Representantforslag om å styrke Students at Risk-ordningen

I tiden mellom september 2019 og oktober 2020 ble det rapportert 341 angrep på høyere utdanningssamfunn i 58 land. Andelen angrep øker særlig under kriser og krig, slik det blant annet har blitt observert under invasjonen av Ukraina. I disse landene representerer studenter viktige forkjempere for et rettferdig samfunn og menneskerettigheter. Studentaktivister, som står opp for akademisk frihet og ytringsfrihet, er viktige motstemmer i autoritære regimer. Dette gjør studenter til mål for undertrykkelse, og flere opplever trusler, vold, sensur og fengsel.

Students at Risk-ordningen, som i Norge ble etablert i 2015 etter initiativ fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og Norsk studentorganisasjon (NSO), har gitt utsatte studenter muligheten til å fullføre utdanningen ved en norsk utdanningsinstitusjon. Ordningen er for studenter som på grunn av sitt arbeid for studenters rettigheter, demokrati og menneskerettigheter står i fare for å bli forfulgt. Per dags dato gir ordningen muligheten for videreføring eller fullføring av studier til opptil 20 studenter i året. Ordningen stiller krav om engelskkunnskaper og relevant studiebakgrunn som kan gi overføring til et relevant studieprogram i Norge. I tillegg stilles det krav om at aktivistene ikke har vært del av voldelig aktivisme. Polen og Tyskland har blitt inspirert av den norske ordningen til å etablere lignende ordninger i 2021. Internasjonalt har dette blitt løftet opp som et mulig felleseuropeisk prosjekt.

De siste tiårene har demokratiets vilkår internasjonalt blitt svekket. I tillegg har krigen i Ukraina løftet opp debatten og studenters arbeid for demokrati og rettigheter. Studenter som befinner seg i autoritære land, og som opplever trusler og forfølgelse, har utvilsomt behov for Students at Risk-ordningen, og det er dermed også et behov for å styrke ordningen og øke antallet studenter som tas inn i ordningen hvert år.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen gjøre Students at Risk-ordningen til en permanent ordning.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen øke taket for antall studenter som kan komme gjennom Students at Risk-ordningen, fra 20 til minst 40 i året fra og med 2023.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen om aktivt å bidra til opprettelsen av Students at Risk-ordninger i andre land ved å dele de norske erfaringene fra ordningen med representanter for andre land.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt har uttalt seg om forslaget i brev av 19. oktober 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken. Innen fristen 20. oktober 2022 var det kommet inn ni innspill til komiteen.

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at «Students at Risk»-ordningen er positiv og gir studentaktivister som står opp for menneskerettigheter og akademisk ytringsfrihet i autoritære regimer, en mulighet til å fullføre studiene sine i Norge. Komiteen viser til at siden 2014/2015 har 72 studenter fått mulighet til å fullføre utdanningene sine i Norge gjennom denne ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at ordningen «Students at Risk» bidrar til at studenter som er menneskerettighetsforsvarere fra utviklingsland, får mulighet til å fullføre høyere utdanning i Norge. Flertallet viser til utenriksministerens uttalelse og mener det er svært positivt at denne ordningen opprettholdes med 20 studenter hvert år, og flertallet merker seg at så langt har ikke antall kvalifiserte studenter oversteget dette tallet. Flertallet peker på at dersom det kommer flere kvalifiserte søkere, vil det vurderes i dialog med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) om det er behov for økning.

Flertallet understreker at det er planlagt en gjennomgang av ordningen i 2025, og i denne gjennomgangen må en også se på om det er nødvendig med en økning av antall studenter. Flertallet viser også til høringsinnspill fra blant annet Norsk studentorganisasjon (NSO), Forskerforbundet og Studentenes og Akademikernes Internasjonale HJelpefond (SAIH), som understreker viktigheten av at ordningen videreføres. Flertallet peker også på at erfaringene med en slik ordning må deles internasjonalt, slik at også flere land gir menneskerettighetsforsvarere mulighet til å fullføre sine studier.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det var regjeringen Solberg som innførte ordningen. Ordningen ble etablert som et pilotprosjekt med årlig finansiering i 2014. I 2021 vedtok Utenriksdepartementet å videreføre ordningen med evaluering i 2025.

Disse medlemmer viser til evalueringen av ordningen utført av Ideas2evidence i 2020. Den viser at målsettingene i stor grad er oppnådd. Disse medlemmer viser videre til at ordningen har lykkes med å støtte studenter som kjemper for menneskerettigheter i sine hjemland. De fleste fullfører en bachelor- eller mastergrad. Under utdanningsoppholdet tilegner studentene seg også andre impulser som nettverksbygging og innsyn i demokratiske styre- og aksjonsformer. Dette bidrar til å styrke studentenes rolle som endringsagenter i landet sitt.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det ved utgangen av 2021 var et totalt forbruk på Students at Risk-ordningen på 38,2 mill. kroner. Videre viser dette medlem til at det ifølge statsrådens svar er tatt opp i gjennomsnitt 12 studenter årlig. Forslagsstillerne ønsker å øke antall studenter årlig fra 20 til 40 studenter. Dette medlem mener på bakgrunn av svaret fra statsråden at det ikke er behov for å øke antallet.

Dette medlem viser til at det er planlagt en evaluering av ordningen i 2025, og mener det er feil å gjøre ordningen permanent før evalueringen er gjennomført. Videre mener dette medlem at ressursbruken ved at staten skal drive lobbyvirksomhet i andre land for å opprette Students at Risk-ordninger, er feil prioritering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til representantforslaget og stiller seg bak de vurderingene som framkommer der. Disse medlemmer viser også til den brede støtten forslaget har fått fra de organisasjonene som har levert skriftlige innspill.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre Students at Risk-ordningen til en permanent ordning.»

«Stortinget ber regjeringen øke taket for antall studenter som kan komme gjennom Students at Risk-ordningen, fra 20 til minst 40 i året fra og med 2023.»

Komiteens medlem fra Rødt vil stemme for representantforslaget.