Representantforslag om opprettelse av et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon av Ukraina

Russlands angrep på Ukraina har utløst en humanitær katastrofe. Ved månedsskiftet mars/april 2022 har over 4 millioner mennesker blitt tvunget til å forlate hjemlandet sitt, mange av disse kvinner og barn.

Angrepet fra Russland har også dramatisk endret tilgangen til energi i Europa og ført til olje- og gasspriser langt over hva man er vant til å se. Dette har ført til at Europa ønsker å frigjøre seg fra egen avhengighet av russisk gass. Russisk gass utgjorde i 2021 nærmere 45 prosent av Europas gassimport. EU-kommisjonen har uttalt at de ønsker å drastisk akselerere omstillingen til ren energi og øke Europas energiuavhengighet fra pålitelige leverandører og fossile brensler som er sårbare for store prissvingninger. Putins angrep har resultert i en enda større motivasjon i Europa til å gå over til fornybar energi.

Man har også sett økte matvarepriser. FNs matvareprisindeks viser at matvareprisene samlet har økt med 20 prosent fra januar 2021 til januar 2022. Det er variasjoner innenfor prisøkningene. Eksempelvis har prisen på vegetabilske oljer økt med 34 prosent, mens prisen på kornprodukter har økt med 13 prosent. Ukraina står for 30 prosent av verdens bygg-, og hveteproduksjon. Som følge av krigen har de nå forbudt all eksport av rug, bygg, bokhvete, hirse, sukker, salt og kjøtt ut året. Dette vil føre til prisøkninger på basismatvarer som kan bli katastrofalt for verdens fattige. Ukraina står sammen med Russland for halvparten av kornforsyningene til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Krigen vil ifølge FAO føre til at mellom 20 og 30 prosent av Ukrainas dyrkede mark verken blir høstet eller sådd i år. Mangelen kan ifølge FAO føre til at internasjonale matvarepriser stiger mellom åtte og 22 prosent på toppen av allerede høye priser. Konsekvensen kan bli at mellom åtte og tretten millioner flere mennesker rammes av underernæring i 2022/23. (FAO-notat referert i DN 11. mars 2022)

Det er klart at dette kan føre til en ytterligere forverret situasjon for fattige mennesker. 276 millioner mennesker i 81 land lider under akutt hungersnød ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Krigen mellom to av de største leverandørene av korn og olje vil kunne forverre denne situasjonen betydelig. Krigen vil føre til at matvareprisene øker ytterligere, og det igjen vil kunne utgjøre en sikkerhetstrussel i fattige land som vil få problemer med å sikre mat til egen befolkning. Det vil kunne føre til økt uro og kriger i flere land.

Norge er ett av få land som isolert sett tjener på de høye energiprisene som krigen fører til. Som stor eksportør av olje og gass er det utsikter til at landet kan tjene store summer på de høye prisene. Det har vært anslått av analytikere i DN at Norge kan tjene seks ganger så mye på olje og gass som regjeringen har regnet med. Dette er penger som normalt skal føres inn på Statens pensjonsfond utland, og som en kan trekke 3 prosent på for å styrke statsbudsjettet hvert år. Det er imidlertid urimelig at Norge skal sette av alle disse midlene for å styrke egen velferd i årene fremover – inntekter tjent på et krigsutbrudd i Europa og salg av energi til et europeisk folk som ikke har noe mer å rutte med enn folk flest i Norge. Forslagsstillerne viser til at ekstrainntekten er direkte knyttet til prisoppgangen som følge av Russlands brutale overfall på Ukraina, og sier seg enig med finansprofessor Espen Henriksen på BI som i DN mener at dette er en ekstraordinær situasjon hvor det er et moralsk imperativ at Norge hjelper så det monner.

Forslagsstillerne foreslår derfor at det opprettes et solidaritetsfond. Inntekter ut over inntekter det er budsjettert for i budsjettet for 2022 kan settes av til dette solidaritetsfondet uten å gå inn i Statens pensjonsfond utland. Forslagsstillerne ønsker ikke å åpne for en ny praktisering av handlingsregelen, men mener at Norge bør bruke av de ekstraordinært høye inntektene tjent på en krig i Europa, til å hjelpe Ukraina, Europa og verdens fattige som vil lide som følge av krigen. Solidaritetsfondet skal gå til hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon av Ukraina.

Solidaritetsfondets innretning, størrelse og bruk må utredes og utvikles i samarbeid med Ukraina, EU, FN og andre multilaterale organisasjoner og land som ønsker å bidra på tilsvarende vis. Forslagsstillerne mener et utgangspunkt for fondets mandat bør være:

• Umiddelbar humanitær hjelp:

  • Humanitær hjelp til internt fordrevne og flyktninger som trenger helsehjelp, husly og mat.

  • Støtte til Polen og andre naboland, som i dag har tatt imot over 4 millioner flyktninger.

• Gjenoppbygging og sivil infrastruktur i Ukraina etter krigen og også under konflikten etter avtale med partene.

• Energisikkerhet:

  • Bidra til Europas enorme fornybarsatsing som EU nå planlegger for å redusere energiavhengigheten av Russland.

  • Direkte investeringer i havvind, overføringskabler, solparker, bioenergi og grønn hydrogen i Norge og Europa.

• Matvarehjelp og matvaresikkerhet:

  • Subsidiere basisvarer som mais og hvete i fattige land.

  • Styrke internasjonal koordinering av beredskapslagre for korn og andre basisvarer.

  • Styrke matjordvern og bærekraftig jordbruksproduksjon internasjonalt.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om opprettelse av et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i lov om Statens pensjonsfond for å muliggjøre overføring av ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass til et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til bruk av midler fra et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til vedlagte uttalelse av 11. mai 2022 fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

I representantforslaget bes regjeringen om å opprette et solidaritetsfond for Ukraina, og om at fondet kan tilføres midler ved direkte overføring av ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass, uten å gå veien om Statens pensjonsfond utland, og uten å omfattes av handlingsregelen for bruk av oljepenger. Forslaget krever dermed lovendring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, støtter statsrådens vurdering av at forslaget ikke bør vedtas. Det vises i den forbindelse til at Norge allerede har et ambisiøst bistandsprogram som også omfatter konsekvensene av Russlands brutale krigføring i Ukraina, og at det allerede er bevilget 2 mrd. kroner til Ukraina og Ukrainas naboland. Flertallet viser til Utenriksdepartementets oversikt på regjeringen.no over hvordan midlene er blitt fordelt. Det framgår av oversikten at midler er fordelt via EU, FN, til Verdens matvareprogram, til humanitære organisasjoner, i form av budsjettstøtte til den ukrainske staten, direkte støtte til ukrainske bønder m.m.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser videre til at det er bevilget 10,7 mrd. kroner til mottak og bosetting av flyktninger i norske kommuner. Det er donert helsemateriell, legemidler og beredskapsutstyr, herunder utstyr knyttet til atomsikkerhet, våpen og annet militært utstyr. Det framgår videre at Norge vil bidra med 400 mill. kroner til et internasjonalt fond som skal koordinere innkjøp av forsvarsmateriell som Ukraina trenger. Norge bidrar også til å beskytte journalister, kunstnere og menneskerettsforsvarere i Ukraina, samt beskyttelse av Ukrainas kulturarv.

Dette flertallet deler forslagsstillernes bekymring for konsekvensene av Russlands aggressive krigføring, både i Ukraina og i andre land i og utenfor Europa. Dette flertallet støtter imidlertid statsrådens syn på at bevilgninger for å avbøte den humanitære katastrofen som følger av krigen, bør skje på ordinær måte, via åpne og demokratiske beslutninger i Stortinget, innenfor det etablerte finanspolitiske rammeverket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, støtter ukrainernes krav om å slette statsgjeld. Norge bør ta opp gjeldsslette til Ukraina i IMF, Verdensbanken og EU, og selv bidra raust økonomisk for å få dette til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget dersom utviklingen tilsier at ekstraordinære tiltak vurderes nødvendige.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i mars tok til orde for at Norge bør ta initiativ til gjeldsslette for Ukraina. Ukraina er nedsyltet i gjeld, og den kommer bare til å vokse på grunn av krigen. Gjelden gjør det vanskeligere for landet å gi helsehjelp og husly til flyktninger og skadde.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Russlands brutale angrep på Ukraina har utløst en humanitær katastrofe. Ukraina er bombet sønder og sammen, mange er drept, og millioner er på flukt. Krigen har også ført med seg kraftig økte priser på matvarer og energi over hele verden. Mange europeiske land står nå også i tøffe omstillinger for å raskt kunne gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om opprettelse av et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»

Som en stor eksportør av olje og gass viser komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne til at tjener Norge enorme summer som en direkte konsekvens av krigen. Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett anslår en netto kontantstrøm på 933 mrd. kroner i 2022, som er om lag 656 mrd. kroner høyere enn forventet da budsjettet for 2022 ble presentert høsten 2021. Samtidig har regjeringen fremmet forslag om å kutte i bistand til verdens fattige for å finansiere ekstraordinære utgifter som følge av krigen.

Dette medlem mener det er urimelig og umoralsk at Norge skal sette av alle disse midlene for å styrke egen velferd i årene fremover, ettersom det er inntekter tjent på et krigsutbrudd i Europa og salg av energi til et europeisk folk som ikke har noe mer å rutte med enn folk flest i Norge.

På den bakgrunn foreslår dette medlem at det opprettes et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina. Statens skatteinntekter fra olje- og gassalg ut over opprinnelig budsjettert for 2022 settes av til solidaritetsfondet uten å gå inn i Statens pensjonsfond utland. Midler fra fondet skal kunne gå til umiddelbar humanitær hjelp, gjenoppbygging av Ukraina, energisikkerhet, matvarehjelp og matvaresikkerhet, som nærmere omtalt i forslaget. Innretning, størrelse og bruk på fondet må utredes og utvikles sammen med Ukraina, EU, FN og andre multilaterale organisasjoner, og andre land som ønsker å bidra på tilsvarende vis.

Dette medlem viser til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs tale til Stortinget 30. mars, hvor han blant annet ba Norge om å bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina:

«Og nå inviterer jeg dere til å bli med på prosjektet vårt med å gjenoppbygge Ukraina. De enorme tapene vi har lidd innebærer at summene som må investeres også blir enorme. Som en av verdens mest ansvarlige investorer kan Norge gjøre mye for å gjenopprette stabilitet i Øst-Europa.»

Dette medlem understreker at forslaget ikke innebærer å åpne for en ny praktisering av handlingsregelen, men at Norge bør bruke av de ekstraordinært høye inntektene tjent på en krig i Europa, til å hjelpe Ukraina, Europa og verdens fattige som vil lide som følge av krigen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i lov om Statens pensjonsfond for å muliggjøre overføring av ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass til et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til bruk av midler fra et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»