelt å forlenge fristen for å fatte oppfølgingsvedtak.
Disse medlemmer merker seg at det ikke er noen lovmessige hindringer mot å gjennomføre direkte bosetting fra familiebasert botilbud. Disse medlemmer er positive til tiltak som vil føre til færre flyttinger for barn, og viser til at direkte bosetting kan være et tiltak for å sikre dette. Disse medlemmer ber regjeringen sikre at eventuelle flaskehalser for direkte bosetting utbedres.
Endringer i godkjennings-/tilsynsforskriften
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen vil gå videre med en forskriftsendring for å midlertidig gjøre unntak fra minst to stedlige tilsyn i omsorgssenter per år. Disse medlemmer merker seg at dette unntaket ikke skal komme til anvendelse med mindre det som følge av et høyt antall fordrevne fra Ukraina er nødvendig for at statsforvalteren skal kunne prioritere sine tilsynsoppgaver. Disse medlemmer understreker viktigheten av at statsforvalteren uansett har plikt til å ivareta sitt tilsynsansvar på en forsvarlig måte.
Disse medlemmer viser til at enslige mindreårige asylsøkere i alle tilfeller har rett til å ha en egen representant som bidrar til å ivareta deres rettigheter. Disse medlemmer understreker viktigheten av at barnets representant bidrar til å sikre barnets beste dersom det skulle komme en situasjon der det er aktuelt å gjøre unntak fra antall tilsyn.
Barnevernets ansvar
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre understreker viktigheten av at fosterforeldre har fått opplæring for å kunne gi god omsorg til sårbare barn. Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger opp til å endre opplæringen for å unngå flaskehalser. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen raskt setter i gang med rekruttering og opplæring av fosterforeldre for å gi et best mulig tilbud.
Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger opp til at det kan gjøres unntak fra enkelte fristkrav i loven for oppfølging av meldinger og undersøkelser og krav i fosterhjemsforskriften om antall oppfølgings- og tilsynsbesøk i fosterhjem. Disse medlemmer understreker at unntaksadgangen ikke gjelder generelt, men må vurderes i den enkelte kommune, og at unntak fra plikter må være begrunnet i et høyt antall fordrevne fra Ukraina. Det er ikke tilstrekkelig med generelle kapasitetsutfordringer. Det er en høy terskel for å benytte unntaket, barnevernstjenesten må gjøre en konkret vurdering av hvordan unntaksadgangen skal anvendes, og denne vurderingen skal begrunnes og dokumenteres. Statsforvalteren skal orienteres. Disse medlemmer understreker viktigheten av at tilsyn fortsatt skal gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det foreslås en rekke unntaksbestemmelser som gjør det mulig for Bufetat, statsforvalteren og den kommunale barnevernstjenesten å fravike lov- og forskriftsfestede krav. Disse medlemmer deler Redd Barna og andre høringsinstansers skepsis til å gi muligheter til å lempe på kravene til statsforvalters tilsyn med omsorgssentre/familiebaserte tiltak og med fosterhjem. Disse medlemmer viser til at Barneombudet understreker at selv om vi befinner oss i en spesiell situasjon der særlige hensyn gjør seg gjeldende, må myndighetene fremdeles holde barns rettigheter høyt, slik at barns rettigheter oppfylles både lokalt og nasjonalt. Disse medlemmer viser til Barneombudets innspill, som tilkjennegir bekymring for at det ikke er gjort tilstrekkelig rede for når regelendringene skal gjøres gjeldende, og at formuleringen om at de inntrer ved «et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina», ikke er et godt nok vurderingsvilkår for når barn skal få lempet på sine rettigheter. Disse medlemmer stiller seg også bak Barneombudets vurdering av at det må gjøres nøye vurderinger før man lemper på rettighetene til ekstra sårbare barn.
Opplæringsloven og barnehageloven
Komiteen viser til at det foreslås midlertidige endringer i flere ulike lovverk i dette kapitlet i proposisjonen. Komiteen viser til at disse endringene skal føre til raskere og bedre integrering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener den norske fellesskolen er en av de beste integreringsarenaene vi har. Derfor er det etter disse medlemmers klare oppfatning svært viktig at barn som kommer til Norge, skal få et opplæringstilbud så raskt som mulig. Det innebærer at kommunene skal starte med å gi et skoletilbud til nyankomne barn i grunnskolealder selv om de ikke umiddelbart kan gi et fullverdig tilbud. Disse medlemmer mener forslaget fra regjeringen om å utvide fristen for når et fullverdig opplæringsskoletilbud skal være på plass, fra én til tre måneder, er godt begrunnet og forsvarlig, og det vil gi kommunene mer tid til å få på plass et fullverdig tilbud i tråd med loven og således gjøre det enklere for kommunene å ta på seg ansvaret med å bosette flyktningene som ankommer.
Disse medlemmer vil påpeke at det fortsatt er knyttet usikkerhet til hvor mange ukrainske flyktninger som kommer til Norge, og mener at de foreslåtte endringene gir kommunene en nødvendig fleksibilitet i organiseringen av grunnskoletilbudet i en usikker situasjon. Samtidig vil disse medlemmer understreke at kommunene fortsatt har en plikt til å gi elvene et tilbud så raskt som mulig, og forutsetter at kommunene følger opp dette.
Areal-/bemanningsnorm
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen mener det i dag er tilstrekkelig fleksibilitet i areal- og bemanningsnormer i skoler og barnehager. Disse medlemmer merker seg flere eksempler fra sektoren som ikke stemmer med dette. For eksempel vises det i en artikkel i Utdanningsnytt til at etablering av nye barnehageplasser kan ta tre måneder på grunn av manglende fleksibilitet i bemanningsnormer. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre økt fleksibilitet ved å midlertidig gjøre unntak fra bemannings- og arealnormer i skoler og barnehager.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det foreslås å endre opplæringsloven § 2-1 slik at fristen for å oppfylle grunnskoleopplæring utvides til senest innen tre måneder. Disse medlemmer er bekymret for at den foreslåtte fristen ikke er forsvarlig, og viser særlig til høringssvar fra Barneombudet og Unio. Disse medlemmer viser til at barn utsatt for traumatiske hendelser har behov for normalitet og struktur i hverdagen, og at å få på plass et fullverdig skoletilbud så raskt som råd og innen fristen på én måned, må prioriteres høyt i den situasjonen man er i nå. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget, og mener Barneombudets forslag til alternativ, dispensasjon ved søknad til kravet, er mer hensiktsmessig.
Disse medlemmer deler departementets vurdering av en stor utfordring, hvis det kommer et stort antall fordrevne barn til Norge, vil være å skaffe nok ansatte i barnehager og skoler, og at det trengs flere ansatte med kompetanse til å ivareta barnas behov for trygghet og læring. Disse medlemmer viser til at sektoren har vært under et sterkt press de siste årene, og at sykefraværet var høyt allerede da vi ble rammet av pandemien. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å styrke bemanningen i skole- og barnehagesektoren for å kunne møte alle barn på en pedagogisk god og forsvarlig måte. Disse medlemmer mener også det er nødvendig å styrke støttesystemene og laget rundt barnet og eleven, slik at både ansatte, foreldre og barn har tilgang på god støtte og veiledning. Dette blir spesielt viktig i en situasjon med mange nyankomne barn som kan være traumatiserte. Disse medlemmer viser til at Unio i sitt høringssvar er bekymret for kapasiteten til kommunene i en situasjon der behovet for spesialpedagogisk hjelp kan øke drastisk.
Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.
