Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, frå Høgre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, frå Senterpartiet, Jenny Klinge, leiaren Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, frå Framstegspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, frå Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, frå Raudt, Geir Jørgensen, frå Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:174 S (2021–2022) om en tiltakspakke for transportnæringen og bygge- og anleggsnæringen. Komiteen viser vidare til næringsministerens brev av 12. april 2022 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillinga. Komiteen vil understreke at transportnæringa og bygge- og anleggsnæringane er store og viktige næringar i Noreg, med eit mangfald av små og store næringsaktørar som skaper arbeidsplassar og verdiar over heile landet. Komiteen er også samd med forslagsstillarane i at mange bedrifter i desse næringane er inne i ein svært krevjande periode på grunn av stor kostnadsauke/prisstiging på mange innsatsfaktorar som er viktige i desse næringane, herunder drivstoff.
Komiteen syner til næringsministeren sitt brev til næringskomiteen dagsett 12. april 2022, der Nærings- og fiskeridepartementet, med bidrag frå Finansdepartementet, gjev sine vurderingar av dei konkrete forslaga i representantforslaget.
Komiteen merkar seg at næringsministeren understrekar at norsk økonomi samla sett går godt og er i vekst, at det er viktig å unngå at den økonomiske politikken fører til ei overoppheiting av norsk økonomi, og at staten samla sett har ein forsvarleg pengebruk som sikrar den langsiktige verdiskapinga og konkurransekrafta til næringslivet. Næringsministeren tilrår ikkje at det blir etablert ei eiga tiltakspakke for transportnæringa og bygge- og anleggsnæringane no, men seier at han følgjer situasjonen tett og ikkje utelukkar at det kan bli behov for nye tiltak for å betre situasjonen.
Komiteen merkar seg vidare at når det gjeld fleksibilitet med omsyn til drivstoffkostnader i nye og eksisterande avtaler om offentlege innkjøp, påpeiker næringsministeren at anskaffingsregelverket inneheld gode moglegheiter for offentlege oppdragsgivarar til å gjennomføre anskaffingar som legg til rette for fleksibilitet under kontraktsperioden, herunder å ta inn endringsklausular. Departementet peiker også på at det er visse moglegheiter i regelverket for å gjere endringar i allereie inngåtte kontraktar.
Komiteensyner også til skriftleg høyringsinnspel frå Maskinentrepenørenes Forening (MEF) til komiteen. MEF understrekar alvoret i situasjonen for sine medlemsbedrifter, med stadig stigande kostnader. Ei medlemsundersøking frå mars syner at fire av fem medlemsbedrifter er påverka negativt av situasjonen, og om lag ei av tre medlemsbedrifter varslar at dei om kort tid må redusere verksamda, permittere eller seie opp medarbeidarar og slutte å ta imot oppdrag. MEF understrekar særleg betydinga av at offentlege oppdragsgivarar utviser fleksibilitet i pågåande kontraktar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den norske transportnæringen befinner seg i en prekær situasjon. Det var derfor disse medlemmer ønsket dette forslaget hastebehandlet, men dessverre gikk stortingsflertallet imot en slik behandling. Den alvorlige situasjonen for næringene vedvarer, og behovet for tiltakene i dette forslaget er stadig like stort.
Disse medlemmer viser til at de ekstraordinært høye drivstoffprisene har rammet hardt. Mange bedrifter har avtaler som gjelder for flere år om gangen, uten at det er mulighet for å justere for den økningen i energikostnader vi nå ser. Disse medlemmer viser til at dette gjelder blant annet mange av de transportbedriftene som har inngått kontrakter med det offentlige. Kontraktene for offentlig innkjøp av transporttjenester har i mange tilfeller varighet på 3 år eller mer, og er uten fleksibilitet for å justere for den økningen i drivstoffkostnader som har vært en realitet den siste tiden. Disse medlemmer mener enkelte bedrifter står i fare for å bli satt i en umulig situasjon der de må velge mellom å bryte kontrakten eller å gå konkurs for å fortsette driften. Det er ikke en situasjon Norge kan være bekjent med.
Disse medlemmer mener at et konkursras i transportnæringen med påfølgende arbeidsledighet vil ha store negative følger. Først og fremst for arbeidsplasser og de i næringen, men også for samfunnet og næringslivet for øvrig. Derfor mener disse medlemmer at det er viktig at det snarest mulig kommer på plass en tiltakspakke som kan hindre denne katastrofen før den inntreffer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at medlemmene i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) sier selv i en medlemsundersøkelse om dieselpris i anleggsbransjen at 99 pst. av dem i stor eller noen grad blir berørt av prisveksten. I tillegg sier hele 5 pst. at de er truet av snarlig konkurs på grunn av de ekstraordinært høye dieselprisene.
Disse medlemmer mener det er viktig at transportnæringen får mulighet til å reforhandle avtalene de har inngått for offentlige innkjøp av transporttjenester. Der må fleksibilitet for drivstoffkostnader legges inn, og i nye avtaler må dette tas med fra inngåelse.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges inn fleksibilitet med hensyn til drivstoffkostnader i offentlige innkjøp av transporttjenester, og at det legges til rette for at slik fleksibilitet kan tas inn i gjeldende avtaler.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen hurtig utarbeide og legge frem en tiltakspakke for transportnæringen, som skal hjelpe næringen i den akutte situasjonen den befinner seg i på grunn av de ekstraordinært høye drivstoffprisene.»
Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre syner til at både transportnæringa og bygge- og anleggsnæringa er næringar med eit stort mangfald av små og mellomstore bedrifter spreidde over heile landet, mange av dei med lokalt eigarskap. Desse næringane er også meir enn mange andre avhengige av å kunne ha fleksibilitet for å tilpasse seg skiftande rammevilkår og marknadsmoglegheiter. Situasjonen for næringane er difor ekstra alvorleg fordi Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa allereie før denne nye kostnadskrisa inntrefte, har auka skattebyrden for privat norsk eigarskap gjennom innskjerping av formuesskatten, og varsla innstramming av reglane for innleige av arbeidskraft på ein måte som rammar særleg bygge- og anleggsnæringa hardt.
Medlemene i komiteen frå Høgre, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vil vidare peike på at transportnæringa og bygge- og anleggsnæringa er svært viktige næringar i den raske klima- og berekraftomstillinga og overgangen til sirkulærøkonomi som samfunnet no skal gå gjennom. Det er difor viktig at staten, i ei krevjande tid med eskalerande kostnadsnivå og fare for avlysing/utsetjing av store kontraktar, samarbeider tett med bransjane om å finne gode løysingar som sikrar arbeidsplassar og verdiar, samtidig som vi ikkje misser tempo og framdrift i det grøne skiftet og klimaomstillinga av samfunnet.
Medlemene i komiteen frå Høgre, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne meiner at regjeringa samtidig må ta på alvor at auka skattar på privat norsk eigarskap og kollektiv straff av næringane gjennom å forby innleige av arbeidskraft, er eit alvorleg trugsmål mot framtida for sterke, lønsame og lokalt forankra bygg-, anleggs- og transportbedrifter over heile landet.
Medlemene i komiteen frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vil difor understreka at ei eventuell tiltakspakke retta mot desse næringane må ha ei tydeleg grøn innretning.
