Representantforslag om hurtigspor for flytende havvind

Debatten rundt havvind handler stort sett om konsesjonsbasert havvind – altså produksjon av vindkraft til havs til strømnettet. På grunn av skala, omfang og formål trengs det et eget regelverk, et konsesjonssystem og øvrig rammeverk for å få til dette. Det tar tid å utvikle, og hver søknad om konsesjon inkludert prosjektutvikling og utbygging vil ta lang tid.

Konsesjonsbasert havvind vil med normale prosesser være i drift tidligst om 10–11 år. Uansett om denne tiden kortes ned med et par år, vil man være altfor sent ute.

Det er avgjørende med ny fornybar kraft. Flytende havvind koblet til olje- og gassinstallasjoner kan redusere behovet for å tappe fastlandet for kraft og kutte betydelige utslipp på sokkelen. Det haster imidlertid minst like mye med omstilling av norsk leverandørindustri, som er tungt eksponert mot olje og gass. Derfor må det igangsettes et hurtigspor for flytende havvind.

Havvind og særlig flytende havvind er en enestående industriell mulighet. Problemet er at flere land er langt foran Norge i utviklingen av verdikjeder for flytende havvind. På volumsiden ligger verden langt foran Norge. Den nyeste tildelingsrunden i Skottland stod alene for 14 GW flytende havvind. Sammenlignet med det utgjør planene for Utsira Nord 1,5 GW – de eneste planene for flytende havvind i Norge – svært lite.

Men Norge kan fortsatt konkurrere på tid. Riktignok vil Hywind Tampen, en flytende vindpark som skal elektrifisere Snorre- og Gullfaksfeltene på norsk sokkel med 88 MW, bli verdens største flytende vindpark når den i år settes i drift. Men dette kommer til å bli slått av Frankrike allerede neste år med fire parker på totalt 115–120 MW. Så kommer Storbritannia, Sør-Korea og Spania med respektive parker på 200 MW i 2024–2026. Flere land planlegger også større prosjekter i skrivende stund.

Selv om man ikke klarer å bygge det største hjemmemarkedet i Norge, kan man bygge en verdensledende verdikjede knyttet til flytende havvind med storstilte eksportmuligheter på sikt. Men da må man gjøre umiddelbare grep – man har ikke tid til å vente på konsesjonsbasert flytende havvind.

Heldigvis finnes det en løsning som kan gi den mengden flytende havvind man trenger for å gi nok oppdrag tidsnok til leverandørindustrien. Forslagsstillerne foreslår å bruke oljekonsesjonene til å gi tillatelser til å bygge ut flytende havvind koblet til oljeplattformene. Dette er allerede utprøvd teknologisk og regulatorisk. Hywind Tampen fikk tillatelser gjennom oljekonsesjon.

Dette kan gjelde både 1) flytende havvind direktekoblet til olje- og gassinstallasjoner uten balansekraft fra land med hybride lagringsløsninger som for eksempel batteripakker og 2) flytende havvind til eksisterende elektrifiserte felt og installasjoner.

Erfaringen fra Hywind Tampen var imidlertid ikke god for alle parter. Fiskeriinteressene ble ikke hørt i prosessen, selv om organisasjonene kom med konstruktive og konkrete forslag til innretning på vindturbinene som var teknisk gjennomførbare. Ifølge Equinor ville dette imidlertid innebære økte kostnader og konflikt med andre oljefelt. Forslagsstillernes syn er at fiskeriinteressene må skjermes. Sameksistens vil medføre noe økte kostnader, men dette er kostnader oljeselskapene må ta, og som de har råd til.

Med denne løsningen kan leverandørindustrien få oppdrag innen flytende havvind i løpet 1–2 år. Utbygging og drift kan skje rundt 2025. Med et slikt tidsskjema tar man for alvor opp konkurransen internasjonalt. Med på kjøpet kommer store utslippskutt, teknologiutvikling, kostnadsreduksjoner og mindre tapping av kraft fra land. Dette kan også gi mindre behov for subsidier når konsesjonsbasert flytende havvind kommer på plass senere, gjennom at verdikjeden allerede har fått omfattende trening i produksjonen.

For effektiv bruk av oljekonsesjonene til å gi slike tillatelser, må myndighetene aktivt legge til rette for det. Dette gjelder en tydelig avklaring av hvilke prosesser som gjelder. Det må for eksempel tydeliggjøres hvilke krav til konsekvensutredninger som gjelder, og kravene må utformes slik at søknadsbehandlingen blir rask. Det må også tilrettelegges for grundig involvering av fiskeriinteressene på en måte som sikrer at det ikke gis tillatelser som svekker fiskeriene og viltlevende marine arter. Ikke minst må myndighetene ta initiativ overfor sektoren og fremme løsningen.

I dag er det forskriftsfestet at operatører skal utrede elektrifisering med kraft fra land. Dette er lite hensiktsmessig. For å få fortgang i elektrifisering med flytende havvind vil forslagsstillerne at alle operatørene på sokkelen skal utrede elektrifisering med flytende havvind raskt. Dette vil bidra til å skape betydelig etterspørsel.

Forhøyet CO₂-avgift på sokkelen bidrar til lønnsomhet i utbygging, men det kreves trolig flere virkemidler. Forslagsstillerne foreslår å innføre en produksjonsavgift på olje og gass, som går tilbake til sokkelen ved å finansiere omstilling og utvikling av de nye verdikjedene innen flytende havvind, CCS og hydrogenproduksjon gjennom et omstillingsfond. Dette kan være en del av en helhetlig klimaavtale mellom staten og næringen. Dette utredes nå som en del av budsjettforliket mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringen.

Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

Regjeringen Solberg la 11. juni 2021 fram Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid. Utgangspunktet for meldingen er Norges energirikdom, og hvordan regjeringen Solberg mener at energiressursene i landet skal forvaltes og foredles som et viktig grunnlag for bosetting, industri og næringsliv i hele landet. Det skisseres et bredt, historisk utgangspunkt for energipolitikken, fra vannkraftutbygging til olje- og gassfunn og Norge som verdensledende petroleumsleverandør. Det gjøres grundig rede for hvordan Norges energiressurser er en forutsetning for velferdssamfunnet.

Det legges vekt på at i Norge har vi lyktes med å bruke naturressursene til å skape verdier og arbeid som kommer hele samfunnet til gode, og at det også skal være slik når det vil komme store endringer i energisektoren i framtiden. Den langsiktige verdiskapningen fra norske energiressurser gir meldingen sin tittel, Energi til arbeid.

Regjeringen Solberg påpeker innledningsvis i meldingen at man vil opprettholde Norges posisjon som energinasjon, og at energiressursene skal skape velferd og arbeidsplasser i framtiden. I meldingen gjøres det rede for hvordan dette skal skje. Energipolitikken som skisseres i meldingen, bygger opp under regjeringen Solbergs overordnede mål om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor og å kutte utslippene, ikke utviklingen. Målet er å sikre konkurransekraft til etablert industri og samtidig gjøre det enklere å etablere nye arbeidsplasser og ny virksomhet. I tillegg er energipolitikken viktig for å nå klimamålene. Meldingen bygger på Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030.

Det trekkes opp fire mål for energipolitikken:

1. 1

   verdiskaping som gir grunnlag for arbeidsplasser i Norge

2. 2

   elektrifiseringen skal gjøre Norge grønnere og bedre

3. 3

   etablering av nye, lønnsomme næringer

4. 4

   videreutvikle en framtidsrettet olje- og gassnæring innenfor rammene av klimamålene.

I meldingens kapittel 2, Energinasjonen Norge, gis en grundig beskrivelse av hvordan energisektoren i landet er bygget opp. Videre gjøres det rede for størrelse på verdiskapningen, og hvordan handel med energi foregår. Det legges vekt på det internasjonale energimarkedet.

Meldingens kapittel 3 tar for seg hvordan regjeringen Solberg ser for seg at landet skal elektrifiseres, med bakgrunn i elektrifiseringsstrategi og klimaplan. Det gjøres rede for elektrifisering av kraftsektoren og andre sektorer i samfunnet som også elektrifiseres. Her gjøres det rede for utvikling i kraftprisene, i Norge og internasjonalt, og tiltak for å holde prisen stabilt lav. Utfordringer knyttet til strømnettet gjennomgås.

Meldingens kapittel 4 omhandler nye lønnsomme næringer basert på energiressursene og grønn omstilling. Utgangspunktet er behov for omstilling i bl. a. petroleumsnæringen. Meld. St. 14 (2020–2021) (Perspektivmeldingen) beskriver konsekvenser av forventet lavere aktivitet i petroleumsvirksomheten. Det anslås at omstillingsbehovet fram til 2030 vil være vel 50 000 arbeidsplasser. Omstillingsbehovet må påregnes å vedvare som funksjon av ytterligere forventet nedgang i petroleumsvirksomheten mot 2050, men utviklingen er usikker. Omstillingsbehovet vil over tid treffe bedrifter og arbeidsplasser over hele landet. For en allerede internasjonalt rettet leverandørindustri er vurderingen at den globale energiomstillingen skaper nye muligheter. Norsk leverandørindustri trekkes fram. Det gjøres videre rede for den internasjonal omstillingen på samme område. Vindkraft til havs framheves som en av de nye, grønne og lønnsomme næringene, og det gjøres rede for hvordan vindkraft til havs kan utvikles industrielt og økonomisk. Satsingen på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II forklares. Det skisseres hvordan tildeling av arealer for vindproduksjon til havs kan gjøres.

Det gjøres rede for «Veikart for hydrogen», som er regjeringen Solbergs hydrogenstrategi. Det skisseres en satsing på utvikling av produksjon og bruk av hydrogen som energikilde. Internasjonalt samarbeid, forsknings- og utviklingsprosjekter er sentralt.

Det gjøres rede for planer for CO₂-håndtering. Utgangspunktet er Norges ledende posisjon innen CO₂-håndtering som bygger på over 50 års erfaring fra olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Det gjøres rede for Langskip og CCS-prosjekter i Norge. Industriaktørene i Langskip har startet prosjektgjennomføringen. Med forbehold om de nødvendige myndighetsprosesser har Northern Lights besluttet å bore en brønn nummer to allerede nå for å sikre kapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂ per år i fase 1 av prosjektet. Brønn nummer to er tilskuddsberettiget etter tilskuddsavtalen på visse vilkår og er derfor allerede inkludert i kostnadsrammen for Langskip. Det skisseres en prosedyre for tildeling av tillatelser for lagring av CO₂ på norsk sokkel.

Videre gjøres det rede for muligheter for verdiskapning ved mineralvirksomhet på havbunnen. Teknologiutvikling og -produksjon øker behovet for sjeldne mineraler, som grafitt, litium og kobolt, og i meldingen skisseres hvordan Norge kan ta del i mineralforsyningen. Forskning og utvikling er sentralt, og erfaringer fra petroleumsnæringen kan brukes.

I kapittel 5, En framtidsrettet olje- og gassnæring, gjøres det rede for næringens historikk og hvordan næringen har et fortrinn ved å ha tradisjon for forskning, utvikling og å ta i bruk ny teknologi. Det legges vekt på den store verdiskapningen næringen bidrar til, og at omstillingen i næringen er i gang. Det framholdes at de gjenværende ressursene på sokkelen er verdier som kan brukes til omstilling og langsiktig verdiskapning. Videre leting etter olje og gass framholdes som forutsetning for verdiskapning, aktivitet og omstilling. Det gjøres rede for TFO-ordningen. Det legges opp til leting etter olje og gass fram mot 2050. Det vises til perspektivmeldingen, der det anslås at produksjonen over tid vil falle gradvis med anslagsvis 65 pst. fra 2020 til 2050, i takt med en gradvis nedgang i gjenværende utvinnbare ressurser som følge av produksjonen i perioden. Det foreslås at infrastrukturen bygget opp for olje- og gassproduksjon brukes videre til ny næring. Det gjøres rede for kraft-fra-land-prosjekter. Mål om 50 pst. reduksjon i utslipp fra petroleumsnæringen innen 2030 drøftes. Det gjøres rede for utviklingstrekk i de internasjonale energimarkedene. Det er generelt en økende etterspørsel etter olje og gass, og det er mange årsaker til dette, blant annet befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Det gjøres rede for hvordan næringen kan se ut i framtiden; læringseffekter og teknologioverføring, morgendagens oljearbeider, deling av data og nye samarbeidsmodeller, digitalisering, industrialisering og forbedringsarbeid, forskning og utvikling.

I meldingens kapittel 6 omtales de økonomiske og administrative konsekvensene av stortingsmeldingen. De økonomiske og administrative konsekvensene av tiltak omtalt i meldingen vil håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer. Det gis omtale av administrative konsekvenser av elektrifiseringsstrategien, fornybar energiproduksjon til havs og hydrogenveikartet. Eventuelle andre energipolitiske tiltak vil følges opp og fremmes for Stortinget i de ordinære budsjettprosessene.

Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

I tilleggsmeldingen til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid tydeliggjør regjeringen Støre sine ambisjoner og prioriteringer i energipolitikken, i en krevende tid med stor uro i energimarkedene. Russlands militære invasjon av Ukraina har forsterket situasjonen. Energimarkedene er i stor endring og utsatt for stor volatilitet, og effektene av dette treffer Norge.

Regjeringen Støre vil som regjeringen Solberg føre en energipolitikk som bidrar til økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser. Energipolitikken skal bidra til arbeidsplasser og økt eksport fra norsk industri. Regjeringen vil føre en politikk som gjør at norsk petroleumsindustri utvikles, ikke avvikles. Det skal legges til rette for at norsk kontinentalsokkel fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i en svært krevende tid.

Konklusjonene fra FNs klimapanels sjette hovedrapport del 3 fastslår at vi trenger kraftigere klimatiltak, og vi trenger dem raskt. Hvis vi skal begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader, må de globale klimagassutslippene nå toppen før 2025 for deretter å gå raskt ned.

Det vises til Hurdalsplattformen, som har en ambisjon om at alle sektorer skal integrere hensynet til klima. Norges mål under Parisavtalen er å redusere utslippene med minst 50 og opp mot 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. I 2050 er det et mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn og at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 90 til 95 pst. fra utslippsnivået i 1990. For å nå klimamålene er det nødvendig med utslippsreduksjoner i alle sektorer.

Etter at Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid ble lagt frem, har det på kort tid skjedd store endringer på energiområdet. Russlands militære invasjon av Ukraina har store konsekvenser for verdens energimarkeder, som allerede var under press på grunn av den raske gjeninnhentingen i økonomisk vekst etter pandemien. Situasjonen i energimarkedene gjennom 2021–2022 og Russlands militære invasjon av Ukraina har særlig skapt en ny situasjon for produksjon, import og bruk av energi i Europa. Årets energisituasjon vil prege energipolitikken i Europa framover.

Det fremheves i tilleggsmeldingen at Europa står foran en formidabel energiomstilling som følge av klimapolitikken, der EU i likhet med Norge har satt ambisiøse klimamål. Som en sentral eksportør av olje og gass til Europa spiller Norge en viktig rolle for Europas energiforsyning. Det trekkes fram at regjeringen legger stor vekt på at norsk kontinentalsokkel kan levere på maksimale nivåer i en krevende tid, og fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa.

Norsk olje- og gasseksport utgjorde samlet sett om lag 2 200 TWh i 2020 og produksjonen dekker henholdsvis om lag 2 og 3 pst. av verdens bruk av olje og gass. Markedene for olje og gass er globale. Prisdannelsen påvirkes av begivenheter på tilbuds- og etterspørselssiden globalt. Produksjonen på norsk kontinentalsokkel har blitt enda viktigere for energisikkerheten til sentrale importland for gass som følge av krisen. Regjeringen mener at det viktigste Norge kan bidra med for å styrke energiforsyningssikkerheten i dagens situasjon, er å opprettholde et stabilt aktivitetsnivå og langsiktig markedstilpasning av produksjonen.

Petroleumspolitikken er utformet slik at selskapene har sterk egeninteresse av å levere så mye olje og gass som mulig fra sin feltportefølje til enhver tid. Gjennom nye felt og ved at prosjekter starter opp vil produksjonen øke. De største prosjektene med planlagt oppstart på norsk kontinentalsokkel i 2022 er Sverdrup fase 2 og Njord. Disse vil bidra hovedsakelig med olje, og noe gass, til markedet.

Regjeringen mener den nåværende energisituasjonen underbygger viktigheten av å bevare Norges gode utgangspunkt på energiområdet. Dette må skje gjennom en lønnsom, effektiv, sikker og miljøvennlig forvaltning av våre ressurser, som skaper størst mulig verdier for samfunnet.

Regjeringen legger i tilleggsmeldingen fram en energipolitikk som skal gi rikelig og rimelig tilgang på kraft, som utvikler, ikke avvikler olje- og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel og som bidrar til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser. Energipolitikken skal legge til rette for nye næringer og et grønt industriløft for blant annet havvind, hydrogen og CO₂-håndtering.

Regjeringens mål om lavere utslipp, etablering av nye grønne næringer og fortsatt industriutvikling krever tilstrekkelig tilgang på kraft og overføringsnett. Regjeringen legger til grunn at dette må skje på en måte som bevarer forsyningssikkerheten for strøm, skaper forutsigbare strømutgifter for norske forbrukere og forvalter norske naturressurser på en bærekraftig måte. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for norske husholdninger. Regjeringen vil at dette skal fortsette å være et fortrinn for norsk industri og bidra til positiv samfunnsutvikling, og foreslår derfor kortsiktige og langsiktige tiltak for kraftforsyningen.

I tilleggmeldingen pekes det på at energinæringene er og har vært Norges største og viktigste næringer, både når det gjelder total omsetning og eksport. Næringene har skapt store, positive ringvirkninger i form av sysselsetting og vekst over hele landet. Utviklingen av nye næringer som havvind, hydrogen og CO₂-håndtering vil kunne bygge på og videreutvikle kompetanse fra de etablerte næringene. Tilgang på fornybar kraft vil være en forutsetning for lønnsomheten til prosjekter som skal bidra til lavere utslipp fra fastlandsindustrien og utvikling av nye næringer. Norge har gode forutsetninger for å lykkes i omstillingen til et lavutslippssamfunn, samtidig som vi videreutvikler eksisterende industri og etablerer nye næringer og ny industri.

Situasjonen i energimarkedene i 2021 og 2022 beskrives, og forutsetninger for stabil kraftforsyning, som ny teknologi og forutsigbarhet for næringene, trekkes opp. Kraftforsyningen må ifølge tilleggsmeldingen utvikles på en måte som gir rom for fortsatt reduksjon i fossil energibruk og økt verdiskaping.

Det gjøres greie for arbeidet til energikommisjonen. Regjeringen vil vurdere videre oppfølging når energikommisjonen har lagt fram sitt arbeid.

Regjeringen tar i denne tilleggsmeldingen arbeidet med å legge til rette for lønnsom produksjon av vindkraft til havs videre. Regjeringen vil gjøre nødvendige grep for å realisere de første 1 500 MW med bunnfaste installasjoner fra Sørlige Nordsjø II med tilknytning bare til Norge. På Utsira Nord vil regjeringen legge til rette for industriell utvikling og innovasjon innen flytende havvind. Regjeringen har mål om at satsingen på havvind skal bidra til industriutvikling.

Det vises til at de siste årene ikke har vært konsesjonsbehandlet nye søknader om vindkraftutbygging på land. Stortinget har gjort vedtak om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven. I påvente av lovendringen vil regjeringen åpne for at NVE behandler konsesjonssøknader for landbasert vindkraft i saker hvor dette er ønsket fra vertskommunene. Før en melding kan sendes på høring, må kommunen i den enkelte sak ta stilling til hvordan den innenfor gjeldende rett skal behandle prosjektet etter plan- og bygningsloven. I tillegg må konsesjonsbehandlingen tilfredsstille de endringene som Stortinget allerede har sluttet seg til, jf. Innst. 101 S (2020–2021). En produksjonsavgift på vindkraft som tilfaller kommunene er sendt på høring. Regjeringen tar sikte på at avgiften kan innføres i løpet av året og vil komme tilbake til spørsmål om endret skatt for vindkraft i framleggelsen av statsbudsjettet for 2023.

Det vises til at det er potensial for økt kraftproduksjon gjennom blant annet opprusting og utvidelse (O/U) av eksisterende vannkraftverk. Grunnrenteskatten for vannkraftproduksjon er lagt om til kontantstrømskatt for nye investeringer. Endringene innebærer at kraftforetakene kan utgiftsføre nye investeringskostnader umiddelbart, noe som tilfører kraftforetakene betydelig likviditet når de investerer.

Videre framheves det at regjeringen vil stimulere til mer energieffektivisering, og vil følge opp Stortingets vedtak om å redusere energibruken i eksisterende bygg tilsvarende 10 TWh.

Regjeringen vil legge til rette for et grønt industriløft og presentere et veikart for dette arbeidet våren 2022. Innsatsområder for arbeidet vil være grønne industriprosjekter innen hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batterier, bionæringen og større, grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri. I tilleggsmeldingen redegjøres det for regjeringens politikk på havvind, CO₂-håndtering og hydrogen spesielt. Produksjon av og tilgang på fornybar kraft vil være en forutsetning for lønnsomheten til grønne prosjekter i fastlandsindustrien, herunder også for etablering av en verdikjede for batteriproduksjon. Tilgang på naturgass er hovedinnsatsfaktoren ved produksjon av blått hydrogen og ammoniakk. Det betyr at det grønne industriløftet og utvikling av nye næringer kan dra fordel av etablerte miljø blant annet innenfor petroleum og prosessindustri.

Hydrogen er en energibærer med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer, dersom den produseres med ingen eller lave utslipp. Det kan bli et betydelig europeisk marked for hydrogen og Norge har konkurransedyktige og kompetente miljøer som ønsker å bidra til utviklingen.

Regjeringen vil legge til rette for kommersiell CO₂-lagring på norsk sokkel. Selskaper som har konkrete, industrielle planer som medfører et lagringsbehov kan søke Olje- og energidepartementet om tildeling av lagringsareal. Ved mottak av søknader som kan gi grunnlag for tildeling vil departementet starte en tildelingsprosess. Departementet har nylig tildelt to nye lagringstillatelser knyttet til industrielle planer om produksjon av blå ammoniakk eller hydrogen i Norge for eksport og/eller import av CO₂ fra Europa. Den ene tillatelsen er tildelt til Equinor ASA i Nordsjøen og den andre er tildelt til Equinor ASA, Horisont Energi AS og Vår Energi AS i Barentshavet. Departementet har også utlyst et nytt areal for lagring i Nordsjøen.

Norge har allerede en ledende posisjon innen CO₂-håndtering og har over lang tid og med bred politisk støtte arbeidet for å utvikle og fremme CO₂-fangst og -lagring som et kostnadseffektivt klimatiltak i et internasjonalt perspektiv. Langskip som nå er under bygging, er en sentral del av regjeringens politikk for CO₂-håndtering og del av Norges bidrag til å utvikle nødvendige klimateknologier. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme CO₂-håndtering som et viktig bidrag til å nå temperaturmålet i Parisavtalen, herunder gjennom arbeidet med grønt industriløft.

Muligheten for økonomisk lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen på norsk kontinentalsokkel kan bidra til å sikre framtidig forsyning av viktige metaller i overgangen til lavutslippssamfunnet. Regjeringen vil videreføre den pågående åpningsprosessen for havbunnsmineraler i tråd med havbunnsmineralloven basert på fastsatt program for konsekvensutredningen og oppdrag gitt til OD angående ressursvurdering.

Det gjøres rede for samarbeid med EU for energieksport og handel gjennom EØS-avtalen.

Videre presenterer regjeringen energipolitikk for sikkerhet, omstilling og arbeidsplasser. Regjeringen legger til rette for å møte den ekstraordinære situasjonen i energimarkedene gjennom å være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass fra norsk sokkel, gjennom tiltak for å avlaste norske strømkunder fra volatilitet og høye priser. Videre legger regjeringen opp til en politikk som bidrar til økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser.

I meldingens kapittel 2 skisseres en politikk med tiltak for en stabil kraftforsyning med stabile priser til sluttbrukerne. Regjeringen følger tre spor: Umiddelbare tiltak for å avhjelpe årets situasjon, gjennomgang av årsaker og risiko for liknende situasjoner og forslag til tiltak, og et arbeid med å sikre en langsiktig utvikling i kraftforsyningen i tråd med politiske mål. Kraftsituasjonen i 2021–2022 vurderes. Det gjøres rede for økningen i prisene for husholdninger og norsk økonomi, og det skisseres hvordan uforutsigbare prishopp kan forebygges. Det gjøres rede for de foreløpige erfaringene med strømstønadsordningen. Det legges vekt på langsiktighet i alle ledd. Det gjøres greie for utviklingen av overføringsnettet for strøm.

I kapittel 3 beskrives det hvordan norsk petroleumsproduksjon skal videreutvikles. Regjeringens mål om at sektoren skal utvikles framfor å avvikles forklares og det trekkes opp linjer for hvordan dette skal gjennomføres. Konsesjonssystemet ligger fast. Teknologi fra næringen skal videreutvikles for bruk i andre næringer. Det gis en vurdering av uroen i markedene. Det forventes at energietterspørselen vil øke i årene som kommer. Satsing på lavutslippsteknologier og fornybar energi gjør at det ventes sterkest vekst innenfor fornybar energi som solenergi, vindkraft og bioenergi. Det gjøres rede for hvordan gassimporten fra Russland til Europa skal begrenses, og Norges rolle som tilbyder av gass. Utbyggingsplanene innenfor gass skisseres. I 2020 og 2021 mottok Olje- og energidepartementet totalt 11 planer for utbygging og drift (PUD). Departementet forventer investeringsbeslutning og innlevering av utbyggingsplaner for en rekke prosjekter i løpet av 2022. Ringvirkninger av aktiviteten for andre sektorer vurderes.

I kapittel 4 gjøres det rede for eksport, forskning og utvikling i energinæringene.

I kapittel 4, Nye lønnsomme næringer basert på energiressursene, gjøres det ytterligere rede for omstillingen i sektoren og hvordan ny næring kan skapes med lærdom og teknologi fra petroleumsindustrien. Dette omtales som et grønt industriløft. Sentralt her er EUs Fit for 55-pakke. Regjeringen Støres havvindsatsing omtales. Industriutvikling, innovasjon og teknologiutvikling er sentralt i havvindsatsingen. Mulighetene utslippsfri havvind vil gi for kraftkrevende sektorer i Norge understrekes. Før utlysing av arealer for fornybar kraftproduksjon til havs gjennomføres følgende arbeid: Regjeringen vil i løpet av kort til fremme en lovendring og fastsette det øvrige rammeverket for tildeling av arealer, i tråd med forslagene som har vært på høring. Regjeringen må fastsette de endelige utlysingsområdene på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord etter at høringen med forslag til inndeling er ferdig og innspillene er vurdert. Departementet har startet å utarbeide en auksjonsmodell for tildeling av arealer på Sørlige Nordsjø II, og tar sikte på å ferdigstille auksjonsmodell i løpet av 2022.

Videre gjøres det rede for arbeidet med hydrogen. Hydrogens egenskaper som energibærer med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer understrekes. For at hydrogen skal være en klimavennlig energibærer, må hydrogenet produseres med ingen/lave utslipp. Slik produksjon er dyrt. Det skisseres hvordan staten skal bidra. Det gjøres rede for produksjon av blått og grønt hydrogen, i Norge og internasjonalt. Regjeringens politikk for utvikling av hydrogen beskrives.

Det gjøres rede for arbeid med CO₂-håndtering. Langskip-prosjektet, tiltak på Sleipner og Snøhvit beskrives. Utviklingen for Fortum Oslo Varmes CCS-prosjekt og Northern Lights-prosjektet beskrives. Det europeiske perspektivet tas med. Norske myndigheter vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom lagring av CO₂ på norsk sokkel. Selskaper som har den nødvendige kompetansen og som har modnet fram industrielt gode og lønnsomme prosjekter kan søke om tillatelse tilpasset virksomhetens behov. Åpen dør-politikken videreføres. Dette betyr at aktørene som ønsker tillatelse etter lagringsforskriften, søker på det tidspunkt de selv mener det foreligger et tilstrekkelig godt grunnlag for å søke om tillatelse. Departementet vil fortløpende vurdere søknadene.

I kapittel 6 vurderes de økonomiske og administrative konsekvensene av tilleggsmeldingen. Økonomiske og administrative konsekvenser av tiltak omtalt i tilleggsmeldingen vil håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer. Eventuelle nye tiltak vil følges opp og fremmes for Stortinget i de ordinære budsjettprosessene.

Dokument 8:136 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre strømkompensasjonen fra 1. april til 30. juni 2022, med en makspris på strøm på 50 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift som skal gjelde alle strømkunder, fra husholdninger og sekundærboliger og frivillige og ideelle organisasjoner til næringsdrivende og bedrifter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Dokument 8:138 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at det utlyses konsesjoner for utbygging av havvindparker på minst 20 GW innen 2030.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen sørge for at havvindparker i Sørlige Nordsjø II og andre relevante områder skal levere strøm til både Norge og andre land gjennom såkalte hybridkabler, som dimensjoneres slik at det sikres netto krafttilskudd til Norge og samtidig at utbygging blir lønnsomt uten subsidier.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen legge til grunn kvalitative kriterier for tildeling av areal til fornybar energiproduksjon til havs, også for Sørlige Nordsjø II, som legger særlig vekt på at utbygging og drift skal skape betydelig industriutvikling og arbeidsplasser som skapes i Norge.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen raskt etablere en naturplan for havvind, som oppsummerer tilgjengelig kunnskap om miljøeffekter av havvind, og som kartlegger alle deler av havmiljøet i områder som er og kan bli aktuelle for norsk havvind, grundig. Oppsummering og kartlegging skal starte i 2022, og resultatene skal legges til grunn for utlysning i en kvalitativ konkurransemodell samt for natur- og miljøkrav til utbygging og drift.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen legge til grunn kvalitative kriterier for tildeling av areal til fornybar energiproduksjon til havs, også for Sørlige Nordsjø II, som legger særlig vekt på at både utbygging og drift skal ha høyere ambisjoner for natur og miljø enn tidligere energiprosjekter i Norge og kreve svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:171 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen utrede og opprette en statlig enhet som har til formål å kjøpe kraft direkte fra produsentene for å videreselge den i langtidskontrakter til husholdninger og næringsliv.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen utrede et toprissystem for kjøp av strøm for husholdninger hvor et basisforbruk per måned har en fast pris, og hvor øvrig forbruk prises som markedet for øvrig eller på annen måte. Det må utredes ulike måter for å oppnå et slikt toprissystem og hva terskelen for et basisforbruk må være for likevel å oppnå tilstrekkelig energieffektivisering.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen utrede hvilke tiltak som må på plass for at Norge skal kunne spare minst 13 TWh innen 5 år for både husholdninger og næringsbygg. Dette kan være ordninger slik som: låneordninger for eksempel etter modell av Lånekassen, områdesatsinger i områder med dårlig boligmasse og sosioøkonomiske utfordringer, og krav til statlig utleie av næringsbygg.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen sette et mål for en nasjonal produksjon på minst 5 GW installert solenergi innen 2030, og igangsette utredning av tiltak som styrer mot dette målet.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen utrede en økt grunnrenteskatt på superprofitt for kraftproduksjon og vurdere hvordan økt skatteinntekt kan gå til tilbakebetaling til husholdninger og næringsliv som sikrer fordeling og opprettholdelse av industri.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om lovendringer som innfører en form for konsesjonssystem som gir mulighet for å prioritere hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:190 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen gjennom petroleumsregelverket ta initiativ til at flytende havvind blir brukt til å elektrifisere offshore olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel. Det skal ikke gis tillatelser som svekker fiskeriene og viltlevende marine arter.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle oljeselskaper med utvinningstillatelse på norsk sokkel skal igangsette utredning av elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med flytende havvind.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen innføre krav til nullutslipp for supply- og serviceskip til innehavere av utvinningstillatelser på norsk sokkel.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen sikre krav til norsk innhold til utbygging av flytende havvind for elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny eierskapsmelding fremme forslag til hvordan det statlige eierskapet kan bidra til investeringer i norsk leverandørindustri knyttet til flytende havvind.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen i forbindelse med gjennomgang av virkemiddelapparatet særlig vurdere hvordan virkemidlene kan innrettes for å raskt utvikle verdikjeder for flytende havvind i Norge.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:217 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift om konsekvensutredninger, med henblikk på å sikre utredningenes uavhengighet. Stortinget ber regjeringen sørge for at de offentlige fagmiljøene kan styrkes innenfor rammene av selvkostprinsippet, for å sikre vern av natur, miljø og samfunn.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Dokument 8:222 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at også mindre bedrifter med store strømutgifter målt mot omsetning får hjelp til å håndtere strømregningen i dagens situasjon med ekstraordinært høye priser.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen vurdere innretningen på prisområdene for strøm.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen styrke NVEs saksbehandlingskapasitet og innføre frister for saksbehandling.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen vurdere om flere ledd i konsesjonsprosessen for å få nettilgang kan kjøres parallelt, ikke sekvensielt.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen sørge for at NVE prioriterer prosjekter etter viktighet, og etablere et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide områdekonsesjonen til å gjelde for anlegg på høyere spenningsnivåer, for å redusere antallet konsesjonssøknader.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen sørge for at strømnettet blir bedre utnyttet, ved å slå fast at alt nytt strømforbruk som kan være på vilkår om utkobling etter behov, bør være på vilkår.

8. 8

   Stortinget ber regjeringen legge til rette for at nettselskapene benytter ny teknologi for å utnytte den reelle kapasiteten i strømnettene.

9. 9

   Stortinget ber regjeringen legge til rette for gode områdeløsninger for gasseksport og -transport fra Barentshavet.

10. 10

    Stortinget ber regjeringen vurdere om gass skal være hovedprioriteringen i letepolitikken fremfor olje.

11. 11

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for fortsatt elektrifisering av norsk sokkel, forutsatt god tilgang på kraft og robust nett på land.

12. 12

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for at deler av kraftbehovet på sokkelen dekkes av havvind med direkte radial fra vindkraftproduksjon innen 2030, for å spare landstrøm der det er mulig.

13. 13

    Stortinget ber regjeringen bidra til utviklingen av CBAM i tråd med norsk industris interesser, med mål om tilslutning til EUs karbontoll for å sikre norsk og europeisk industris konkurransekraft innenfor rammen av EUs klimapolitikk og hindre karbonlekkasje fra Europa til land med en mindre ambisiøs klimapolitikk.

14. 14

    Stortinget ber regjeringen sikre kraftkrevende industri forutsigbar tilgang på elektrisitet og mulighet for langsiktige kraftkontrakter.

15. 15

    Stortinget ber regjeringen etablere et hurtigspor for større industrietableringer og -utvidelser i Norge.

16. 16

    Stortinget ber regjeringen gjennomføre et pilotprosjekt som skal gi lån til grønne oppstarts- og gründerbedrifter, etter modell av Danmarks Grønne Investeringsfond.

17. 17

    Stortinget ber regjeringen samordne nasjonale virkemidler for grønne industrietableringer med EUs ordninger.

18. 18

    Stortinget ber regjeringen følge opp EUs grønne giv og ‘Fit for 55’ for å bidra til en vellykket energiomstilling i Europa og for å sikre verdiskapingsmuligheter for norsk næringsliv.

19. 19

    Stortinget ber regjeringen støtte opp om innføringen av EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter.

20. 20

    Stortinget ber regjeringen aktivt arbeide for og sikre Norges deltagelse i EU-prosesser for klima- og energipolitikk.

21. 21

    Stortinget ber regjeringen sikre at Norge skal fortsette å være en stabil leverandør av gass til Europa, og vurdere ytterligere tiltak som kan øke eksporten av gass på kort sikt.

22. 22

    Stortinget ber regjeringen snarest utlyse 26. konsesjonsrunde og legge forholdene til rette for gode områdeløsninger for gass fra Barentshavet.

23. 23

    Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for og konsekvensene ved å forsere haleproduksjon av gass.

24. 24

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for forskning på samt utvikling og produksjon av energibærere som hydrogen, ammoniakk og bedre batterier.

25. 25

    Stortinget ber regjeringen arbeide videre for å få på plass storskala produksjon av blå ammoniakk.

26. 26

    Stortinget ber regjeringen lyse ut nytt areal for havvind tilsvarende 3 GW hvert år fra 2025.

27. 27

    Stortinget ber regjeringen snarest, senest før sommeren 2022, komme med en oppdatering av veilederen for havvind som har vært på høring.

28. 28

    Stortinget ber regjeringen snarest fastsette tidspunkt for tildeling av konsesjoner for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, og dette bør gjøres innen utgangen av september 2022.

29. 29

    Stortinget ber regjeringen raskt vurdere om det kan åpnes for ytterligere kapasitet på Sørlige Nordsjø II ut over 3 000 MW, og forsere utlysningen av fase II.

30. 30

    Stortinget ber regjeringen effektivisere konsesjonsprosessen for havvind, blant annet ved at konsesjonssøknad og detaljert plan sendes inn samtidig og behandles parallelt.

31. 31

    Stortinget ber regjeringen starte tidlig kunnskapsinnhenting og gi oppdrag om å starte utredningsstudier av miljøkonsekvenser knyttet til havvindutbygging umiddelbart. Slike utredningsstudier og datainnhenting bør også vurderes å settes ut til industrien selv.

32. 32

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for delektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile vindturbiner der det er egnet, for å komme raskt i gang med havvindutbyggingen og som en komplementær løsning på lengre sikt.

33. 33

    Stortinget ber regjeringen åpne for sentralisert konsekvensutredning av generelle temaer ved utbygging av havvind, som blant annet miljøkonsekvenser.

34. 34

    Stortinget ber regjeringen styrke bevilgningen til forskning på miljøkonsekvensene av havvindutbygging på norsk sokkel.

35. 35

    Stortinget ber regjeringen utvikle havvind på norsk sokkel med forbindelser til og i samarbeid med landene rundt Nordsjøen, der hybridkabler innrettes slik at de ikke fører til høyere kraftpriser i Norge.

36. 36

    Stortinget ber regjeringen gjenoppta samarbeidsforumet for vindkraft til havs og ha jevnlige møter for å etablere forutsigbare spilleregler for aktiviteten og ivareta god sameksistens med eksisterende næringer.

37. 37

    Stortinget ber regjeringen sørge for at flaskehalsinntekter fra et nordsjønett brukes til å finansiere dette nettet og redusere nettkostnadene for både produsentene og forbrukere av kraften.

38. 38

    Stortinget ber regjeringen raskt vurdere og beslutte nye virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter for flytende havvind, deriblant differansekontrakter.

39. 39

    Stortinget ber regjeringen fortsette å legge til rette for at Norge skal ha ledende testsentre for flytende havvind, som Marine Energy Test Centre (Metcentre), for å utvikle verdensledende kompetanse i norsk industri.

40. 40

    Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem forslag til endringer i plan- og bygningsloven, slik at behandling av vindkraftverk på land kan komme i gang igjen der det er lokal aksept for det.

41. 41

    Stortinget ber regjeringen sikre at fremtidige vindkraftutbygginger fører til tydelige lokale ringvirkninger, blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter.

42. 42

    Stortinget ber regjeringen vurdere utbygging av vannkraft i vernede vassdrag der det ikke går på bekostning av verneverdiene.

43. 43

    Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av vannkraft i vernede vassdrag hvor utbyggingen vil ha flomdempende effekt.

44. 44

    Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å få fortgang i konsesjonsbehandlingen av småkraftverk.

45. 45

    Stortinget ber regjeringen vurdere nye støtteordninger til ENØK-tiltak i husholdningene med en tydeligere sosial profil, for eksempel gjennom Husbanken.

46. 46

    Stortinget ber regjeringen påse at de midlene som blir overført fra nettariffen til Enova, kommer husholdningene til gode, og at Enova får på plass nye program for energieffektivisering rettet mot husholdninger og forbrukere.

47. 47

    Stortinget ber regjeringen stille krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg.

48. 48

    Stortinget ber regjeringen vurdere å stramme inn på arealkravet til energifleksibel oppvarming i byggregelverket.

49. 49

    Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og virkemiddelapparatet for å stimulere til bruk av solenergi, blant annet for å stimulere til områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm.

50. 50

    Stortinget ber regjeringen innføre krav om at nettselskaper må registrere og rapportere hvor lang tid de bruker på å behandle enkle søknader om tilknytning av små solkraftanlegg.

51. 51

    Stortinget ber regjeringen bevilge støtte til FoU- og pilotprosjekter gjennom Enova og legge til rette for at geotermisk energi kan bli en kostnadseffektiv løsning for oppvarming av større bygg og industrielle anlegg.

52. 52

    Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemidler for biogass i andre nordiske land og vurdere endringer for å sikre at norske biogassprodusenter er mer konkurransedyktige i møte med utenlandsk biogassproduksjon.

53. 53

    Stortinget ber regjeringen opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff til biogassproduksjon. Klyngesamarbeid på tvers av bionæringene vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

54. 54

    Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet.

55. 55

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av avansert flytende biodrivstoff og biogass i transportsektoren.

56. 56

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for storskalaproduksjonsanlegg for blått og grønt hydrogen og ammoniakk.

57. 57

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon i Norge.

58. 58

    Stortinget ber regjeringen arbeide for at Norge blir med i IPCEI for batterier, slik som IPCEI for hydrogen.

59. 59

    Stortinget ber regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU.

60. 60

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for å tiltrekke kompetent arbeidskraft fra utlandet og starte arbeidet med å etablere batterispesifikke utdanningsløp i Norge, herunder etablere flere treparts bransjeprogram.

61. 61

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for kommersielt lønnsom CO₂-lagring som kan betjene store utslippsaktører i Europa, herunder en verdikjede for CO₂ gjennom Langskip-prosjektet, og internasjonalt samarbeid i Europa for å bygge nødvendig infrastruktur og utnytte potensialet i en helhetlig verdikjede for karbonfangst og -lagring.

62. 62

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for et lønnsomt marked gjennom teknologiutvikling og realisering av CCS- og CCU-prosjekter i norsk industri.

63. 63

    Stortinget ber regjeringen videreføre satsingen på forskningssenteret for miljøvennlig energi dedikert til CO₂-håndtering.

64. 64

    Stortinget ber regjeringen få fortgang i utlysing av flere lagringslisenser for CO₂ på norsk sokkel.

65. 65

    Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på mineralutvinning på havbunnen, herunder ressurspotensial og miljøkonsekvenser ved eventuell mineralutvinning på havbunnen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

(Forslag 58 foreslås behandlet etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav e (avvises), jf. Referat i Stortinget torsdag 21. april 2022.)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Stein Erik Lauvås, Tobias Hangaard Linge, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at regjeringen Solberg den 11. juni 2021 la fram Meld. St. 36 (2020–2021) om Energi til arbeid, og regjeringen Støre la den 8. april 2022 fram Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021). Begge meldingene legger til grunn at de norske energiressursene har vært og er en viktig del av grunnlaget for velferdssamfunnet vi i dag kjenner. I tillegg ligger representantforslagene som vil bli behandlet i denne innstillingen. Komiteen viser videre til åpne høringer om meldingene, som ble holdt i Stortinget 2. og 3. mai 2022.

Komiteen viser til høringsinnspillene og vil som flere av dem viser til, understreke at fornybar kraft skal være et viktig konkurransefortrinn for norsk industri, og at den siste tiden særlig har vist at kraftpolitikk er svært viktig for industrien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring. For å nå klimamålene i Parisavtalen og Norges forpliktelser er det avgjørende å få på plass tiltak for raske utslippskutt. Det må etableres ny, grønn industri som kan bidra med løsninger på veien frem mot en karbonnøytral verden innen 2050. Det må iverksettes tiltak som gir reelle utslippskutt, og Norge må føre en ambisiøs og effektiv klimapolitikk i tråd med målene i Parisavtalen med mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over nivået i førindustriell tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at klima- og energipolitikk henger tett sammen. Disse medlemmer mener det er viktig å ha med seg at Norge hadde et helt annet utgangspunkt for å redusere sine klimagassutslipp i 1990 enn hva dagens EU hadde. Norge var allerede den gang et fornybart samfunn sammenlignet med EU, som hadde store deler av sin energiproduksjon tilknyttet kullkraft. Disse medlemmer viser til at det tross alt er enklere å finne et renere energialternativ til kullkraft enn til vannkraft. Disse medlemmer har som utgangspunkt at å redusere klimagassutslipp er en global utfordring, hvor vi må finne globale løsninger for å løse klimaproblemet.

Komiteen viser til at for å nå klimamålene må verden klare å erstatte fossil energi med fornybar. Dette er en av de største snuoperasjonene verden har stått overfor, og ikke noe et enkelt land kan klare alene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Norge er en viktig aktør i den globale energitransformasjonen med sine kunnskapsmiljøer, industri og en betydelig fornybarnæring. For å skape nye jobber og kutte utslipp vil en satsing på områder som karbonfangst, -bruk og -lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi, grønn skipsfart, landtransport, samt skog, treforedling og andre fornybare næringer være særlig viktig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at EUs økte klimaambisjoner innebærer betydelige endringer i rammebetingelser som vil påvirke norsk næringsliv og framtidige eksportmuligheter. Ved å starte omstillingen tidlig vil det legges til rette for grønn verdiskapning i framtida og gi norske virksomheter et forsprang inn i det grønne skiftet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har tydeliggjort behovet for høyere ambisjoner i klimapolitikken. Som et delmål på veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet viser disse medlemmer til at regjeringen har satt et omstillingsmål for hele økonomien mot 2030. Dette er i regjeringsplattformen formulert som et mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å omstille både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Hensikten er at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet. Et omstillingsmål er et mål som skal bidra til at Norge omstiller seg raskere i retning av lavutslippssamfunnet, og gi raskere utvikling av teknologien vi trenger. Verden dreier seg i en mer klimavennlig retning, og næringslivet internasjonalt omstiller seg.

Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tid største utfordring. Disse medlemmer viser til FNs klimapanels sjette hovedrapport, der det står at

«For å holde 1,5 graders målet i live må vi nesten halvere de globale utslippene innen 8 år.»

For at vi skal holde 1,5-gradersmålet, må Norge gjøre sitt for å bidra til dette, både nasjonalt og internasjonalt. Ved å starte omstillingen nå vil vi legge til rette for grønn verdiskapning og gi norske virksomheter et forsprang i det grønne skiftet. Disse medlemmer mener at målet skal nås gjennom ansvarlig og ambisiøs klimapolitikk, og i denne sammenheng er vi er avhengige av både norsk og internasjonal teknologiutvikling for å kunne oppfylle målet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil vurdere fortløpende hvilke tiltak og virkemidler som skal brukes ut ifra hva som er hensiktsmessig i et langsiktig omstillingsperspektiv. Tiltakene skal vurderes i samråd med næringslivet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke vil melde inn omstillingsmålet som vår internasjonale forpliktelse under Parisavtalen, men at målet skal supplere Norges mål under Parisavtalen. Norges mål under Parisavtalen er at klimagassutslippene innen 2030 skal reduseres med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. sammenlignet med utslippene i 1990. Dette målet er lovfestet i klimaloven og skal oppfylles i samarbeid med EU. Flere EU-land har tilsvarende egne nasjonale klimamål for utslippskutt og er samtidig del av et felles system for å oppnå internasjonale klimaforpliktelser, slik tilfellet også vil være for Norge. Danmark har for eksempel et mål om å kutte nasjonale utslipp ut over EUs mål om 55 pst. utslippskutt under Parisavtalen og deltakelse i EUs klimarammeverk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti understreker at omstillingsmålet om 55 pst. kutt innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå ligger som en føring for energipolitikken som skal føres. Det innebærer at regjering og underliggende etater må legge til rette for tilstrekkelig ny energiproduksjon og energieffektivisering og fremme virkemidler for å oppnå dette.

Den økende kunnskapen om naturen og intakte økosystemers betydning for klimabalansen må legge sterke føringer for hvordan vi forvalter arealene i denne store omstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Norge har meldt inn et juridisk bindende utslippskutt til FN under Parisavtalen på 50–55 pst. innen 2030, sammenlignet med 1990. Utslippskuttene skal gjennomføres i samarbeid med EU, og Norge har inngått en klimaavtale med EU om felles mål, som sammen med EØS-avtalen setter rammene for denne forpliktelsen. Disse medlemmer mener at i likhet med EU-land som Danmark bør Norge i tillegg sette et nasjonalt mål om å overoppfylle forpliktelsene om utslippskutt som følger av klimaavtalen med EU.

Disse medlemmer mener det er riktig å sette et mål om å redusere klimagassutslippene med minst 55 pst. i Norge innen 2030, sammenlignet med 1990, og mener at regjeringen bør legge fram en konkret plan for å nå dette nasjonale målet. Disse medlemmer viser til at et slikt mål også er omtalt i Hurdalsplattformen.

Disse medlemmer mener at energipolitikk er helt sentralt for å klare å nå disse målene. Disse medlemmer peker på at regjeringen i Hurdalsplattformen har lagt til grunn et mål på 55 pst. utslippskutt i hele økonomien. Dette målet er likevel ikke gjentatt i Meld. St. 11, hvor det er vist til målet som er innmeldt til FN etter Parisavtalen. På klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 ble det slått fast et mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Dette målet bør derfor være styrende for Norges energipolitikk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt ned en energikommisjon som skal levere en innstilling innen 15. desember 2022. Kommisjonen har et mandat hvor hensynet til klimaendringene og konsekvenser som energipolitikken har for klima, ikke er nevnt. Denne sentrale forutsetningen bør være en del av mandatet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan som sikrer at vi når 55 pst. utslippskutt innenlands innen 2030, sammenlignet med 1990.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn Glasgow-erklæringens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid, for norsk energipolitikk.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn målet om at innen 2030 skal 55 pst. av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.»

«Stortinget ber regjeringen etterspørre fra Energikommisjonen at de legger frem forslag til virkemidler i energipolitikken som er tilstrekkelige til å nå målet om 55 pst. kutt sammenliknet med 1990-nivå innen 2030.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å konkretisere mandatet til energikommisjonen, slik at de for sitt arbeid legger til grunn målet om at innen 2030 skal 55 pst. av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at Norge er et rikt land som har tjent godt på petroleumsindustrien, med de konsekvensene det har hatt for den globale oppvarmingen. Norge er en viktig aktør i den globale energitransformasjonen, og vår kunnskap og industri vil være en viktig del av omstillingen til en fornybar verden. Vi må sikre en rettferdig omstilling fra fossile til fornybare energikilder, som sikrer at de som har bygd opp velferdsstaten gjennom å ta ofte risikofylt arbeid på norsk sokkel, har nye jobber å gå til. For å skape nye jobber og kutte utslipp er det viktig at staten satser på en rekke eksisterende og nye industrier.

Komiteens medlem fra Rødt mener dette bør skje gjennom å bruke deler av oljefondet til å investere i norsk industri og infrastruktur for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping.

Situasjonen i energimarkedene – strømkompensasjon

Komiteen viser til at gjennom vinteren 2022 har vi opplevd svært høye strømpriser i Sør-Norge, så vel som i landene rundt oss. Dette har medført en betydelig økning i strømutgiftene for mange. Mye tyder på at kraftprisene kan bli liggende på et høyt nivå også videre i 2022.

Situasjonen i energimarkedene ble presset gjennom 2021 og særlig i den europeiske energiforsyningen. Dette skyldtes blant annet økonomisk gjenopphenting etter pandemien og økt energietterspørsel, utfordringer på tilbudssiden for gass og bl.a. periodevis lav produksjon av variabel kraft. Situasjonen ble ytterligere presset etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. EUs beslutning om å gjøre seg mindre avhengig av russisk gass endret forutsetningene i kraft- og energimarkedene. Dette har forsterket usikkerheten om utviklingen i kraftprisene i tiden fremover, og med fortsatt sterk økning i gassprisene har kraftprisene økt kraftig i Sør-Norge og i mange europeiske land.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Norges fornybare og væravhengige kraftforsyning har gitt store variasjoner i de norske strømprisene fra år til år, noe som sannsynligvis vil prege kraftsituasjonen også i fremtiden.

Komiteen viser til at kraftsituasjonen i 2021–2022 ikke skyldes mangel på kraft i Norge, men en kombinasjon av utviklingen i kraftmarkedene i landene rundt oss og ulike forhold i det norske kraftsystemet. Dette har samlet sett påvirket kraftprisene i Norge. På lang sikt vil utviklingen i forbruk, produksjon og nettutvikling bety mye for utviklingen i kraftprisene i ulike deler av Norge.

Kraftprisen har gjennom sensommeren og høsten 2021 og vinteren 2022 økt til svært høye nivåer som ga en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter.

Komiteen viser til at i møte med de høye strømprisene har det blitt innført en rekke tiltak for å redusere belastningen for sluttbrukerne av kraft i Norge, bl.a. støtte til husholdningene, økt bostøtte, økte overføringer til kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp, økt stønad til studentene og tilskudd til Enova for å støtte ENØK-tiltak i husholdningene.

I desember 2021 vedtok Stortinget en midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven) (jf. Prop. 44 L (2021–2022) og Prop. 45 S (2021–2022)). Den midlertidige ordningen skal hjelpe folk i hele landet med å håndtere ekstraordinære strømutgifter gjennom vinteren. Ordningen gir husholdningene stønad når gjennomsnittlig elspotpris på kraft i prisområdet husholdningen tilhører, overstiger 70 øre per kWh for en måned. Ved en månedlig gjennomsnittspris på over 70 øre per kWh dekker staten en prosentandel av kraftprisen over dette nivået. Husholdningene får stønad til et strømforbruk opptil 5 000 kWh av sitt månedlige forbruk per målepunkt. Ordningen gjelder fra desember 2021 til og med mars 2022.

I januar 2022 ble det besluttet å oppjustere stønadsgraden fra 55 pst. for desember-forbruket til 80 pst. for januar, februar og mars (jf. Prop. 51 S (2021–2022) og Prop. 50 L (2021–2022)).

Den midlertidige strømstønadsordningen skal kompensere for ekstraordinært høye utgifter til strømforbruk for husholdninger, frivillig sektor og jordbruk og veksthus. Stortinget vedtok å utvide ordningen den 8. april 2022, hvor det i tillegg ble vedtatt økt bostøtte, og ekstraordinært stipend til studentene. For å bidra til forutsigbarhet for bl.a. husholdningene ble det vedtatt å forlenge de midlertidige strømstøtteordningene for husholdningene frem til mars 2023.

Komiteen viser til at det er satt i gang en evaluering av strømstøtteordningen som ble innført i desember 2021. Resultatet av denne evalueringen vil være viktig for å vurdere ev. endringer i ordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at regjeringen har igangsatt en bred gjennomgang av kraftsituasjonen 2021–2022 for å vurdere årsakene til situasjonen, risiko for at liknede situasjoner kan oppstå igjen, og tiltak som kan redusere sårbarheten for ekstraordinært høye priser til norske forbrukere i årene framover. I dette arbeidet skal det også utredes hvordan norsk kraftutveksling påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske kraftpriser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av dette arbeidet i statsbudsjettet for 2023. Flertallet viser til at regjeringen har nedsatt en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. Flertallet har merket seg at regjeringen vil vurdere videre oppfølging når energikommisjonen har lagt fram sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at de høye strømprisene vi har hatt i vinter, ikke er bærekraftige for vanlige folk, små og mellomstore bedrifter og frivilligheten. Det har derfor vært helt riktig og nødvendig at staten har stilt opp for husholdningene, veksthusnæringen, landbruket og frivilligheten. Disse medlemmer viser til at det er mange mindre bedrifter som også har hatt store utfordringer. Disse medlemmer har lenge ment at også de bør få hjelp. Det gjelder særlig bedrifter der strøm er en viktig innsatsfaktor målt mot omsetning. Fordi det er stor forskjell på konsekvensene av de høye strømprisene for bedriftene, mener disse medlemmer at det burde vært innført en kommunal kompensasjonsordning basert på objektive kriterier. Disse medlemmer viser til forslag fremmet av Høyre og Venstre i Innst. 118 L (2021–2022). Kommuner med store kraftinntekter må forventes å stille opp på egen hånd, og bør derfor holdes utenom ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til flertallsmerknad i Innst. 102 L (2021–2022):

«Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder. Dette flertallet understreker at det skal gjelde både for de som er underlagt tilknytningsplikt og de som er utenfor tilknytningsplikt.»

Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet har hatt midlertidig forskrift om prisregulering av fjernvarme på høring, med høringsfrist 26. april 2022. Disse medlemmer mener strømstøtteordningen skal omfatte alle husholdninger som benytter fjernvarme, og understreker at det derfor er viktig at den midlertidige forskriften trer i kraft så raskt som mulig. Disse medlemmer mener det er et viktig prinsipp at alle sluttkunder får kompensasjon, for å ikke undergrave incentivene til å ta i bruk alternative energikilder, og legge til rette for alternative energibærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også mindre bedrifter med store strømutgifter målt mot omsetning får hjelp til å håndtere strømregningen i dagens situasjon med ekstraordinært høye priser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innretningen på prisområdene for strøm.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Sosialistisk Venstreparti er enig i at strømstøtteordningene også skal omfatte fjernvarmeordninger, men understreker at det er behov for å se på regelverksendringer som gjør at prisen på fjernvarme ikke følger strømprisen slik som i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener strøm er en helt nødvendig basisvare for alle i dette landet. En strømpris som ligger langt over kostpris og over natten gir alle norske husholdninger og næringslivet mange tusen kroner i ekstrakostnader, først og fremst på grunn av at politikerne i Europa har ødelagt kraftmarkedet med en uklok energi- og klimapolitikk, er i aller høyeste grad urimelig. Disse medlemmer viser til at når tilbudet av strøm raseres ved å stenge kullkraftverk og kjernekraftverk, blir det høye priser når sol- og vindkraftverk ikke produserer strøm som følge av skyer og at det er vindstille.

Disse medlemmer mener vanlige folk nå trenger en trygghet for at de kan klare seg økonomisk gjennom en lang periode med høye strømpriser. Foreløpig ser det også ut til at regjeringen nedprioriterer støtte til industri og næringsliv, noe som kan få dramatiske konsekvenser for kraftkrevende industri og annet næringsliv som har kraft som viktig innsatsfaktor, over hele landet. På kort sikt er det lite å gjøre med selve kraftsystemet. Landets naturgitte ressurser, som tilgang på billig og grønn vannkraft, bør likevel komme folk og næringsliv til gode. Disse medlemmer mener innbyggerne trenger en enkel modell og en støtteordning som monner. Regjeringens modell, som rabatteres noe gjennom en komplisert brøk og trekkes fra på en annen faktura enn selve strømfakturaen, resulterer for de fleste i en skyhøy strømregning og er ikke hverken lettfattelig eller forutsigbar.

Disse medlemmer har derfor fremmet forslag om en makspris på 0,50 øre pr. kWt for strøm i Norge. Dette er høyere enn snittprisen de siste årene, det er dog en pris som de fleste husholdninger og næringslivet vil kunne leve med.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at kvoteplikt og CO₂-avgift er hovedvirkemidlene for å få ned klimagassutslippene på norsk sokkel. Disse virkemidlene har også bidratt til at klimagassutslippene fra sokkelen har gått ned. Flertallet viser til at utslippene skal videre ned, jf. næringens mål om at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 pst. innen 2030 og til netto null i 2050. For å kutte klimautslippene er det helt nødvendig å legge om kraftproduksjonen fra gassturbiner offshore dersom en slik løsning er teknisk mulig og kan bidra til kostnadseffektive utslippsreduksjoner. Flertalletmener at elektrifiseringen av sokkelen i størst mulig grad skal skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.