Innst. 439 S (2021–2022)
Innstilling fra finanskomiteen om Statsrekneskapen 2021
Komiteens tilråding
Fremmet av en samlet komité
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
Meld. St. 3 (2021–2022) – Statsrekneskapen 2021 – vedlegges protokollen.
Hele dokumentet 2 kapitler
Sammendrag Finansdepartementet legg fram meldinga om statsrekneskapen for 2021.
Finansdepartementet legg fram meldinga om statsrekneskapen for 2021.
Meldinga omfattar statsrekneskapen med ein løyvingsrekneskap og ein kapitalrekneskap. Løyvingsrekneskapen syner samla løyving og rekneskap for kvar post i statsbudsjettet. Under utgiftspostane ser ein òg overført løyving frå 2020 til 2021 og overført løyving frå 2021 til 2022. Kapitalrekneskapen syner statens eigedelar, gjeld og eigenkapital. Meldinga inneheld òg oversyn over rekneskapen for Svalbard, statens garantiansvar, tilsegns- og bestillingsfullmakter og oversyn over aksjar som staten eig.
Det er lagt vekt på å forklare avvik mellom budsjett og rekneskap for 2021. Budsjettutviklinga gjennom 2021 fram til nysalderinga er nærare omtalt i Prop. 36 S (2021–2022) Ny saldering av statsbudsjettet 2021. Året 2021 har som 2020 vore eit utfordrande år med store konsekvensar for norsk økonomi, personar og verksemder. Kraftfulle finanspolitiske verkemiddel knytte til koronapandemien er førte vidare, og det er i saldert budsjett 2021 og gjennom året budsjettert med eit oljekorrigert underskot på nivå med 2020. Til tross for eit stort oljekorrigert underskot, dekt med overføring frå Statens pensjonsfond utland, syner fondet eit overskot i 2021. Det kjem mellom anna av rente- og utbyteinntekter i fondet og ein kraftig auke i netto kontantstraum frå petroleum som følgje av historisk høgt prisnivå på gass sidan sommaren 2021. Kapitalen i Statens pensjonsfond utland auka med 1 448 mrd. kroner i 2021.
Rekneskapen og denne meldinga speglar statens ut- og innbetalingar og balanse til og med 31. desember 2021, i tråd med prinsippa for føring av statsrekneskapen, sjå kapittel 4.4.
Kapittel 1 gjer greie for hovudelementa i statsrekneskapen og budsjettpolitikken. Dette omfattar mellom anna bruken av petroleumsinntekter, veksten i statsutgiftene og statens skatte- og avgiftsinntekter frå Fastlands-Noreg og frå petroleumsverksemda. Lånetransaksjonar og finansieringsbehov vert òg omtalte. Kapittel 2 tek føre seg områda til kvart departement for seg. I kapittel 3 er rekneskapen til Statens pensjonsfond omtalt, og i kapittel 4 er det gjort greie for statens balanse og finanspostar.
Ein viser til meldinga for nærare omtale.
Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering og viser for øvrig til Dokument 1 fra Riksrevisjonen, som blir behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Komiteen understreker det gode arbeidet som gjøres med det norske statsregnskapet, blant annet med løpende publisering gjennom året på nettsiden statsregnskapet.no. Komiteen ber regjeringen vurdere å videreutvikle Meld. St. 3. Det ville være interessant om meldingen for eksempel viet større omtale til langsiktig bærekraft i statsfinansene og sammenligning av effektivitet i virksomhetene.