Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til representantforslaget om trygge fritidsaktiviteter, hvor forslagsstillerne peker på at det de siste årene har vært en rekke saker i media om seksuell utnyttelse av og overgrep mot barn i idretten og andre fritidsaktiviteter. Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener at det er behov for bredere politisk handling for å bekjempe alle former for seksuelle overgrep og uønsket seksuell oppmerksomhet i fritidsaktiviteter for barn. Komiteen merker seg videre at forslagsstillerne peker på et ønske om bedre forebyggende tiltak. Komiteen viser til at forslagsstillerne ber om at regjeringen skal utvikle konkrete tiltak for å beskytte barn og unge mot alle former for seksuelle overgrep og uønsket seksuell oppmerksomhet i fritidsaktiviteter for barn, og at disse tiltakene bør utvikles i tett samarbeid med alle relevante aktører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til svarbrev fra statsråd Kjersti Toppe av 5. mai 2022, der hun viser til regjeringens gode arbeid på flere av områdene som er nevnt i representantforslaget.
Disse medlemmer viser til at det er organisasjonene selv som må eie og forvalte sine avgjørelser og prosesser. Statens innsats for å forebygge og håndtere overgrep er forankret i de virkemidler som staten rår over, som blant annet er å sørge for rammeverket organisasjonene opererer i. Gjennom FNs barnekonvensjon er Norge forpliktet til å verne barn og unge mot overgrep. Fra 2003 gjelder barnekonvensjonen som norsk lov og har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover hvis de står mot hverandre. På den måten har staten sørget for at alle myndigheter, enkeltpersoner og organisasjoner skal følge barnekonvensjonen.
Disse medlemmer viser videre til at det generelt er stor enighet i organisasjonene om at krav om politiattest kan virke forebyggende og gjøre at mulige overgripere lar være å engasjere seg i organisasjonen.
Disse medlemmer viser til det pågående arbeidet med opplæringsloven. Ifølge opplæringsloven § 13-6 skal kommunen ha et musikk- og kulturskoletilbud for barn og unge, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Loven sier også at musikk- og kulturskoletilbudet skal være knyttet til skoleverket og kulturlivet. Kravet om politiattest i opplæringsloven § 10-9 gjelder for musikk- og kulturskoletilbud. Ifølge loven kan personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, ikke tilsettes i musikk- og kulturskolen.
Disse medlemmer viser til at utkast til ny opplæringslov var på høring fram til 20. desember 2021. Kunnskapsdepartementet jobber nå med å gjennomgå og vurdere alle høringssvarene. Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven for Stortinget våren 2023.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at det skal utarbeides en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Arbeidet med opptrappingsplanen skal ledes av Justis- og beredskapsdepartementet og utarbeides i samarbeid med relevante departement.
Disse medlemmer viser til at formålet med opptrappingsplanen er å legge til rette for bedre å kunne forebygge og avdekke vold og overgrep, bedre oppfølgingen til voldsutsatte, øke kompetansen, styrke samarbeidet mellom tjenester og sektorer og sørge for at vold og overgrep får nødvendig prioritet i hele straffesakskjeden.
Disse medlemmer viser til at regjeringen har vedtatt å legge fram en melding til Stortinget om seksuell trakassering. Meldingen følger opp anmodningsvedtak nr. 755 (2020–2021), som lyder
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding med en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering i det norske samfunnet. Arbeidet må omfatte alle typer trakassering, samt trusler og vold.»
Regjeringen har vedtatt at man i meldingen skal:
-
kartlegge omfanget av seksuell trakassering i a) arbeidslivet, i b) opplæringssektoren og på c) kultur- og fritidsarenaer
-
foreslå tiltak og innsats mot seksuell trakassering i arbeidslivet, i opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer
Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede er godt i gang med arbeidet på en rekke felt innen det aktuelle området, og disse medlemmer mener dette arbeidet ivaretar innholdet i representantforslaget på en god måte. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer ikke representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norges idrettsforbund (NIF) og olympiske og paralympiske komité i sitt skriftlige høringsinnspill til komiteen pekte på at de i forbindelse med at regjeringen Solberg varslet en ny idrettsmelding, kom med flere innspill til denne. Denne idrettsmeldingen ble utsatt på grunn av pandemien, men disse medlemmer mener at det er naturlig å se på flere av disse innspillene hvor NIF pekte på områder hvor myndighetene kan bidra. NIF peker på at det er flere offentlige instanser som i dag har et ansvar som er relevant for temaet i dette representantforslaget. Dette gjelder blant annet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Barneombudet. NIF uttaler at de har hatt dialog med disse, men de ser også et potensial for bedre koordinering og rolleavklaring mellom instansene. De ser også et stort potensial i felles møteplasser der NIF og andre som organiserer fritidsaktiviteter for barn, kan møte disse offentlige instansene og utveksle erfaringer og behov, og mener at myndighetene kan bidra til erfaringsutveksling mellom ulike samfunnsområder, inkludert idretten og frivilligheten, om forebygging og håndtering av seksuell trakassering og overgrep.
Disse medlemmer vil også peke på at NIF i sitt høringsinnspill viser til at det mangler kunnskap om og kartlegging av trakassering og overgrep innen fritidsaktiviteter for barn. NIF er enig i at det er behov for å få mer forskning og kunnskap om hvordan man kan gjøre fritidsaktiviteter trygge for barn, både innen idretten spesielt og innen fritidsaktiviteter for barn generelt.
Disse medlemmer er glade for at statsråden i sitt svarbrev varsler at regjeringen har vedtatt å legge frem en stortingsmelding våren 2024 om seksuell trakassering blant annet på kultur- og fritidsarenaer. Disse medlemmer støtter NIFs syn og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om seksuell trakassering vurdere hvordan myndighetene kan bidra til:
-
erfaringsutveksling mellom ulike samfunnsområder, inkludert idretten og frivilligheten, om forebygging og håndtering av seksuell trakassering og overgrep
-
idrettsspesifikk forskning på omfang og risikofaktorer, for eksempel slik man nylig har gjennomført i Forsvaret.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til høringsuttalelsene (skriftlige innspill) fra Norges idrettsforbund (NIF) og Redd Barna. Begge organisasjonene peker på at det er manglende kunnskap om og kartlegging av trakassering og overgrep innenfor fritidsaktiviteter for barn og unge. Det er et åpenbart behov for mer kunnskap og forskning, både for bedre å avdekke omfang og trender, og for å finne gode og effektive tiltak for å gjøre fritidsaktiviteter trygge for barn og unge. Disse medlemmer mener at det derfor bør igangsettes mer forskning og kunnskapsinnhenting om problemet.
Disse medlemmer viser til høringsuttalelse fra Norges Røde Kors, som slår fast at adgangen til å hente politiattest er et av de viktigste forebyggende tiltak de har. De skriver:
«Etter politiregisterlovens ikrafttredelse i 2014 er Røde Kors sin erfaring at det er et problem at det ikke er anledning til å fornye politiattestene (jf Politiregisterloven § 43) for våre ansatte og frivillige. Vi er også av den oppfatning av at dette gjelder for andre organisasjoner.»
Disse medlemmer viser også til høringsuttalelse fra NIF, hvor de fremfører mye av det samme budskapet. Idrettsstyret har endog gjort vedtak om at de forventer at det snarest blir etablert ordninger som sikrer at idrettslag skal kunne be om ny politiattest når idrettslaget ikke er sikker på om en person har gyldig politiattest.
Disse medlemmer mener derfor at det er god grunn til å se nærmere på om § 43 i politiregisterloven er hensiktsmessig.
Disse medlemmer viser videre til at NIF påpeker at dagens politiattestsystem bør moderniseres og digitaliseres. Det er ingen grunn til å risikere at et tungvint og gammeldags system kan gi feil attest. Disse medlemmer mener derfor at det bør igangsettes et arbeid med et trygt og sikkert digitalt politiattestsystem.
Disse medlemmer viser til høringsuttalelse (skriftlig innspill) fra ECPAT Norge, hvor det argumenteres for at alle barn og unge bør ha trygge voksne å henvende seg til. Frivillige lag og organisasjoner bør sørge for at noen har ansvar for dette. Europarådet har anbefalt at enhver idrettsklubb bør ha en såkalt «safeguarding officer» som har gjennomgått opplæring i slike problemstillinger. Disse medlemmer mener at denne anbefalingen bør følges opp i frivillige lag og organisasjoner, og at den bør tas med i en handlingsplan utarbeidet for frivilligheten.
Disse medlemmer viser til kronikk publisert på nrk.no 10. mai 2022, «Ny arena for overgripere» signert Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse. Kronikken belyser noen av de dilemmaene som oppstår når frivillige lag og organisasjoner som har aktiviteter for barn og unge, ønsker å publisere bilder eller video av sine aktiviteter. Det er en rekke gode intensjoner bak slik publisering, og det er forståelig at de frivillige ønsker å gjøre det. Samtidig er det viktig at slik publisering gjøres på en trygg og god måte for de deltagende. Det er derfor viktig at frivilligheten selv inntar en proaktiv rolle i å sikre gode holdninger til publisering, gode rutiner for det og en stor takhøyde for de som ikke ønsker publisering. Det er tross alt viktigere at barn og unge får delta, enn at deltagelsen publiseres.
Disse medlemmer viser til statsrådens brev av 5. mai 2022 til denne saken. Der konkluderes det med at det skal legges frem en stortingsmelding om seksuell trakassering som svar på anmodningsvedtak nr. 755 (2020–2021). Statsråden forespeiler at meldingen ikke skal legges frem før tidligst våren 2024. Det er to år frem i tid. Disse medlemmer mener at vi har ingen tid å miste for å beskytte barn og unge mot overgrep. Derfor bør enkle tiltak som vi allerede vet kan beskytte mot overgrep, gjennomføres snarest. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en sak om endringer i politiregisterloven, eller eventuelt gjennomføre endringer i politiregisterforskriften, slik at det blir mulig for frivillige lag og organisasjoner å få en bedre politiattestordning i tråd med det behov frivilligheten klart har signalisert.»
Disse medlemmer viser til Dokument nr. 15:929 (2020–2021) skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (Fremskrittspartiet) til barne- og familieministeren, med svar fra statsråden 19. januar 2021, og til Dokument 8:136 S (2019–2020) Representantforslag om å utvide barneomsorgsattesten, jf. Innst. 210 S (2020–2021).
Disse medlemmer merker seg at det tar unødvendig lang tid å få på plass politiattest for de som jobber med barn og unge. Disse medlemmer viser til at departementet har varslet at de skal vurdere å innføre krav om politiattest for flere private virksomheter der ansatte er i kontakt med mindreårige, slik som lekeland, barnepassordninger på treningssentre og kjøpesentre, virksomheter som formidler barnevakter, idrettsanlegg, svømmehaller og trenere mv. som engasjeres av private. Disse medlemmer viser til slutt til at det også skal sees nærmere på hvilke lovbrudd som skal medføre en anmerkning på barneomsorgsattesten.
Disse medlemmer mener at det er bekymringsfullt at det kan gå lang tid før organisasjoner/arbeidsplasser får vite om at deres ansatte eller tilsatte har begått straffbare handlinger som kan utelukke dem fra stilling eller verv.
Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem forslag om endringer i politiregisterloven slik at det kan kreves oppdatert politiattest også for de som jobber med barn og unge i private virksomheter.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forslagsstillerne tar opp et svært alvorlig problem. Å sikre alle barn en trygg og god oppvekst forutsetter at også fritidsaktivitetene er trygge. Å gjøre organisasjonene i stand til å håndtere dette på en forsvarlig måte er høyst nødvendig. Dette medlem merker seg at en forutsetning for å gjennomføre tiltak som virker, er at organisasjonene har eierskap til tiltakene. Å innføre et strengere regelverk uten at dette er godt forankret hos organisasjonene, kan føre til en opplevelse av falsk trygghet. Dette medlem merker seg at regjeringspartiene har lovet en rekke tiltak, handlingsplaner og stortingsmeldinger som skal ta tak i disse problemene, i samarbeid med relevante aktører. Dette medlem forventer at det her vil komme reelle tiltak, og vil følge disse prosessene tett.
