Representantforslag om å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk

Gjennom generasjoner har Norge vært verdensledende på sjøfart, og den maritime næringen er blant Norges største næringer. Den samlede maritime næringen skaper årlig verdier for 154 mrd. kroner og sysselsetter 85 000 mennesker.

En av de viktigste forutsetningene for å opprettholde Norges posisjon som maritim stormakt er å ivareta den norske maritime kompetansen. Erfaringsbasert kompetanse er en viktig drivkraft for fremtidig teknologiutvikling, for innovasjon og for vekstkraften til en verdensledende maritim klynge. Norske rederier er samstemte om at teknisk kompetanse og operasjonell erfaring fra sjø vil være blant det viktigste for dem de neste ti årene. Samtidig tror de denne kompetansen blir vanskeligst å oppdrive, viser konjunkturrapporten til Norges Rederiforbund for 2022.

For å sikre norsk operativ maritim kompetanse og bidra til rekrutteringen av norske sjøfolk på norskregistrerte skip er en konkurransedyktig tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk avgjørende. I tillegg vil en styrking av tilskuddsordningen også bedre rekrutteringen til næringen gjennom økt bruk av lærlinger og andre opplæringsstillinger om bord.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble opprettet i 1993 som svar på opprettelse av tilsvarende støtteordninger i andre europeiske land. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, samt bidra til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår sammenliknet med vilkårene i andre land. Den har vært en sentral del av norsk skipsfartspolitikk siden den ble innført på 1990-tallet, og er et viktig virkemiddel for å oppnå skipsfartspolitiske mål om maritim sysselsetting og konkurransekraft sammenliknet med konkurrerende skipsfartsland, særlig i Europa. Den kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene.

I dag består tilskuddsordningen av åtte ulike tilskuddsmodeller med ulike vilkår og virkeområder:

• Generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NOR

• Tilskudd for arbeidstakere på petroleumsskip i NOR

• Tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip i utenriksfart i NOR

• Tilskudd for arbeidstakere på skip i NOR som betjener strekningen Bergen–Kirkenes

• Tilskudd for arbeidstakere på seilskip i NOR

• Generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NIS

• Tilskudd for arbeidstakere på lasteskip i utenriksfart i NIS

• Tilskudd for arbeidstakere på konstruksjonsskip i NIS

Det er om lag 13 000 konkurranseutsatte norske sjøfolk i ordningen, og sikring av disse sjøfolkenes konkurransekraft er avgjørende for å ivareta kompetansen i den norske maritime næringen. En styrking av ordningen er en god investering i norsk innovasjon og kompetanse, og hele den maritime næringen har stor nytte av denne sjøbaserte erfaringen.

I regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble tilskuddsordningen svekket, gjennom at det ble satt et tak i samtlige tilskuddsmodeller, med unntak for skip i NIS som fremdeles er begrenset til 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Budsjettavtalen mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringen Støre økte taket og var en liten forbedring av regjeringen Solbergs forslag, men tilskuddsordningen ble i sum svekket sammenliknet med tidligere år. Ifølge Rederiforbundet melder rundt 40 pst. av rederiene at denne svekkelsen gjør at merkostnaden ved å sysselsette norske sjøfolk er så høy at de nå vurderer å måtte erstatte norske sjøfolk med utenlandske for å sikre videre drift.

Evalueringer av ordningen

Tilskuddsordningen har siden den ble opprettet i 1993, gjentatte ganger blitt endret og justert. Ordningen har blitt utvidet til flere fartøyskategorier og fartsområder, makstaket har blitt endret, og ordningens innretning og grunnlag har variert mellom fastsatte tilskudd, prosentvise tilskudd av bruttolønn og refusjon av innbetalinger.

Ordningen har også vært gjenstand for en rekke evalueringer. I 2020 gjennomførte Oslo Economics en evaluering av tilskuddsordningen på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet. Denne evalueringen konkluderer med at tilskuddsordningen både bidrar til å sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norskbosatte arbeidstakere og konkurransedyktige vilkår for rederiene. Dette er i tråd med en evaluering gjort av Econ Pöyry i 2010, som vurderte at ordningen har hatt en positiv effekt på sysselsetting av norske sjøfolk, og at ordningens målsetting om økt rekruttering og styrket kompetanse nås.

Samlet sett vurderer Oslo Economics at bortfall av ordningen ville ha medført vesentlig færre norske sjøfolk (ca. 3 000–6 000) og vesentlig færre skip (ca. 200–500) i norske skipsregistre.

I 2021 utarbeidet Oslo Economics «Evaluering av kompetanseoverføring fra sjøfolk i tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs» på bestilling av Nærings- og fiskeridepartementet. Denne viser at ordningen bidrar til at maritim kompetanse utvikles i rederiene og senere overføres til landbasert maritim næring og bidrar til verdiskaping der. Om lag 50 pst. av de som er mottakere av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, går senere inn i landbasert maritim virksomhet, og om lag 80 pst. av norske offiserer går senere inn i en havbasert næring på land og tilfører nødvendig kompetanse.

Holmefjordutvalgets arbeid

Holmefjordutvalget ble nedsatt 20. august 2020 som en oppfølging av Stortingets vedtak 21. april 2020 om at det skulle nedsettes et partssammensatt utvalg

«for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft».

I mars 2021 kom Holmefjordutvalget med sine anbefalinger. Utvalget er enige om at dagens tilskuddsordning bør styrkes og gis større forutberegnelighet.

Hovedtrekkene i utvalgets anbefaling når det gjelder tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, er som følger:

1. 1

   Utvalget anbefaler å styrke tilskuddsordningen ved å fjerne gjeldende tak/begrensninger i ordningen. Tilskuddsmodellene som i dag er begrenset med tak, er ikke konkurransedyktige sammenliknet med andre lands ordninger, særlig Danmark.

2. Utvalget er av den oppfatning at det er uheldig at det er ulike støttenivå for ulike segmenter. Utvalget mener at slike forskjeller er ulogiske og skyldes at de ulike ordningene er blitt til på ulike tidspunkter. Det er en bekymring for at ulike støttenivå vil kunne lede til urettferdig konkurranse mellom de ulike segmentene. Ved en lik behandling er det sjøfolkene i seg selv, og ikke segmentet som får fokus.

3. 2

   Utvalget anbefaler at substansen i dagens tilskuddsordning lovfestes for å sikre nødvendig forutberegnelighet. Det foreslås konkret at forskriftens kapittel 2 lovfestes, hvor blant annet dagens åtte tilskuddsmodeller er regulert. Videre må det lovfestes hvilke elementer som skal refunderes, uavhengig av kostnad.

4. 3

   Forutsatt at takene i ordningene fjernes, foreslår utvalget at tilskuddsordningen forenkles, slik at tilskuddsmodellene reduseres fra åtte modeller til tre:

   • Én modell for NOR-skip

   • Én modell for NIS-skip

   • Én modell for NIS-konstruksjon

5. 4

   Utvalget anbefaler at tilskuddsordningen også bør omfatte skip som betjener nye havnæringer i norsk farvann, herunder fremtidige havnæringer som ikke er kjent.

Utvalget skriver i innstillingen at de antar at en tilskuddsordning uten tak vil ha en positiv effekt på sysselsetting av norske sjøfolk og antall skip i norske registere. Særlig forventes en positiv utvikling for offshoreskip i NOR og NIS, som i dag er underlagt tilskuddsmodeller med makstak, samt NIS-skip i europeisk nærskipsfart, som i dag kun har en begrenset tilskuddsmodell (26 pst.).

Med dagens tak oppleves det at de fleste stillingskategorier ligger over takene. Fjerning av takene innen disse segmentene vil kunne lede til at det vil være lønnsomt å ansette flere norske sjøfolk. Rederienes erfaringer fra slutten av 2020 og starten av 2021, da takene midlertidig var fjernet, var at norske sjøfolk ble konkurransedyktige med utenlandske.

Utvalget skriver videre at det antas at en lovfesting av substansen i ordningen vil gi rederier og sjøfolk en forutsigbarhet, som både gjør det mer attraktivt å registrere skip i norsk register, og som gjør at det blir tryggere for ungdom å satse på en maritim karriere på norske skip.

Utvalget mener det er vanskelig å anslå en eksakt effekt av tiltakene, men det anses at tiltaket antakeligvis vil lede til flere norskbosatte sjøfolk, lærlinger og kadetter, og at dagens nivå i det minste opprettholdes.

Behov for å styrke tilskuddordningen for sysselsetting av sjøfolk

Forslagsstillerne viser til at det er tverrpolitisk enighet og omforent holdning blant partene om at tilskuddsordningen er avgjørende for å styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Forslagsstillerne viser videre til at maritim næring i høyeste grad er en distriktsnæring, og mener det er viktig å opprettholde maritime arbeidsplasser, ikke minst fordi erfaringen og kompetansen fra maritim næring vil være en viktig brikke i det grønne skiftet fremover.

Regjeringen har selv anerkjent betydningen av maritim kompetanse og norske sjøfolk ved at de i Hurdalsplattformen har nedfelt en styrking av nettolønnsordningen. Forslagsstillerne mener det er naturlig at dette gjøres gjennom en oppfølging av anbefalingene fra Holmefjordutvalget, da dette gjenspeiler det omforente synet i hele bredden av maritim næring, både hos arbeidstakere og arbeidsgivere.

Norge har store ambisjoner knyttet til havbaserte næringer, og næringene vil kunne sysselsette mange i fremtiden. En sterk maritim næring vil være helt avgjørende for en slik utvikling.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å fase ut makstakene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste substansen i dagens tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk for å sikre nødvendig forutberegnelighet, slik Holmefjordutvalget legger til grunn.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor partene for å videreføre det arbeidet som ble initiert av Holmefjordutvalget med å forenkle og finne nødvendige justeringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, fung. leder Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:270 S (2021–2022) om å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk. Komiteen viser videre til næringsministerens brev av 30. september 2022 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at Norge er ett av få land i verden som har en komplett maritim klynge. Komiteen peker videre på at norsk maritim kompetanse er svært viktig for å opprettholde og sikre fortsatt vekst for den unike norske maritime klyngen. De norske sjøfolkene er bærebjelken i denne klyngen og har vært det i mange hundre år. Tall fra Maritimt Forum viser at mange sjøfolk som går i land etter endt tjeneste til sjøs, blir en del av den maritime, landbaserte industrien.

Komiteen peker på at maritim næring, og særlig skipsfarten, er en næring med sterk internasjonal konkurranse og hvor våre konkurransevilkår måles mot våre partnerlands. Det er derfor viktig at Norge har konkurransedyktige ordninger, slik at vi, og våre sjøfolk, ikke taper i kampen mot konkurrerende nasjoner.

Komiteen merker seg at det i representantforslaget vises til evalueringer utført av Oslo Economics i 2020 og av Econ Pöyry i 2010, som begge konkluderte med at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) bidrar til å sikre norsk maritim kompetanse. Et bortfall av ordningen vil ifølge Oslo Economics medføre at et betydelig antall norske sjøfolk mister jobben. Komiteen viser til Holmefjordutvalgets anbefaling om at dagens nettolønnsordning bør styrkes og gis større forutberegnelighet, noe som fikk støtte av hele komiteen i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring. Komiteen viser i den forbindelse til følgende omforente merknad og forslag fra næringskomiteens innstilling (Innst. 338 S (2020–2021)):

«For å unngå at ordningen igjen blir gjenstand for politisk spill, ønsker komiteen å sikre en mer forutsigbar tilskuddsordning for norske sjøfolk.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.’»

Komiteen merker seg at det er sendt et felles høringsinnspill fra Norges Rederiforbund og Sjømannsorganisasjonene i Norge, som støtter representantforslaget. Komiteen noterer at partene i høringsinnspillet mener at det er enda viktigere å få styrkingen av nettolønnsordningen raskt på plass i en uforutsigbar tid, der det er behov for å sikre norske arbeidsplasser og norsk konkurransekraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at Norges maritime næringsklynge er verdensledende, og det er etter flertallets syn viktig å arbeide for at denne bransjen får gode rammevilkår, forskning og teknologiutvikling som kan bidra til vekst og styrket konkurransekraft. Flertallet er opptatt av at Norges rolle som global skipsfarts- og offshorenasjon ivaretas og videreutvikles.

Flertallet mener Norge har et stort potensial innenfor grønn skipsfart som må realiseres. For å lykkes med det mener flertallet videre at myndighetene i større grad må stimulere til ytterligere grønn vekst og konkurransekraft i norsk maritim næring samt legge til rette for økt eksport av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor.

Forenkling av tilskuddsordningen, regulatoriske endringer og en eventuell vurdering av ny innretning bør avventes inntil forslaget til norske lønns- og arbeidsvilkår for skip i norske farvann og på norsk sokkel er lagt frem for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er opptatt av at en lovfesting av særordninger for sjøfolk ikke skal medføre kompetanseflukt fra andre yrkesgrupper som er viktige i maritim sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er prisverdig av Sosialistisk Venstreparti å fremme denne saken og løfte debatten om norsk maritim kompetanse generelt og norske sjøfolk spesielt. Disse medlemmer mener imidlertid det er skuffende at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett ikke fant rom for å bedre tilskuddsordningen, og det ser dermed ikke ut til at dette blir et tema i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene. Behovet for en styrket ordning er større enn på lenge, særlig sett i lys av at regjeringen Støre, med velsignelse fra budsjettpartner Sosialistisk Venstreparti, svekket ordningen i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Disse medlemmer peker på at situasjonen i verdensøkonomien er krevende og usikker. I en slik tid må vi gjøre det vi kan for å styrke Norges komparative fortrinn, og den maritime næringen er definitivt blant disse. Disse medlemmer merker seg at det pågår ulike prosesser som har til hensikt å svekke disse fortrinnene heller enn å styrke dem. Blant annet jobbes det med et forslag om endringer i rederiskatteordningen, og næringen frykter særlig to forslag: forslaget om at inntekt fra aktivitet som fartøy innen nærskipsfarten har utført innenfor rederiskatteordningen, og som er en integrert del av et slikt fartøys vanlige funksjoner, ikke lenger fullt ut skal omfattes av rederibeskatningsordningens beskatningsfritak, og forslaget om innføring av utseilingskrav. Begge forslagene kan føre til utflagging og at norske sjøfolk blir satt på land.

Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen har sendt på høring et lovforslag om norske lønns- og arbeidsbetingelser i norske farvann. Fremskrittspartiet har lenge ment at det er mulig å bruke handlingsrommet mer aktivt, og det var også Fremskrittspartiet som fikk gjennomslag for å sette ned Holmefjordutvalget. Disse medlemmer viser til at lovforslaget har høstet kritikk fra ulike hold den senere tid, og at noe av kritikken går på at lovforslaget går lenger enn utvalgets konklusjon, og at dette kan medføre at norske sjøfolk blir satt på land. Disse medlemmer viser videre til at den tydeligste konklusjonen fra det partssammensatte utvalget var å styrke tilskuddsordningen for sjøfolk – dette var både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skjønt enige om. Likevel velger regjeringen Støre å ikke lytte til dette og har nå fremmet sitt andre statsbudsjett uten en styrking av ordningen, på tross av lovnader både i egne partiprogram og i innstillingen til maritim melding, som Stortinget behandlet for kort tid siden.

Disse medlemmer har i Fremskrittspartiets tidligere alternative statsbudsjetter gått inn for å oppheve taket i alle segmenter i tilskuddsordningen og forhandlet også frem dette med den forrige regjeringen. Disse medlemmer mener at heving av tak i alle segmenter er svært viktig for å styrke ordningen, og at det vil bidra til å styrke sikkerheten for dagens sjøfolk og rederier, men også gi rom for flere norske sjøfolk i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at en av de viktigste forutsetningene for å opprettholde Norges posisjon som maritim stormakt er å ivareta den norske maritime kompetansen. For å sikre norsk operativ maritim kompetanse og bidra til rekrutteringen av norske sjøfolk på norskregistrerte skip er en konkurransedyktig tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk avgjørende. I tillegg vil en styrking av tilskuddsordningen også bedre rekrutteringen til næringen gjennom økt bruk av lærlinger og andre opplæringsstillinger om bord.

Disse medlemmer viser til at maritim næring i høyeste grad er en distriktsnæring, og mener det er viktig å opprettholde maritime arbeidsplasser, ikke minst fordi erfaringen og kompetansen fra maritim næring vil være en viktig brikke i det grønne skiftet fremover.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk har vært en sentral del av norsk skipsfartspolitikk siden den ble innført på 1990-tallet, og er et viktig virkemiddel for å oppnå skipsfartspolitiske mål om maritim sysselsetting og konkurransekraft sammenliknet med konkurrerende skipsfartsland, særlig i Europa.

Disse medlemmer påpeker at det i dag er om lag 13 000 konkurranseutsatte norske sjøfolk i ordningen, og sikring av disse sjøfolkenes konkurransekraft er avgjørende for å ivareta kompetansen i den norske maritime næringen. Disse medlemmer mener en styrking av ordningen er en god investering i norsk innovasjon og kompetanse, hvor hele den maritime næringen har stor nytte av den sjøbaserte erfaringen.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen i sum er blitt svekket de seneste årene. Nå ligger de fleste stillingskategorier over makstak. Rederienes erfaringer fra slutten av 2020 og starten av 2021, da takene midlertidig var fjernet, var at norske sjøfolk ble konkurransedyktige med utenlandske. En ny fjerning av takene innenfor disse segmentene vil kunne gjøre det lønnsomt å ansette flere norske sjøfolk.

Disse medlemmer viser til at statsråden i sin vurdering av gjeldende forslag uttaler at man ikke vil vurdere forenkling og finne nødvendige justeringer i tilskuddsordningen «før en innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår for skip i norske farvann og på norsk sokkel [er] trådt i kraft». Rederiforbundet skriver i sitt høringssvar til forslaget til lov om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel at lovforslaget avviker fra det partssammensatte Holmefjordutvalgets anbefalinger, da utvalget vurderer at lønns- og arbeidsvilkår og tilskuddsordningen må ses i sammenheng. Disse medlemmer mener at den foreslåtte loven må følges av en styrking av tilskuddsordningen.

Disse medlemmer mener regjeringen må komme tilbake med konkrete tiltak for å gjøre endringer i nettolønnsordningen etter at loven om norske arbeids- og lønnsvilkår i skipsfarten er ferdigstilt, i tråd med anbefalingene fra Holmefjordutvalget.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å fase ut makstakene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, snarest etter at lov om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel er ferdigstilt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste substansen i dagens tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk for å sikre nødvendig forutberegnelighet, slik Holmefjordutvalget legger til grunn.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor partene for å videreføre det arbeidet som ble initiert av Holmefjordutvalget med å forenkle og finne nødvendige justeringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at tilskuddsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk er viktig for å utvikle og opprettholde norsk maritim kompetanse. Skal vi opprettholde den norske maritime kompetansen, er vi avhengig av konkurransedyktige ordninger for norske sjøfolk.

Disse medlemmer mener det er bra at regjeringen Støre delvis har reversert regjeringen Solbergs svekkelse av tilskuddsordningen, men disse medlemmer mener at det er uheldig at taket på ordningen fortsatt videreføres. Disse medlemmer merker seg svaret fra statsråden, hvor det argumenteres for at den økonomiske situasjonen med høykonjunktur taler mot å oppheve taket på tilskuddsordningen nå. Disse medlemmer kan ikke se at dagens høykonjunktur skal kunne stå i veien for å komme tilbake til Stortinget med en plan for å fase ut makstaket i tilskuddsordningen, slik det her foreslås.

Videre vil komiteens medlem fra Rødt vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor Rødt har satt av 100 mill. kroner mer enn regjeringa til tilskuddsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk. Selv om denne styrkinga ikke er tilstrekkelig til å heve taket på ordninga, vil den være med på å sikre at flere sjøfolk og skip kan gå inn under ordninga. Videre støtter dette medlem initiativet om en plan for å endelig oppheve makstaket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig tiltak for å bevare norsk maritim kompetanse og sørge for norsk rekruttering til næringen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har et uttalt mål om å styrke tilskuddsordningen gjennom perioden. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel for å bedre konkurransevilkårene i næringen og sørge for anstendige lønns- og arbeidsvilkår.

Disse medlemmer viser til fjorårets budsjettbehandling og til regjeringen Solbergs foreslåtte kutt i ordningen. Disse medlemmer understreker at det var en viktig prioritering i fjorårets budsjettprosess å reversere de foreslåtte kuttene og hegne om ordningen. Disse medlemmer registrerer at de partiene som stod bak regjeringen Solbergs foreslåtte kutt i fjor, foreslår de samme kuttene i partienes alternative budsjettforslag i år. Disse foreslåtte kuttene vil disse medlemmer advare sterkt mot.

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi er i en kraftig høykonjunktur, og at man i det foreslåtte statsbudsjettet ikke har funnet rom for en ytterligere styrking av ordningen i år. Disse medlemmer håper det vil være rom for dette i kommende år.