Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til vedlagte uttalelse fra justis- og beredskapsminister Emilie Mehl av 12. mai 2022.
Komiteen viser til at det foreligger åtte forslag i representantforslaget.
Forslag 1
Komiteen viser til forslag nr. 1 fremmet i representantforslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, går imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enig i at det det bør vurderes å innføre et rentetak i Norge, men at dette må utredes grundig.
Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt brev viser til Meld. St. 12 (2021–2022) Finansmarkedsmeldingen 2022, der det står følgende:
«[r]egjeringen vil vurdere behovet for rentetak i Norge når forbrukerkredittdirektivet er vedtatt i EU.»
Disse medlemmer støtter dette og går på denne bakgrunn imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det i den nye finansavtaleloven, som forventes å tre i kraft 1. januar 2023, er inntatt en bestemmelse om ågerrenter. Som det fremgår i brevet til komiteen fra justis- og beredskapsministeren datert 12.mai 2022, vil avtalevilkår om renter eller annet vederlag som står i et åpenbart misforhold til kredittytelsen, eller som utilbørlig utnytter et avhengighetsforhold, gjeldsproblemer eller økonomisk nød (åger), ikke være bindende. Disse medlemmer viser videre til at det norske utlånsmarkedet er godt regulert, og at utlånsforskriften fra 2020 gir klare retningslinjer for operatørene i dette markedet. Disse medlemmer mener det vil være vanskelig å fastsette et «riktig» rentetak, og at både et for høyt eller for lavt tak kan være problematisk. Et for lavt tak kan begrense muligheten for å ta opp lån siden risikoen blir priset for lavt, og et for høyt tak kan være normgivende og faktisk resultere i høyere renter. Disse medlemmer støtter ikke forslaget om et rentetak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til merknader under pkt. 2.9.
Forslag 2
Komiteen viser til forslag nr. 2 fremmet i representantforslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, støtter ikke forslaget med følgende begrunnelse:
Flertallet er enig i den begrunnelsen som gis av statsråden når det gjelder bekymringene rundt en svekkelse av skyldnernes rettigheter hvis fordringshaverne selv måtte inndrive kravene. Flertallet vil påpeke særskilt at det er regler for inkassoforetakenes innkreving som gir beskyttelse til skylderne i dag.
Flertallet merker seg videre at statsråden i sitt brev skriver:
«Lovgiveren bør ikke begrense bruken av inkassoforetak ved inndrivning av usikret gjeld så lenge kravet er rettmessig.»
Flertallet mener i likhet med statsråden at det er av avgjørende betydning at fordringshaverne faktisk får inndrevet gjeld de har krav på. Flertallet går på denne bakgrunn imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til merknader under pkt. 2.9.
Forslag 3
Komiteen viser til forslag nr. 3 fremmet i representantforslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, støtter ikke forslaget med følgende begrunnelse:
Flertallet påpeker i likhet med statsråden at manglende betaling ikke alltid skyldes betalingsvansker, men også manglende betalingsvilje. Det er et viktig prinsipp i forvaltningen at skyldneren skal erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader til tvangsfullbyrdelse. I tillegg er det stor sannsynlighet for at manglende betalingsvilje ville blitt et større problem hvis dette ble fraveket.
Statsråden understreker i sitt svarbrev at det er et riktig prinsipp at skyldneren skal erstatte fordringshavernes nødvendige kostnader til tvangsfullbyrdelse.
Flertallet støtter denne tilnærmingen og går på denne bakgrunn imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til merknader under pkt. 2.9.
Forslag 4
Komiteen viser til forslag nr. 4 fremmet i representantforslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, støtter ikke forslaget, men viser til forslag 5 for videre oppfølging.
Flertallet merker seg at statsråden i sitt brev viser til gjeldende lov, tilsynsmyndighet og praksis. Flertallet tar dette til orientering og går på denne bakgrunn imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til merknader under pkt. 2.9.
Forslag 5
Komiteen viser til forslag nr. 5 fremmet i representantforslaget.
Komiteen merker seg at statsråden i sitt brev skriver at det vurderes videre:
«om det kan gjennomføres et utredningsoppdrag for å få oppdatert kunnskap om tilgjengelighet og kvalitet på den økonomiske rådgivningen i NAV-kontoret.»
Komiteen er enig i dette og slutter seg til forslaget.
Forslag 6
Komiteen viser til forslag nr. 6 fremmet i representantforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i at det kan være gode grunner til å se nærmere på om det bør innføres ytterligere begrensninger i adgangen til å overdra fordringer der skyldneren er forbruker, men at dette i så fall må reguleres på en slik måte at interessene til både opprinnelig kreditor, ny kreditor og skyldneren balanseres.
Flertallet merker seg at statsråden i sitt brev skriver følgende:
«Det kan være grunn til å se nærmere på om det bør innføres ytterligere begrensninger i adgangen til å overdra fordringer der skyldneren er forbruker. [...]Dette spørsmålet har en side mot departementets pågående arbeid med ny inkassolov, og det er i den sammenhengen naturlig å vurdere spørsmålet enten som en del av dette arbeidet, eller gjennom andre vurderinger.»
Flertallet støtter denne tilnærmingen og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det er et grunnleggende prinsipp at fordringshaver har rett til å disponere over sine egne eiendeler. Det omfatter også retten til å overdra fordringene til andre. I brev til komiteen av 12. mai 2022 åpner justis- og beredskapsministeren for å innskrenke denne muligheten der skyldneren er forbruker. Disse medlemmer vil understreke at dersom regjeringen vurderer denne typen innskrenkninger, må det basere seg på en grundig utredning og kartlegging av omfanget og om dette er et reelt problem i forbrukermarkedet. Det må også vurderes om forbrukerne er godt nok ivaretatt i dagens lovgivning og tilsynsfunksjoner før det eventuelt etableres nye bestemmelser. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til merknader under pkt. 2.9.
Forslag 7
Komiteen viser til forslag nr. 7 fremmet i representantforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at statsråden i sitt brev skriver:
«Barne- og familiedepartementet arbeider med et utkast til høringsnotat om endringer i gjeldsinformasjonsforskriften [og] vurderer i tillegg om det bør settes i gang en lovprosess for å utvide ordningen ytterligere med usikrede former for gjeld.»
Flertallet støtter denne tilnærmingen og mener forslaget er ivaretatt. Flertallet går på denne bakgrunn imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til merknader under pkt. 2.9.
Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til å utvide gjeldsregisteret og viser til at det er fremmet et eget representantforslag om dette, og viser til sine merknader og forslag i den forbindelse.
Forslag 8
Komiteen viser til forslag nr. 8 fremmet i representantforslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, støtter ikke forslaget.
Flertallet merker seg at statsråden i sitt brev skriver:
«Et generelt forbud mot markedsføring av forbrukslån, slik representantforslaget synes å gå ut på, fremstår som et meget inngripende tiltak.»
Flertallet støtter dette og viser til de vurderingene som gjøres av statsråden i svarbrev rundt andre tiltak som kan beskytte forbrukere mot kostbar kreditt, som for eksempel innføring av forbud mot tilleggsfordeler som er knyttet til kreditt. Flertallet går på denne bakgrunn imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til merknader under pkt. 2.9.
Øvrige merknader
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere av forslagene som fremmes, allerede er omfattet av reguleringer, og at ytterligere forbud og regulering av avtaleforhold kan ha negative konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne understreker at rentene som tas for usikret gjeld, er høye og uten mulighet for kontroll. Utlånere står fritt til å øke rentene avhengig av hvordan de vurderer debitor. I praksis medfører dette at de med dårligst betalingsevne får høyest renter. Dette gjør lånene uhåndterlige for mange. Disse medlemmer viser til at et vanlig argument mot å sette rentetak handler om frykt for oppblomstring av illegal utlånsvirksomhet. Disse medlemmer deler ikke denne frykten og viser til den svenske modellen, der rentetak kombineres med et kostnadstak og virkeområdet for reglene er smalt innrettet, slik at takene bare gjelder kortsiktig, dyr kreditt. Disse medlemmer er kjent med at regjeringen vil vurdere behovet for et rentetak i Norge når forbrukerkredittdirektivet er vedtatt i EU, men ser ikke noen grunn til å vente på dette.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om innføring av rentetak i Norge senest i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2023.»
Disse medlemmer mener at det er nødvendig å gjøre det mindre fordelaktig å gi usikrede lån for å begrense omfanget av usikret kreditt. Et alternativt og mindre inngripende tiltak kan være å sette inkassosalærene så lavt at kredittyter må være med og betale innkrevingskostnadene. Inkassosalærene fastsettes administrativt, og settes disse tilstrekkelig lavt, vil det være mindre attraktivt å innkreve usikret gjeld.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å begrense bruken av eksterne inkassatorer ved innkreving av usikret gjeld.»
Disse medlemmer viser til at rettsgebyret i dag utgjør en betydelig del av kostnadene ved mislighold av betalingsforpliktelser. Ved begjæring om utlegg er det skyldneren som må bære kostnadene. Ved å pålegge kreditor å dekke gebyrene ved en utleggsforretning eller tvangssalg kan en forebygge at det begjæres utlegg der det klart ikke vil føre frem.
Disse medlemmer peker på at kreditorvernet i Norge er oppsiktsvekkende sterkt, og det er behov for tiltak som kan bidra til å høyne kreditors ansvar ved egen uforsvarlig utlånspraksis. Ved å sette ned rettsgebyrene, som vedtas administrativt, vil iveren etter utleggsforretninger, tvangssalg og utleggsbegjæring dempes. Skyldnere vil ha bedre forutsetninger for å kunne komme frem til utenrettslige nedbetalingsløsninger, og det letter trykket på namnsfogdene.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at kreditor må dekke rettsgebyr ved inndrivning av usikret gjeld, effektene av å halvere rettsgebyret ved utleggsforretninger og tvangssalg og muligheten for å begrense anledningen til å kreve tidligere rettsgebyr ved ny utleggsbegjæring.»
Disse medlemmer viser til at kommunen gjennom sosialhjelpsloven har plikt til å drive veiledning, herunder økonomisk rådgivning. Fremveksten av private gjeldsrådgivere tyder på at det er et stort underskudd på kvalifisert og tilstrekkelig hjelp hos Nav for dem som trenger økonomisk hjelp. Den kommunale gjeldsrådgivningen må ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å kunne bistå folk i kampen mot profesjonelle kreditorer og gi hjelp til å organisere den økonomiske situasjonen hos den enkelte.
Disse medlemmer peker på at gjeldsrådgivernes kapasitet i dag bindes opp i tidkrevende kartleggingsarbeid, som dessverre blir ufullstendig ved at kreditorer og innkrevere ikke responderer på forespørsler. Noe av presset vil bli dempet hvis forslaget til ny gjeldsordningslov vedtas. Gjeldsrådgivere etterspør tilgjengelige registre som gir fullstendig oversikt over gjeldssituasjonen, i nær sanntid, til den enkelte skyldneren. Utvidelse av gjeldsregistrene kan dekke dette behovet. Det tilbys flere utdanninger og videreutdanninger i økonomisk rådgivning ved universitetene, men det er ikke et bredt nasjonalt tilbud.
Disse medlemmer peker på at kompetansen og kapasiteten til gjeldsrådgivning i kommunene må økes, og regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en rapport om dekningsgraden kommunene har på gjeldsrådgivning, hvor lang ventetid det er, og hvilken kompetanse det er blant rådgiverne. Kvaliteten på private gjeldsrådgivere bør også utredes i denne sammenheng, og et sertifiseringssystem som skiller de useriøse fra de seriøse, bør vurderes.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunal gjeldsrådgivning og frivillige ordninger har tilstrekkelig kapasitet til å gi råd til dem som trenger hjelp, innen rimelig tid, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å kunne bistå folk som har gjeldsproblemer, i møte med profesjonelle kreditorer.»
Disse medlemmer viser til at adgangen til fri overdragelse av fordringer bør begrenses og kan reguleres ved lov eller avtale. Et eksempel er finansavtaleloven § 45, som sier at lånefordringer kan overdras til finansinstitusjoner og lignende institusjoner, og at fordringen også kan overdras til andre dersom låntakeren samtykker i dette. Dette skaper et marked for kjøp og salg av forbruksgjeld, hvor hensynet til utlånerens profitt går foran hensynet til forbrukeren. Disse medlemmer mener at det derfor bør utredes en mulighet for å begrense salg av fordringer for usikret forbruksgjeld der låntaker er forbruker. Det bør også utredes om salg av fordringer kan gjennomføres uten samtykke fra skyldner og samtidig være i tråd med de gjeldende personvernbestemmelsene. Det bør vurderes innført en forkjøpsrett for skyldner når gjeld blir videresolgt med en signifikant lavere pålydendeverdi enn opprinnelig gjeld.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å begrense eller forby salg av forfalte fordringer hvor forbruker er debitor. Utredningen skal inkludere eventuell innføring av forkjøpsrett for skyldner når gjeld blir videresolgt.»
Disse medlemmer mener at salg av kreditt i butikker ikke er forenelig med utlånspraksis hvor forbrukere settes i stand til å ta rasjonelle og veloverveide valg.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å forby markedsføring av forbrukslån som ledd i en kjøpssituasjon.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser for øvrig til sine merknader i behandlingen av Meld. St. 12 (2021–2022) Finansmarkedsmeldingen 2022.
