Kommuneproposisjonen 2023

Regjeringens politikk for kommunesektoren

Et velfungerende og tillitsskapende demokrati

Det vises i proposisjonen til at regjeringen gjennom en helhetlig politikk for kommunesektoren vil legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner over hele landet skal være i stand til å tilby nødvendige og tilpassede velferdstjenester. Regjeringen vil legge til rette for at folk kan bo der de vil, gjennom å sikre gode grunnleggende tjenester i hele landet.

Kommunene har ansvar for mange av de viktigste velferdsoppgavene og bidrar derfor avgjørende til å redusere ulikhet og levekårsforskjeller både i by og land i hele Norge. Kommunesektoren spiller også en viktig rolle for å nå våre ambisiøse klimamål og motvirke sentraliseringen. Norge er organisert slik at vi opprettholder et sterkt lokalt folkestyre, bosetting over hele landet, rettferdig fordeling og høy tillit til institusjonene i samfunnet.

Det vises i proposisjonen til at rammefinansiering fortsatt skal være bærebjelken i finansieringen av kommunesektoren. Kommunenes inntektssystem skal brukes til å utjevne de økonomiske forskjellene mellom kommunene, og det samlede finansieringssystemet skal sikre at forholdet mellom inntekter og faktiske oppgaver samsvarer bedre.

Gode fellesskapstjenester som er tilgjengelig for alle, skal redusere forskjeller og forebygge ensomhet. Bykommuner har en sentral rolle i dette arbeidet. Forskjeller i levekår mellom fattige byområder og resten av landet øker. Regjeringen vil ta tak i utfordringer knyttet til levekår, sosial mobilitet og barnefattigdom i byene.

Kommunene vil stå overfor ulike utfordringer i årene som kommer, og det er kommunene selv som er best i stand til å vurdere hvilke løsninger som trengs for å møte utfordringene i egen kommune. Et velfungerende kommunalt selvstyre skal gi rom for skreddersydde lokale løsninger, innovasjon og utvikling. Det forutsetter at kommunene sikres økonomiske ressurser og juridisk handlingsrom til å løse velferdsoppgavene lokalt.

Regjeringen mener eventuelle kommunesammenslåinger skal være basert på frivillighet, og i regjeringserklæringen framgår det at regjeringen vil oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som sender søknad etter vedtak i henholdsvis fylkesting eller kommunestyre. Samtidig med denne proposisjonen legges det derfor fram en egen proposisjon om deling av fylker og Ålesund kommune og endringer i inndelingsloven, som legger til rette for at nye fylkeskommuner og kommuner skal kunne tre i kraft fra 1. januar 2024.

Det pekes i proposisjonen på at det skal være tre folkevalgte nivåer i Norge. En eventuell grunnleggende endring av denne strukturen ved å fjerne fylkeskommunen vil også føre til en omfattende kommunesammenslåing og sentralisering. Kostnadene ved en slik omorganisering av Norge vil bli svært store, og dette er ikke gjennomført i andre land som det er naturlig å sammenlikne seg med.

Fylkeskommunen har ansvar for mange viktige tjenester for folk og lokalsamfunn. Regjeringen vil bidra til at vi har et velfungerende folkestyre på regionalt nivå.

Utviklingen av det lokale demokratiet skjer blant annet gjennom desentralisering av oppgaver, og regjeringen vil derfor vurdere å overføre enkelte oppgaver fra statsforvalterne til fylkeskommunene. Regjeringen ønsker å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler.

Krigen i Ukraina

Det vises i proposisjonen til at invasjonen av Ukraina har skapt den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig. Flere millioner ukrainere har flyktet fra landet, først og fremst kvinner og barn. Alle europeiske land bistår i denne situasjonen, også Norge. Norske kommuner er anmodet om å bosette 35 000 personer i 2022. Det er fortsatt usikkert hvor mange som vil komme, og regjeringen tar høyde for at antallet kan bli betydelig høyere.

Fordrevne fra Ukraina har fått midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Tillatelsene er gitt for ett år, men kan fornyes dersom situasjonen i Ukraina vedvarer. Det må planlegges for at behovet for beskyttelse kan bli av en viss lengde. Regjeringens grunnleggende mål er å sikre at de fordrevne får et godt opphold i Norge, og raskt kan delta i det norske samfunnet. Kommunene spiller en viktig rolle i mottak og integrering av flyktningene fra Ukraina.

Kommunene er i utgangspunktet kompensert for kostnader ved mottak og bosetting gjennom ulike tilskudd, først og fremst vertskommunetilskuddet og integreringstilskuddet. Utgifter, hovedsakelig innenfor helse- og barnevernsområdet, kan likevel variere betydelig mellom vertskommuner. I forbindelse med behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022), hvor det ble lagt fram forslag om økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2022 som følge av krigen i Ukraina, ble det vedtatt å øke skjønnstilskuddet med 170 mill. kroner for å fordele til vertskommuner som har vesentlige utgifter til ukrainske flyktninger i mottaksfasen som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet. Det er innført et nytt, øremerket tilskudd som gir kommunene økonomisk trygghet når bosettingskapasiteten økes.

I Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina foreslår regjeringen en rekke lovendringer som gir kommunene økt fleksibilitet, og bidrar til økonomisk og juridisk handlingsrom til å håndtere rask bosetting av mange.

Kommuneøkonomi

Det vises i proposisjonen til at kommunesektoren de siste to årene har stått i første linje under pandemien. Til tross for at vi har to tøffe år bak oss, viser resultatene at kommunene samlet sett har god kontroll på økonomien. Det økonomiske fundamentet er svært godt ved inngangen til 2022, blant annet som følge av en ekstraordinært høy skatteinngang på slutten av 2021. Foreløpige tall viser at netto driftsresultat for 2021 blir 4,7 pst. for sektoren samlet. Dette er en god del høyere enn anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) på 2 pst. Netto driftsresultat anslås til 4,3 pst. for kommunene og 7,4 pst. for fylkeskommunene. Det er også store variasjoner mellom kommunene. Om lag 12 pst. av kommunene hadde et negativt netto driftsresultat i 2021, og 27 pst. av kommunene hadde et netto driftsresultat under TBUs anbefaling for kommunene samlet på 1 3/4 pst.

Som følge av gode resultater, har kommunesektoren bygd opp solide disposisjonsfond, og det er få kommuner i ROBEK. Ved inngangen til 2022 utgjorde sektorens disposisjonsfond 13,7 pst. av driftsinntektene. Dette er en økning fra 11,9 pst. ved inngangen til 2021. 17 kommuner var registrert i ROBEK ved inngangen til mai 2022. På bakgrunn av de ureviderte regnskapstallene for 2021 i KOSTRA, anslås det at antallet ROBEK-kommuner reduseres noe gjennom 2022.

Regjeringen har lagt opp til at kommunesektoren kompenseres samlet for de direkte virkningene av pandemien. På bakgrunn av tall fra arbeidsgruppen som har kartlagt de økonomiske konsekvensene av koronautbruddet for kommunesektoren, anslås det at sektoren samlet sett ble kompensert med 2 mrd. kroner utover de beregnede virkningene av pandemien i 2020. Arbeidsgruppen som ser på kommunesektorens kostnader i forbindelse med pandemien, har levert sin sluttrapport om kostnadene i 2021.

Merutgifter og inntektsbortfall i 2021 anslås til om lag 16,1 mrd. kroner, fordelt med 12 mrd. kroner på kommunene og 4,1 mrd. kroner på fylkeskommunene. Det er bevilget om lag 15,8 mrd. kroner i kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter for 2021. Når disse årene ses under ett, er dermed kommunesektoren samlet sett kompensert utover de beregnede virkningene av pandemien i 2020 og 2021.

Arbeidsgruppen skal levere en siste rapport innen 1. september 2022. Denne vil omhandle første halvår 2022. Det er bevilget om lag 0,6 mrd. kroner for å kompensere kommunene for utgifter til vaksinasjon i 2022. Regjeringen vil i forbindelse med nysalderingen av 2022-budsjettet vurdere kompensasjonen for 2022.

For at kommunesektoren skal kunne forvalte sitt samfunnsoppdrag på en god måte, er det viktig at det økonomiske handlingsrommet er godt. Regjeringen legger opp til en realvekst i sektorens frie inntekter på mellom 1,8 og 2,3 mrd. kroner i 2023. Veksten skal blant annet dekke merutgifter som følge av anslåtte økte demografiutgifter og pensjonskostnader på om lag 1,4 mrd. kroner.

I statsbudsjettet for 2023 vil tilleggskompensasjonen for kommuner med færre enn 3 200 innbyggere, som har høye utgifter til ressurskrevende tjenester (kapittel 575, post 61), foreslås økt med 25 mill. kroner til 80 mill. kroner. Dette finansieres med et trekk i innbyggertilskuddet.

Regjeringen sørger med dette for et opplegg for 2023 som gir handlingsrom for en videre styrking av det kommunale tjenestetilbudet.

Langsiktige utfordringer

Det vises i proposisjonen til at kommunesektoren står overfor langsiktige utfordringer som den må være rustet til å håndtere. Blant annet er kommunenes kostnader som følge av endringer i befolkningssammensetningen ventet å øke. Kostnadsveksten skyldes hovedsakelig at andelen eldre i befolkningen øker, og derav økte utgifter innenfor helse- og omsorgstjenesten og pensjonsutbetalingene. Arbeidskraftsbehovet vil bli større, samtidig som andelen innbyggere i yrkesaktiv alder går ned. Disse utviklingstrekkene vil bidra til et redusert handlingsrom i statsbudsjettene framover, noe som også vil kunne få betydning for kommunerammene.

Innbyggerne har store forventninger til kvaliteten på tjenestetilbudet de mottar fra kommuner og fylkeskommuner, og forventningene vil trolig øke i tiden som kommer.

Kommunesektoren må også være rustet i møte med overgangen til et lav- og nullutslippssamfunn, og til å takle varslede klimaendringer og konsekvensene av dette. Kommunene er viktige medspillere i utviklingen av nye arbeidsplasser og økt eksport basert på våre felles naturressurser. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil:

«Sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen, herunder gjennom endret skattlegging av vindkraft.»

Det grønne skiftet vil kreve omfattende arealbruk både til fornybar energi og nye grønne næringer. En viktig premiss for gjennomføringen av det grønne skiftet vil nettopp være at de lokalsamfunn som avstår verdifulle arealer til slike formål, sikres sin rettmessige andel av verdiskapningen.

Pandemien har satt spor, og det er grunn til å tro at det er et oppdemmet behov for tjenester innenfor barnevern, rusomsorg og psykisk helsevern.

I Norge har vi en kommunesektor som hele tiden tenker og må tenke nytt i sin organisering og tjenesteproduksjon. Med det utfordringsbildet kommunesektoren står overfor i årene som kommer, blir det enda viktigere å ha søkelyset på innovasjon og nytenkning.

Utfordringene vil slå ulikt ut i kommunene. Demografiutvalget pekte blant annet på at det over tid har vist seg vanskelig å rekruttere personell med høyere utdanning til distriktene, og at for distriktskommuner er det særlig kombinasjonen av vekst i antall eldre og nedgang i personer i arbeidsfør alder som kan skape utfordringer. Med kraftig aldring også i resten av landet kan dette føre til at de mest sårbare distriktskommunene vil få vanskeligheter med å rekruttere nok personell til å kunne tilby likeverdige helse- og omsorgstjenester som møter innbyggernes behov.

Distriktsnæringsutvalget pekte på at arbeidsplassutviklingen i næringslivet i distriktskommunene bare forklarer en liten del av den svake befolkningsutviklingen. Det betyr, ifølge utvalget, at en distriktspolitikk som bare er innrettet mot næringslivet, bare vil ha en begrenset effekt på et synkende folketall med påfølgende aldring i befolkningen i distriktskommunene. En vellykket distriktspolitikk må, ifølge dette utvalget, også medvirke til en mer balansert utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig sektor mellom sentrum og periferi, og i tillegg ha effektive tiltak som gjør det mer attraktivt å flytte til eller bli boende i distriktene. Utvalget skriver:

«Sysselsettingsutviklingen i offentlig sektor har dermed bidratt til sentraliseringen. Dette gjelder særlig for statlige arbeidsplasser.»

Sentralisering av statlig virksomhet og arbeidsplasser påvirker bosetting og dermed kommuneøkonomi.

Å skape mer velferd

Det vises i proposisjonen til at regjeringen vil legge til rette for at kommunesektoren kan løse sitt viktige samfunnsoppdrag, ved å sørge for at kommunene har gode rammebetingelser til å opprettholde nivået på tjenestene, og til å videreutvikle tjenestene og organisasjonen.

I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen en realvekst i de frie inntektene på mellom 1,7 og 2,1 mrd. kroner. Dette gjør at kommunesektoren også neste år vil ha et handlingsrom til å forbedre tjenestetilbudet.

Det gjennomføres allerede et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren for å frigjøre ressurser, slik at kommunene skal kunne gi innbyggerne flere og bedre tjenester. Gjennom effektivisering kan det kommunale tjenestetilbudet styrkes utover det som følger av inntektsveksten.

Kommunenes tjenestetilbud til innbyggerne er i hovedsak godt over hele landet, selv om det er variasjoner kommunene imellom. Det er likevel rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Sammenlikninger mellom kommunene avdekker forskjeller i tjenestetilbud og effektivitet, også om man sammenlikner kommuner med omtrent like mange innbyggere. Gjennom et systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og effektivisering, kan tjenestetilbudet i kommunene forbedres og ressurser frigjøres, slik at innbyggerne får flere tjenester og tjenester med høyere kvalitet. Kommunene kan også oppnå styrket tjenesteproduksjon gjennom interkommunalt samarbeid.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil at kommunenes inntektssystem skal brukes til å utjevne de økonomiske forskjellene mellom kommunene, og inntektssystemet til kommunene skal sikre at forholdet mellom inntekter og faktiske oppgaver samsvarer bedre. En jevn fordeling av inntekter over hele landet, gjennom inntektssystemet, er viktig for at alle kommuner skal være i stand til å løse samfunnsoppdraget. Et offentlig utvalg som ble nedsatt i mai 2020, foretar nå en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet. Utvalget skal levere sin utredning i løpet av august 2022, og det legges opp til at utvalgets NOU sendes på høring høsten 2022. Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til nytt inntektssystem for kommunene i kommuneproposisjonen for 2024, våren 2023.

I Hurdalsplattformen står det videre at regjeringen vil fjerne de delene i inntektssystemet som straffer kommuner som ikke slår seg sammen. Regjeringen tar stilling til basistilskuddet i forbindelse med et samlet forslag på grunnlag av inntektssystemutvalgets utredning og Hurdalsplattformen når kommuneproposisjonen for 2024 skal utarbeides.

I mars 2022 satte departementet ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå inntektssystemet for fylkeskommunene. Inntektssystemet må revideres for å sikre at det fortsatt er treffsikkert ved endringer i fylkesinndelingen, og at det sikrer at alle fylkeskommuner settes i stand til å gi et likeverdig tjenestetilbud. Utvalget skal levere sin rapport med forslag til endringer innen 1. desember 2022. Rapporten vil bli sendt på høring, og det planlegges for at regjeringen legger fram forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen for 2024, våren 2023.

Digitalisering og bruk av ny teknologi er en forutsetning for å lykkes med å fornye offentlig sektor, og digitalisering er også et viktig virkemiddel for innovasjon. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil gjennomføre et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. For å lykkes med denne ambisjonen, må det legges til rette for et godt samarbeid om å utvikle sammenhengende digitale tjenester mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter.

Kommunene skal selv ta styringen i fornyelsen av kommunal sektor. De beste resultatene får vi når vi gir kommunene stor lokal frihet, blant annet gjennom mindre statlig detaljstyring.

Regjeringen vil at kommunene selv skal ha demokratisk kontroll og styring over velferdstjenestene. Den vil derfor redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden. Alle innbyggere skal ha tilgang til tilpassede velferdstjenester av god kvalitet gjennom det offentlige, med minst mulig bruk av kommersielle aktører. Regjeringen vil oppnevne et utvalg for å utrede og vurdere alternative løsninger til kommersiell drift for den delen av de skattefinansierte velferdstjenester som ytes av private kommersielle aktører.

Bredbånd til alle er et viktig politisk mål for regjeringen. I regjeringserklæringen står det at alle husstander der det bor fastboende, skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025. Bredbånds- og mobilutbygging i områder der det ikke er kommersielt lønnsomt, har gitt behov for økonomiske bidrag fra kommunene. Demografiutvalget har pekt på at det er rimelig å anta at kommuner som følge av mangel på velfungerende markeder må ta et ansvar for flere oppgaver i distriktene. For mange distriktskommuner med begrenset økonomisk handlingsrom er dette en utfordring. De samfunnsøkonomiske gevinstene av denne typen investeringer kan være betydelige, og tilgangen til teknologien er avgjørende for å sikre bosetting, velferdstjenester og næringsutvikling over hele landet. I områder hvor markedet ikke strekker til, vil staten bidra med målrettede tiltak. Staten har tre økonomiske ordninger for økt tilgang til internett: Tilskuddsordningen, som forvaltes av fylkeskommunene, og som har et budsjett på 305 mill. kroner i 2022; forpliktelsen til utbygging av høyhastighets fast, trådløst bredbånd for inntil 560 mill. kroner etter 5G-auksjonen høsten 2021; og innkjøpsordningen for husstander og virksomheter som helt mangler et grunnleggende tilbud, med et budsjett på 10 mill. kroner i 2022.

Fylkeskommuner og kommuner er avgjørende for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling, og det er inngått en samarbeidsavtale mellom KS og regjeringen om bærekraft og innovasjon. Gjennom avtalen skal partene i fellesskap blant annet utvikle en forståelse av hva bærekraftsmålene betyr for kommunesektoren, og hvordan de kan operasjonaliseres.

Bærekraftsmålene bør i størst mulig grad være en integrert del av de ordinære planleggings- og prioriteringsprosessene i kommuner og fylkeskommuner. En undersøkelse fra Nordlandsforskning viser at mange kommuner bruker bærekraftsmålene i sin planlegging. For at det skal bli enklere for kommunene å ta i bruk bærekraftsmålene, har Kommunal- og distriktsdepartementet utarbeidet en temaside om integrering av bærekraftsmålene i kommunal planlegging.

I møte med nye utfordringer må offentlig sektor være utviklingsorientert. Regjeringen ønsker i den forbindelse et forsterket partssamarbeid som sikrer et godt tjenestetilbud framover. Regjeringen har satt i gang en tillitsreform i offentlig sektor, der partene i arbeidslivet og kommunesektoren er sentrale, og ønsker større handlingsrom for kommunale og fylkeskommunale myndigheter, og mer faglig frihet for førstelinjen. Målet er at reformen på lengre sikt skal gi økt kvalitet på velferdstjenestene.

I tillitsreformen kan det også være aktuelt å innføre forsøk med fritak fra lover og regler. Det kan være interessant å hente inspirasjon fra Danmark, hvor Folketinget i 2021 vedtok egne forsøkslover innen eldreomsorg, grunnskole og barnehage. Med grunnlag i disse lovene har den danske regjeringen inngått «velferdsavtaler» med sju utvalgte kommuner, som får fritak fra det meste av lovgivning innen et av disse områdene. Forsøk i Norge må tilpasses norske forhold og norsk lovgivning.

Levende lokaldemokrati

Det pekes i proposisjonen på at Norge er et stort land med geografiske variasjoner og forskjeller i samfunns- og næringsliv. Norge har et velutviklet nasjonalt, regionalt og lokalt folkestyre og et samfunn med høy tillit og relativt små forskjeller. Demokratiseringen av landet med Grunnloven fra 1814 og formannskapslovene fra 1837, parlamentarismen i 1884, utvidelsen av stemmeretten og nasjonal selvstendighet i 1905, er også historien om hvordan dette samfunnet ble skapt. Det er en bærende ide i vårt samfunn at innbyggerne, folket, skal kunne påvirke utviklingen i samfunnet, nasjonalt, regionalt og lokalt. Det lokale folkestyret, både i kommuner og fylkeskommuner, gir innbyggerne stor innflytelse på utviklingen av sine lokalsamfunn og sin framtid. Motivasjonen for å delta i lokalpolitikken og i det lokale organisasjonslivet er en gjensidig avhengighet og solidaritet i samfunnet. De lokale folkevalgte har dessuten en kunnskap om de lokale forholdene som gjør det mulig å tilpasse politikken til innbyggernes ønsker og lokalsamfunnets forutsetninger. Dette fører til en variasjon som er verdifull og som avspeiler ulike preferanser i befolkningen. Det er ikke, og det bør heller ikke være, et mål at alle lokalsamfunn, alle kommuner og alle fylkeskommuner skal treffe de samme valgene og tilpasse seg på samme måte. Variasjon og mangfold er et selvstendig mål.

Regjeringen ønsker et sterkt lokaldemokrati, med rom for lokalt tilpassede løsninger, der innbyggere har flere ulike kanaler for å delta og engasjere seg i lokaldemokratiske prosesser og gi uttrykk for sine meninger. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret, og i Norge har vi høy tillit både mellom hverandre og til politiske aktører og institusjoner, men tillit er ingen selvfølge. Trusler mot demokratiet, som for eksempel ytre påvirkning av valg, spredning av desinformasjon gjennom sosiale media og internett og hatytringer og trusler mot politikere, kan bidra til å svekke tilliten til myndigheter og oppslutning om valg.

Ved Universitetet i Oslo utvikles det nå, på oppdrag fra departementet, en tilstandsanalyse av det norske demokratiet. Denne skal gi verdifull og nyttig kunnskap for å identifisere styrker, utfordringer og forbedringspotensialer i hele vårt demokrati. Tilstandsanalysen vil gi grunnlag for å sette inn målrettede tiltak for å bidra til at alle sider ved demokratiet vårt fungerer på en best mulig måte, på alle nivå; nasjonalt, regionalt og lokalt – med høy grad av tillit og oppslutning.

Regjeringen har i tillegg tatt initiativ til et lokaldemokratiprosjekt, der deltakerkommunene skal prøve ut og utvikle ulike kanaler for deltakelse. Målet er økt mulighet for innbyggermedvirkning også mellom valg. Departementet legger til rette for erfaringsutveksling og læring mellom kommunene, og at kommuner med ulike forutsetninger blir inspirert til å legge til rette for demokratisk deltakelse fra innbyggerne.

Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner i 2022 og 2023

I proposisjonens punkt 2 gis en omtale av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2022 og 2023.

I punkt 2.1 gis en omtale av koronapandemien og økonomiske konsekvenser for kommunesektoren. Under dette punktet omtales også oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 167, 16. desember 2021 om arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien til hele 2022.

I punkt 2.2 gis en omtale av kommuneøkonomien i 2022, herunder håndtering av ekstraordinære skatteinntekter.

I punkt 2.3 gis en omtale av Statsbudsjettet 2022 og om forslag til endringer i rammetilskuddet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022, jf. Prop. 115 S (2021–2022). Det gjelder følgende forslag til endringer:

• Beredskap for testing i kommunene

• Rhesusimmunisering i svangerskapskontroll

• Kompensasjon til kommunesektoren for kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

• Forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger – overføring til Helsedirektoratet

• Gratis ferje på trafikksvake samband

I punkt 2.4 gis en omtale av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2023, blant annet at regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter på mellom 1,8 og 2,3 mrd. kroner i 2023. Regjeringen legger opp til at kommunene får 2/3 av den samlede veksten i frie inntekter og fylkeskommunene 1/3 av veksten. Det gis videre en omtale av pensjonskostnadene og av ressurskrevende tjenester og styrking av tilleggskompensasjonen.

Det vises til proposisjonens punkt 2 for nærmere omtale.

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

I proposisjonens punkt 3 omtales ulike tema innenfor inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene. Når det gjelder kommunene, presenteres det en tidsplan for helhetlig gjennomgang av inntektssystemet (punkt 3.1), samt virkningen i inntektssystemet ved endringer i kommunestrukturen (punkt 3.2). Når det gjelder fylkeskommunene foreslås, det en justering i tannhelsenøkkelen (punkt 3.3), det presenteres en fordeling av midler til gratis ferje på trafikksvake samband (punkt 3.4), det presenteres ett nytt ferjeavløsningsprosjekt som får ferjeavløsningsmidler fra og med 2023 (punkt 3.5), og det orienteres om at det er nedsatt et ekspertutvalg som skal gå igjennom inntektssystemet for fylkeskommunene (punkt 3.6). Til slutt omtales hvilken årgang av regnskapstall fra (fylkes-)kommuneregnskapene som skal benyttes i utgiftsutjevningen i 2023 (punkt 3.7).

Det vises til proposisjonens punkt 3 for nærmere omtale.

Skjønnstilskuddet i 2023

Kommunal- og distriktsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet, og å bidra til fornying og utvikling. Departementet fastsetter fylkesrammer for skjønnstildelingen til kommunene. Statsforvalteren fordeler fylkesrammen til kommunene i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet, etter retningslinjer gitt av departementet. Fylkeskommunene får skjønnsmidlene tildelt direkte fra departementet.

Departementet foreslår i proposisjonen at den samlede skjønnsrammen i 2023 blir satt til 1 332 mill. kroner, jf. forslag til vedtak. Av denne rammen fordeles 950 mill. kroner til kommunene og 382 mill. kroner til fylkeskommunene.

Det vises til proposisjonens punkt 4 for nærmere omtale.

En nyskapende og bærekraftig kommunesektor

I proposisjonens punkt 5 gis en omtale av en nyskapende og bærekraftig kommunesektor.

I punkt 5.1 omtales innovasjon, herunder:

• Samarbeidsavtale med KS om innovasjon og bærekraftsagendaen

• Statsforvalterens skjønnsmidler

• Forsøk i offentlig sektor

• Tillitsreformen

I punkt 5.2 omtales digitalisering, herunder:

• Bredbånd

• Oppfølging av digitaliseringsstrategien

• Samarbeidsavtale og konsultasjonsmøte om digitalisering

• Prinsipper for samordning med og involvering av kommunal sektor

• Digital hele livet – økt digital deltakelse og kompetanse

• Fulldigital byggesaksprosess

• Brukervennlige løsninger i Husbanken

• Nasjonal detaljert høydemodell

• Ny informasjonsmodell for bygningsdelen i matrikkelen

• Geolett

I punkt 5.3 gis en omtale av kommunesektoren og bærekraftsagendaen, herunder om:

• Verdens felles plan for bærekraftig utvikling

• Bærekraftsmålene i norsk sammenheng

• Kommuner og fylkeskommuner er nøkkelaktører

• Samarbeidsavtale med KS

Det vises i proposisjonen til at fylkeskommuner og kommuner arbeider ut fra bærekraftsmålene. Det pekes på nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, at kommuner og fylkeskommuner bruker bærekraftsmålene i planleggingen og på kompetanseutvikling og formidling av erfaringer.

I punkt 5.4 gis en omtale av effektivitet i kommunale tjenester. Det pekes på at analyse fra Senter for økonomisk forskning indikerer et potensial for effektivitetsgevinster og det gis en omtale av kommunevise resultater fra effektivitetsanalysen på kommunedata.no, videre at effektivitetsanalysene bør suppleres med flere kilder.

I punkt 5.5 gis en omtale av Felles nasjonal tilsynskalender.

I punkt 5.6 gi en omtale av rammer for lokale initiativ om grenseendringer.

Det vises til proposisjonens punkt 5 for nærmere omtale.

Et velfungerende og tillitsskapende demokrati

Det pekes i proposisjonen på at et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret, og en forutsetning for tillit og legitimitet også til det nasjonale folkestyret. Regjeringen ønsker et sterkt lokaldemokrati som gir rom for skreddersydde løsninger for det enkelte lokalsamfunn.

Regjeringen vil bidra til tillit og deltakelse ved at innbyggere kan trekkes inn i lokaldemokratiske prosesser, og gi uttrykk for sine meninger.

Det vises i proposisjonen til NOU 2020:6 Frie og hemmelige valg – Ny valglov, 27. mai 2020, som ble sendt på en bred offentlig høring med frist 31. desember 2020. På bakgrunn av forslag fra utvalget og innspill i høringen arbeider departementet med å utarbeide forslag til ny valglov. Den nye valgloven vil tidligst kunne gjelde fra stortingsvalget i 2025.

I proposisjonens punkt 6 omtales blant annet stortings- og sametingsvalget 2021, og status for lokalvalg gjennomgås grundig med utgangspunkt i lokalvalgundersøkelsen 2019. Aktuelle prosjekter regjeringen har iverksatt for å styrke kunnskap om og videreutvikle demokratiet lokalt og nasjonalt, omtales også.

Det vises til proposisjonens punkt 6 for nærmere omtale.

Oppgavefordeling og regelverk

I proposisjonens punkt 7 gis en omtale av oppgavefordeling og regelverk under ulike departementer.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

• Forslag om å lovfeste at det ved vurdering av søknad om økonomisk sosialhjelp, ikke skal tas hensyn til barnetrygd

• Om arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp

Barne- og familiedepartementet

• Ny barnevernslov

• Avvikling av forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet

• Barnevernsreformen – kompensasjon til kommunene

• Barnevernsreformen – overføring av PMTO fra Bufetat til kommunene

• Kompetansekrav i det kommunale barnevernet

Helse- og omsorgsdepartementet

• Pålegg om betaling for forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

• Felles kommunal journal

• Ny og bærekraftig politikk for eldre – Bo trygt hjemme-reformen

• Opptrappingsplan for psykisk helse

• Nasjonal helse- og samhandlingsplan

• Rådgivende enheter for russaker

• Forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet

• Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Klima- og miljødepartementet

• Lokal luftkvalitet – nye grenseverdier i forurensningsforskriften

Kommunal- og distriktsdepartementet

• Midlertidige unntak fra kommuneloven for å begrense spredning av covid-19

• ESA-saken om skatt og garanti

• Høringsnotat om endringer i lov om interkommunale selskaper (IKS-loven)

• Boligsosial lov

• Eksisterende bygg

• Overvann

• Områdemodell og utbyggingsavtaler

• Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Kunnskapsdepartementet

• Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

• Ny opplæringslov

• Økonomisk tilsyn med private barnehager

• Finansieringssystemet for private barnehager

• Resultatbasert finansiering av grunnopplæringen

Nærings- og fiskeridepartementet

• Gjeninnføring av statlig ansvar for fiskerihavner

Samferdselsdepartementet

• Tunnelsikkerhetsforskriften for fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo kommune

• Nasjonale føringer for riks- og fylkesveier

• Forskrift om vegdata og trafikkinformasjon

• Høring om nye krav til drosjeløyvehavere.

Det vises til proposisjonens punkt 7 for nærmere omtale.

Utviklingen i kommuneøkonomien

I proposisjonens punkt 8 gis en omtale av utviklingen i kommuneøkonomien. Det vises blant annet til at også i 2021 preget korona kommuneøkonomien. Pandemien medførte økte utgifter til renhold, smittevern, testing og sporing m.m. og reduserte inntekter innen blant annet kollektivtransport. Samlet anslås de økonomiske konsekvensene av pandemien til om lag 16 mrd. kroner i 2021. Kommunesektoren fikk ekstra overføringer gjennom året, og med tilleggsbevilgningene som er foreslått i revidert nasjonalbudsjett 2022, ble sektoren samlet sett kompensert for de økonomiske konsekvensene som virusutbruddet ga i 2021.

Samtidig hentet norsk økonomi seg inn igjen i 2021 etter nedgangen i 2020. Veksten i norsk økonomi bidro til at kommunesektoren fikk betydelig høyere skatteinntekter i 2021 enn ventet. Dette ble bare delvis motvirket av en høyere prisvekst på varer og tjenester, drevet av et stramt arbeidsmarked, flaskehalser og uro i blant annet energimarkedet. Ved inngangen til 2022 var den økonomiske situasjonen i sektoren god. Driftsresultatet i 2021 var godt over Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomis (TBUs) anbefaling for hva det bør ligge på over tid, drevet av en kraftig merskattevekst mot slutten av året. Etter flere år med gode driftsresultater har sektoren også bygd seg opp solide disposisjonsfond, og det er få kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK).

I punkt 8.1.1 omtales bruken av engangstilskudd til kommunalt vedlikehold som ble vedtatt som et øremerket tilskudd ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2020.

I punkt 8.2 omtales inntekts- og utgiftsutvikling. For å måle den samlede aktivitetsutviklingen i kommunesektoren benyttes en indikator der endring i sysselsetting (timeverk), endring i produktinnsats (i faste priser) og endring i brutto realinvesteringer (i faste priser) veies sammen.

I punkt 8.3 omtales økonomisk balanse, herunder om netto driftsresultat og disposisjonsfond, om ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) og om nettofinansinvesteringer.

I punkt 8.4 omtales gjeld, blant annet om utviklingen av gjeld i kommunesektoren, om variasjon mellom kommunene og om kortsiktig gjeld.

Det vises til proposisjonens punkt 8 for nærmere omtale.

Kommunenes og fylkeskommunenes inntektsnivå

I proposisjonens punkt 9 omtales kommunenes og fylkeskommunenes inntektsnivå. Det presenteres forskjeller i kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter når det korrigeres for forskjeller i utgiftsbehov.

I punkt 9.1 omtales begrepet frie inntekter og i punkt 9.2 begrepet frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, i punkt 9.3 omtales forskjeller i inntektsnivå, i punkt 9.4 omtales korrigerte frie inntekter for fylkeskommunene og i punkt 9.5 omtales betydningen av utjevning av skatteinntektene.

Det vises til proposisjonens punkt 9 for nærmere omtale.

Omfang og kvalitet i kommunale tjenester

I proposisjonens punkt 10 redegjøres det for befolkningsutviklingen og en del sentrale indikatorer for utviklingen i de kommunale velferdstjenestene. Omtalen tar i første rekke for seg utviklingen fra 2014 til 2021, og da særlig utviklingen i løpet av 2021.

I punkt 10.1 gis en omtale av barnehage, i punkt 10.2 grunnskole, i punkt 10.3 videregående opplæring, i punkt 10.4 barnevern og i punkt 10.5 helse og omsorg.

Det vises til proposisjonens punkt 10 for nærmere omtale.

Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Prop. 110 S (2021–2022) og til at komiteen gjennomførte høring i saken 19. mai 2022.

Komiteen har merket seg fleksibiliteten og handlekraften ansatte i norske kommuner har utvist i håndteringen av koronasituasjonen de to siste årene, og er imponert over hvordan de norske kommunene har håndtert utfordringene som covid-19-pandemien har medført. Komiteen har videre merket seg den unike innsatsen norske kommuner og fylkeskommuner har gjort i håndteringen av konsekvensene av Russlands angrepskrig i Ukraina. Kommunesektoren har på kort varsel klargjort et stort mottaksapparat og vist en imponerende vilje til å bidra for å hjelpe medmennesker som er drevet på flukt av krigen i Ukraina.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at kommuneøkonomien ved utgangen av 2021 var god, med et netto driftsresultat på 4,7 pst., noe som er betydelig høyere enn TBUs anbefaling på 2 pst.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette i stor grad var et resultat av en ekstra høy merskattevekst på slutten av året, blant annet som følge av tilpasninger til økningen i utbytteskatt. Store deler av merskatteveksten på slutten av året er engangsinntekter for kommunesektoren.

Ved behandlingen av saldert budsjett for 2022 fikk kommunesektoren en vekst på 4,7 mrd. kroner i varige frie inntekter. Dette var en økning på 2,7 mrd. kroner i forhold til regjeringen Solbergs forslag.

Skatteanslaget for kommunesektoren i 2022 er nå oppjustert.

Dette flertallet merker seg at etter behandlingen av saldert budsjett for 2022 er kommunesektorens frie inntekter reelt økt med 4,1 mrd. kroner. Av dette er 1,6 mrd. kroner varige inntektsøkninger for kommunesektoren. 2,5 mrd. kroner er engangsinntekter. Samlet øker da de varige frie inntektene i kommunesektoren med 6,3 mrd. kroner i 2022.

Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at regjeringen i Prop. 110 S (2021–2022) Kommuneproposisjonen 2023 legger opp til en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på mellom 1,8 og 2,3 mrd. kroner i 2023. Flertallet viser til Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), som har foretatt beregninger som viser at kommunesektoren i 2023 kan få merutgifter knyttet til tjenester som finansieres av frie inntekter, på om lag 1,4 mrd. kroner.

Komiteen viser til at bærekraftig kommuneøkonomi krever gode rammevilkår, ikke bare i form av akseptabel vekst i frie inntekter, men også i form av mulighet for tilpasninger ut fra lokale forhold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, har en grunnleggende holdning om å ville bygge samfunnet nedenfra, og vil derfor spre makt, folk, arbeidsplasser, kapital og kompetanse i hele landet. Målet er at alle skal ha mulighet til å bosette seg der de ønsker. Utviklingen av kommunesektoren er viktig for å nå målene om å opprettholde spredt bosetting og et variert næringsliv i hele landet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, ser verdien av det lokale folkestyret, både i kommuner og fylkeskommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser verdien av det lokale folkestyret i kommuner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret.

Flertallet mener det lokale selvstyret og folkestyret må styrkes slik at flere får ta del i utviklingen av sine lokalsamfunn og sin framtid. Videre skaper det lokale selvstyret en variasjon som er verdifull og som avspeiler ulike preferanser i befolkningen. Det er ikke, og det bør heller ikke være, et mål at alle lokalsamfunn, alle kommuner og alle fylkeskommuner skal treffe de samme valgene og tilpasse seg på samme måte. Flertallet mener variasjon og mangfold i Kommune-Norge er et selvstendig mål.

Komiteen viser til at skjønnstilskuddet er et virkemiddel for å fange opp elementer som ikke inntektssystemet fanger opp.

Komiteen viser til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2023 på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023, og at regjeringen legger opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingene om at skatteinntektene skal utgjøre om lag 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

Komiteen understreker at kommunesektoren står overfor langsiktige utfordringer som den må være rustet til å håndtere. Blant annet er kommunenes kostnader som følge av endringer i befolkningssammensetningen ventet å øke. Kostnadsveksten skyldes hovedsakelig at andelen eldre i befolkningen øker, og derav økte utgifter innenfor helse- og omsorgstjenesten og pensjonsutbetalingene. Arbeidskraftsbehovet vil bli større, samtidig som andelen innbyggere i yrkesaktiv alder går ned.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at disse utviklingstrekkene vil bidra til et redusert handlingsrom i statsbudsjettene framover, noe som også vil kunne få betydning for kommunerammene.

I møtet med de langsiktige utfordringene i sektoren mener komiteen at man er helt avhengig av en innovativ og offensiv sektor. Kommunene viser stor vilje til å utvikle nye løsninger både innenfor velferdsteknologi, saksbehandling og andre områder. Komiteen viser til at både KS og alle fylkeskommunene som var til stede under høringen, pekte på behovet for en økt satsing på forsøk i kommunesektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, støtter dette.

Komiteen understreker at fylkeskommuner og kommuner er avgjørende for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling. Dersom Norge skal lykkes i sitt bærekraftsarbeid, er lokaldemokratiet, lokalkunnskap og lokale bærekraftige løsninger helt avgjørende. Komiteen viser til samarbeidsavtalen mellom KS og regjeringen om bærekraft og innovasjon.

Gjennom avtalen skal partene i fellesskap blant annet utvikle en forståelse av hva bærekraftsmålene betyr for kommunesektoren, og hvordan de kan operasjonaliseres. Komiteen mener bærekraftsmålene er et nyttig verktøy for kommunesektoren, og målene bør være en del av de ordinære planleggings- og prioriteringsprosessene i kommuner og fylkeskommuner.

Komiteen viser til at dersom folk skal kunne bo og arbeide i hele landet, er man avhengig av digital infrastruktur og godt utbygd høyhastighets internettilgang i hele landet. Det samme gjelder for næringslivsaktører som ønsker å etablere seg rundt om i norske kommuner. I arbeidet med å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og økt tilflytning til distriktene er det viktig å ha en god strategi for tilgang på høyhastighetsbredbånd. Norsk verdiskaping og norske husstander er i dag avhengig av en digital infrastruktur med høy kvalitet.

Komiteen viser til at et samlet storting er enige om at det er behov for en særskilt innsats for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. I Nasjonal transportplan 2022–2033 foreslår regjeringen å opprette en tilskuddsordning for fylkesveger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, har merket seg at regjeringen varsler en tillitsreform i offentlig sektor. Regjeringen uttaler at partene i arbeidslivet og kommunesektoren vil få sentrale roller i dette arbeidet, og at regjeringen ønsker større handlingsrom for kommunale og fylkeskommunale myndigheter, og mer faglig frihet for førstelinjen. Flertallet mener offentlig sektor i møtet med nye utfordringer må være utviklingsorientert.

Målet må være at kommunesektoren på sikt skal gi økt kvalitet på blant annet velferdstjenestene.

Flertallet viser til at regjeringen har varslet at det i arbeidet med tillitsreformen kan være aktuelt å innføre forsøk med fritak fra lover og regler. Flertallet ser positivt på regjeringens ønske om å etablere flere forsøk i kommunal sektor, og mener det kan være interessant å hente inspirasjon fra Danmark, hvor det er egne forsøkslover innen eldreomsorg, grunnskole og barnehage.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener kommunesektoren må gis en finansiering som sikrer et likeverdig tjenestetilbud i hele landet og stimulerer til næringsutvikling i hele landet. Finansieringen må i all hovedsak være rammestyrt og hovedsakelig gis som frie midler. Øremerkede tilskudd bør som hovedregel være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som få kommuner har ansvar for.

Disse medlemmer er opptatt av å videreutvikle et godt offentlig tjenestetilbud i hele Norge. Helse, skole og velferd skal være utbygd i alle deler av landet og sikre folk et likeverdig tjenestetilbud, uavhengig av bosted, eller størrelsen på lommeboka. For å videreutvikle hele landet, og sørge for verdiskaping og bosetting i både by og distrikt, trengs lokalt tilpassede løsninger, sosial og geografisk utjevning og et sterkt lokaldemokrati.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen slår fast at denne regjeringen skal satse på en offentlig helse- og omsorgstjeneste i verdensklasse. Disse medlemmer mener dette vises gjennom regjeringens politikk for kommunene. Disse medlemmer vil trekke fram at det neste år planlegges å legge fram en bo trygt hjemme-reform, en opptrappingsplan for psykisk helse, en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, samt en nasjonal helse- og samhandlingsplan vinteren 2023/2024. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen har en ny politisk retning for bedre velferd i hele landet.

Disse medlemmer viser til at kommunene har ansvar for mange av de viktigste velferdsoppgavene. Alle lever i en kommune. Kommunen er nær hver enkelt borger, fordi den har ansvaret for både grunnskolen, barnehagen, fastlegekontoret og sykehjemmet. Gjennom disse ansvarsområdene bidrar kommunene avgjørende til å redusere ulikhet og levekårsforskjeller både i by og land i hele Norge.

Disse medlemmer viser til at den store etterkrigsgenerasjonen er dagens og morgendagens pensjonister. I tall fra SSBs siste befolkningsframskriving fra juni 2020 viser hovedalternativet at hver femte person i Norge vil være over 70 år i 2060, mot dagens én av åtte. Antallet personer over 80 år vil tredobles før 2060, og antallet over 90 år vil nær femdobles i samme periode. Befolkningen lever stadig lenger, og mange eldre vil holde seg friske og i god form lenge. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for at flere eldre kan bo lenger i sitt eget hjem og på ulike måter fortsette å bidra i sitt lokalsamfunn.

Samtidig skal eldre være trygge på at fellesskapet stiller opp. Regjeringen ønsker å styrke kommunene og hindre markedstenkning, målstyring og kommersialisering i eldreomsorgen. Tjenestene skal være preget av nærhet, åpenhet og av at de som arbeider nærmest de eldre, får mer ansvar og tillit.

Disse medlemmer mener det er behov for å opprettholde en variert kommune- og fylkesstruktur. Eventuelle endringer i kommune- eller fylkesstruktur skal være basert på frivillighet, og eventuelle folkeavstemninger skal være rådgivende for nye fylkeskommuner og kommuner.

Geografi og spredt bosetting tilsier at en variert kommunestruktur er best tilpasset hvordan folk bor og arbeider i Norge. En variert kommunestruktur sikrer et godt tjenestetilbud i hele Norge.

Disse medlemmer mener det lokale demokratiet må utvikles gjennom desentralisering av oppgaver til kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer mener det bør vurderes å overføre statsforvalternes oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, til fylkeskommunene. Jordvern må i så fall være unntatt.

Disse medlemmer viser til den varslede gjennomgangen av inntektssystemet for kommunene og viser til Hurdalsplattformen, hvor regjeringen skriver at den vil fjerne delene i inntektssystemet som straffer kommuner som ikke slår seg sammen. Disse medlemmer mener det er viktig at gjennomgangen av inntektssystemet følger opp denne formuleringen. Videre mener disse medlemmer det er viktig at inntektssystemet fortsatt skal brukes til å utjevne økonomiske forskjeller mellom kommunene. Også små og mellomstore kommuner skal gis mulighet til å yte gode og trygge tjenester til sine innbyggere.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av grepet som ble gjort i inntektssystemet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i behandlingen av statsbudsjettet for 2022. Ved å legge inn et kriterium i inntektssystemet for kommunene med et grunntilskudd på 500 000 kroner per grunnskole har det nye flertallet på Stortinget allerede gjort endringer som har gitt insentiver til at flere unger får mulighet til å gå på en skole i nærområdet også i framtiden.

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, hvor regjeringen vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen, som for eksempel gjennom endret skattlegging av vindkraft. Disse medlemmer mener det er helt avgjørende dersom vi skal lykkes med å øke verdiskapingen og gjennomføre det grønne skiftet.

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, hvor regjeringen presiserer at tilgangen til høykapasitets internett skal gjøres til en rettighet på lik linje med strøm. Disse medlemmer støtter regjeringens målsetting om å sikre at alle husstander med fastboende, har tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025. Disse medlemmer mener det er viktig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti allerede styrket tilskuddsordningen for bredbånd som forvaltes av fylkeskommunene, med 100 mill. kroner i statsbudsjettet for 2022.

Disse medlemmer mener det er behov for en kraftig forbedring av mobildekningen i hele landet. Blant annet må det sikres mobildekning langs hovedferdselsårene både på land og sjø, slik regjeringen slår fast i Hurdalsplattformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener differensiert arbeidsgiveravgift er et hovedvirkemiddel i distriktspolitikken. En videreføring av ordningen er helt avgjørende for at flere distriktskommuner skal lykkes med næringsutviklingen.

I tillegg til differensiert arbeidsgiveravgift mener flertallet at regionale utviklingsmidler er et viktig virkemiddel det offentlige har for å bidra til å skape aktivitet og verdier i distriktene. En mer aktiv bruk av regionale utviklingsmidler er en naturlig del av arbeidet med å snu den negative utviklingen i innbyggertall som mange distriktskommuner har hatt de siste årene.

Flertallet merker seg at regjeringen har varslet en distriktsmelding som vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2023. Flertallet mener arbeidet med å finne nye, innovative løsninger, og legge en plan for hvordan staten kan bidra i å bygge et sterkt og levende Distrikts-Norge for fremtiden, er viktig for mange kommuner. En stat som fører en aktiv næringspolitikk, som sørger for et desentralisert utdanningstilbud og som legger til rette for tjenester nær folk, vil gjøre arbeidet i kommunene enklere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har videre merket seg at regjeringen nylig varslet at den har startet arbeidet med en boligmelding. Disse medlemmer ser fram til denne meldingen skal legges fram for Stortinget. Disse medlemmer mener flere må få mulighet til å eie egen bolig, kommunene må settes i stand til å utvikle gode bomiljø, det må legges til rette for å bygge flere boliger, og byggenæringen må bli mer klimavennlig.

Disse medlemmer mener kommunene må få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne forskjeller i boligmarkedet. I flere av de store bykommunene er det i dag vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet for unge i etableringsfasen.

Disse medlemmer vil derfor gi kommunene sterkere verktøy for å hjelpe folk inn i boligmarkedet. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at den vil legge til rette for at kommunene i samarbeid med aktører som boligbyggelagene kan bygge boliger til folk med begrenset egenkapital. Videre vil regjeringen gjennomføre en utredning av en statlig rentekompensasjonsordning for kommunale tomtekjøp og utvide Husbankens samfunnsoppdrag, målgrupper og lånerammer.

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, hvor regjeringen har et mål om å få fart på boligbyggingen i distriktene. Dette skal gjøres blant annet gjennom en styrking av Husbankens distriktsrettede arbeid og en fornying av Husbankens prosjekt om boligetablering i distriktene for å stimulere til ulike typer boliger i kommuner med usikkert boligmarked.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen har varslet en pilotordning med bygdevekstavtaler. Det er satt av 10 mill. kroner til tiltaket i statsbudsjettet for 2022. Disse medlemmer mener bygdevekstavtaler vil bli et viktig tilskudd til de distriktspolitiske virkemidlene. Bygdevekstavtaler skal bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling i de minst sentrale deler av Distrikts-Norge.

Disse medlemmer har merket seg at det er stor interesse for bygdevekstavtaler i mange distriktskommuner, og mener derfor det er viktig at arbeidet med pilotprosjekt kommer i gang allerede i løpet av 2022.

Disse medlemmer viser til at det i Hurdalsplattformen framkommer at regjeringen, i tillegg til bygdevekstavtaler, vil utvikle regionvekstavtaler som skal sikre utvikling og vekst i hele landet og langsiktige rammer for næringsliv, transport, bosetting, utdanning og velferd. Disse medlemmer ser fylkeskommunen her som den sentrale avtaleparten for staten. Disse medlemmer mener det bør tas sikte på å innlede samtaler om regionvekstavtaler i løpet av 2022.

Disse medlemmer viser til at mange distriktskommuner ble hardt rammet av regjeringen Solbergs storstilte sentralisering av statlige tjenestetilbud. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at den vil igangsette et pilotarbeid med nærtjenestesentre, som skal gi økt tilgang til statlige tjenester, eksempelvis utstedelse av pass og førerkort, og kort vei til tjenester som juridisk rådgivning gjennom etablering av lokale servicetorg. Disse medlemmer mener arbeidet med nærtjenestesenter blir et viktig bidrag for å gjøre statlige tjenester mer tilgjengelige for folk i distriktene.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at det skal legges til rette for mer boligbygging i områder med liten befolkningstetthet, og kommunene skal få økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunene nye boliger skal kunne bygges.

Disse medlemmer mener signalet som har kommet fra regjeringen om en mer differensiert forvaltning av strandsonen, med økt handlefrihet og større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten i strandsonens sone 3, er gledelig. Mange kommuner opplever at en for streng forvaltning av strandsonen gjør det utfordrende å legge til rette for boligbygging, næringsutvikling og vekst i kommunen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen evaluerer de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, og sikrer at det legges til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling. Disse medlemmer mener dette er viktig for kommunenes mulighet til å utvikle både små og store lokalsamfunn.

Disse medlemmer viser til at kommuner og fylkeskommuner er store arbeidsgivere. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Ufrivillig deltid og manglende heltidskultur er likevel et stort problem i deler av både offentlig og privat sektor, og det rammer særlig kvinner. Regjeringen vil sammen med partene i arbeidslivet jobbe aktivt for å bygge heltidskultur i alle deler av arbeidslivet, styrke retten til heltid i loven og sørge for en kommuneøkonomi som gir rom for økt grunnbemanning. Disse medlemmer mener kommunene og fylkeskommunene vil få en viktig rolle i arbeidet mot ufrivillig deltid og for en heltidskultur.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt i gang en tillitsreform i offentlig sektor. Partene i arbeidslivet og kommunesektoren er sentrale i det arbeidet. Disse medlemmer mener det må bli større handlingsrom for kommunale og fylkeskommunale myndigheter, og mer faglig frihet for førstelinjen. De ansatte må få mer tid og tillit til å gi brukeren bedre tjenester. Disse medlemmer mener at rapporteringskravene til de ansatte må være så få, tydelige og relevante som mulig, samtidig bør markedstenkningen i velferdsstaten reduseres. For å få til dette må både trepartssamarbeidet og rettighetene de ansatte har til å bli involvert i alle viktige prosesser, styrkes. Arbeidsgiver må gi ansatte i førstelinja mer tillit til å finne gode løsninger for egen arbeidshverdag. Disse medlemmer mener et viktig mål med tillitsreformen er at det offentlige skal kunne gi økt kvalitet på velferdstjenestene.

Disse medlemmer viser til at kommunene har ansvar for mange av de viktigste velferdsoppgavene og bidrar derfor avgjørende til å redusere ulikhet og levekårsforskjeller både i by og land i hele Norge. Regjeringen har i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti forpliktet seg til å følge opp NOU 2020:16 Levekår i byer. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av dette arbeidet.

Disse medlemmer viser også til at regjeringens politikk adresserer utfordringer som utvalget har pekt på. Levekårsutvalget pekte blant annet på at ingen bør betale mer enn en viss andel av inntekten sin til barnehage og SFO. Regjeringen innfører fra 1. august 2022 12 timer gratis SFO for førsteklassinger og reduserer maksprisen i barnehagen. Regjeringen har også mottatt en utredning av hele bostøtteordningen. Levekårsutvalget ønsket å utrede støtten til familier i storbyene.

Disse medlemmer vil understreke at dette er bare noen av grepene regjeringen er i gang med for å redusere ulikhet og levekårsforskjeller i både by og land.

Disse medlemmer viser til at det er et stort etterslep på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger i norske kommuner. Videre er det også ytret bekymring for kostnader knyttet til nitrogenrensing av Oslofjorden og store påkoblingskostnader for husstander som ligger langt fra det kommunale vann- og avløpssystemet. Disse medlemmer er bekymret for at tiltak i vann- og avløpssektoren kan resultere i store kostnader for enkeltpersoner, og at det på sikt kan utfordre selvkostprinsippet.

Disse medlemmer er bekymret over mangelen på fastleger. Både store og små kommuner opplever utfordringer med å rekruttere fastleger. Disse medlemmer ser derfor positivt på at regjeringen allerede i november 2021 opprettet 15 nye studieplasser i medisin ved UiT. I statsbudsjettet for 2022 økte også Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til ALIS-ordningen med 50 mill. kroner og prioriterte 50 mill. kroner ekstra til tiltak for å styrke legevakten. Dette er midler som er rettet mot å bedre rekrutteringen av allmennleger i spesialisering og kvalifisert helsepersonell i kommuner som har utfordringer med rekrutteringen.

Disse medlemmer viser til at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på norske fylkesveier. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at det skal utarbeides en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene. Disse medlemmer viser til at arbeidet med denne planen er startet opp gjennom at Statens vegvesen har fått i oppdrag å kartlegge tilstanden i samarbeid med fylkeskommunene.

Disse medlemmer ser positivt på at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at den vil sikre at nynorsk og bokmål skal være likestilte målformer, og at nynorsk, som det minst brukte skriftspråket, skal fremmes og sikres gode vilkår. Disse medlemmer viser også til formuleringen i Hurdalsplattformen om at de samiske språkene er sentrale for framtiden til den samiske kulturen. Disse medlemmer mener kommunene og fylkeskommunene har en sentral rolle i arbeidet med å sikre en god og mangfoldig språkpolitikk i Norge. Disse medlemmer vil videre påpeke viktigheten av at både kommuner, fylkeskommuner og staten fortsetter arbeidet med klarspråk. Bruken av tungt «byråkratisk» språk øker den opplevde avstanden mellom folk og det offentlige.

Generelle merknader fra Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og den fremste leverandøren av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er således et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med for å sikre gode velferdstjenester i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom hele koronakrisen kompenserte kommunene på en forutsigbar og god måte. Disse medlemmer mener at kommunesektoren har gjort en god jobb gjennom koronapandemien og nå viser at de stiller opp i flyktningsituasjonen som har oppstått i forbindelse med krigen i Ukraina.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke flere kommuner, men fortsatt vil Norge ha mange små kommuner som vil være sårbare i møte med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Fra 2020 ble antallet kommuner redusert fra 428 til 356 kommuner. Dette har gitt større fagmiljøer og mer hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester. Disse medlemmer viser til at Norge eldes i et økende tempo, og at i tall fra SSBs siste befolkningsframskriving fra juni 2020 viser hovedalternativet at hver femte person i Norge vil være over 70 år i 2060, mot dagens én av åtte. SSB viser til at økningen vil bli spesielt sterk hos dem over 80 år, der antallet vil tredobles før 2060 og antallet over 90 år vil nær femdobles i samme periode. Demografiutviklingen antas å gi konsekvenser for ressursbruk, helsetilbud og behovet for helse-, pleie- og omsorgstjenester. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til at det vil være et stort behov for ansatte innenfor helse- og omsorgssektoren i årene som kommer.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.