Representantforslag om energi for fremtiden

Kapittel 1 – Energi for fremtiden

Veien til 2050 – muligheter og utfordringer

Norge har vært en energinasjon i mer enn 100 år. Vannkraften la grunnlaget for industrialiseringen av Norge. Ren og rimelig energi har vært et fortrinn for næringsliv og husholdninger i mange tiår og bidratt til verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Slik skal det fortsatt være.

Da Norge fant olje på slutten av 1960-tallet, startet et nytt kapittel i fortellingen om energinasjonen Norge. Petroleumsindustrien har gitt enorme inntekter til fellesskapet, drevet frem banebrytende teknologi og sterke kompetansemiljøer og gitt arbeid til hundretusener av nordmenn. Og fremdeles vil norske gassressurser være en helt nødvendig bro til en fornybar fremtid i mange år fremover.

Kompetansen og teknologien fra petroleumsindustrien er et veldig godt utgangspunkt når norsk sokkel de neste tiårene skal videreutvikles som energiressurs for Norge og Europa, gjennom blant annet havvind, blått hydrogen og fangst og lagring av CO₂.

Nå står Norge overfor enda et nytt kapittel. Norge og verden skal gjennom en enorm omstilling. I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Stortinget har vedtatt en klimalov som slår fast at utslippene av klimagasser skal reduseres med 90–95 prosent innen 2050 sammenlignet med 1990.

Aldri før har samfunnet stått overfor en større omstilling på så kort tid.

Klimautfordringene kjenner ingen landegrenser. Norge skal gjøre sin del av jobben, men vi har også teknologi, kompetanse og kapital til å levere klimaløsninger som får betydning i andre deler av verden.

Det grønne skiftet gjør at tradisjonell industri, transport og kraftsektoren verden over må omstille seg til netto nullutslipp. Det vil bli krevende. Men det skaper også muligheter for etablering av ny industriell virksomhet, og i Norge er det nå stor interesse for produksjon av hydrogen, ammoniakk, batterier, grønn skipsfart og flytende havvindturbiner, for å nevne noe.

Norge har bedre forutsetninger enn de aller fleste for å lede an i dette grønne skiftet. Vi har tilgang på ren kraft, og vi har et enormt potensial for å produsere mer ren kraft. Vi har de beste vindressursene i Europa, og vi har tilgjengelig areal til å utnytte dem.

I juni 2021 la regjeringen Solberg frem stortingsmeldingen Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser (Meld. St. 36 (2020–2021)). Mye har skjedd siden i fjor sommer. Forslagsstillerne viser til at Høyre derfor lanserte en egen tilleggsmelding 31. mars 2022 som går gjennom behovet for ny kraft, hvor kraften kan komme fra, og – ikke minst – hvordan Norge skal sette denne energien i arbeid til glede for land og folk.

Vi skal gjennom en stor samfunnsendring de neste tiårene. Spiller vi kortene våre rett, blir det ikke slutten på noe godt, men starten på noe bedre.

En av de viktigste ingrediensene vil være politisk vilje. Og det er heldigvis en fornybar ressurs.

Kraftbehov

Norge har i dag et kraftoverskudd på om lag 15 TWh. I 2021 produserte vi 157,1 TWh kraft, og det er litt høyere enn nivået i 2020.Statnett: Det eksepsjonelle kraftåret 2021. 06.01.2022 I fjor satte vi ny rekord i strømforbruket vårt, med 139,7 TWh. Dette var 6 TWh høyere enn de to siste årene.

Alt tyder på at det vil bli langt sterkere vekst i kraftforbruket de neste årene, som følge av nye industrietableringer i Norge. Statnett anslår at kraftforbruket kan komme opp mot 220 TWh i 2050. Ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2021–2026 vil norsk kraftoverskudd i et normalår bli redusert fra om lag 15 TWh i 2021 til rundt 3 TWh i 2026.Statnett: Kraftig forbruksvekst og industrialiseringsplaner gir behov for mer kraftproduksjon. 10.12.2021 I denne analysen vil Sør-Norge ha et kraftunderskudd allerede i 2026. Rapporten Energy Transition Outlook for 2021, laget av DNV i samarbeid med Norsk Industri, viser det samme bildet.Norsk Industri: Klimamarsjordre til regjering og Storting. 23.11.2021 På nordisk nivå er det anslått at kraftoverskuddet vil ligge på om lag 50 TWh i 2022, og Statnett anslår at kraftproduksjonen vil utvikle seg i takt med forbruket frem til 2026. Det er særlig ny vindkraft i Sverige som bidrar til å holde den nordiske kraftbalansen stabil. Statnett anslår at vindkraftproduksjonen i Norden vil øke med om lag 40 TWh frem mot 2026.

Rikelig og rimelig kraft har vært et konkurransefortrinn for Norge i flere tiår. De siste 30 årene har Norge hatt betydelig lavere kraftpriser enn øvrige europeiske land, noe som har vært en fordel for både forbrukerne og kraftforedlende næringsvirksomhet. Hvis vi skal beholde kraft som strategisk innsatsfaktor for norsk industri- og næringsvirksomhet, og fremdeles ha rimelige priser til husholdningene, må kraftproduksjonen økes betydelig i årene fremover.

Norge er et av få land i verden med en kraftproduksjon som i all hovedsak er utslippsfri og basert på fornybar energi. Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet. I dag står 1 682 vannkraftverk for 90 prosent av den samlede norske normalårsproduksjonen, og vannkraftsystemet har en normalårsproduksjon på 136,7 TWh.Energifakta Norge: Kraftproduksjon. 24.11.2021 Norge har nå 1 298 vindturbiner på land, og med en normalårsproduksjon på 14,8 TWh på landsbasis står de for i underkant av 10 prosent av kraftproduksjon samlet sett. Solkraft utgjør foreløpig en mindre del av kraftforsyningen. I løpet av 2020 ble det installert rundt 40 MW ny solkraft i Norge, og samlet solkraftkapasitet er nå 160 MW i Norge.Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser Det tilsvarer en årlig kraftproduksjon på rundt 0,14 TWh.

Fra 2013 til utgangen av første kvartal 2021 ble det gitt konsesjon til i overkant av 16 TWh ny kraftproduksjon. Dette tilsvarer kraftforbruket til om lag én million husstander.Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser Det har også blitt investert mye i strømnettene. Fra 2011 til 2020 har Statnett alene investert 70 mrd. kroner. De neste årene må kraftproduksjon øke betydelig, men det gjelder også investeringene i nettene i Norge. Statnett har varslet at det skal investeres 60–100 mrd. kroner i nett frem mot 2030. I tillegg kommer investeringer fra de regionale selskapene.

Russlands invasjon av Ukraina vil påvirke energimarkedene i betydelig grad. Flere land i Europa har varslet store endringer i energipolitikken som en følge av krigen, og det er særlig behovet for å bli uavhengig av russisk olje og gass som driver endringene. Tyskland skal for eksempel bygge nye LNG-terminaler og forsere utbyggingen av ny fornybar energi. På kort og mellomlang sikt vil betydningen av norske gassleveranser øke, men krigen vil også påvirke det nordiske og norske kraftmarkedet. Russland står i dag for ca. 40 prosent av den europeiske gassforsyningen, og mye av infrastrukturen i europeiske land er tilpasset at gass står for en betydelig del av energiforsyningen. En overgang til elektrisitet vil derfor innebære store investeringer i både strømnettet, i fornybar energi og i den enkelte husholdning.

Norge har svært gode forutsetninger for å bidra til en forsert europeisk energiomstilling. Det er spesielt som leverandør av kraft fra havvind at vi kan bidra med betydelige volumer. En forsert og storstilt utbygging av fornybar energi i Norge vil samtidig sikre våre nasjonale mål om rikelig og ren kraft til industri, husholdninger og det grønne skiftet til konkurransedyktige priser.

Vil de høye strømprisene vedvare?

Det norske kraftsystemet er svært sårbart for svingninger i nedbør og temperatur. 2020 var et år med mye nedbør, overfylte vannmagasiner og svært lave strømpriser. 2021 ble det motsatte. Starten av 2021 bød på rekordhøy kraftproduksjon og kaldt vær, mens det i andre halvdel av året var mindre vind og nedbør i Sør-Norge.Statnett: Det eksepsjonelle kraftåret 2021. 06.01.2022

De siste månedene har strømprisene i Sør-Norge vært svært høye. Årsaken til de høye strømprisene er først og fremst en eksplosiv økning i gassprisene, som rett før jul i fjor var ni ganger høyere enn normalprisene. En av årsakene til de høye gassprisene var trolig at Russland solgte betydelig mindre gass til Europa i spotmarkedet i andre halvår 2021 enn det de vanligvis gjør. Prisen på kull og CO₂-kvoter har også økt kraftig. Samtidig hadde Frankrike i desember hele 15 av 56 atomreaktorer ute av drift, Tyskland faser ut kjernekraft, og Sverige har utfordringer med overføringskapasiteten internt og til nabolandene, herunder Norge. Selv om prisene har vært ekstraordinært høye i Norge, har de til dels vært betydelig lavere enn i resten av Europa, eksempelvis har aldri avstanden mellom kraftprisen i Norge og Tyskland vært så stor som nå. Ifølge en undersøkelse gjennomført for Energi Norge var kraftprisen i Nord-Norge (prisområde NO4) den laveste i Europa i 2021. Kun Finland, de baltiske landene og tre av fire prisområder i Sverge hadde en lavere snittpris enn Sør-Norge.Regjeringen.no: Syv spørsmål og svar om strømprisen. Sist oppdatert 26.01.2022

Mars 2022 er foreløpig den dyreste strømmåneden i Sør-Norge noensinne med en månedspris på 187 øre per kilowattime i alle de tre prisområdene i Sør-Norge. Gjennomsnittlig strømpris i Norge i 2021 endte på 61 øre/kWh. I de fem prisområdene endte gjennomsnittsprisen på følgende: 36 øre per kWh i Nord-Norge (NO4), 42 øre i Midt-Norge (NO3) og 76 øre i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5). Til sammenligning var spotprisen på kraft i 2020 gjennom året 10 øre/kWh i snitt. De siste ti årene har den konsumprisjusterte gjennomsnittsprisen ligget på 33 øre per kWh i snitt, med gjennomsnittsprisen i 2020 som bunnpunkt (10 øre per kWh) og 2021 som toppunkt (61 øre per kWt).Regjeringen.no: Syv spørsmål og svar om strømprisen. Sist oppdatert 26.01.2022 Strømprisene i 2021 har vært de høyeste prisene i Norge noensinne.

I januar 2022 var spotprisen i Sør-Norge mer enn ti ganger så høy som i Midt-Norge og nordover.Europower: Rekordene faller nok en gang: Strømmen i sør over 10 ganger dyrere enn i nord. 28.01.2022 Det er flere grunner til at prisforskjellen på strøm har vært så stor i ulike deler av landet. I tillegg til at det er lav overføringskapasitet mellom nord og sør, har en langt bedre hydrologisk balanse (summen av magasinfylling, snømengder i fjellet og grunnvannsnivåer sammenlignet med det historiske gjennomsnittet) i nord gjort at utvekslingen mot utlandet har påvirket prisene mye mer i Sør-Norge enn i Nord-Norge.THEMA: Juleblogg oppsummerer kraftåret 2021. 21.12.2021 Statnett anslo, før krigen i Ukraina brøt ut, at prisforskjellene nord–sør i Norge vil reduseres, selv om forskjellen fortsatt blir på et betydelig nivå. Snittpris i den nordlige delen av Norge forventes å falle gradvis ned mot 20–30 øre/kWh, mens snittprisen i sør forventes å synke til 50–60 øre/kWh innen 2026.Statnett: Kraftig forbruksvekst og industrialiseringsplaner gir behov for mer kraftproduksjon. 10.12.2021

I Norge er det vanlig at de aller fleste har spotprisavtaler, og kun fire prosent av norske strømkunder har fastprisavtaler. I nabolandene våre er bildet ganske annerledes. I Sverige har 25 prosent av husholdningene fastpriskontrakt, mens det i Danmark og Finland er over 50 prosent.Tall fra Energi Norge, hentet fra Dagbladet: Energibransjen mener flere bør binde strømprisen. 12.12.2021 Norske forbrukere kunne i perioden 2011–2021 inngå kraftkontrakter i spotmarkedet med en snittpris på 34 øre/kWh, og det inkluderer ekstremåret 2021. For de få husholdningene (4 prosent) som ønsket å sikre seg mot svingninger i prisene, var det mulig å inngå fastpriskontrakter med snittpris 34,5 øre i samme periode.Energi Norge: Bare fire prosent har fastpris på strøm. 20.01.2022 Risikopremien har altså vært lav.

De høye strømprisene vi har hatt i vinter er ikke bærekraftige for vanlige folk, små og mellomstore bedrifter og frivilligheten. Det har derfor vært helt riktig og nødvendig at staten har stilt opp for husholdningene, veksthusnæringen, landbruket og frivilligheten. Det er imidlertid mange mindre bedrifter som også har hatt store utfordringer. Forslagsstillerne har lenge ment at også de bør få hjelp. Det gjelder særlig bedrifter der strøm er en viktig innsatsfaktor målt mot omsetning. Fordi det er stor forskjell på konsekvensene av de høye strømprisene for bedriftene, mener forslagsstillerne at det burde vært innført en kommunal kompensasjonsordning basert på objektive kriterier. Kommuner med store kraftinntekter må forventes å stille opp på egen hånd og bør derfor holdes utenfor ordningen.

Over tid kan høyere strømpriser også bidra til å redusere konkurranseevnen i norsk industri. Industrien har gjerne lange kraftkontrakter og merker lite til kortsiktige svingninger. Vedvarende høye strømpriser kan imidlertid ha stor betydning for norsk industri. Mange industribedrifter er omfattet av CO₂-kompensasjonsordningen, noe som bidrar positivt i en tid der strømprisen i større grad reflekterer økende CO₂-priser.

Det norske kraftsystemet har i hovedsak tjent oss godt i mange tiår, men vinterens høye strømpriser gir grunnlag for kritisk gjennomgang av energipolitikken. Det er samtidig viktig at det ikke gjennomføres endringer i systemet med mindre disse er basert på grundige faglige vurderinger der konsekvensene er godt belyst. I dag brukes prismekanismen for å optimalisere kraftproduksjonen fra over 1 000 vannmagasin, om lag 1 600 vannkraftverk, 1 200 vindturbiner og en rekke småkraftverk. Det er en effektiv måte å utnytte begrensede ressurser på, noe som har tjent norske forbrukere av kraft godt i svært mange år.

Flere partier tar til orde for å innføre makspris eller fastpris til erstatning for dagens prisfastsettelse. En makspris vil raskt bli en minimumspris og vil skape flere problemer enn det løser. Over tid vil forbrukerne risikere å betale mer for strømmen enn med dagens system. Hvis vi innfører en makspris, vil det sette prismekanismen ut av spill, og det blir mindre lønnsomt å produsere ny kraft. Vannkraftverkene vil også miste incentivene til å spare på vannet om høsten for å produsere om vinteren. I verste fall risikerer vi rasjonering. Og i tørre år når vi må importere, må staten subsidiere kraften når importprisen overstiger maksprisen.

Det er imidlertid gode grunner til å videreføre et system med statlig kompensasjon i perioder med ekstreme prisutslag i markedet. Kompensasjonsordningen som har virket nå i vinter, skal evalueres, og det bør i den sammenheng vurderes om dagens ordning skal videreføres på lengre sikt, eller om det finnes bedre metoder for å avlaste husholdningene for risiko. Det er også grunn til å forvente at flere vil inngå fastpriskontrakter på sikt, og det bør vurderes hvordan det kan bli mer attraktivt for både produsenter og strømselskaper å tilby langsiktige fastprisavtaler. Energi Norge har i den sammenheng fremmet forslag om å endre grunnrentebeskatningen slik at kraft solgt på lange kontrakter skattlegges etter faktisk pris, og ikke spotpriser som i dag. I dag gjelder dette unntaket fra grunnrentebeskatningen kun for industrikontrakter. Forslagsstillerne mener forslaget om endret grunnrentebeskatning bør vurderes nærmere.

Statnett anslo tidligere i år at kraftprisene vil falle fra dagens høye nivå, men at prisene fremover blir høyere enn snittet de siste årene.Statnett: Kraftig forbruksvekst og industrialiseringsplaner gir behov for mer kraftproduksjon. 10.12.2021 Dette skyldes at CO₂-prisen er ventet fortsatt å øke og dermed bidrar til å holde kraftprisen på et høyere nivå enn tidligere. NVE varsler på sin side høye strømpriser ut året.NRK: NVE varsler høyere strømpriser – mener regjeringen bør vurdere forlengelse av strømstøtten. 07.02.2022 Krigen i Ukraina endrer forutsetningene for disse anslagene betydelig. I krigens første fase har gassprisene steget til de høyeste nivåene noensinne, og sanksjonsregimet gjør at russisk olje tilbys med store rabatter. Samtidig har CO₂-prisene falt betydelig fra rekordnivåene ved årsskiftet. Dette kan imidlertid endre seg raskt. Det er likevel grunn til å tro at krigen i Ukraina i en periode kan føre til knapphet på energi og svært høye priser, og at dette vil smitte over på det nordiske markedet.

De høye strømprisene kan ses på som en perfekt storm. Samtidig er det flere av årsakene som kan vedvare over tid, herunder høye gasspriser og høye CO₂-priser. Norsk energipolitikk må bli mer robust overfor svingninger i energisituasjonen internasjonalt, noe man må forvente i en overgangsfase når verden i henhold til FNs klimatoppmøte COP26 skal gå fra bruk av 80 prosent fossile energikilder til å bli et netto lavutslippssamfunn innen 2050. Dette understreker igjen betydningen av at Norge må bygge ut mer kraftproduksjon hjemme.

Investeringer i nett vil også ha betydning for prisdifferansene mellom prisområdene i Norge. Det er avgjørende for god utnyttelse av kraftressursene og forsyningssikkerheten i de ulike prisområdene at det er tilstrekkelig kapasitet i overføringsnettene mellom områdene. Nettpolitikken må også ta hensyn til industriens konkurransekraft mot utlandet.

Det nordiske kraftmarkedet

Norge har hatt mellomlandsforbindelser for overføring av kraft siden 1960. Det har vært bred politisk enighet om at dette har vært riktig for å sikre forsyningssikkerheten i Norge i tørrår og for å hindre at for mye kraft går til spille i våte år. I 2020 var spotprisen på kraft gjennom året 10 øre/kWh i snitt, og ca. 15 TWh gikk rett på havet fordi magasinene var fulle. Til sammenlikning var gjennomsnittlig spotpris 76 øre/kWh i 2021. Vi har dermed gått fra den ene ekstremiteten til den andre.

Kraftmarkedet ble liberalisert for 30 år siden. Snittprisen på strøm var høyere fra 1980–1990 enn fra 1990–2020. Norge har nå 17 mellomlandsforbindelser for strøm, hvorav det er de to siste som skaper mye debatt: kablene til Tyskland og Storbritannia. Kabelen til Storbritannia ble satt i drift i fjerde kvartal 2021 og gikk for første gang på full kapasitet i mars 2022.NRK: No går englandskabelen på full kapasitet. 17.03.2022 Særlig kabelen til Storbritannia blir ansett for å være en eksportkabel, som ikke gir Norge noen umiddelbar fordel. Statnett og NVE anslo prissmitten for de to kablene til å være 3–4 øre/kWh. Dette var regnet som et snitt over 30 år, med noe høyere smitte i sør enn i nord. Nye estimater viser at priseffekten på de to nye kablene utgjør 10 prosent av de høye strømprisene i Sør-Norge siden høsten 2021.Statnett: Prisvirkning av NordLink og NSL – metode og oppdatert estimat mars 2022 Utregningene fra Statnett understreker at strømprisene i Sør-Norge ville vært rekordhøye også uten disse kablene. Statnett mener fremdeles at priseffekten av de to kablene over tid vil være 3–4 øre/kWh, og at det vil bli mer import gjennom disse kablene etter hvert som det bygges ut mer fornybar energi i Tyskland og Storbritannia.

Avtalen om å bygge de to kablene ble inngått av regjeringen Stoltenberg II, da Ola Borten Moe (Sp) var olje- og energiminister. Konsesjon til de to kablene ble gitt av Solberg-regjeringen, da Tord Lien (FrP) var olje- og energiminister. Det var lite debatt om hvorvidt man skulle bygge de to kablene, men mye debatt om hvem som skulle eie dem.

Norge opplever prissmitte fra Europa gjennom mellomlandsforbindelsene. Kapasiteten til de to siste kablene økte overføringskapasiteten med 45 prosent. Samtidig er kapasiteten i de 15 forbindelsene til Sverige og Danmark (og Nederland) såpass stor at det antakelig ville ha vært betydelig innslag av prissmitte også uten de to siste kablene. Dette bekreftes av Statnetts analyse av prisvirkningene høsten 2021 av de to siste kablene.

Norge er fremdeles tjent med å opprettholde mellomlandsforbindelser til andre land. Den store energiomstillingen i Europa vil medføre betydelig økt fornybar energiproduksjon. De fleste europeiske land vil måtte ha overproduksjon av fornybar energi for å kunne fase ut kullkraft og redusere avhengigheten av gass. Det betyr at mellomlandsforbindelsene til Norge vil gjøre det mulig å importere svært billig kraft i lange perioder på litt lengre sikt.

Nettutvikling

Tilgang på strøm og nettkapasitet er en forutsetning for hydrogenproduksjon, batterifabrikker, havvindproduksjon og elektrifisering av sokkelen og transportsektoren. Norge mangler tilstrekkelig nettinfrastruktur for å få strømmen frem dit den ønskes brukt. Dette fremstår som den største flaskehalsen og begrensningen for ny næringsutvikling, verdiskaping og den grønne omstillingen.

Det har aldri vært investert så mye i nett som de siste åtte årene. Likevel er det behov for å opprettholde et svært høyt nivå på nettinvesteringene i årene fremover. Tempoet i det grønne skiftet øker for hver dag, og Statnett mottar nå svært mange søknader fra næringslivet over hele landet som ønsker å etablere ny, grønn industri. I 2016 registrerte Statnett fem nye nettilknytninger, mens de i 2021 mottok 140 søknader om tilknytning til nettet.

Statnett anslår at kraftforbruket kan komme opp mot 220 TWh i 2050. Det må derfor investeres langt mer i nett for å sikre god forsyningssikkerhet for både husholdninger, industri og andre bedrifter. Det er viktig at Statnett har ambisiøse planer for utviklingen av kraftnettet, slik at nettet ikke er en begrensning når ny produksjon av fornybar energi og økt industrielt forbruk skal fases inn. Forslagsstillerne støtter derfor Statnetts ambisiøse nettutviklingsplan som viser at de planlegger å investere 60–100 mrd. kroner i transmisjonsnettet frem mot 2030.Statnett (2021): Nettutviklingsplan 2021

Regjeringen Solberg ønsket en mest mulig effektiv planlegging og utbygging av strømnettet. I Energi til arbeid var derfor et av de mest sentrale tiltakene oppnevnelsen av et strømnettutvalg, som ledes av Enova-direktør Nils Kristian Nakstad. Utvalget skal se på tre overordnede tema: 1) tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg, 2) prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet i en tid med stor usikkerhet ved forbruksutviklingen, og 3) mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt. Utvalget skal levere sine anbefalinger innen 15. juni 2022.

Saksbehandlingstid og effektivisering av konsesjonsprosessene

NVE melder om at de aldri har hatt så mange søknader om nettkonsesjoner til behandling som i dag. I juni 2021 varslet de derfor at selskaper som søker om konsesjon, må regne med lengre behandlingstid.NVE: Varsler lengre behandlingstid for nettkonsesjoner. 23.06.2021 Ifølge NVE kan enkelte søknader bli behandlet på noen måneder, mens større konsesjoner har en behandlingstid på opp mot fire år. NVE prioriterer sakene som handler om forsyningssikkerhet, først.NVE: Slik vil NVE prioritere konsesjonssøknader for nettanlegg. 04.05.2021 Det betyr at saker om tilrettelegging for industri, datasentre, ladestasjoner og oppdrettsanlegg havner bakover i køen og trenger lengre saksbehandlingstid.

Regjeringen Solberg foreslo økte bevilgninger til NVE i Prop. 1 S (2021–2022), slik at NVE kan levere raskere enn i dag. Det er i dag for lang behandlingstid på søknader til NVE, og det er helt nødvendig at NVEs saksbehandlingstid ikke blir en hemsko for utviklingen av nye kraft- og nettprosjekter. Forslagsstillerne forventer at regjeringen sørger for at NVE leverer raskere enn i dag.

Det er en utfordring at det i mange tilfeller tar lengre tid å øke kapasiteten i overføringsnettet enn å realisere aktuelle forbruksplaner. Konfliktnivå mellom ulike interesser og kompleksiteten i det enkelte prosjekt er blant faktorene som påvirker tidsbruken for konsesjonsbehandlingen. Det ligger et stort potensial i å effektivisere konsesjonsprosessene. Forslagsstillerne ser frem til Strømnettutvalgets konklusjoner på hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige for å redusere konsesjonsbehandlingstiden for nye nettanlegg.

Forslagsstillerne mener det ligger muligheter og potensial i å kjøre flere av prosessene i en konsesjonsbehandling parallelt, ikke sekvensielt. For eksempel kan konsesjonssøknad og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) sendes inn samtidig og behandles parallelt.

Nettleie

Regjeringen Solberg vedtok å innføre effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet, og forskriftsendringen var planlagt å tre i kraft 1. januar 2022. Etter enigheten mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 102 L (2021–2022) er ikraftsettelse av forskriftsendringen utsatt til 1. juli 2022. Den nye nettleieordningen skal bidra til at forbruket flates ut, og at kapasiteten i kraftnettet utnyttes bedre, ved at det koster mer om man bruker veldig mye strøm samtidig.

De som i dag har jevnt og lavt strømforbruk subsidierer dem som har høyt effektuttak og stort forbruk. Dette skyldes at nettet må dimensjoneres for forbruket til de husstandene i et område som har høyest effektuttak, og kostnaden for dette må bæres av alle husstandene i området. Dagens nettleiemodell har derfor en uheldig sosial profil og fører til dårlig utnyttelse av nettkapasiteten og høyere nettleie enn nødvendig. Dette vil forsterkes etter hvert som stadig flere går over til elektriske biler.

Hensikten med ny nettleiemodell er å spare forbrukerne for fremtidige utgifter til unødvendig oppgradering av nettet som følge av forbrukstopper. Glitre beskrev dette med følgende eksempel: Hvis alle husholdninger i Drammen går over til elbil, og de velger å lade bilen på ettermiddagen, vil det bli nødvendig å doble nettkapasiteten i Drammen. Dersom elbileierne lader på tidspunkter på døgnet når det ellers er lite effektuttak, vil dagens nett være tilstrekkelig.NRK: Debatten – Staten tar strømregningen. 09.12.2021

Forbrukerne er tjent med en nettleiemodell som fører til bedre utnyttelse av nettkapasiteten og, alt annet likt, lavere nettleie i fremtiden. NVE har beregnet at 90 prosent av kundene vil oppleve små utslag i nettleien som følge av ny nettleiemodell, men at det for 10 prosent av kundene kan bli større utslag.E24: Krangler om ny nettleie: NVE-sjefen avviser at det blir dyrere. 02.11.2021 Glitre har kjørt en pilot med over 80 000 kunder som i stor grad bekrefter dette. Samtidig mener forslagsstillerne det er nødvendig å evaluere ny nettleiemodell når den er innført, og om nødvendig gjøre justeringer dersom modellen har utilsiktede virkninger.

I midten av mars kom de 11 største nettselskapene og 18 interesseorganisasjoner, deriblant Huseierne, Energi Norge og Naturvernforbundet, med et nytt forslag til nettleie. Forslagsstillerne anbefaler at den faste delen av nettleien ikke skal beregnes ut fra forbruket i den enkelttimen i måneden med maksimalt forbruk, men over flere timer eller en periode. I tillegg anbefaler de at minimum 50 prosent av nettselskapets inntekter skal komme fra energileddet (den delen av nettleien som avgjøres av hvor mange kilowattimer du bruker per måned).E24: Legger krangel bak seg: Enige om nytt nettleie-forslag. 16.03.2022 Dette forslaget vil ha mye av den samme effekten på forbrukstoppene som det opprinnelige forslaget til ny nettleiemodell, og regjeringen bør raskt gjøre en vurdering av om den foreslåtte innretningen er mer hensiktsmessig.

En betydelig del av nettkapasiteten i Norge utnyttes ikke fullt ut. Studier viser at nettet normalt har plass til 25 prosent mer strøm enn det netteierne benytter.DN: Innlegg: Vi sløser med kapasiteten i strømnettet – nettet kan utnyttes mye bedre. 27.11.2021 Ved bruk av sensorteknologi kan kapasiteten utnyttes bedre, noe som alt annet likt kan bidra til mindre nettinvesteringer enn det ellers ville ha vært behov for. Dette blir spesielt viktig i en tid der effektbehovet i husholdningene øker som en følge av innfasing av elektriske kjøretøy og husholdningsutstyr som krever høyere effekt. Heimdall Power har utviklet en sensor som kan overvåke strømnettet og varsle om feil før de skjer, men senderne forteller også hvor mye kapasitet det er i kraftnettet, slik at selskapene kan planlegge for bedre utnyttelse av kapasiteten.Meld. St. 28 (2020–2021)(2020–2021) Vår felles digitale grunnmur: Mobil- bredbånds- og internettjenester

Overføringsnettet

Alle som bruker elektrisitet, er tilknyttet det norske overføringsnettet. Overføringsnettet deles gjerne inn i tre nivåer.Energifakta Norge: Strømnettet. 10.04.2019 Transmisjonsnettet er hovedveien i kraftsystemet og binder sammen forbrukere og produsenter i et landsdekkende system. Transmisjonsnettet knytter også Norge til utlandet og driftes av Statnett. Regionalnettet overfører kraft regionalt, inn og ut fra transmisjonsnettet og ut til distribusjonsnettet. Distribusjonsnettet er det lokale nettet som sørger for distribusjon av kraft til sluttbrukerne innen husholdninger, industri og tjenesteyting. En del småkraftverk er koblet til det lokale distribusjonsnettet, mens større produksjonsanlegg knyttes til transmisjons- eller regionalnettet. Likeledes kobles store forbrukere, som kraftkrevende industri, gjerne rett på transmisjons- eller regionalnettet.

Økt kraftforbruk øker presset på overføringsnettet. I tillegg er det et stort behov for reinvesteringer i overføringsnettet ettersom deler av nettet er gammelt. Investeringer i overføringsnettet vil legge til rette for tilknytning av ny produksjon og nytt forbruk og vil bedre forsyningssikkerheten. Nå ser vi særlig at det er flaskehalser mellom Midt-Norge og Vestlandet og mellom Nord-Norge og Sør-Norge.

Olje og gass

Olje og gass har skapt store verdier for Norge i mange tiår. Nå går vi en ny fremtid i møte. De store olje- og gassfeltene tømmes gradvis, og vi gjør færre store funn. Ifølge Perspektivmeldingen fra 2021 kan norsk olje- og gassproduksjon synke med opp mot 65 prosent frem mot 2050.Meld. St. 14 (2020–2021) Perspektivmeldingen 2021 Samtidig vil etterspørselen etter fossil energi endres i takt med at klimapolitikken strammes til i tråd med målene i Parisavtalen. Dette innebærer en stor omstilling for Norge og norsk petroleumsvirksomhet.

EUs klimapolitiske rammeverk er svært ambisiøst og innebærer at fossil energi skal erstattes med fornybar energi. Gass vil imidlertid fremdeles være en viktig bro til fornybarsamfunnet, og Europa vil være avhengig av stabile gassleveranser fra Norge i mange år fremover. Krigen i Ukraina har medført at flere land i Europa ønsker en rask utfasing av russisk gass i europeisk gassforsyning. Dette understreker viktigheten av norsk gass på kort og mellomlang sikt.

Naturgass fra Norge kan også brukes til å produsere utslippsfritt blått hydrogen, som kan bli en viktig energibærer i Europas energiomstilling. Blått hydrogen kan nyttiggjøres i både industri, til transport og i kraftsektoren.

Dette understreker viktigheten av å føre en stabil og forutsigbar lete- og arealpolitikk som bidrar til å utvikle nye gassfunn, og at det fremover bør vurderes hvordan letepolitikken kan innrettes mer mot gass fremfor olje.

Forslagsstillerne er opptatt av at rammevilkårene for petroleumsindustrien tilpasses en moden sokkel. Regjeringen Solberg fremmet forslag om å endre særskatten for petroleumsvirksomheten til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av nye investeringer. Denne omleggingen er godt tilpasset situasjonen på norsk sokkel. Forslaget har fått bred støtte, og forslagsstillerne forventer at regjeringen Støre gjennomfører endringen. Samtidig vil forslagsstillerne stille krav om at selskapene synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner.

Norsk gass i Europa

Europa skal gjennom en enorm energitransformasjon de neste årene. Norge kan spille en avgjørende og sentral rolle i dette arbeidet. Selv med betydelig energieffektivisering i Europa vil det være et stort behov for norske energiressurser som gass også i fremtiden. Russland er i dag den største eksportøren av naturgass til EU og dekker rundt 40 prosent av den gassen unionen trenger, med Norge på annenplass. Ifølge en analyse fra den svenske banken SEB brukte Europa og Storbritannia 5212 TWh med naturgass i 2019. Russland stod for 1900 TWh.DN: Kommentar – Europas energikrise er i ferd med å blåse over. 03.02.2022 25. mars ble det kjent at EU og USA har inngått en energiavtale for å gjøre Europa mindre avhengig av russisk olje og gass. USA skal forsyne Europa med 15 milliarder kubikkmeter flytende naturgass i løpet av 2022.NTB: EU og USA har inngått energiavtale. 25.03.2022

I slutten av januar falt beholdningen i Europas gasslagre til under 40 prosent. En kald vinter med høyt gassforbruk tømte gasslagrene. Målt i prosent har gasslagrene aldri tidligere vært på et så lavt nivå på denne tiden av året.Europower: Nye tall for Europas gass: Kan gi høy strømpris i hele 2022. 02.02.2022 På det meste var gasslagrene på 77,5 prosent i fjor, mens de var oppe i 95,8 prosent i 2020. Selv om gasslagrene er unormalt lave, mente flere analytikere i Bloomberg, før Russland invaderte Ukraina, at de vil være tilbake på normale nivåer snart.Bloomberg: Europe Averts Worst of Winter Energy Crisis, Thanks to the Weather. 01.02.2022

Gass utgjør nå mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. Takket være skyhøye gasspriser opplevde Norge at eksportverdien var den høyeste noensinne i 2021, med 1 378 mrd. kroner, og sitt høyeste handelsoverskudd, med 531 mrd. kroner.DN: Norsk gasseksport satte ny rekord i desember med 95 milliarder kroner. 17.01.2022 De norske leveransene har en effektiv og etablert infrastruktur, og gassen understøtter en konkurransedyktig europeisk industri. Den er fortsatt viktig for å dekke EU-lands energiforsyning og er i tillegg en sentral del av energiomleggingen i EU, blant annet for å balansere variable fornybare kilder som sol og vind. Det vil fremover være økt behov for import av gass til Europa på grunn av redusert egenproduksjon innen EU og et ønske om å bli uavhengig av russisk gasseksport. Norge er med på å dekke det behovet. Denne forsyningen, i kombinasjon med utvikling av CO₂-håndtering med sikker fangst og lagring, er også et område hvor Norge og EU samarbeider tett for å redusere klimagassutslippene.

EU-kommisjonen ønsker å tillate at gass og atomkraft kan defineres som bærekraftige investeringer under EUs taksonomi.European Commision: EU Taxonomy: Commission presents Complementary Climate Delegated Act to accelerate decarbonisation. 02.02.2022 Det legges opp til at investeringer i nye gasskraftverk før 2030 kan klassifiseres som bærekraftige dersom de samlede utslippene er på mindre enn 270 gram CO₂ per kilowattime. Som nettavisen Energi og Klima påpeker, er dette kravet så strengt at teknologien ikke finnes i dag.Energi og Klima: EU sier gassen kan bli «grønn» – men bare med teknologi som ikke finnes i dag. 05.01.2022 270 g CO₂ per kWh er lavere enn utslipp fra de reneste gasskraftverkene i dag, som betyr at det enten må CO₂-rensing til, eller at det for eksempel blandes inn hydrogen eller biogass i naturgassen, for å innfri utslippskravene. EU-kommisjonens forslag til kriterier under taksonomien viser at klimakravene til bruk av gass vil strammes til de neste årene, men også at EU erkjenner at gass vil være en faktor i energiomstillingen i Europa.

Olje- og energidepartementet økte i fjor høst produksjonstillatelsen for gass på Equinor-feltene Oseberg og Troll.E24: EU på gasstokt – men Norge har ikke mer å gi. 27.01.2022 Equinor besluttet også å eksportere gass fra Gina Krog-feltet fremfor å benytte den som trykkstøtte i oljeproduksjonen på feltet.DN: Norsk gasseksport satte ny rekord i desember med 95 milliarder kroner. 17.01.2022 16. mars 2022 vedtok regjeringen å justere produksjonstillatelsene på feltene Troll, Heidrun og Oseberg for å bidra til høy gassproduksjon gjennom sommeren, som normalt er lavsesong for gasseksport. Ifølge Equinor vil dette gi mulighet til å eksportere én milliard kubikkmeter ekstra fra Oseberg-feltet i perioden frem til september, mens Heidrun-feltet kan eksportere 0,4 milliarder kubikkmeter mer i 2022. 1,4 kubikkmeter gass er ifølge Equinor nok til å dekke det årlige gassbehovet til rundt 1,4 millioner europeiske husholdninger.Equinor: Nye tiltak for å opprettholde høy gasseksport til Europa. 16.03.2022 På sikt vil imidlertid gassproduksjonen i Norge falle, og dersom vi skal opprettholde gasseksporten til Europa, er det nødvendig å utvikle flere gassfunn de neste årene.

Klimapolitikk på norsk sokkel

I 2020 tilsvarte utslippene fra petroleumsvirksomheten rundt 12,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.Norsk Petroleum: Utslipp til luft. 13.08.2021 Dette utgjør om lag en fjerdedel av de samlede norske utslippene. Utslippene omfatter alle faste og flytende offshoreinnretninger på kontinentalsokkelen og tilhørende landanlegg.

Både den tidligere og nåværende regjeringen har satt ambisiøse klimamål for 2030. Samtidig har næringen selv forpliktet seg til å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner. I januar 2020 lanserte en samlet petroleumsnæring gjennom KonKraft, samarbeidsarenaen for Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund og LO, et mål om å redusere utslippene fra produksjonen av olje og gass med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005, og videre til nær null i 2050.Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – verdiskaping fra norske energiressurser I forbindelse med behandling av skattepakken på Stortinget sommeren 2020 ba Stortinget regjeringen om å oppjustere klimamålet for 2030 fra 40 til 50 prosent. Ifølge Norsk olje og gass viser foreløpige analyser at økningen av ambisjonsnivået fra 40 til 50 prosent utslippskutt innen 2030 vil kunne øke nødvendige investeringer med opp mot 50 prosent.Norsk olje og gass: Derfor elektrifiserer vi norsk sokkel. 21.12.2021

Forslagsstillerne mener at staten og selskapene i fellesskap må bidra til å realisere tilstrekkelige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at kraft fra land vurderes ved alle nye planer, og muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Flytende havvind vil kunne bli en viktig del av løsningen for å redusere utslippene på norsk sokkel, men det er også andre utslippsreduserende teknologier som er under utvikling. Selskapene skal også synliggjøre klimarisikovurderinger i nye utbyggingsplaner.

For å legge til rette for effektiv produksjon med lave utslipp er det viktig å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren. Det har i flere tiår vært brukt virkemidler for å redusere klimagassutslippene på norsk sokkel, hvor CO₂-avgift og kvoteplikt er hovedvirkemidlene. CO₂-avgift ble innført i 1991, og om lag 95 prosent av utslippene fra sektoren er i dag omfattet av EUs kvotesystem (EU ETS). De neste årene vil CO₂-avgiften øke betydelig, og kvotene i EU ETS blir færre og dyrere. I Klimaplan for 2021–2030 foreslo Solberg-regjeringen en gradvis økning av CO₂-avgiften til 2000 kroner per tonn CO₂ i 2030.Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 Dette er vesentlig høyere enn det blir lagt til grunn i det nyeste, radikale scenarioet til IEA.IEA (2021) Net Zero by 2050 – A Roadmap for the Global Energy Sector Dette gir sterke incentiver til å begrense CO₂-utslippene.

De høye strømprisene har ført til fornyet debatt om elektrifisering av norsk sokkel. Forslagsstillerne viser til at Høyre har fremmet forslag i Stortinget om at hvert enkelt «kraft-fra-land»-prosjekt må vurderes for seg og sees i sammenheng med krafttilgang og tiltakskost. Nye store kraftuttak som elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med kraft fra land bør knyttes til områder hvor det er sterkt nett og god tilgang på kraft.

Imidlertid vil det ikke være mulig å nå klimamålene i 2030 og 2050 uten omfattende elektrifisering av sokkelen. Hvis naturgass og blått hydrogen skal innfri kravene i EUs taksonomi, vil det bli avgjørende at begge deler produseres med så lave utslipp som mulig. Det elektrifiserte feltet Johan Sverdrup har eksempelvis 0,67 kg CO₂-utslipp per fat produsert oljeekvivalent, sammenlignet med et gjennomsnitt på 9 kilo på norsk sokkel.Norsk olje og gass: Derfor elektrifiserer vi norsk sokkel. 21.12.2021 Globalt er gjennomsnittet 18 kg CO₂-utslipp per fat. Hvis alle olje- og gassprodusenter globalt hadde så lave utslipp under produksjon som vi har i Norge, ville utslippene vært 700 millioner tonn lavere hvert år.Stanford News: Stanford study finds stark differences in the carbon-intensity of global oil fields. 30.08.2018

Mesteparten av utslippene på norsk sokkel kommer fra gassturbinene, og elektrifisering av plattformene utgjør hele 87 prosent av klimatiltakene som må til i næringen for å nå utslippsmålene for 2030.Norsk olje og gass: Derfor elektrifiserer vi norsk sokkel. 21.12.2021 Dersom klimamålet i 2030 skal nås, er det kun elektrifisering som gir tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Etter hvert som de store havvindparkene blir bygget ut, kan kraft fra havvind også brukes til elektrifisering, men på kort sikt er det ikke mulig å dekke energibehovet med havvind alene. En plattform er avhengig av stabil og jevn kraftforsyning, og det betyr at en plattform ikke kan få kraften sin fra havvind alene. Havvind må kombineres med kraft fra land eller gassturbiner på plattform.

16 felt har i dag kraft fra land eller vedtak om det. Det innebærer at 45 prosent av produksjon på norsk sokkel får kraft fra land fra 2023. Når feltene Troll B, Troll C, Oseberg Feltsenter, Oseberg Sør, Sleipner Øst og Melkøya blir elektrifisert de neste årene, vil over 50 prosent av sokkelaktiviteten være elektrifisert. I dag bruker petroleumsindustrien ca. 10 TWh av Norges totale kraftforbruk på ca. 135 TWh. Gitt olje- og gassnæringens ambisjoner om utslippskutt i 2030, er det behov for 11–13 ekstra TWh.

Alternativet til elektrifisering vil i mange tilfeller være å stenge ned felt før tiden. Dette vil være svært kostbare klimatiltak. Equinor ønsker å elektrifisere Wisting-feltet i Barentshavet, men siden feltet ikke har tilstrekkelig med gass i reservoaret til å kunne forsyne feltet med kraft, er kraft fra land en forutsetning for at Wisting-feltet skal bli en suksess. Uten kraft fra land mener Equinor at feltet, som inneholder 500 millioner fat oljeekvivalenter, ikke vil bli bygget ut. Da settes også minst 28 000 årsverk i norsk industri i fare.E24: Equinor vil elektrifisere Wisting. 01.02.2022

Forslagsstillerne mener at havvind kan bidra til å redusere behovet for kraft fra land, enten på enkeltfelt eller som delelektrifisering i områdeløsninger. I enkelte tilfeller kan havvind, i kombinasjon med gassturbiner, være den beste løsningen der kraft fra land ikke er aktuelt. Hywind Tampen er under bygging, men også andre prosjekter vurderes. På Brage vurderer Wintershall Dea å knytte flytende havvindenheter til eksisterende installasjoner for olje- og gassproduksjon. To 11 MW-store vindturbiner på flytere, oppankret rundt to kilometer fra Brage-plattformen, vil erstatte om lag 60 prosent av kraftbehovet for Brage, som i dag genereres av gassturbiner. Bruk av flytende havvind er beregnet å redusere CO₂-utslippene fra Brage opp mot en tredel, med 40 000–60 000 tonn CO₂ per år, fra et årlig utslipp på 177 000 tonn CO₂. Wintershall Dea: Brage vindkraft – Forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning. Februar 2022

Havenergiloven gir muligheter for effektiv prosjektutvikling fordi direktekoblet havvind åpner for konsesjonsfritak. Forslagsstillerne mener den fleksibiliteten slike selvstendige konstruksjoner gir ved at de kan gjenbrukes på ulike lokasjoner, skaper flere nye muligheter. Konsepter med direkte tilkoblet havvind til offshoreinstallasjoner bør vurderes i relevante prosjekter.

Forslagsstillernes ambisjon er at vi skal bygge ut så mye ny kraftproduksjon at vi ikke behøver å velge mellom ulike gode formål. Rimelig kraft skal fortsatt komme husholdningene til gode og være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og industri. Vi skal ha nok kraft til å tiltrekke oss ny landbasert industri, elektrifisere samfunnet og nå klimamålene. Elektrifisering av installasjoner på sokkelen med landstrøm krever derfor at vi fortsetter å bygge ut mer fornybar kraft, noe regjeringen må levere på.

Norsk industri i grønn omstilling

Norsk økonomi står overfor store omstillinger i årene som kommer. Inntektene fra olje og gass kommer til å bli mindre. Det gjør at vi må skape flere arbeidsplasser i industrien, slik at Norge får flere bein å stå på. Norge har de beste forutsetningene for å tiltrekke ny industri og utvide eksisterende. Vi har rikelig med fornybar energi, gode kompetansemiljøer, dyktige fagarbeidere og et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå.

Norske energiressurser skal også i fremtiden bidra til verdiskaping, velferd og lønnsomme arbeidsplasser. Målet er å sikre konkurransekraften i etablert industri og samtidig gjøre det enklere å etablere nye arbeidsplasser og virksomheter. Forslagsstillernes ambisjon er tydelig: Vi skal bygge ut så mye ny fornybar energi at vi opprettholder våre konkurransefortrinn, slik at vi legger til rette for ny landbasert industri, at vi kan nå klimamålene, og at forbrukere og bedrifter får rikelig tilgang på fornybar energi.

Offentlig innkjøpsmakt er et kraftfullt virkemiddel for å fremme grønn industri. Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for nesten 600 mrd. kroner hvert eneste år.Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse Staten spiller en viktig rolle i å legge til rette for industriell utvikling og anvendelse av nye energibærere som hydrogen og ammoniakk. Norge fikk sin første hydrogendrevne ferge i drift i 2021, og gjennom bruk av offentlig innkjøpsmakt og krav er det nå 70 nullutslippsferger på vei inn i det norske transportnettet. Disse blir i stor grad bygget og utviklet i Norge og bidrar dermed til industriutvikling, arbeidsplasser og eksportmuligheter. I 2021 lanserte regjeringen Solberg en egen handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og oppnå mer grønn innovasjon, og forslagsstillerne forventer at den nye regjeringen viderefører dette viktige arbeidet.Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) (2021) Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon

Konkurransekraft for norsk industri

Tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser er et av de fremste konkurransefortrinnene til norsk industri. Den regulerbare vannkraften var avgjørende for etableringen av prosessindustri i Norge. Industriens behov for kraft er stort. Kraftforbruket i industrien kommer fra separasjonsprosesser som elektrolyse, elektrisk varme til smelting eller bearbeiding av metall og til mekaniske prosesser. Prosessindustrien i Norge bruker årlig 40 TWh, en tredel av det samlede norske forbruket. Norges største enkeltforbruker av kraft er Hydros aluminiumsfabrikk på Sunndalsøra, med et årlig forbruk på 6 TWh.Prosess21 Ekspertgrupperapport (2020) Kraftmarkedet

Klimagassutslippene fra prosessindustrien utgjør rundt 23 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Sammenlignet med den globale prosessindustrien, som samlet står for 32 prosent av de totale klimagassutslippene i verden, har Norge verdens grønneste industri. På Hydro Karmøy og på Alcoa i Mosjøen produseres aluminium med fornybar energi, med verdens laveste utslipp fra produksjonen. Det er nå konkrete planer i Norge for å produsere verdens mest klimavennlige armeringsstål. Statkraft, CELSA og Mo industripark skal samarbeide om å etablere en verdikjede for grønt hydrogen til industriell bruk, hvor sluttproduktet vil være «grønt stål» til bruk i bygg- og anleggssektoren.Statkraft: Hydrogenproduksjon og grønt stål i Mo industripark. 03.06.2020 I tillegg til rikelig tilgang på fornybar kraft er kvotehandelssystemet, CO₂-kompensasjon og støtte til forskning og utvikling viktig for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak.

Ny, grønn og verdensledende industrietablering i hele landet må bygge på sterke kompetansemiljøer, et godt offentlig-privat samarbeid med privat risikokapital og gode rammebetingelser som infrastruktur og kraft- og nettilgang. CO₂-kompensasjonsordningen utgjør i dag et viktig bidrag til industriens konkurransekraft, og Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) må utformes i norsk industris interesse og samtidig bli et verktøy for å hindre karbonlekkasje fra Europa til land med mindre ambisiøs klimapolitikk.

Hurtigspor for grønne industrietableringer

Det grønne skiftet avhenger av en vellykket omstilling av norsk næringsliv. Grønn vekst handler om å gjøre det mer lønnsomt å skape verdier på en miljøvennlig måte. Det er derfor viktig at vi kombinerer bærekraft i forbruk og produksjon. Industrien er helt essensiell for den grønne omstillingen norsk næringsliv skal gjennom.

Regjeringen Solberg førte en aktiv næringspolitikk for grønn omstilling. Resultatet var blant annet en rekordetablering av nye bedrifter.SSB: Nær 19 000 nye føretak i andre kvartal. 05.08.2021 Fra nord til sør blomstret det opp nye selskaper, mange av dem bedrifter som forsøker å vokse innen hydrogen, batteri, havvind og grønn skipsfart. Virkemiddelapparatet som ENOVA og Nysnø Klimainvesteringer, fikk økte midler, og flere av krisepakkene under koronapandemien var spesielt rettet mot grønn omstilling.Høyre.no: Et mer bærekraftig Norge

Forslagsstillerne mener det bør være et mål at flere grønne nærings- og industrietableringer skjer i Norge. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) la i september 2021 frem en rapport om virkemidler for grønn omstilling i Norge.NHO: Norge må øke innsatsen for grønn energiomstilling. 04.10.2021 Rapporten bekrefter at selv om tempoet er høyt for grønn omstilling i Norge, har vi forbedringspotensial sammenlignet med våre naboland. Rapporten trekker blant annet frem at vi har mulighet for forbedring hva gjelder innretning av rammebetingelser, både finansielle og ikke-finansielle betingelser. NHO etterlyser flere tiltak, blant annet at omfanget av statlig finansiell støtte (risikoavlastning) må økes, og at tempoet i offentlige prosesser og behandlinger må økes. Forslagsstillerne deler denne utålmodigheten.

Forslagsstillerne vil etablere et hurtigspor for større industrietableringer og -utvidelser i Norge. Når et nærings- eller industriprosjekt med stor sysselsettingseffekt, positive ringvirkninger og lokal og regional verdiskaping ønsker å etablere seg eller utvide virksomheten i Norge, skal prosjektet inn i hurtigsporordningen.

Energi- og klimapolitikk i Europa

Klimapolitikk i Europa

De siste årene har det blitt gjort betydelige innstramninger i europeisk klimapolitikk. For å oppfylle Parisavtalen ble EUs regjeringssjefer i desember 2020 enige om å øke EUs klimamål fra 40 til 55 prosent reduserte klimagassutslipp i 2030 sammenlignet med 1990. Avkarboniseringen av kraftsektoren er avgjørende for hvordan Europa skal nå målet i 2030 og oppnå klimanøytralitet i 2050. Beregninger utført av McKinsey viser at EU må produsere 93 prosent av kraften sin fra fornybare kilder for å oppnå full europeisk klimanøytralitet i 2050.McKinsey & Company (2022) Norge i morgen: Ti mulighetsnæringer for Norge

Europas grønne giv (the European Green Deal) er EUs ambisiøse, grønne vekststrategi for et klimanøytralt Europa. Her gjør EU klima- og miljøpolitikk til en del av alle samfunnsområder. Gjennom lovgivning, reguleringen, og investeringer skal omstillingen være sosialt rettferdig, og økonomien skal fortsette å vokse uten å sløse med ressurser. I fjor la EU-kommisjonen frem «Fit for 55», en omfattende virkemiddelpakke for hvordan utslippsmålet til EU skal gjennomføres. Blant forslagene er en innstramming av kvotemarkedet, økte krav om utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor og innføring av karbontoll. Parallelt ved siden av «Fit for 55» foregår arbeidet med EUs taksonomi for bærekraftig finans. Regelverket sender viktige signaler om hva som vil bli regnet som bærekraftige investeringer i henhold til EUs langsiktige klima- og energipolitikk. Nylig kom EU-kommisjonen med forslag om endringer i markedsregelverket for gass og atomkraft.Energi og Klima: Spørsmål og svar om EUs grønne giv. 29.12.2021

Med krigen i Ukraina som bakteppe har EU-kommisjonen foreslått å bruke ekstrainntekter fra kvotehandel på en forsert, storstilt satsing på fornybar energi. Kvoter er et av de mest effektive virkemidlene for å redusere utslipp, og norske bedrifter deltar i EUs kvotemarked. En klimakvote er en rettighet til å slippe ut ett tonn CO₂.Norsk Klimastiftelse (2022) Klimastatus 2022. Temanotat 1/2022 I 2021 ble det solgt utslippskvoter i EUs kvotehandelssystem (EU ETS) for 300 mrd. kroner.Energi og Klima: Midt under Ukraina-krisen vil EU lansere tung fornybarsatsing. 03.03.2022 Dette er blant annet fordi energikrisen har ført til mer bruk av kull, som dermed har bidratt til å presse kvoteprisen opp. EU-kommisjonen mener nå at inntektene fra kvotehandel burde brukes til å satse på mer fornybar energi. EUs nye energiplan, med navnet REPowerEU, innebærer blant annet at det skal produseres 15 TWh ekstra fra solceller på tak, at installasjoner av varmepumper skal dobles, og at konsesjonsprosessene for å godkjenne nye vind- og solparker skal gå raskere.European Commission: REPowerEU: Joint European action for more affordable, secure and sustainable energy. 08.03.2022 Selv om energisituasjonen er ulik på tvers av Europa, er dette tiltak som er relevante også i Norge.

Klimapolitikken som blir utviklet i EU, har stor betydning for Norge og påvirker norske virksomheter direkte og indirekte.

Energi- og sikkerhetspolitikk i Europa

Tilgang til energi- og naturressurser er av strategisk nasjonal betydning for Norge og har alltid vært en sentral del av sikkerhetspolitikken. Den allierte innsatsen i kampen om Narvik under andre verdenskrig handlet om tilgangen til malm. EUs opprinnelse er kull- og stålunionen mellom Tyskland og Frankrike. Europa har i en årrekke koblet energi- og sikkerhetspolitikk, og det har vært en vekslende innstilling til å gjøre seg mindre avhengig av import fra et ikke-alliert tredjeland som Russland. Krigen i Ukraina gjør denne koblingen svært aktuell og har bidratt til at flere land i Europa nå har varslet en forsert satsing på fornybar energi og andre tiltak for å gjøre seg raskere uavhengig av russisk gass.

Imidlertid utgjør russiske gassleveranser en betydelig andel av europeiske forsyninger, og det vil være svært krevende å bli uavhengig av russisk gass på kort sikt uten at det samtidig vil gå hardt ut over europeisk økonomi. Det understreker betydningen av norske gassleveranser på kort og mellomlang sikt og at Norge må føre en forutsigbar lete- og arealpolitikk. Avhengig av hvordan krigen i Ukraina utvikler seg, kan det bli knapphet på gass og en svært anstrengt energisituasjon i Europa fremover.

Innen fornybar energi er det særlig ved å utvikle havvind at Norge kan bidra med store volumer med ny fornybar kraft til Europa. Norge har de beste vindressursene i Europa og har de største og mest lovende arealene som er tilgjengelige i våre nærområder. Havvind bør derfor forseres og bygges ut med hybridkabler, slik at utbyggingen både blir økonomisk bærekraftig og det blir tilstrekkelig volum på utbyggingen. Hybridkablene må designes slik at de ikke får utilsiktede virkninger på det norske kraftmarkedet.

Kapittel 2 – Kraft

Det grønne skiftet skjer nå. Skiftet går raskere enn de fleste har forventet, og medfører økende behov for kraft flere steder i landet som følge av konkrete planer om for eksempel batterifabrikker og hydrogenproduksjon. Vi må derfor legge til rette for mer lønnsom fornybar kraftproduksjon, men hvilken fornybar energi skal Norge satse på?

Havvind

Norge har alle forutsetninger for å lykkes med havvind. Vi kan skape tusenvis av nye, grønne og lønnsomme jobber – som i sin tur kan bidra til å finansiere velferdstjenestene som gjør Norge til verdens beste land å bo i. Her gir vinden i Nordsjøen oss enorme muligheter. Men det haster.

I 2020 åpnet regjeringen Solberg områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for havvind. Havdybden gjør Utsira Nord mest egnet for flytende vindturbiner, mens på Sørlige Nordsjø II er det mest aktuelt med bunnfaste installasjoner. Disse to områdene ble åpnet for utbygging på til sammen 4,5 GW installert effekt, noe som kan gi en strømproduksjon på ca. 20 TWh og vil dekke strøm til rundt én million husstander.

Det er et enormt potensial for utbygging av havvind på norsk sokkel. Studier viser at det i norske havområder er teoretisk mulig å produsere 100 ganger mer havvind enn det som produseres fra det norske vannkraftsystemet. Det vil kreve rundt én prosent av norske havområder, ca. 70 x 70 km, å installere 30 GW havvind.Energiomstilling VEST (2020) Norsk havvind – utfordringer og muligheter noe som tilsvarer den installerte effekten fra norsk vannkraftproduksjon i dag.

Equinor mener det er mulig å bygge ut havvind i Norge tilsvarende 10 GW installert effekt innen 2035. McKinsey går enda lenger og mener at Norge burde ha som ambisjon å utlyse konsesjoner for å bygge minst 20 GW kapasitet på norsk sokkel frem mot 2030. Wind Europe har lagt til grunn at 30 GW av de 450 GW med havvind som de tror skal bygges ut innen 2050, vil bli bygget i Norge. Potensialet er imidlertid langt større enn dette, men hvor mye som bygges ut, vil avhenge av rammevilkårene staten fastsetter, og markedsutviklingen for havvind.

I starten av februar presenterte regjeringen det de selv kaller en «storstilt satsing» på havvind. Skuffelsen og overraskelsen var stor da det viste seg at intern uenighet i regjeringen gjør at havvindsatsingen skaleres ned og skyves ut i tid. Ambisjonene for Sørlige Nordsjø II halveres, fra 3000 MW til 1500 MW, og arealene lyses først ut til høsten når de kunne vært lyst ut allerede denne våren. De resterende 1500 MW på Sørlige Nordsjø II utsettes i påvente av en utredning om hvordan hybridkabler vil påvirke det norske kraftsystemet. Havvindsatsingen til regjeringen vil foreløpig gi begrensende industrielle ringvirkninger, og vi risikerer at de industrielle aktørene etablerer infrastruktur og leverandørkjeder i andre land fremfor i Norge.

Det nedskalerte tempoet og omfanget av regjeringens havvindsatsing har også store konsekvenser for hvor tidlig man kan forvente havvindkonsesjoner videre opp langs norskekysten. Det finnes attraktive områder for havvind langs det meste av kysten. Tidlig avklaring av, og kunnskap om, interessekonflikter med naturhensyn og fiskeri er viktig for den videre satsingen på havvind på norsk sokkel.

Det globale havvindmarkedet

Havvind vokser nå raskt i mange land, og det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at mengden havvind vil tredobles i verden innen 2026, med et moderat anslag på at det da vil være installert nesten 120 GW havvind i verden.IEA (2021) Renewables 2021 – Analysis and forecast to 2026 Ifølge McKinsey forventes det at rundt 270 GW havvind vil være installert globalt innen 2030.McKinsey & Company (2022) Norge i morgen: Ti mulighetsnæringer for Norge Dette er rundt 19 ganger så mye som dagens installerte kapasitet.

Markedet for havvind har de siste årene vokst mest i Kina og Sørøst-Asia. Storbritannia er det landet i verden som har mest installert havvind, men Thema Consulting legger til grunn at Kina snart vil passere Storbritannia i installert kapasitet.THEMA (2020) Offshore Wind – Opportunities for the Norwegian Industry De siste årene har nemlig Kina bygget ut mer havvind enn noe annet land i verden. Kina har allerede installert rundt 12 GW med havvind, og rett før jul ble tre nye havvindparker på til sammen 3,1 GW knyttet til nettet.Teknisk Ukeblad: Nå bygger også Kina havvind. 20.12.2021 Ifølge en rapport fra Global Wind Energy Council vil landet ha installert 52 GW havvind innen 2030.

Havvind forventes å være den tredje største energikilden i Europa i 2050, etter solkraft og vindkraft på land.McKinsey & Company (2022) Norge i morgen: Ti mulighetsnæringer for Norge Europaparlamentet vedtok i midten av februar en havenergistrategi der de går inn for en femdobling av EUs havvindkapasitet frem mot 2030, til minst 60 GW. Målet for 2050 er minst 300 GW.European Parliament resolution of 16 February 2022 on a European strategy for offshore renewable energy Tyskland har vært et stort marked for havvind i Europa, men nå følger Frankrike etter. Frankrike planlegger å bygge 40 GW innen 2050.Teknisk Ukeblad: Frankrike vil bygge ti ganger så mye havvind som Norge: – Norge er på etterskudd. 15.02.2022.

Storbritannias statsminister Boris Johnson har uttalt at alle britiske husstander skal få sin energi fra havvind i 2030, og at ambisjonen er følgende: «As Saudi Arabia is to oil, the UK is to wind – a place of almost limitless resource, but in the case of wind without the carbon emissions and without the damage to the environment».BBC News: Boris Johnson: Wind farms could power every home by 2030. 06.10.2021 Storbritannia har mål om 40 GW havvind i 2030, hvorav 1 GW skal være flytende havvind. I dag har Skottland 2 GW havvind, men i januar tildelte de lisenser i 17 områder med en samlet produksjonskapasitet på 25 GW.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

Regjeringen Solberg la 11. juni 2021 fram Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid. Utgangspunktet for meldingen er Norges energirikdom, og hvordan regjeringen Solberg mener at energiressursene i landet skal forvaltes og foredles som et viktig grunnlag for bosetting, industri og næringsliv i hele landet. Det skisseres et bredt, historisk utgangspunkt for energipolitikken, fra vannkraftutbygging til olje- og gassfunn og Norge som verdensledende petroleumsleverandør. Det gjøres grundig rede for hvordan Norges energiressurser er en forutsetning for velferdssamfunnet.

Det legges vekt på at i Norge har vi lyktes med å bruke naturressursene til å skape verdier og arbeid som kommer hele samfunnet til gode, og at det også skal være slik når det vil komme store endringer i energisektoren i framtiden. Den langsiktige verdiskapningen fra norske energiressurser gir meldingen sin tittel, Energi til arbeid.

Regjeringen Solberg påpeker innledningsvis i meldingen at man vil opprettholde Norges posisjon som energinasjon, og at energiressursene skal skape velferd og arbeidsplasser i framtiden. I meldingen gjøres det rede for hvordan dette skal skje. Energipolitikken som skisseres i meldingen, bygger opp under regjeringen Solbergs overordnede mål om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor og å kutte utslippene, ikke utviklingen. Målet er å sikre konkurransekraft til etablert industri og samtidig gjøre det enklere å etablere nye arbeidsplasser og ny virksomhet. I tillegg er energipolitikken viktig for å nå klimamålene. Meldingen bygger på Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030.

Det trekkes opp fire mål for energipolitikken:

1. 1

   verdiskaping som gir grunnlag for arbeidsplasser i Norge

2. 2

   elektrifiseringen skal gjøre Norge grønnere og bedre

3. 3

   etablering av nye, lønnsomme næringer

4. 4

   videreutvikle en framtidsrettet olje- og gassnæring innenfor rammene av klimamålene.

I meldingens kapittel 2, Energinasjonen Norge, gis en grundig beskrivelse av hvordan energisektoren i landet er bygget opp. Videre gjøres det rede for størrelse på verdiskapningen, og hvordan handel med energi foregår. Det legges vekt på det internasjonale energimarkedet.

Meldingens kapittel 3 tar for seg hvordan regjeringen Solberg ser for seg at landet skal elektrifiseres, med bakgrunn i elektrifiseringsstrategi og klimaplan. Det gjøres rede for elektrifisering av kraftsektoren og andre sektorer i samfunnet som også elektrifiseres. Her gjøres det rede for utvikling i kraftprisene, i Norge og internasjonalt, og tiltak for å holde prisen stabilt lav. Utfordringer knyttet til strømnettet gjennomgås.

Meldingens kapittel 4 omhandler nye lønnsomme næringer basert på energiressursene og grønn omstilling. Utgangspunktet er behov for omstilling i bl. a. petroleumsnæringen. Meld. St. 14 (2020–2021) (Perspektivmeldingen) beskriver konsekvenser av forventet lavere aktivitet i petroleumsvirksomheten. Det anslås at omstillingsbehovet fram til 2030 vil være vel 50 000 arbeidsplasser. Omstillingsbehovet må påregnes å vedvare som funksjon av ytterligere forventet nedgang i petroleumsvirksomheten mot 2050, men utviklingen er usikker. Omstillingsbehovet vil over tid treffe bedrifter og arbeidsplasser over hele landet. For en allerede internasjonalt rettet leverandørindustri er vurderingen at den globale energiomstillingen skaper nye muligheter. Norsk leverandørindustri trekkes fram. Det gjøres videre rede for den internasjonal omstillingen på samme område. Vindkraft til havs framheves som en av de nye, grønne og lønnsomme næringene, og det gjøres rede for hvordan vindkraft til havs kan utvikles industrielt og økonomisk. Satsingen på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II forklares. Det skisseres hvordan tildeling av arealer for vindproduksjon til havs kan gjøres.

Det gjøres rede for «Veikart for hydrogen», som er regjeringen Solbergs hydrogenstrategi. Det skisseres en satsing på utvikling av produksjon og bruk av hydrogen som energikilde. Internasjonalt samarbeid, forsknings- og utviklingsprosjekter er sentralt.

Det gjøres rede for planer for CO₂-håndtering. Utgangspunktet er Norges ledende posisjon innen CO₂-håndtering som bygger på over 50 års erfaring fra olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Det gjøres rede for Langskip og CCS-prosjekter i Norge. Industriaktørene i Langskip har startet prosjektgjennomføringen. Med forbehold om de nødvendige myndighetsprosesser har Northern Lights besluttet å bore en brønn nummer to allerede nå for å sikre kapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂ per år i fase 1 av prosjektet. Brønn nummer to er tilskuddsberettiget etter tilskuddsavtalen på visse vilkår og er derfor allerede inkludert i kostnadsrammen for Langskip. Det skisseres en prosedyre for tildeling av tillatelser for lagring av CO₂ på norsk sokkel.

Videre gjøres det rede for muligheter for verdiskapning ved mineralvirksomhet på havbunnen. Teknologiutvikling og -produksjon øker behovet for sjeldne mineraler, som grafitt, litium og kobolt, og i meldingen skisseres hvordan Norge kan ta del i mineralforsyningen. Forskning og utvikling er sentralt, og erfaringer fra petroleumsnæringen kan brukes.

I kapittel 5, En framtidsrettet olje- og gassnæring, gjøres det rede for næringens historikk og hvordan næringen har et fortrinn ved å ha tradisjon for forskning, utvikling og å ta i bruk ny teknologi. Det legges vekt på den store verdiskapningen næringen bidrar til, og at omstillingen i næringen er i gang. Det framholdes at de gjenværende ressursene på sokkelen er verdier som kan brukes til omstilling og langsiktig verdiskapning. Videre leting etter olje og gass framholdes som forutsetning for verdiskapning, aktivitet og omstilling. Det gjøres rede for TFO-ordningen. Det legges opp til leting etter olje og gass fram mot 2050. Det vises til perspektivmeldingen, der det anslås at produksjonen over tid vil falle gradvis med anslagsvis 65 pst. fra 2020 til 2050, i takt med en gradvis nedgang i gjenværende utvinnbare ressurser som følge av produksjonen i perioden. Det foreslås at infrastrukturen bygget opp for olje- og gassproduksjon brukes videre til ny næring. Det gjøres rede for kraft-fra-land-prosjekter. Mål om 50 pst. reduksjon i utslipp fra petroleumsnæringen innen 2030 drøftes. Det gjøres rede for utviklingstrekk i de internasjonale energimarkedene. Det er generelt en økende etterspørsel etter olje og gass, og det er mange årsaker til dette, blant annet befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Det gjøres rede for hvordan næringen kan se ut i framtiden; læringseffekter og teknologioverføring, morgendagens oljearbeider, deling av data og nye samarbeidsmodeller, digitalisering, industrialisering og forbedringsarbeid, forskning og utvikling.

I meldingens kapittel 6 omtales de økonomiske og administrative konsekvensene av stortingsmeldingen. De økonomiske og administrative konsekvensene av tiltak omtalt i meldingen vil håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer. Det gis omtale av administrative konsekvenser av elektrifiseringsstrategien, fornybar energiproduksjon til havs og hydrogenveikartet. Eventuelle andre energipolitiske tiltak vil følges opp og fremmes for Stortinget i de ordinære budsjettprosessene.

Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

I tilleggsmeldingen til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid tydeliggjør regjeringen Støre sine ambisjoner og prioriteringer i energipolitikken, i en krevende tid med stor uro i energimarkedene. Russlands militære invasjon av Ukraina har forsterket situasjonen. Energimarkedene er i stor endring og utsatt for stor volatilitet, og effektene av dette treffer Norge.

Regjeringen Støre vil som regjeringen Solberg føre en energipolitikk som bidrar til økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser. Energipolitikken skal bidra til arbeidsplasser og økt eksport fra norsk industri. Regjeringen vil føre en politikk som gjør at norsk petroleumsindustri utvikles, ikke avvikles. Det skal legges til rette for at norsk kontinentalsokkel fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i en svært krevende tid.

Konklusjonene fra FNs klimapanels sjette hovedrapport del 3 fastslår at vi trenger kraftigere klimatiltak, og vi trenger dem raskt. Hvis vi skal begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader, må de globale klimagassutslippene nå toppen før 2025 for deretter å gå raskt ned.

Det vises til Hurdalsplattformen, som har en ambisjon om at alle sektorer skal integrere hensynet til klima. Norges mål under Parisavtalen er å redusere utslippene med minst 50 og opp mot 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. I 2050 er det et mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn og at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 90 til 95 pst. fra utslippsnivået i 1990. For å nå klimamålene er det nødvendig med utslippsreduksjoner i alle sektorer.

Etter at Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid ble lagt frem, har det på kort tid skjedd store endringer på energiområdet. Russlands militære invasjon av Ukraina har store konsekvenser for verdens energimarkeder, som allerede var under press på grunn av den raske gjeninnhentingen i økonomisk vekst etter pandemien. Situasjonen i energimarkedene gjennom 2021–2022 og Russlands militære invasjon av Ukraina har særlig skapt en ny situasjon for produksjon, import og bruk av energi i Europa. Årets energisituasjon vil prege energipolitikken i Europa framover.

Det fremheves i tilleggsmeldingen at Europa står foran en formidabel energiomstilling som følge av klimapolitikken, der EU i likhet med Norge har satt ambisiøse klimamål. Som en sentral eksportør av olje og gass til Europa spiller Norge en viktig rolle for Europas energiforsyning. Det trekkes fram at regjeringen legger stor vekt på at norsk kontinentalsokkel kan levere på maksimale nivåer i en krevende tid, og fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa.

Norsk olje- og gasseksport utgjorde samlet sett om lag 2 200 TWh i 2020 og produksjonen dekker henholdsvis om lag 2 og 3 pst. av verdens bruk av olje og gass. Markedene for olje og gass er globale. Prisdannelsen påvirkes av begivenheter på tilbuds- og etterspørselssiden globalt. Produksjonen på norsk kontinentalsokkel har blitt enda viktigere for energisikkerheten til sentrale importland for gass som følge av krisen. Regjeringen mener at det viktigste Norge kan bidra med for å styrke energiforsyningssikkerheten i dagens situasjon, er å opprettholde et stabilt aktivitetsnivå og langsiktig markedstilpasning av produksjonen.

Petroleumspolitikken er utformet slik at selskapene har sterk egeninteresse av å levere så mye olje og gass som mulig fra sin feltportefølje til enhver tid. Gjennom nye felt og ved at prosjekter starter opp vil produksjonen øke. De største prosjektene med planlagt oppstart på norsk kontinentalsokkel i 2022 er Sverdrup fase 2 og Njord. Disse vil bidra hovedsakelig med olje, og noe gass, til markedet.

Regjeringen mener den nåværende energisituasjonen underbygger viktigheten av å bevare Norges gode utgangspunkt på energiområdet. Dette må skje gjennom en lønnsom, effektiv, sikker og miljøvennlig forvaltning av våre ressurser, som skaper størst mulig verdier for samfunnet.

Regjeringen legger i tilleggsmeldingen fram en energipolitikk som skal gi rikelig og rimelig tilgang på kraft, som utvikler, ikke avvikler olje- og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel og som bidrar til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser. Energipolitikken skal legge til rette for nye næringer og et grønt industriløft for blant annet havvind, hydrogen og CO₂-håndtering.

Regjeringens mål om lavere utslipp, etablering av nye grønne næringer og fortsatt industriutvikling krever tilstrekkelig tilgang på kraft og overføringsnett. Regjeringen legger til grunn at dette må skje på en måte som bevarer forsyningssikkerheten for strøm, skaper forutsigbare strømutgifter for norske forbrukere og forvalter norske naturressurser på en bærekraftig måte. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for norske husholdninger. Regjeringen vil at dette skal fortsette å være et fortrinn for norsk industri og bidra til positiv samfunnsutvikling, og foreslår derfor kortsiktige og langsiktige tiltak for kraftforsyningen.

I tilleggmeldingen pekes det på at energinæringene er og har vært Norges største og viktigste næringer, både når det gjelder total omsetning og eksport. Næringene har skapt store, positive ringvirkninger i form av sysselsetting og vekst over hele landet. Utviklingen av nye næringer som havvind, hydrogen og CO₂-håndtering vil kunne bygge på og videreutvikle kompetanse fra de etablerte næringene. Tilgang på fornybar kraft vil være en forutsetning for lønnsomheten til prosjekter som skal bidra til lavere utslipp fra fastlandsindustrien og utvikling av nye næringer. Norge har gode forutsetninger for å lykkes i omstillingen til et lavutslippssamfunn, samtidig som vi videreutvikler eksisterende industri og etablerer nye næringer og ny industri.

Situasjonen i energimarkedene i 2021 og 2022 beskrives, og forutsetninger for stabil kraftforsyning, som ny teknologi og forutsigbarhet for næringene, trekkes opp. Kraftforsyningen må ifølge tilleggsmeldingen utvikles på en måte som gir rom for fortsatt reduksjon i fossil energibruk og økt verdiskaping.

Det gjøres greie for arbeidet til energikommisjonen. Regjeringen vil vurdere videre oppfølging når energikommisjonen har lagt fram sitt arbeid.

Regjeringen tar i denne tilleggsmeldingen arbeidet med å legge til rette for lønnsom produksjon av vindkraft til havs videre. Regjeringen vil gjøre nødvendige grep for å realisere de første 1 500 MW med bunnfaste installasjoner fra Sørlige Nordsjø II med tilknytning bare til Norge. På Utsira Nord vil regjeringen legge til rette for industriell utvikling og innovasjon innen flytende havvind. Regjeringen har mål om at satsingen på havvind skal bidra til industriutvikling.

Det vises til at de siste årene ikke har vært konsesjonsbehandlet nye søknader om vindkraftutbygging på land. Stortinget har gjort vedtak om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven. I påvente av lovendringen vil regjeringen åpne for at NVE behandler konsesjonssøknader for landbasert vindkraft i saker hvor dette er ønsket fra vertskommunene. Før en melding kan sendes på høring, må kommunen i den enkelte sak ta stilling til hvordan den innenfor gjeldende rett skal behandle prosjektet etter plan- og bygningsloven. I tillegg må konsesjonsbehandlingen tilfredsstille de endringene som Stortinget allerede har sluttet seg til, jf. Innst. 101 S (2020–2021). En produksjonsavgift på vindkraft som tilfaller kommunene er sendt på høring. Regjeringen tar sikte på at avgiften kan innføres i løpet av året og vil komme tilbake til spørsmål om endret skatt for vindkraft i framleggelsen av statsbudsjettet for 2023.

Det vises til at det er potensial for økt kraftproduksjon gjennom blant annet opprusting og utvidelse (O/U) av eksisterende vannkraftverk. Grunnrenteskatten for vannkraftproduksjon er lagt om til kontantstrømskatt for nye investeringer. Endringene innebærer at kraftforetakene kan utgiftsføre nye investeringskostnader umiddelbart, noe som tilfører kraftforetakene betydelig likviditet når de investerer.

Videre framheves det at regjeringen vil stimulere til mer energieffektivisering, og vil følge opp Stortingets vedtak om å redusere energibruken i eksisterende bygg tilsvarende 10 TWh.

Regjeringen vil legge til rette for et grønt industriløft og presentere et veikart for dette arbeidet våren 2022. Innsatsområder for arbeidet vil være grønne industriprosjekter innen hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batterier, bionæringen og større, grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri. I tilleggsmeldingen redegjøres det for regjeringens politikk på havvind, CO₂-håndtering og hydrogen spesielt. Produksjon av og tilgang på fornybar kraft vil være en forutsetning for lønnsomheten til grønne prosjekter i fastlandsindustrien, herunder også for etablering av en verdikjede for batteriproduksjon. Tilgang på naturgass er hovedinnsatsfaktoren ved produksjon av blått hydrogen og ammoniakk. Det betyr at det grønne industriløftet og utvikling av nye næringer kan dra fordel av etablerte miljø blant annet innenfor petroleum og prosessindustri.

Hydrogen er en energibærer med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer, dersom den produseres med ingen eller lave utslipp. Det kan bli et betydelig europeisk marked for hydrogen og Norge har konkurransedyktige og kompetente miljøer som ønsker å bidra til utviklingen.

Regjeringen vil legge til rette for kommersiell CO₂-lagring på norsk sokkel. Selskaper som har konkrete, industrielle planer som medfører et lagringsbehov kan søke Olje- og energidepartementet om tildeling av lagringsareal. Ved mottak av søknader som kan gi grunnlag for tildeling vil departementet starte en tildelingsprosess. Departementet har nylig tildelt to nye lagringstillatelser knyttet til industrielle planer om produksjon av blå ammoniakk eller hydrogen i Norge for eksport og/eller import av CO₂ fra Europa. Den ene tillatelsen er tildelt til Equinor ASA i Nordsjøen og den andre er tildelt til Equinor ASA, Horisont Energi AS og Vår Energi AS i Barentshavet. Departementet har også utlyst et nytt areal for lagring i Nordsjøen.

Norge har allerede en ledende posisjon innen CO₂-håndtering og har over lang tid og med bred politisk støtte arbeidet for å utvikle og fremme CO₂-fangst og -lagring som et kostnadseffektivt klimatiltak i et internasjonalt perspektiv. Langskip som nå er under bygging, er en sentral del av regjeringens politikk for CO₂-håndtering og del av Norges bidrag til å utvikle nødvendige klimateknologier. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme CO₂-håndtering som et viktig bidrag til å nå temperaturmålet i Parisavtalen, herunder gjennom arbeidet med grønt industriløft.

Muligheten for økonomisk lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen på norsk kontinentalsokkel kan bidra til å sikre framtidig forsyning av viktige metaller i overgangen til lavutslippssamfunnet. Regjeringen vil videreføre den pågående åpningsprosessen for havbunnsmineraler i tråd med havbunnsmineralloven basert på fastsatt program for konsekvensutredningen og oppdrag gitt til OD angående ressursvurdering.

Det gjøres rede for samarbeid med EU for energieksport og handel gjennom EØS-avtalen.

Videre presenterer regjeringen energipolitikk for sikkerhet, omstilling og arbeidsplasser. Regjeringen legger til rette for å møte den ekstraordinære situasjonen i energimarkedene gjennom å være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass fra norsk sokkel, gjennom tiltak for å avlaste norske strømkunder fra volatilitet og høye priser. Videre legger regjeringen opp til en politikk som bidrar til økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser.

I meldingens kapittel 2 skisseres en politikk med tiltak for en stabil kraftforsyning med stabile priser til sluttbrukerne. Regjeringen følger tre spor: Umiddelbare tiltak for å avhjelpe årets situasjon, gjennomgang av årsaker og risiko for liknende situasjoner og forslag til tiltak, og et arbeid med å sikre en langsiktig utvikling i kraftforsyningen i tråd med politiske mål. Kraftsituasjonen i 2021–2022 vurderes. Det gjøres rede for økningen i prisene for husholdninger og norsk økonomi, og det skisseres hvordan uforutsigbare prishopp kan forebygges. Det gjøres rede for de foreløpige erfaringene med strømstønadsordningen. Det legges vekt på langsiktighet i alle ledd. Det gjøres greie for utviklingen av overføringsnettet for strøm.

I kapittel 3 beskrives det hvordan norsk petroleumsproduksjon skal videreutvikles. Regjeringens mål om at sektoren skal utvikles framfor å avvikles forklares og det trekkes opp linjer for hvordan dette skal gjennomføres. Konsesjonssystemet ligger fast. Teknologi fra næringen skal videreutvikles for bruk i andre næringer. Det gis en vurdering av uroen i markedene. Det forventes at energietterspørselen vil øke i årene som kommer. Satsing på lavutslippsteknologier og fornybar energi gjør at det ventes sterkest vekst innenfor fornybar energi som solenergi, vindkraft og bioenergi. Det gjøres rede for hvordan gassimporten fra Russland til Europa skal begrenses, og Norges rolle som tilbyder av gass. Utbyggingsplanene innenfor gass skisseres. I 2020 og 2021 mottok Olje- og energidepartementet totalt 11 planer for utbygging og drift (PUD). Departementet forventer investeringsbeslutning og innlevering av utbyggingsplaner for en rekke prosjekter i løpet av 2022. Ringvirkninger av aktiviteten for andre sektorer vurderes.

I kapittel 4 gjøres det rede for eksport, forskning og utvikling i energinæringene.

I kapittel 4, Nye lønnsomme næringer basert på energiressursene, gjøres det ytterligere rede for omstillingen i sektoren og hvordan ny næring kan skapes med lærdom og teknologi fra petroleumsindustrien. Dette omtales som et grønt industriløft. Sentralt her er EUs Fit for 55-pakke. Regjeringen Støres havvindsatsing omtales. Industriutvikling, innovasjon og teknologiutvikling er sentralt i havvindsatsingen. Mulighetene utslippsfri havvind vil gi for kraftkrevende sektorer i Norge understrekes. Før utlysing av arealer for fornybar kraftproduksjon til havs gjennomføres følgende arbeid: Regjeringen vil i løpet av kort til fremme en lovendring og fastsette det øvrige rammeverket for tildeling av arealer, i tråd med forslagene som har vært på høring. Regjeringen må fastsette de endelige utlysingsområdene på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord etter at høringen med forslag til inndeling er ferdig og innspillene er vurdert. Departementet har startet å utarbeide en auksjonsmodell for tildeling av arealer på Sørlige Nordsjø II, og tar sikte på å ferdigstille auksjonsmodell i løpet av 2022.

Videre gjøres det rede for arbeidet med hydrogen. Hydrogens egenskaper som energibærer med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer understrekes. For at hydrogen skal være en klimavennlig energibærer, må hydrogenet produseres med ingen/lave utslipp. Slik produksjon er dyrt. Det skisseres hvordan staten skal bidra. Det gjøres rede for produksjon av blått og grønt hydrogen, i Norge og internasjonalt. Regjeringens politikk for utvikling av hydrogen beskrives.

Det gjøres rede for arbeid med CO₂-håndtering. Langskip-prosjektet, tiltak på Sleipner og Snøhvit beskrives. Utviklingen for Fortum Oslo Varmes CCS-prosjekt og Northern Lights-prosjektet beskrives. Det europeiske perspektivet tas med. Norske myndigheter vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom lagring av CO₂ på norsk sokkel. Selskaper som har den nødvendige kompetansen og som har modnet fram industrielt gode og lønnsomme prosjekter kan søke om tillatelse tilpasset virksomhetens behov. Åpen dør-politikken videreføres. Dette betyr at aktørene som ønsker tillatelse etter lagringsforskriften, søker på det tidspunkt de selv mener det foreligger et tilstrekkelig godt grunnlag for å søke om tillatelse. Departementet vil fortløpende vurdere søknadene.

I kapittel 6 vurderes de økonomiske og administrative konsekvensene av tilleggsmeldingen. Økonomiske og administrative konsekvenser av tiltak omtalt i tilleggsmeldingen vil håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer. Eventuelle nye tiltak vil følges opp og fremmes for Stortinget i de ordinære budsjettprosessene.

Dokument 8:136 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre strømkompensasjonen fra 1. april til 30. juni 2022, med en makspris på strøm på 50 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift som skal gjelde alle strømkunder, fra husholdninger og sekundærboliger og frivillige og ideelle organisasjoner til næringsdrivende og bedrifter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Dokument 8:138 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at det utlyses konsesjoner for utbygging av havvindparker på minst 20 GW innen 2030.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen sørge for at havvindparker i Sørlige Nordsjø II og andre relevante områder skal levere strøm til både Norge og andre land gjennom såkalte hybridkabler, som dimensjoneres slik at det sikres netto krafttilskudd til Norge og samtidig at utbygging blir lønnsomt uten subsidier.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen legge til grunn kvalitative kriterier for tildeling av areal til fornybar energiproduksjon til havs, også for Sørlige Nordsjø II, som legger særlig vekt på at utbygging og drift skal skape betydelig industriutvikling og arbeidsplasser som skapes i Norge.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen raskt etablere en naturplan for havvind, som oppsummerer tilgjengelig kunnskap om miljøeffekter av havvind, og som kartlegger alle deler av havmiljøet i områder som er og kan bli aktuelle for norsk havvind, grundig. Oppsummering og kartlegging skal starte i 2022, og resultatene skal legges til grunn for utlysning i en kvalitativ konkurransemodell samt for natur- og miljøkrav til utbygging og drift.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen legge til grunn kvalitative kriterier for tildeling av areal til fornybar energiproduksjon til havs, også for Sørlige Nordsjø II, som legger særlig vekt på at både utbygging og drift skal ha høyere ambisjoner for natur og miljø enn tidligere energiprosjekter i Norge og kreve svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:171 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen utrede og opprette en statlig enhet som har til formål å kjøpe kraft direkte fra produsentene for å videreselge den i langtidskontrakter til husholdninger og næringsliv.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen utrede et toprissystem for kjøp av strøm for husholdninger hvor et basisforbruk per måned har en fast pris, og hvor øvrig forbruk prises som markedet for øvrig eller på annen måte. Det må utredes ulike måter for å oppnå et slikt toprissystem og hva terskelen for et basisforbruk må være for likevel å oppnå tilstrekkelig energieffektivisering.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen utrede hvilke tiltak som må på plass for at Norge skal kunne spare minst 13 TWh innen 5 år for både husholdninger og næringsbygg. Dette kan være ordninger slik som: låneordninger for eksempel etter modell av Lånekassen, områdesatsinger i områder med dårlig boligmasse og sosioøkonomiske utfordringer, og krav til statlig utleie av næringsbygg.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen sette et mål for en nasjonal produksjon på minst 5 GW installert solenergi innen 2030, og igangsette utredning av tiltak som styrer mot dette målet.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen utrede en økt grunnrenteskatt på superprofitt for kraftproduksjon og vurdere hvordan økt skatteinntekt kan gå til tilbakebetaling til husholdninger og næringsliv som sikrer fordeling og opprettholdelse av industri.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om lovendringer som innfører en form for konsesjonssystem som gir mulighet for å prioritere hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:190 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen gjennom petroleumsregelverket ta initiativ til at flytende havvind blir brukt til å elektrifisere offshore olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel. Det skal ikke gis tillatelser som svekker fiskeriene og viltlevende marine arter.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle oljeselskaper med utvinningstillatelse på norsk sokkel skal igangsette utredning av elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med flytende havvind.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen innføre krav til nullutslipp for supply- og serviceskip til innehavere av utvinningstillatelser på norsk sokkel.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen sikre krav til norsk innhold til utbygging av flytende havvind for elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny eierskapsmelding fremme forslag til hvordan det statlige eierskapet kan bidra til investeringer i norsk leverandørindustri knyttet til flytende havvind.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen i forbindelse med gjennomgang av virkemiddelapparatet særlig vurdere hvordan virkemidlene kan innrettes for å raskt utvikle verdikjeder for flytende havvind i Norge.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:217 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift om konsekvensutredninger, med henblikk på å sikre utredningenes uavhengighet. Stortinget ber regjeringen sørge for at de offentlige fagmiljøene kan styrkes innenfor rammene av selvkostprinsippet, for å sikre vern av natur, miljø og samfunn.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Dokument 8:222 S (2021–2022)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at også mindre bedrifter med store strømutgifter målt mot omsetning får hjelp til å håndtere strømregningen i dagens situasjon med ekstraordinært høye priser.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen vurdere innretningen på prisområdene for strøm.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen styrke NVEs saksbehandlingskapasitet og innføre frister for saksbehandling.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen vurdere om flere ledd i konsesjonsprosessen for å få nettilgang kan kjøres parallelt, ikke sekvensielt.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen sørge for at NVE prioriterer prosjekter etter viktighet, og etablere et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide områdekonsesjonen til å gjelde for anlegg på høyere spenningsnivåer, for å redusere antallet konsesjonssøknader.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen sørge for at strømnettet blir bedre utnyttet, ved å slå fast at alt nytt strømforbruk som kan være på vilkår om utkobling etter behov, bør være på vilkår.

8. 8

   Stortinget ber regjeringen legge til rette for at nettselskapene benytter ny teknologi for å utnytte den reelle kapasiteten i strømnettene.

9. 9

   Stortinget ber regjeringen legge til rette for gode områdeløsninger for gasseksport og -transport fra Barentshavet.

10. 10

    Stortinget ber regjeringen vurdere om gass skal være hovedprioriteringen i letepolitikken fremfor olje.

11. 11

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for fortsatt elektrifisering av norsk sokkel, forutsatt god tilgang på kraft og robust nett på land.

12. 12

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for at deler av kraftbehovet på sokkelen dekkes av havvind med direkte radial fra vindkraftproduksjon innen 2030, for å spare landstrøm der det er mulig.

13. 13

    Stortinget ber regjeringen bidra til utviklingen av CBAM i tråd med norsk industris interesser, med mål om tilslutning til EUs karbontoll for å sikre norsk og europeisk industris konkurransekraft innenfor rammen av EUs klimapolitikk og hindre karbonlekkasje fra Europa til land med en mindre ambisiøs klimapolitikk.

14. 14

    Stortinget ber regjeringen sikre kraftkrevende industri forutsigbar tilgang på elektrisitet og mulighet for langsiktige kraftkontrakter.

15. 15

    Stortinget ber regjeringen etablere et hurtigspor for større industrietableringer og -utvidelser i Norge.

16. 16

    Stortinget ber regjeringen gjennomføre et pilotprosjekt som skal gi lån til grønne oppstarts- og gründerbedrifter, etter modell av Danmarks Grønne Investeringsfond.

17. 17

    Stortinget ber regjeringen samordne nasjonale virkemidler for grønne industrietableringer med EUs ordninger.

18. 18

    Stortinget ber regjeringen følge opp EUs grønne giv og ‘Fit for 55’ for å bidra til en vellykket energiomstilling i Europa og for å sikre verdiskapingsmuligheter for norsk næringsliv.

19. 19

    Stortinget ber regjeringen støtte opp om innføringen av EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter.

20. 20

    Stortinget ber regjeringen aktivt arbeide for og sikre Norges deltagelse i EU-prosesser for klima- og energipolitikk.

21. 21

    Stortinget ber regjeringen sikre at Norge skal fortsette å være en stabil leverandør av gass til Europa, og vurdere ytterligere tiltak som kan øke eksporten av gass på kort sikt.

22. 22

    Stortinget ber regjeringen snarest utlyse 26. konsesjonsrunde og legge forholdene til rette for gode områdeløsninger for gass fra Barentshavet.

23. 23

    Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for og konsekvensene ved å forsere haleproduksjon av gass.

24. 24

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for forskning på samt utvikling og produksjon av energibærere som hydrogen, ammoniakk og bedre batterier.

25. 25

    Stortinget ber regjeringen arbeide videre for å få på plass storskala produksjon av blå ammoniakk.

26. 26

    Stortinget ber regjeringen lyse ut nytt areal for havvind tilsvarende 3 GW hvert år fra 2025.

27. 27

    Stortinget ber regjeringen snarest, senest før sommeren 2022, komme med en oppdatering av veilederen for havvind som har vært på høring.

28. 28

    Stortinget ber regjeringen snarest fastsette tidspunkt for tildeling av konsesjoner for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, og dette bør gjøres innen utgangen av september 2022.

29. 29

    Stortinget ber regjeringen raskt vurdere om det kan åpnes for ytterligere kapasitet på Sørlige Nordsjø II ut over 3 000 MW, og forsere utlysningen av fase II.

30. 30

    Stortinget ber regjeringen effektivisere konsesjonsprosessen for havvind, blant annet ved at konsesjonssøknad og detaljert plan sendes inn samtidig og behandles parallelt.

31. 31

    Stortinget ber regjeringen starte tidlig kunnskapsinnhenting og gi oppdrag om å starte utredningsstudier av miljøkonsekvenser knyttet til havvindutbygging umiddelbart. Slike utredningsstudier og datainnhenting bør også vurderes å settes ut til industrien selv.

32. 32

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for delektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile vindturbiner der det er egnet, for å komme raskt i gang med havvindutbyggingen og som en komplementær løsning på lengre sikt.

33. 33

    Stortinget ber regjeringen åpne for sentralisert konsekvensutredning av generelle temaer ved utbygging av havvind, som blant annet miljøkonsekvenser.

34. 34

    Stortinget ber regjeringen styrke bevilgningen til forskning på miljøkonsekvensene av havvindutbygging på norsk sokkel.

35. 35

    Stortinget ber regjeringen utvikle havvind på norsk sokkel med forbindelser til og i samarbeid med landene rundt Nordsjøen, der hybridkabler innrettes slik at de ikke fører til høyere kraftpriser i Norge.

36. 36

    Stortinget ber regjeringen gjenoppta samarbeidsforumet for vindkraft til havs og ha jevnlige møter for å etablere forutsigbare spilleregler for aktiviteten og ivareta god sameksistens med eksisterende næringer.

37. 37

    Stortinget ber regjeringen sørge for at flaskehalsinntekter fra et nordsjønett brukes til å finansiere dette nettet og redusere nettkostnadene for både produsentene og forbrukere av kraften.

38. 38

    Stortinget ber regjeringen raskt vurdere og beslutte nye virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter for flytende havvind, deriblant differansekontrakter.

39. 39

    Stortinget ber regjeringen fortsette å legge til rette for at Norge skal ha ledende testsentre for flytende havvind, som Marine Energy Test Centre (Metcentre), for å utvikle verdensledende kompetanse i norsk industri.

40. 40

    Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem forslag til endringer i plan- og bygningsloven, slik at behandling av vindkraftverk på land kan komme i gang igjen der det er lokal aksept for det.

41. 41

    Stortinget ber regjeringen sikre at fremtidige vindkraftutbygginger fører til tydelige lokale ringvirkninger, blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter.

42. 42

    Stortinget ber regjeringen vurdere utbygging av vannkraft i vernede vassdrag der det ikke går på bekostning av verneverdiene.

43. 43

    Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av vannkraft i vernede vassdrag hvor utbyggingen vil ha flomdempende effekt.

44. 44

    Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å få fortgang i konsesjonsbehandlingen av småkraftverk.

45. 45

    Stortinget ber regjeringen vurdere nye støtteordninger til ENØK-tiltak i husholdningene med en tydeligere sosial profil, for eksempel gjennom Husbanken.

46. 46

    Stortinget ber regjeringen påse at de midlene som blir overført fra nettariffen til Enova, kommer husholdningene til gode, og at Enova får på plass nye program for energieffektivisering rettet mot husholdninger og forbrukere.

47. 47

    Stortinget ber regjeringen stille krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg.

48. 48

    Stortinget ber regjeringen vurdere å stramme inn på arealkravet til energifleksibel oppvarming i byggregelverket.

49. 49

    Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og virkemiddelapparatet for å stimulere til bruk av solenergi, blant annet for å stimulere til områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm.

50. 50

    Stortinget ber regjeringen innføre krav om at nettselskaper må registrere og rapportere hvor lang tid de bruker på å behandle enkle søknader om tilknytning av små solkraftanlegg.

51. 51

    Stortinget ber regjeringen bevilge støtte til FoU- og pilotprosjekter gjennom Enova og legge til rette for at geotermisk energi kan bli en kostnadseffektiv løsning for oppvarming av større bygg og industrielle anlegg.

52. 52

    Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemidler for biogass i andre nordiske land og vurdere endringer for å sikre at norske biogassprodusenter er mer konkurransedyktige i møte med utenlandsk biogassproduksjon.

53. 53

    Stortinget ber regjeringen opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff til biogassproduksjon. Klyngesamarbeid på tvers av bionæringene vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

54. 54

    Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet.

55. 55

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av avansert flytende biodrivstoff og biogass i transportsektoren.

56. 56

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for storskalaproduksjonsanlegg for blått og grønt hydrogen og ammoniakk.

57. 57

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon i Norge.

58. 58

    Stortinget ber regjeringen arbeide for at Norge blir med i IPCEI for batterier, slik som IPCEI for hydrogen.

59. 59

    Stortinget ber regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU.

60. 60

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for å tiltrekke kompetent arbeidskraft fra utlandet og starte arbeidet med å etablere batterispesifikke utdanningsløp i Norge, herunder etablere flere treparts bransjeprogram.

61. 61

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for kommersielt lønnsom CO₂-lagring som kan betjene store utslippsaktører i Europa, herunder en verdikjede for CO₂ gjennom Langskip-prosjektet, og internasjonalt samarbeid i Europa for å bygge nødvendig infrastruktur og utnytte potensialet i en helhetlig verdikjede for karbonfangst og -lagring.

62. 62

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for et lønnsomt marked gjennom teknologiutvikling og realisering av CCS- og CCU-prosjekter i norsk industri.

63. 63

    Stortinget ber regjeringen videreføre satsingen på forskningssenteret for miljøvennlig energi dedikert til CO₂-håndtering.

64. 64

    Stortinget ber regjeringen få fortgang i utlysing av flere lagringslisenser for CO₂ på norsk sokkel.

65. 65

    Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på mineralutvinning på havbunnen, herunder ressurspotensial og miljøkonsekvenser ved eventuell mineralutvinning på havbunnen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

(Forslag 58 foreslås behandlet etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav e (avvises), jf. Referat i Stortinget torsdag 21. april 2022.)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Stein Erik Lauvås, Tobias Hangaard Linge, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at regjeringen Solberg den 11. juni 2021 la fram Meld. St. 36 (2020–2021) om Energi til arbeid, og regjeringen Støre la den 8. april 2022 fram Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021). Begge meldingene legger til grunn at de norske energiressursene har vært og er en viktig del av grunnlaget for velferdssamfunnet vi i dag kjenner. I tillegg ligger representantforslagene som vil bli behandlet i denne innstillingen. Komiteen viser videre til åpne høringer om meldingene, som ble holdt i Stortinget 2. og 3. mai 2022.

Komiteen viser til høringsinnspillene og vil som flere av dem viser til, understreke at fornybar kraft skal være et viktig konkurransefortrinn for norsk industri, og at den siste tiden særlig har vist at kraftpolitikk er svært viktig for industrien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring. For å nå klimamålene i Parisavtalen og Norges forpliktelser er det avgjørende å få på plass tiltak for raske utslippskutt. Det må etableres ny, grønn industri som kan bidra med løsninger på veien frem mot en karbonnøytral verden innen 2050. Det må iverksettes tiltak som gir reelle utslippskutt, og Norge må føre en ambisiøs og effektiv klimapolitikk i tråd med målene i Parisavtalen med mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over nivået i førindustriell tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at klima- og energipolitikk henger tett sammen. Disse medlemmer mener det er viktig å ha med seg at Norge hadde et helt annet utgangspunkt for å redusere sine klimagassutslipp i 1990 enn hva dagens EU hadde. Norge var allerede den gang et fornybart samfunn sammenlignet med EU, som hadde store deler av sin energiproduksjon tilknyttet kullkraft. Disse medlemmer viser til at det tross alt er enklere å finne et renere energialternativ til kullkraft enn til vannkraft. Disse medlemmer har som utgangspunkt at å redusere klimagassutslipp er en global utfordring, hvor vi må finne globale løsninger for å løse klimaproblemet.

Komiteen viser til at for å nå klimamålene må verden klare å erstatte fossil energi med fornybar. Dette er en av de største snuoperasjonene verden har stått overfor, og ikke noe et enkelt land kan klare alene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Norge er en viktig aktør i den globale energitransformasjonen med sine kunnskapsmiljøer, industri og en betydelig fornybarnæring. For å skape nye jobber og kutte utslipp vil en satsing på områder som karbonfangst, -bruk og -lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi, grønn skipsfart, landtransport, samt skog, treforedling og andre fornybare næringer være særlig viktig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at EUs økte klimaambisjoner innebærer betydelige endringer i rammebetingelser som vil påvirke norsk næringsliv og framtidige eksportmuligheter. Ved å starte omstillingen tidlig vil det legges til rette for grønn verdiskapning i framtida og gi norske virksomheter et forsprang inn i det grønne skiftet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har tydeliggjort behovet for høyere ambisjoner i klimapolitikken. Som et delmål på veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet viser disse medlemmer til at regjeringen har satt et omstillingsmål for hele økonomien mot 2030. Dette er i regjeringsplattformen formulert som et mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å omstille både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Hensikten er at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet. Et omstillingsmål er et mål som skal bidra til at Norge omstiller seg raskere i retning av lavutslippssamfunnet, og gi raskere utvikling av teknologien vi trenger. Verden dreier seg i en mer klimavennlig retning, og næringslivet internasjonalt omstiller seg.

Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tid største utfordring. Disse medlemmer viser til FNs klimapanels sjette hovedrapport, der det står at

«For å holde 1,5 graders målet i live må vi nesten halvere de globale utslippene innen 8 år.»

For at vi skal holde 1,5-gradersmålet, må Norge gjøre sitt for å bidra til dette, både nasjonalt og internasjonalt. Ved å starte omstillingen nå vil vi legge til rette for grønn verdiskapning og gi norske virksomheter et forsprang i det grønne skiftet. Disse medlemmer mener at målet skal nås gjennom ansvarlig og ambisiøs klimapolitikk, og i denne sammenheng er vi er avhengige av både norsk og internasjonal teknologiutvikling for å kunne oppfylle målet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil vurdere fortløpende hvilke tiltak og virkemidler som skal brukes ut ifra hva som er hensiktsmessig i et langsiktig omstillingsperspektiv. Tiltakene skal vurderes i samråd med næringslivet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke vil melde inn omstillingsmålet som vår internasjonale forpliktelse under Parisavtalen, men at målet skal supplere Norges mål under Parisavtalen. Norges mål under Parisavtalen er at klimagassutslippene innen 2030 skal reduseres med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. sammenlignet med utslippene i 1990. Dette målet er lovfestet i klimaloven og skal oppfylles i samarbeid med EU. Flere EU-land har tilsvarende egne nasjonale klimamål for utslippskutt og er samtidig del av et felles system for å oppnå internasjonale klimaforpliktelser, slik tilfellet også vil være for Norge. Danmark har for eksempel et mål om å kutte nasjonale utslipp ut over EUs mål om 55 pst. utslippskutt under Parisavtalen og deltakelse i EUs klimarammeverk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti understreker at omstillingsmålet om 55 pst. kutt innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå ligger som en føring for energipolitikken som skal føres. Det innebærer at regjering og underliggende etater må legge til rette for tilstrekkelig ny energiproduksjon og energieffektivisering og fremme virkemidler for å oppnå dette.

Den økende kunnskapen om naturen og intakte økosystemers betydning for klimabalansen må legge sterke føringer for hvordan vi forvalter arealene i denne store omstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Norge har meldt inn et juridisk bindende utslippskutt til FN under Parisavtalen på 50–55 pst. innen 2030, sammenlignet med 1990. Utslippskuttene skal gjennomføres i samarbeid med EU, og Norge har inngått en klimaavtale med EU om felles mål, som sammen med EØS-avtalen setter rammene for denne forpliktelsen. Disse medlemmer mener at i likhet med EU-land som Danmark bør Norge i tillegg sette et nasjonalt mål om å overoppfylle forpliktelsene om utslippskutt som følger av klimaavtalen med EU.

Disse medlemmer mener det er riktig å sette et mål om å redusere klimagassutslippene med minst 55 pst. i Norge innen 2030, sammenlignet med 1990, og mener at regjeringen bør legge fram en konkret plan for å nå dette nasjonale målet. Disse medlemmer viser til at et slikt mål også er omtalt i Hurdalsplattformen.

Disse medlemmer mener at energipolitikk er helt sentralt for å klare å nå disse målene. Disse medlemmer peker på at regjeringen i Hurdalsplattformen har lagt til grunn et mål på 55 pst. utslippskutt i hele økonomien. Dette målet er likevel ikke gjentatt i Meld. St. 11, hvor det er vist til målet som er innmeldt til FN etter Parisavtalen. På klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 ble det slått fast et mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Dette målet bør derfor være styrende for Norges energipolitikk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt ned en energikommisjon som skal levere en innstilling innen 15. desember 2022. Kommisjonen har et mandat hvor hensynet til klimaendringene og konsekvenser som energipolitikken har for klima, ikke er nevnt. Denne sentrale forutsetningen bør være en del av mandatet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan som sikrer at vi når 55 pst. utslippskutt innenlands innen 2030, sammenlignet med 1990.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn Glasgow-erklæringens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid, for norsk energipolitikk.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn målet om at innen 2030 skal 55 pst. av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.»

«Stortinget ber regjeringen etterspørre fra Energikommisjonen at de legger frem forslag til virkemidler i energipolitikken som er tilstrekkelige til å nå målet om 55 pst. kutt sammenliknet med 1990-nivå innen 2030.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å konkretisere mandatet til energikommisjonen, slik at de for sitt arbeid legger til grunn målet om at innen 2030 skal 55 pst. av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at Norge er et rikt land som har tjent godt på petroleumsindustrien, med de konsekvensene det har hatt for den globale oppvarmingen. Norge er en viktig aktør i den globale energitransformasjonen, og vår kunnskap og industri vil være en viktig del av omstillingen til en fornybar verden. Vi må sikre en rettferdig omstilling fra fossile til fornybare energikilder, som sikrer at de som har bygd opp velferdsstaten gjennom å ta ofte risikofylt arbeid på norsk sokkel, har nye jobber å gå til. For å skape nye jobber og kutte utslipp er det viktig at staten satser på en rekke eksisterende og nye industrier.

Komiteens medlem fra Rødt mener dette bør skje gjennom å bruke deler av oljefondet til å investere i norsk industri og infrastruktur for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping.

Situasjonen i energimarkedene – strømkompensasjon

Komiteen viser til at gjennom vinteren 2022 har vi opplevd svært høye strømpriser i Sør-Norge, så vel som i landene rundt oss. Dette har medført en betydelig økning i strømutgiftene for mange. Mye tyder på at kraftprisene kan bli liggende på et høyt nivå også videre i 2022.

Situasjonen i energimarkedene ble presset gjennom 2021 og særlig i den europeiske energiforsyningen. Dette skyldtes blant annet økonomisk gjenopphenting etter pandemien og økt energietterspørsel, utfordringer på tilbudssiden for gass og bl.a. periodevis lav produksjon av variabel kraft. Situasjonen ble ytterligere presset etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. EUs beslutning om å gjøre seg mindre avhengig av russisk gass endret forutsetningene i kraft- og energimarkedene. Dette har forsterket usikkerheten om utviklingen i kraftprisene i tiden fremover, og med fortsatt sterk økning i gassprisene har kraftprisene økt kraftig i Sør-Norge og i mange europeiske land.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Norges fornybare og væravhengige kraftforsyning har gitt store variasjoner i de norske strømprisene fra år til år, noe som sannsynligvis vil prege kraftsituasjonen også i fremtiden.

Komiteen viser til at kraftsituasjonen i 2021–2022 ikke skyldes mangel på kraft i Norge, men en kombinasjon av utviklingen i kraftmarkedene i landene rundt oss og ulike forhold i det norske kraftsystemet. Dette har samlet sett påvirket kraftprisene i Norge. På lang sikt vil utviklingen i forbruk, produksjon og nettutvikling bety mye for utviklingen i kraftprisene i ulike deler av Norge.

Kraftprisen har gjennom sensommeren og høsten 2021 og vinteren 2022 økt til svært høye nivåer som ga en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter.

Komiteen viser til at i møte med de høye strømprisene har det blitt innført en rekke tiltak for å redusere belastningen for sluttbrukerne av kraft i Norge, bl.a. støtte til husholdningene, økt bostøtte, økte overføringer til kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp, økt stønad til studentene og tilskudd til Enova for å støtte ENØK-tiltak i husholdningene.

I desember 2021 vedtok Stortinget en midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven) (jf. Prop. 44 L (2021–2022) og Prop. 45 S (2021–2022)). Den midlertidige ordningen skal hjelpe folk i hele landet med å håndtere ekstraordinære strømutgifter gjennom vinteren. Ordningen gir husholdningene stønad når gjennomsnittlig elspotpris på kraft i prisområdet husholdningen tilhører, overstiger 70 øre per kWh for en måned. Ved en månedlig gjennomsnittspris på over 70 øre per kWh dekker staten en prosentandel av kraftprisen over dette nivået. Husholdningene får stønad til et strømforbruk opptil 5 000 kWh av sitt månedlige forbruk per målepunkt. Ordningen gjelder fra desember 2021 til og med mars 2022.

I januar 2022 ble det besluttet å oppjustere stønadsgraden fra 55 pst. for desember-forbruket til 80 pst. for januar, februar og mars (jf. Prop. 51 S (2021–2022) og Prop. 50 L (2021–2022)).

Den midlertidige strømstønadsordningen skal kompensere for ekstraordinært høye utgifter til strømforbruk for husholdninger, frivillig sektor og jordbruk og veksthus. Stortinget vedtok å utvide ordningen den 8. april 2022, hvor det i tillegg ble vedtatt økt bostøtte, og ekstraordinært stipend til studentene. For å bidra til forutsigbarhet for bl.a. husholdningene ble det vedtatt å forlenge de midlertidige strømstøtteordningene for husholdningene frem til mars 2023.

Komiteen viser til at det er satt i gang en evaluering av strømstøtteordningen som ble innført i desember 2021. Resultatet av denne evalueringen vil være viktig for å vurdere ev. endringer i ordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at regjeringen har igangsatt en bred gjennomgang av kraftsituasjonen 2021–2022 for å vurdere årsakene til situasjonen, risiko for at liknede situasjoner kan oppstå igjen, og tiltak som kan redusere sårbarheten for ekstraordinært høye priser til norske forbrukere i årene framover. I dette arbeidet skal det også utredes hvordan norsk kraftutveksling påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske kraftpriser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av dette arbeidet i statsbudsjettet for 2023. Flertallet viser til at regjeringen har nedsatt en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. Flertallet har merket seg at regjeringen vil vurdere videre oppfølging når energikommisjonen har lagt fram sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at de høye strømprisene vi har hatt i vinter, ikke er bærekraftige for vanlige folk, små og mellomstore bedrifter og frivilligheten. Det har derfor vært helt riktig og nødvendig at staten har stilt opp for husholdningene, veksthusnæringen, landbruket og frivilligheten. Disse medlemmer viser til at det er mange mindre bedrifter som også har hatt store utfordringer. Disse medlemmer har lenge ment at også de bør få hjelp. Det gjelder særlig bedrifter der strøm er en viktig innsatsfaktor målt mot omsetning. Fordi det er stor forskjell på konsekvensene av de høye strømprisene for bedriftene, mener disse medlemmer at det burde vært innført en kommunal kompensasjonsordning basert på objektive kriterier. Disse medlemmer viser til forslag fremmet av Høyre og Venstre i Innst. 118 L (2021–2022). Kommuner med store kraftinntekter må forventes å stille opp på egen hånd, og bør derfor holdes utenom ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til flertallsmerknad i Innst. 102 L (2021–2022):

«Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder. Dette flertallet understreker at det skal gjelde både for de som er underlagt tilknytningsplikt og de som er utenfor tilknytningsplikt.»

Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet har hatt midlertidig forskrift om prisregulering av fjernvarme på høring, med høringsfrist 26. april 2022. Disse medlemmer mener strømstøtteordningen skal omfatte alle husholdninger som benytter fjernvarme, og understreker at det derfor er viktig at den midlertidige forskriften trer i kraft så raskt som mulig. Disse medlemmer mener det er et viktig prinsipp at alle sluttkunder får kompensasjon, for å ikke undergrave incentivene til å ta i bruk alternative energikilder, og legge til rette for alternative energibærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også mindre bedrifter med store strømutgifter målt mot omsetning får hjelp til å håndtere strømregningen i dagens situasjon med ekstraordinært høye priser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innretningen på prisområdene for strøm.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Sosialistisk Venstreparti er enig i at strømstøtteordningene også skal omfatte fjernvarmeordninger, men understreker at det er behov for å se på regelverksendringer som gjør at prisen på fjernvarme ikke følger strømprisen slik som i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener strøm er en helt nødvendig basisvare for alle i dette landet. En strømpris som ligger langt over kostpris og over natten gir alle norske husholdninger og næringslivet mange tusen kroner i ekstrakostnader, først og fremst på grunn av at politikerne i Europa har ødelagt kraftmarkedet med en uklok energi- og klimapolitikk, er i aller høyeste grad urimelig. Disse medlemmer viser til at når tilbudet av strøm raseres ved å stenge kullkraftverk og kjernekraftverk, blir det høye priser når sol- og vindkraftverk ikke produserer strøm som følge av skyer og at det er vindstille.

Disse medlemmer mener vanlige folk nå trenger en trygghet for at de kan klare seg økonomisk gjennom en lang periode med høye strømpriser. Foreløpig ser det også ut til at regjeringen nedprioriterer støtte til industri og næringsliv, noe som kan få dramatiske konsekvenser for kraftkrevende industri og annet næringsliv som har kraft som viktig innsatsfaktor, over hele landet. På kort sikt er det lite å gjøre med selve kraftsystemet. Landets naturgitte ressurser, som tilgang på billig og grønn vannkraft, bør likevel komme folk og næringsliv til gode. Disse medlemmer mener innbyggerne trenger en enkel modell og en støtteordning som monner. Regjeringens modell, som rabatteres noe gjennom en komplisert brøk og trekkes fra på en annen faktura enn selve strømfakturaen, resulterer for de fleste i en skyhøy strømregning og er ikke hverken lettfattelig eller forutsigbar.

Disse medlemmer har derfor fremmet forslag om en makspris på 0,50 øre pr. kWt for strøm i Norge. Dette er høyere enn snittprisen de siste årene, det er dog en pris som de fleste husholdninger og næringslivet vil kunne leve med.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at kvoteplikt og CO₂-avgift er hovedvirkemidlene for å få ned klimagassutslippene på norsk sokkel. Disse virkemidlene har også bidratt til at klimagassutslippene fra sokkelen har gått ned. Flertallet viser til at utslippene skal videre ned, jf. næringens mål om at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 pst. innen 2030 og til netto null i 2050. For å kutte klimautslippene er det helt nødvendig å legge om kraftproduksjonen fra gassturbiner offshore dersom en slik løsning er teknisk mulig og kan bidra til kostnadseffektive utslippsreduksjoner. Flertalletmener at elektrifiseringen av sokkelen i størst mulig grad skal skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.