Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse)

Kunnskapsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.

Det følger i dag av den midlertidige loven at den oppheves 30. juni 2022.

Kunnskapsdepartementet foreslår at lovens virketid forlenges til 31. desember 2022. Departementet foreslår også at enkelte regler som er knyttet til spesifikke skoleår, forlenges. For øvrig foreslår departementet at loven videreføres uten innholdsmessige endringer.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til proposisjonen.

Komiteen merker seg at formålet med den midlertidige loven er at barn, unge og voksne i størst mulig grad skal kunne få ivaretatt sine rettigheter etter barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven, samtidig som det tas hensyn til hva som er mulig når barnehager og skoler er stengt eller er underlagt begrensninger av smittevernhensyn som følge av utbrudd av covid-19.

Komiteen viser til at det i Prop. 98 L (2021–2022) Endringer i friskolelova, som komiteen nylig har behandlet, ble foreslått å endre lovens navn fra friskolelova til privatskolelova, jf. Innst. 404 L (2021–2022). Komiteen viser til at det i tilrådingen i komiteens innstilling i den saken er foreslått at også tittelen på den midlertidige loven komiteen behandler her, også endres slik at det vises til privatskolelova.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at departementet skriver at det er usikkert hvordan situasjonen vil utvikle seg, og at det ikke utelukkes at det også etter 30. juni vil være situasjoner der det kan bli nødvendig med vedtak om lokale eller nasjonale smitteverntiltak som påvirker skole- og barnehagedriften. Flertallet slutter seg til departementets vurdering av at det er nødvendig å videreføre den midlertidige loven for å sikre nødvendig forutsigbarhet og klare regler hvis det blir nødvendig å innføre smitteverntiltak.

Flertallet merker seg at reglene i den midlertidige loven kun åpner for tilpasninger som er nødvendige som følge av vedtak fattet etter smittevernloven, og flertallet mener derfor det er forsvarlig å videreføre den midlertidige loven frem til 31. desember 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at et overveldende flertall av høringsinstansene er prinsipielt imot forlengelse av denne midlertidig loven. Disse medlemmer viser til at regjeringen opphevet og fjernet alle forskriftsfestede tiltak mot covid-19 12. februar 2022. Disse medlemmer viser til at landet nå er i en normalsituasjon, ikke lenger i en unntakssituasjon. Smittevernloven gir godt og nødvendig handlingsrom dersom det skulle oppstå oppblussing av smitte eller andre uønskede situasjoner som krever unntak fra normalbestemmelsene. Stortinget har vist seg å være fleksible og parate til å handle raskt ved behov under koronakrisen, og disse medlemmer mener Stortinget vil være beredt og effektive til å vedta nye tilpasninger og unntak dersom situasjonen skulle tilsi det.

På bakgrunn av at landet ikke lenger er i en unntakssituasjon, mener disse medlemmer at det er uheldig å forlenge den midlertidige loven om tilpasninger, og disse medlemmer vil derfor gå imot en videreføring.