Representantforslag om mer og bedre kollektivtranspor

I dag er det mange byer som sliter med å finansiere viktige kollektivløsninger. Disse kollektivprosjektene er avgjørende for at Norge skal klare å nå landets klimamål. Det er bred enighet om at man ikke bare kan bruke pisk i klimapolitikken, og derfor er bedre kollektivtrafikk et utrolig viktig tiltak for å nå klimamålene. Det er godt kjent at kvaliteten på kollektivtilbudet er det aller viktigste for at folk skal velge å reise kollektivt. Derfor er det viktig å forbedre kollektivtilbudet for å nå klimamålene, men for å få fortgang i den utviklingen må staten bidra mer. Forslagsstillerne mener at staten må øke sin finansiering av store kollektivprosjekter til 80 prosent for å få den kollektivsatsingen man trenger.

I teorien skal staten finansiere 66 prosent av store kollektivprosjekter i dag, men en ser at dette ikke skjer i praksis. 8 prosent av statens bidrag går til reduserte bompenger, noe som betyr at det faktiske statlige bidraget til store kollektivinvesteringer bare er på 58 prosent. I tillegg tar staten ingenting av eventuelle kostnadsøkninger etter avtaleinngåelse. Det er også en del andre kostnader ved kollektivprosjektene staten ikke vil bidra inn på. I forbindelse med Fornebubanen i Oslo er det for eksempel trukket fra 1 mrd. kroner hvor staten ikke bidrar i det hele tatt. Slike eksempler finner man også i andre byer.

Det haster å sørge for mer midler til kollektivtransport. Mange kommuner står i en vanskelig økonomisk situasjon, og det haster å gjøre mer for å løse klimakrisen. Derfor er det på tide å sørge for at bevilgningene til store kollektivprosjekter skal gå uavkortet til faktiske kollektivinvesteringer, og at ikke kollektivmidlene blir spist opp av krav om reduserte bompenger. Det vil føre til betydelig mer midler til kommunene og kollektivprosjekter, uten at det vil medføre noen økte kostnader for staten. I tillegg må staten ta en større del av regningen for store kollektivprosjekter for å sikre at Norge når klimamålene landet har satt seg. Forslagsstillerne mener pengene bør omfordeles fra miljøfiendltige motorveier, noe som vil ytterligere forsterke klimaeffekten av forslaget.

Dette forslaget kan få stor betydning for viktige kollektivprosjekter i dette landet. I Oslo kan det føre til nødvendig finansiering av Fornebubanen og ny T-banetunnel. Fornebubanen er en ny T-banestrekning, som er viktig for å redusere trafikkveksten inn til byene og sørge for gode, miljøvennlige reisealternativ. Ny T-banetunnel i Oslo vil gi flere og hyppigere avganger på hele T-banenettet og nye stasjoner blant annet på Bislett og Grünerløkka. Det er viktig å få på plass for å håndtere framtidig befolkningsvekst og unngå sprengt kapasitet på kollektivtrafikken.

For folk i Bergen betyr dette forslaget at man sikrer finansiering til å bygge bybanen til Åsane. I dag mangler det mye på finansieringssiden, og dette forslaget er viktig for å unngå videre forsinkelser i arbeidet. Byggingen av bybanen i Bergen har vært en braksuksess, og det er viktig at dette tilbudet utvides sånn at flere får muligheten til å reise miljøvennlig.

I Trondheim er det mange viktige kollektivprosjekter på trappene. Aktuelle store kollektivprosjekter kan være utvidelse av Metrobussen i Trondheim med en fjerde linje, bygging av Brundalsforbindelsen og bygging av bytog eller bybane. Dette forslaget kan innebære nødvendig finansiering til disse kollektivprosjektene.

På Nord-Jæren i Rogaland planlegges Europas lengste bussvei. Prosjektet skal knytte Sandnes, Stavanger og Sola sammen med et effektivt kollektivsystem. Der bussveien skal gå, blir det egne felt for bussene, og prosjektet skal føre til at bussene kan kjøre upåvirket av rushtider og kø. Bussveien skal bidra til å redusere bilkjøring og fremme kollektivtransport, sykkel og gange. Dette forslaget er viktig for å realisere dette og andre viktige kollektivprosjekter på Nord-Jæren. Et annet viktig kollektivprosjekt som det haster med å få på plass, er kollektivfelt og sykkelvei fra Jåtta til Ullandhaug, som må stå klart til det nye sykehuset åpner.

Nå skal også Tromsø forhandle fram en byvekstavtale med staten, og flere andre byer er også aktuelle for å innlemmes i ordningen. Derfor er dette forslaget et viktig steg på veien for å få til mer og bedre kollektivtransport.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke det statlige bidraget til 80 prosent i store kollektivprosjekter og omprioritere pengene fra overdimensjonerte motorveiprosjekter. Kommunene skal ikke behøve å redusere bompenger for å få støtte til kollektivtransport.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til Representantforslag 196 S (2021–2022) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa og Audun Lysbakken om mer og bedre kollektivtrafikk. Forslaget går ut på å øke det statlige bidraget til store kollektivprosjekter til 80 pst., uten at det stilles krav til at midlene skal bidra til reduserte bompenger. Dagens tilskuddsordning til store kollektivprosjekter er på 66 pst., hvorav 8 pst. er øremerket til reduksjon i bompenger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg behovet for å øke andelen reisende som velger å bruke kollektivtilbudene. Kollektivtilbudet og -bruken må forbedres for at Norge skal nå sine klimamål. Det må være en ambisjon å øke kollektivandelen slik at den blir høyere enn hva den var før pandemien.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til Hurdalsplattformen, hvor det heter at regjeringen vil tilby å øke det statlige bidraget til 70 pst. i de store kollektivprosjektene.

Dette flertallet viser til samferdselsministerens vurdering av forslaget i brev til komiteen datert 29. april 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. I brevet skriver statsråden at regjeringen nå prioriterer å innføre økt fleksibilitet i tilskuddsordningen og dermed mulighet for større bidrag til kollektivtransporten fremfor å tilby statlig bidrag på 70 pst. på nåværende tidspunkt. I denne sammenhengen er det viktig å ta innover seg at norsk økonomi er i en høykonjunktur, med utsikter til tiltagende lønns- og prisvekst og renteoppgang. Økt offentlig pengebruk i en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser vil forsterke presset på priser og lønninger.

Dette flertallet vil følgelig ikke anbefale forslaget om å øke bidraget til 80 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver at regjeringen ikke vil prioritere å øke det statlige bidraget til 70 pst. i tråd med regjeringsplattformen, og han vil følgelig ikke anbefale forslaget om å øke bidraget til 80 pst. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et godt kollektivtilbud, og viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i regjering derfor sikret en økning i det statlige bidraget til store kollektivprosjekt fra 50 pst. til 66 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange byer sliter med å finansiere viktige kollektivløsninger. Disse medlemmer understreker at disse kollektivprosjektene er avgjørende for at vi skal klare å nå klimamålene våre. Disse medlemmer peker på at det er bred enighet om at man ikke bare kan bruke pisk i klimapolitikken, og derfor mener disse medlemmer at bedre kollektivtrafikk er et utrolig viktig tiltak for å nå klimamålene.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at statens andel til kollektivtransport økte fra 50 pst. til 66 pst. under regjeringen Solberg i 2019 som følge av bompengeavtalen. Halvparten av økningen skal gå til å redusere bompengebelastningen. Disse medlemmer mener at en økning i det statlige bidraget til kollektivtransport ikke er økonomisk ansvarlig uten at det rammer andre områder. Å sette finansieringen av kollektivtransport opp mot motorvei blir å ramme andre deler av landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kollektivtransporten er en viktig del av den offentlige samferdselsinfrastrukturen og derfor noe som det offentlige skal investere i uten å skyve regningen over på bilistene i form av bompenger. Disse medlemmer er opptatt av at man skal styrke kollektivtransporten uten å regulere bort bilbruken med negative tiltak. Løsningen er heller å gjøre det mer attraktivt for folk å velge kollektivtransport.

Disse medlemmer vil styrke kollektivtransporten i byene slik at folk flest ønsker å ta bussen eller toget fremfor å bruke bilen, men i motsetning til forslagsstillerne ønsker ikke disse medlemmer at bilistene skal betale for kollektivtransporten. Disse medlemmer vil gjøre hverdagen enklere for bilister, ikke vanskeligere og dyrere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kvaliteten på kollektivtilbudet er det aller viktigste for at folk skal velge å reise kollektivt. Dette medlem mener derfor det er viktig å forbedre kollektivtilbudet for å nå klimamålene, men dette medlem vil også understreke at for å få fortgang i den utviklingen må staten bidra mer.

Dette medlem vil gjerne trekke fram at regjeringen etter at forslaget ble lagt fram, kunne kunngjøre at bevilgningene til store kollektivprosjekter skal gå uavkortet til faktiske kollektivinvesteringer, og at det ikke lenger skal være et krav om at kollektivmidlene også skal brukes til å redusere bompenger. Dette medlem synes dette er en svært god nyhet.

Dette medlem mener det er avgjørende at staten øker sin finansiering av store kollektivprosjekter til 80 pst. for å få den kollektivsatsingen som trengs. Dette medlem mener det haster å sørge for mer midler til kollektivtransport. Mange kommuner står i en vanskelig økonomisk situasjon, og det haster å gjøre mer for å løse klimakrisen.

Dette medlem stiller seg også kritisk til at staten ikke tar noe av regningen for kostnadsøkninger etter avtaleinngåelse. Dette medlem peker på at byene dette gjelder i dag sitter igjen med hele regningen for prisøkninger som følge av for eksempel korona og krigen i Ukraina, på tross av at det er kostnadsøkninger helt utenfor deres kontroll.

Dette medlem mener pengene bør omfordeles fra miljøfiendtlige motorveier, noe som vil ytterligere forsterke klimaeffekten av forslaget.

Dette medlem vil peke på at dette forslaget kan få stor betydning for viktige kollektivprosjekter i dette landet. Dette medlem vil vise til Oslo, der forslaget kan gi nødvendig finansiering av Fornebubanen og ny t-banetunnel. Dette medlem vil også vise til at forslaget vil sikre finansiering for å bygge bybanen til Åsane i Bergen. Dette medlem vil peke på at det i dag mangler mye på finansieringssiden for bybanen til Åsane, og at dette forslaget er viktig for å unngå videre forsinkelser i arbeidet. Dette medlem vil også peke på Trondheim som har mange viktige kollektivprosjekter på trappene. Dette medlem vil peke på at forslaget er viktig for å realisere for eksempel utvidelse av Metrobussen i Trondheim med en fjerde linje, bygging av Brundalsforbindelsen og bygging av bytog eller bybane. Dette medlem vil også peke på Nord-Jæren og at dette forslaget kan bli avgjørende for å sikre realisering av det som skal bli Europas lengste bussvei, og andre viktige kollektivprosjekter i området.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke det statlige bidraget til 80 prosent i store kollektivprosjekter i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 og omprioritere pengene fra overdimensjonerte motorveiprosjekter.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det statlige bidraget til store kollektivprosjekt også skal dekke kostnadsøkninger som er utenfor lokalpolitikernes kontroll, og melde tilbake til Stortinget i løpet av 2023.»