Representantforslag om en strategi for å sikre akademisk frihet

Opp gjennom historien har forskere, professorer, vitenskapsmenn, forfattere og andre intellektuelle måttet betale en høy pris og opplevd forsøk på sensur i sine forsøk på å utfordre myndighetene eller å opplyse offentligheten. Akademia har av denne grunn tradisjonelt blitt sett på som ytringsfriheten og det frie ords fremste forsvarere.

De siste årene har det med regelmessighet blitt skrevet om ytringsfrihetens kår i både akademia og samfunnet generelt. «Woke»-bevegelsen og «kanselleringskulturen» har også aktualisert dette temaet. Det er også satt ned en egen ytringsfrihetskommisjon av regjeringen, i tillegg til at Anine Kierulf har ledet en egen ekspertgruppe for akademisk ytringsfrihet, som den 30. mars i år la frem NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet.

Status for ytringsfriheten i Norge er gjenstand for et forskningsprosjekt om ytringsfrihetens vilkår i dagens samfunn, ledet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Fritt Ord. Prosjektet kartlegger befolkningens og enkeltgruppers erfaringer med og holdninger til ytringsfrihet og hvor grensene går for hva som kan ytres i norsk offentlighet. Nylig ble resultatene fra en omfattende spørreundersøkelse om ytringsfrihet og ytringsklima i akademia, som er en del av dette prosjektet, lagt frem. Det ble også gjort dybdeintervjuer med 49 forskere knyttet til klima-, innvandrings- og kjønnsforskning. Studien har gitt oppsiktsvekkende funn som forslagsstillerne mener viser at ytringsfriheten i akademia er under press.

Undersøkelsen viser blant annet at et stort flertall av akademikere/forskere stemmer på partier som tilhører venstresiden. Mens 16,2 prosent av befolkningen som helhet stemte på partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti eller Miljøpartiet De Grønne ved forrige stortingsvalg, er oppslutningen i enkelte av de akademiske gruppene opp mot 60 prosent for disse tre partiene. Her er noen flere funn fra undersøkelsen:

• 42 prosent av befolkningen mener at forskere lar seg påvirke av politisk ståsted.

• 57 prosent av akademikerne mener politisk korrekthet er et problem.

• 21 prosent av forskere sier at de har unnlatt å realisere en forskningsidé grunnet frykt for å utfordre kolleger.

Disse funnene gir grunn for bekymring hva gjelder hvilke temaer det settes fokus på, hvilke vedtatte sannheter som utfordres, og hva som vektlegges ved resultatfremleggelser. Som funnene i rapporten allerede tyder på, kan det ensidige politiske tankegodset i akademiske miljøer være med på å redusere takhøyden og aksepten for fri og uavhengig alternativ tenkning. I verste fall kan dette være et demokratisk problem som gjør at man ikke får en fri og uavhengig forskning uten forutinntatte agendaer.

Akademia bør være den fremste «institusjonen» som står opp for og forsker på alt som er av samfunnets interesse, uten forutinntatte politiske preferanser. Dersom ikke befolkningen kan være trygg på at forskning skjer med et uavhengig og samfunnsvitenskapelig utgangspunkt til det beste for samfunnet, kan det skade tilliten til akademia og vitenskapen som helhet. Man må være trygg på at også betente studier blir publisert. Dette er ifølge denne studien et helt klart problem som må løses. Kierulf-utvalget peker også på selvsensur som en stor årsak til den pressede ytringsfriheten i akademia. Forskere er ofte redd for hva kolleger vil mene om hans eller hennes funn.

Utvalget viser videre til at kanselleringskulturen gjør at de med avvikende meninger forsøkes utstøtt. Fremfor å møtes med argumenter opplever mange å bli hindret fra å delta i den offentlige debatten. En er vitne til en trend med vranglesing av synspunkter man ikke selv er enig i.

Kanselleringskulturen har vært gjenstand for kraftig debatt i blant annet USA. Selv om debatten ikke har vært like høyt på agendaen i Norge, bør tendensene man har sett, være en vekker om at frie og uavhengige akademiske miljøer, samt en fri og uavhengig offentlig debatt, bør hegnes om og beskyttes. Noen mener at dette er et stort problem, mens andre fornekter at dette i det hele tatt er et problem. Kierulf-utvalget ser ut til å mene at sannheten ligger et sted midt imellom. Samfunnet er uansett tjent med en opplyst og kunnskapsbasert debatt.

Utvalget beskriver disse eksemplene på kanselleringskultur i norsk akademia:

• Forskere som blir eller blir forsøkt avinvitert til debatter eller undervisning som følge av noe de har sagt.

• Undervisere eller undervisning som boikottes.

Kierulf-utvalget peker på tre grunner til hvorfor det ikke er akademisk ytringsfrihet:

• Svak kollegial støtte: Forskere er ikke flinke nok til å støtte kolleger. Tall viser at forskere frykter for reaksjoner fra kolleger. Det er en av hovedårsakene til at mange velger ikke å ytre seg i mediene. Dette gjelder også ytringer internt, særlig for midlertidig ansatte.

• Konformitetskultur: Deler av akademia preges av manglende meningsmangfold. Ifølge Institutt for samfunnsforskning er forskere mer venstreorienterte enn befolkningen flest.

• Tøft debattklima i mediene: Forskere frykter en polarisert debatt i sosiale og tradisjonelle medier. Flere vegrer seg for å formidle i slike kanaler på grunn av faren for hets. De frykter også tabloide vinklinger i avisene.

De vitenskapelig ansatte må bruke mye av sin tid på å søke om midler til å forske fremfor å bruke denne tiden på å forske. Andelen politisk styrt oppdragsforskning og programforskning er stor, noe som både går ut over den frie grunnforskningen og medfører økt byråkrati.

Utdanningsinstitusjonene har et særlig ansvar for å bevare og styrke den akademiske friheten. Et konkret eksempel fra Universitetet i Oslo (UiO) fra 2020 er da universitetsstyret bestemte at det skulle lages en helhetlig klima- og miljøstrategi for UiO. En arbeidsgruppe ble oppnevnt og gitt mandat til å utvikle et forslag til en slik strategi. Denne strategien, i kombinasjon med den nye universitets- og høyskoleloven som ble vedtatt før sommeren 2021, hvor det fastslås at

«Universiteter og høyskolers formål er å (...) d) bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling»,

innebærer etter forslagsstillernes mening i praksis en reduksjon av den tradisjonelle akademiske friheten. Dette handler ikke om motstand mot fokus på bærekraft, noe som tvert imot er av stor viktighet, men at man gjennom slike føringer ensretter hva det forskes på. Forslagsstillerne har fått flere innspill fra forskere som forteller at deres prosjekter ikke godkjennes for finansiering med mindre de skriver bærekraft, klima eller miljø inn som viktige elementer.

Opplysningstidens tanke var at samfunnet generelt bør fremme forskning, særlig såkalt grunnforskning, fordi det er umulig å forutsi hvilke forskningsprosjekter som vil ha gode eller dårlige konsekvenser. Man anerkjente menneskenes og politikkens begrensninger. Politisk styring og «strategier» ble på mange måter ansett som en inngripen i forskernes rolle som frie akademikere. Den nye universitets- og høyskoleloven og den nye strategien til UiO kan sies å bryte med dette idealet. Sistnevnte sier også at forskning som ikke passer inn i strategien, ikke skal få midler fra universitetet.

En slik utvikling, i kombinasjon med lav takhøyde, høy grad av politisk korrekthet og et ensidig politisk tankegods i enkelte akademiske miljøer, bør gi grunn til bekymring. Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet har kommet med flere anbefalinger som trolig vil bli debattert og vurdert i tiden fremover. Forslagsstillerne er imidlertid av den oppfatning at det haster med å ytterligere presisere og stadfeste betydningen av akademisk frihet som en pilar i utdannings- og forskningssektoren samt å binde regjeringen til å komme med konkrete tiltak som adresserer de utfordringer som er redegjort for i dette forslaget.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen komme med konkrete tiltak for å sikre økt ytringsfrihet, undervisningsfrihet og forskningsfrihet ved akademiske institusjoner.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som implementerer de delene av Kierulf-utvalgets forslag som vurderes som hensiktsmessige.

• Stortinget ber regjeringen presisere og styrke betydningen av akademisk frihet som en hjørnestein innen utdanning og forskning i eksisterende styringsdokumenter for høyere utdannings- og forskningssektoren.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Tore Vamraak, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har uttalt seg om forslaget i brev av 28. april 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til skriftlige innspill med frist 27. april 2022. Det har kommet inn ett innspill til komiteen.

Komiteen understreker at akademisk frihet, uavhengighet og kvalitetssikring blir stadig viktigere for å beholde høy tillit til forskningsbasert kunnskap i samfunnet.

Komiteen viser til at den akademiske friheten innebærer blant annet at den enkelte ansatte selv skal kunne velge emne og metode for sin forskning og ha et selvstendig faglig ansvar for opplegg og innhold for sin undervisning. Institusjonens akademiske frihet skal legge til rette for slike valg. I samfunnet er det flere utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Det er tendenser til polarisering i samfunnsdebatten. Faglig frihet for den enkelte forsker er et grunnleggende premiss for forskningens uavhengighet og legitimitet. Det er et problem dersom ansatte påvirkes av trusler, hets osv. slik at de ikke ønsker eller tør å forske på eller undervise i enkelte problemstillinger eller temaer. Det kan i verste fall også påvirke valg av metode eller læreinnhold og påvirke den frie forskningen.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg satte ned ytringsfrihetskommisjonen som skal avgi sin utredning 15. august 2022.

Komiteen viser videre til at regjeringen Solberg satte ned et ekspertutvalg for å utrede problemstillinger spesifikt knyttet til akademisk ytringsfrihet. Ytringsfrihetsutvalget, ledet av Anine Kierulf, avgav 21. mars 2022 sin utredning NOU 2022:2 «Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag». Utredningen er på offentlig høring, med høringsfrist 25. juni 2022.

Komiteen viser til statsrådens uttalelse, hvor han varsler at forslagene vil bli fulgt opp i henholdsvis ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, varslet fremlagt høsten 2022, og ny universitets- og høyskolelov varslet fremlagt i 2023, samt i oppfølgingen av rapporten fra ekspertutvalget om finansiering av universiteter og høyskoler, som er på høring med frist 10. juni 2022.

Komiteen viser videre til at statsråden i sin uttalelse peker på at forslagene i utredningen som er rettet direkte mot de akademiske institusjonene og deres arbeid for å tilrettelegge for akademisk ytringsfrihet, forventes vurdert av institusjonene uavhengig av høringsprosessen.

Utredningen NOU 2022:2 inneholder flere konkrete forslag for å styrke den akademiske ytringsfriheten. Videre har ekspertgruppen laget ti ytringsvettregler som en huskeliste for alle som er opptatt av god ytringskultur.

Komiteen imøteser regjeringens oppfølging av ekspertutvalgets utredning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre. Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, ser et tiltagende omfang av kanselleringskultur i blant annet USA. Selv om det ikke har blitt et like omfattende problem i Norge, er flertallet bekymret for utslag av kanselleringskultur også i norsk akademia.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker viktigheten av akademisk ytringsfrihet. Kierulf-utvalget peker på flere momenter som vil kunne bedre denne. Disse medlemmer peker på at utvalgets rapport og høringsinnspill vil være en del av kunnskapsgrunnlaget til langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Disse medlemmer peker på, at forslag som berører universitets- og høyskoleloven, vil bli ivaretatt i arbeid med denne loven fram mot 2023.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener ytringsfriheten er selve grunnmuren i et velfungerende demokrati. De senere årene har dessverre utviklingen gått i feil retning, noe dette medlem mener at Kierulf-utvalgets utredning bekrefter.

Dette medlem vil også vise til en nylig undersøke fra Institutt for samfunnsforskning, som blant annet viser at 42 pst. av befolkningen mener at forskere lar seg påvirke av politisk ståsted, at 57 pst. av akademikerne mener politisk korrekthet er et problem, og at 21 pst. av forskere sier at de har unnlatt å realisere en forskningsidé grunnet frykt for å utfordre kolleger. Dette medlem ser med bekymring på disse funnene, og mener de illustrerer en lav takhøyde og et demokratisk problem i akademiske miljøer. Dette medlem mener at dette kan true legitimiteten og tilliten til forskningen som uavhengig og fri for agenda og partiskhet, og at det kan reises spørsmål om det kan være en agenda bak temaer som forskerne velger, eller hva de vektlegger i sin presentasjon av resultater.

Dette medlem vil også vise til funnet om at mens 16,2 pst. av befolkningen som helhet stemte på partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti eller Miljøpartiet De Grønne ved forrige stortingsvalg, er oppslutningen i enkelte av de akademiske gruppene opp mot 60 pst. for disse tre partiene. Dette medlem er ikke opptatt av hva folk stemmer, men mener at det ensidige politiske tankegodset i enkelte akademiske miljøer kan forsterke utfordringene nevnt ovenfor, og dermed bidra til å svekke forskningens legitimitet, tillit og troverdighet.

Dette medlem mener det bør gjøres grep for å styrke den akademiske ytringsfriheten, og at institusjonene og deres ledere har et særlig ansvar for å bidra til dette. Dette medlem mener institusjonene ikke skal legge føringer som oppfattes som politiske, om hva som skal forskes på. Det bør forskes på et stort mangfold av temaer av samfunnsinteresse, og dette medlem ser med bekymring på at forskere har vært engstelige for å forske på og publisere resultater av innvandring. Dette medlem er glad for at statsråden i sin uttalelse om forslaget understreker at det skal være høy takhøyde i akademia. Dette medlem mener at det er vitenskapelig nysgjerrighet og et ønske om kunnskap, til det beste for befolkningen og samfunnet, som bør ligge til grunn for valg av forskningstemaer, og ikke andre agendaer eller forutinntatte holdninger basert på et ensidig politisk tankegods i akademiske miljøer. Dette medlem viser til undersøkelsen til Institutt for samfunnsforskning, som blant annet viser at forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen, og at forskere er mer opptatt av miljøvern og likestilling og er mindre innvandringskritiske enn befolkningen, generelt. Dette medlem vil blant annet vise til at 46 pst. av samfunnsviterne mener vi bør gjøre det lettere for innvandrere å få adgang til Norge, mens 22 pst. blant befolkningen som helhet svarte det samme.

Dette medlem er også sterkt kritisk til at Kierulf-utvalget, som har sett på ytringsfrihet i akademia, velger å ytterligere marginalisere den mest marginaliserte gruppen i akademia. Dette medlem vil vise til rapportens formulering om at «sentrale partier blir mer opptatt av fortløpende å lage politikk for ’folk flest’ enn å utforme mer forutberegnelig, langsiktig eller ideologisk begrunnet politikk». Dette medlem reagerer på utvalgets bruk av Fremskrittspartiet sitt velkjente slagord til å definere populisme, som deretter beskrives som et samfunnsproblem, og bemerker at dette er svært uvanlig i en NOU.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme med konkrete tiltak for å sikre økt ytringsfrihet, undervisningsfrihet og forskningsfrihet ved akademiske institusjoner.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som implementerer de delene av Kierulf-utvalgets forslag som vurderes som hensiktsmessige.»

«Stortinget ber regjeringen presisere og styrke betydningen av akademisk frihet som en hjørnestein innen utdanning og forskning i eksisterende styringsdokumenter for høyere utdannings- og forskningssektoren.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at den utstrakte bruken av midlertidighet i akademia er en utfordring for å sikre akademisk frihet.

Disse medlemmer mener at graden av bruk av midlertidige stillinger må reduseres, og at finansieringen av basisforskning må økes, for å skape trygge, forutsigbare rammer for akademisk frihet.