Representantforslag om å legge Norges forhandlinger om en frihandelsavtale med Kina på is umiddelbart dersom Kina støtter Russland militært i invasjonen i Ukraina

Kina inntok et standpunkt om strategisk støtte til Russland før invasjonen av Ukraina. Støtten kan minne om 1950-tallets Kina–Sovjet-allianse. Ifølge Financial Times vurderer Kina nå en henvendelse fra Russland om å gi Russland militær bistand til krigen i Ukraina. Kinas valg om enten å opprettholde støtten til Russland og gi landet militær støtte, eller å fornye forpliktelsen sin til stabilitet, vekst og integrasjon, vil ha stor betydning for den nye verdensordenen.

Europa har nå en historisk mulighet til å påvirke Kinas valg i det «trilemmaet» landet står i: Kina ønsker i utgangspunktet å fortsette støtten til Russland som en partner med felles verdier, energipolitiske interesser og militært samarbeid, landet ønsker å følge prinsippet om å beskytte ulike lands suverenitet og territoriell integritet, og Kina ønsker å minimere skaden overfor sine viktigste handelspartnere, USA og Europa.

Kina opplever nå en økende kostnad ved støtten til Russland, et land som har gått til full invasjon av nabolandet, og som er ansvarlig for en krigføring som gir store sivile tap. Nå er tiden kommet for Europa til å stå samlet og vise Kina tydelig hva landet risikerer dersom det velger å gi Russland militær støtte i krigen mot Ukraina. Kinesiske myndigheter skal nå ha følgende budskap til europeiske diplomater i Beijing, ifølge professor Evan Medeiros ved Georgetown-universitetet:

«Dere har mistet Russland, dere kan ikke miste Kina også.»

Svaret til Kina bør være at

«hvis dere har mistet USA, har dere ikke råd til å miste Europa også.»

Norge er et lite land, men har like fullt et ansvar for å bidra til et slikt tydelig europeisk svar på den kinesiske trusselen om militær bistand til Russlands invasjon i Ukraina. Norge har pågående forhandlinger med Kina om en frihandelsavtale. Forhandlingene har betydning for begge land, for Kinas del særlig politisk. Dette gjelder ikke minst i lys av at EU i 2021 bestemte seg for å nekte å ratifisere sin fremforhandlede handelsavtale med Kina, som følge av sanksjoner knyttet til Kinas behandling av uighur-minoriteten i landet. Om Kina i denne situasjonen skulle få til en handelsavtale med Norge, ville det være en fin fjær i hatten for kinesiske myndigheter. Kinas behandling av uighurene har også gjort at handelsforhandlingene har vært omstridt her hjemme før krigen i Ukraina startet.

Forslagsstillerne mener at Norge snarest bør formidle til Kina at landet umiddelbart vil legge forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina på is dersom Kina velger å støtte Russland militært i krigen i Ukraina. Dette er ikke et lett budskap å komme med til Kina. Men det ukrainske folks lidelser, de felles frihetsverdier de kjemper for, og muligheten for å forme den kommende verdensordenen i retning av frihet, fred og stabilitet, krever at også Norge inntar standpunkter som kan ha omkostninger for landet.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om snarest å formidle til Kina at Norges forhandlinger om en frihandelsavtale med landet vil bli lagt på is umiddelbart dersom Kina støtter Russland militært i invasjonen i Ukraina.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til det foreliggende representantforslaget, som ber regjeringen formidle til kinesiske myndigheter at de pågående forhandlingene om frihandelsavtale mellom Kina og Norge blir lagt på is dersom Kina støtter Russland militært i invasjonen av Ukraina.

Komiteen mener det er avgjørende at det internasjonale samfunnet utøver et stort og samlet press på Russland for å bidra til at den folkerettsstridige og brutale invasjonen av Ukraina stanses. Norge har, sammen med våre allierte og våre europeiske partnere, innført historisk sterke sanksjoner mot Russland og bidrar med humanitær hjelp og donasjoner av våpen til militær bistand til det ukrainske forsvaret. Komiteen støtter dette med unntak av donasjoner av våpen, som ikke støttes av Rødt.

Komiteen viser til at de internasjonale reaksjonene ikke har vært helt samstemte. Selv om det ble stort flertall for resolusjoner i FNs generalforsamling 2. mars 2022 og 24. mars 2022 om hhv. avslutning av den russiske invasjonen og om humanitære bidrag til Ukraina, valgte en del land å stemme avholdende, og fem land stemte imot. Komiteen mener den internasjonale oppslutningen om sanksjonene er viktig for at de skal ha effekt. Komiteen mener felleserklæringen mellom Russland og Kina 4. februar 2022 har en brodd mot NATO i den europeiske sikkerhetsarktitekturen og tilkjennegir intensjon om et styrket strategisk russisk-kinesisk samarbeid som gir grunn til bekymring.

Komiteen viser til at Kina er en av verdens største økonomier og Norges viktigste handelspartner i Asia. Forhandlingene om en norsk-kinesisk frihandelsavtale har pågått siden 2008, med avbrudd mellom 2010 og 2017. Forhandlingene har siden blitt forsinket blant annet på grunn av covid-19-pandemien. Komiteen viser til at forhandlingene befinner seg i sluttfasen, men at flere viktige spørsmål gjenstår.

Komiteen viser til statsrådens vurdering av representantforslaget, oversendt 22. april 2022, hvor det opplyses om at det har vært fremgang i forhandlingene det siste året, men at det er for tidlig å si når et endelig avtaleutkast kan ferdigstilles. I samme vurdering gjør statsråden rede for at det vil ha store konsekvenser for Vestens og Norges forhold til Kina dersom landet involverer seg militært på Russlands side i Ukraina-konflikten. Komiteen støtter regjeringens vurdering av situasjonen.

Komiteens medlem fra Venstre mener i likhet med forslagsstillerne at tiden er inne for å avslutte frihandelsforhandlingene mellom Norge og Kina. Dette medlem mener at Kinas brudd på den kinesisk-britiske felleserklæringen som garanterte en viss grad av demokrati og rettsstat i Hongkong, var en tidlig indikator på at kommunistregimet i Beijing er villig til å bryte internasjonale avtaler for å befeste sin egen maktposisjon innenlands. Dette medlem vil også vise til måten det kinesiske regimet har behandlet Australia på, etter at Folkerepublikken Kina og Australia inngikk en frihandelsavtale. Dette medlem er kjent med at landet har innført straffetoll på australske varer som svar på australsk kritikk av Kinas brudd på den kinesisk-britiske felleserklæringen av 1984. Dette medlem ønsker ikke at Kina skal få økt innflytelse over norsk økonomi og dermed kunne bruke tilsvarende økonomiske pressmidler for å mildne norsk kritikk mot kinesiske menneskerettighetsbrudd som det vi har sett i forholdet mellom Australia og Kina.

Dette medlem vil videre påpeke at erfaringene fra krigen i Ukraina synliggjør utfordringene for et land med å gjøre seg mer avhengig av handel med et autoritært regime som Russland, eller Folkerepublikken Kina.

Dette medlem har ingen illusjoner om at Norge kan koble seg helt av fra handel med Kina, men mener det ville vært uklokt av Norge å aktivt binde seg nærmere til Kina etter at landet brøt den internasjonale avtalen som garanterte Hongkongs demokrati og sikkerhet. Dette medlem deler heller ikke forslagsstillernes tro på å bruke brudd i frihandelsforhandlingene som et mulig virkemiddel for å endre Kinas uttalte holdning til Putins angrepskrig i Ukraina. Dette medlem vil derimot understreke at Kinas avholdende holdning til krigen er et ytterligere bevis på at dette er et regime Norge ikke har noen interesse av å binde seg nærmere til gjennom en frihandelsavtale.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av sikkerhetsutfordringene rundt å inngå en frihandelsavtale med Folkerepublikken Kina, sett i lys av erfaringene med europeiske lands avhengighet av handel med Russland.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har gjort det klart at måten Kina forholder seg til Moskva, vil kunne påvirke forholdet mellom Kina og Europa. Dette medlem anser at regjeringen bør gå et steg videre, og gjøre det klart at dersom Kina velger å støtte Russland militært i krigen mot Ukraina vil Norge legge forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina på is.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om snarest å formidle til Kina at Norges forhandlinger om en frihandelsavtale med landet vil bli lagt på is umiddelbart dersom Kina støtter Russland militært i invasjonen i Ukraina.»