Endringer i lov om europeiske selskaper (SE-loven) og lov om europeiske samvirkeforetak (SCE-loven) mv. (forskriftshjemler for saksbehandlingsregler) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 113/2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett)

Innledning

Nærings- og fiskeridepartementet legger i proposisjonen frem forslag til Endringer i lov om europeiske selskaper (SE-loven) og lov om europeiske samvirkeforetak (SCE-loven) m.v. (forskriftshjemler for saksbehandlingsregler) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 113/2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett). I denne innstillingen behandler komiteen samtykkedelen. Komiteen behandler lovdelen i en egen innstilling.

EU vedtok 25. mai 2020 en rådsforordning (Rådsforordningen) som ga SE-selskaper og SCE-foretak utsatt frist for å avholde generalforsamling for å vedta 2019-årsregnskapet. Den 14. juli 2020 traff EØS-komiteen beslutning nr. 113/2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett). EØS-komiteen besluttet, med forbehold om konstitusjonelt samtykke, at Rådsforordningen skulle innlemmes i EØS-avtalen. Rådsforordningen er nærmere omtalt i kapittel 2 i proposisjonen. Departementet opplyser videre i kapittel 2 i proposisjonen at det er kjent med at SE-selskapene som var registrert i Norge i 2020, avholdt sin ordinære generalforsamling innen 30. juni 2020, altså før EØS-komiteens beslutning om å ta inn Rådsforordningen i EØS-avtalen. Flere av selskapene avholdt ordinær generalforsamling før Rådsforordningen ble vedtatt i EU. Det er ikke registrert noen SCE-foretak med forretningskontor i Norge. Ingen slike foretak har derfor vært berørt av den manglende gjennomføringen av Rådsforordningen i norsk rett.

Gjennomføring av rådsforordning (EU) 2020/699 av 25. mai 2020 om midlertidige tiltak med hensyn til generalforsamlinger i europeiske allmennaksjeselskaper (SE-selskaper) og europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak) (Rådsforordningen) i norsk rett vil kreve lovendring, og departementet har i proposisjonen fremmet forslag om ulike forskriftshjemler i både SE-loven og SCE-loven. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 113/2020 i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

På denne bakgrunn ber regjeringen i proposisjonen om Stortingets samtykke til å godkjenne EØS-komiteens beslutning nr. 113/2020 av 14. juli 2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett). Bakgrunn og vurderinger knyttet til Stortingets samtykke er behandlet i kapittel 5, jf. forslag B i proposisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser ved gjennomføring av rådsforordningen er omtalt i kapittel 6 i proposisjonen. Departementet opplyser at gjennomføring av rådsforordning (EU) 2020/699 i norsk rett ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Gjennomføringen vil bidra til at Norge overholder internasjonale forpliktelser.

Kort om forordningen

EØS-komiteens beslutning nr. 113/2020 om endring i EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett) inneholder en fortale og fire artikler.

Artikkel 1 fastsetter at EØS-avtalens vedlegg XXII skal endres ved innlemmelse av Rådsforordningen.

Artikkel 2 fastslår at den islandske og den norske språkversjonen av forordningen skal gis gyldighet og kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Artikkel 3 regulerer når beslutningen trer i kraft. Ikrafttredelsestidspunktet var satt til 15. juli 2020, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 var inngitt.

Artikkel 4 fastslår at beslutningen selv skal kunngjøres i EØS-avdeling og i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

EØS-komitébeslutningen om innlemmelse av Rådsforordningen i EØS-avtalen følger som vedlegg til proposisjonen i uoffisiell norsk oversettelse. Tilsvarende gjelder uoffisiell norsk oversettelse av Rådsforordningen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, fungerende leder Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 124 LS (2021–2022). Komiteen viser videre til at endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett) i norsk rett vil kreve lovendring. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 113/2020 i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Departementet ber derfor om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning.

Komiteen viser til at EU 25. mai 2020 vedtok en rådsforordning (Rådsforordningen) som ga SE-selskaper og SCE-foretak utsatt frist for å avholde generalforsamling for å vedta 2019-årsregnskapet. Den 14. juli 2020 traff EØS-komiteen beslutning nr. 113/2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett).

Komiteen viser til at foretaksformene SE-selskaper og SCE-foretak er opprettet for å lette organisering av virksomhet over landegrensene. Det er derfor ønskelig med harmonisering av regelverk på tvers av landegrenser.

Komiteen viser til at forslaget har vært på høring.

Komiteen viser til egen innstilling om endringene i lov om europeiske selskaper (SE-loven) og lov om europeiske samvirkeforetak (SCE-loven).

Utkast til innstilling om samtykke er forelagt utenriks- og forsvarskomiteen, som uttaler følgende:

«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til næringskomiteens utkast til innstilling til Prop. 124 LS (2021–2022) S-del og har for øvrig ingen merknader.»