Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Lise-May Sæle, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Kim Thoresen-Vestre, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til olje- og energiminister Terje Aaslands redegjørelse for Stortinget 19. september 2022 og de aktuelle representantforslagene.
Komiteen viser til at Sør-Norge siden høsten 2021 har opplevd svært høye strømpriser. Dette har medført en betydelig økning i strømutgifter for norske husholdninger og næringsliv i de sørligste prisområdene.
Komiteen understreker at dagens situasjon i det norske kraftmarkedet skyldes en kombinasjon av flere nasjonale og internasjonale forhold. Gjennom vår tette tilknytning til det europeiske energimarkedet blir det nordiske kraftmarkedet i dag påvirket av forhold utenfor norske myndigheters kontroll.
Komiteen viser til at Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina 24. februar 2022 forsterket bruken av gasseksport som pressmiddel mot Europa. Samtidig har det europeiske energimarkedet over tid i økende grad blitt avhengig av russisk gasseksport for å dekke sitt energibehov. Den europeiske forsyningssikkerheten for gass var ved krigens utbrudd svekket, med en fyllingsgrad i europeiske gasslagre betydelig under snittet for perioden 2017–2021. Dette har skapt stor usikkerhet i det europeiske energimarkedet og drevet opp strømprisene, og situasjonen vil trolig vedvare i tiden framover.
Komiteen merker seg at Norge hadde en høy kraftproduksjon og krafteksport gjennom 2021, noe som reduserte fyllingsgraden i norske vannmagasiner ved inngangen av 2022. Videre var det lavere tilsig enn vanlig i 2021–2022 i Sør- og Øst-Norge. Dette har resultert i en lav fyllingsgrad i norske vannmagasiner i prisområdene NO1 og NO2, noe som forsterker prispåvirkningen av europeiske forhold.
Komiteen viser til at det har blitt innført en rekke tiltak for å redusere belastningen for sluttbrukerne av kraft i Norge i møte med de høye strømprisene, blant annet strømstøtteordninger til husholdninger, jordbruk og frivillighet. Regjeringen har også lansert en strømstøtteordning for næringslivet. I tillegg har det blitt innført tiltak som økt bostøtte, økte overføringer til kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp, økt stønad til studentene og tilskudd til Enova for å støtte enøktiltak i husholdningene.
Komiteenmener at rikelig tilgang på ren og rimelig kraft i årtier har vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Tilgangen på nok og rimelig ren kraft skal også i fremtiden være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og et gode for den norske befolkningen. Komiteen understreker at det norske kraftsystemet er basert på stor grad av offentlig eierskap og en langsiktig ressursforvaltning som sikrer god utnyttelse av nasjonale ressurser og den norske forsyningssikkerheten. Komiteen understreker at Norges forsyningssikkerhet må ivaretas, og understreker videre behovet for nye kontrollmekanismer for å sikre forsvarlig fyllingsgrad i norske vannmagasiner i en tid med stor usikkerhet i energi- og kraftmarkedene.
Komiteen viser til at en rekke av representantforslagene som behandles, omhandler energieffektivisering, og understreker viktigheten av å realisere dagens mål om energieffektivisering av eksisterende bygg tilsvarende 10 TWh innen 2030, jf. Innst. 401 S (2015–2016).
Komiteen viser for øvrig til Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og stortingsvedtak, jf. Innst. 446 S (2021–2022).
Redegjørelsen
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til olje- og energiminister Terje Aaslands redegjørelse 19. september 2022, og stiller seg bak statsrådens grundige vurdering av energisituasjonen og de høye strømprisene i Norge og Europa. Flertallet deler statsrådens forståelse av at dagens situasjon må løses både med kortsiktige tiltak for å avlaste husholdninger, næringsliv og frivillige organisasjoner, og langsiktige tiltak som bedrer den norske kraftforsyningen og sikrer nok og rimelig kraft til folk og industri.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anerkjenner den viktige rollen regjeringens raske håndtering av dagens situasjon har spilt for å trygge norske husholdninger, utsatt næringsliv og frivilligheten. Disse medlemmer bemerker særlig viktigheten av strømstøtteordningen til norske husholdninger, som i dag har en kraftig støtteordning som dekker 90 pst. av strømkostnaden over en gjennomsnittspris over 70 øre/kWh i vintermånedene. Disse medlemmer viser også til regjeringens forslag til ny lånegarantiordning og energitilskuddsordning til strømintensive bedrifter, jf. Prop. 142 S (2021–2022).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til olje- og energiministerens vektlegging av energieffektiviseringstiltak, og mener økt innsats innen energieffektivisering blir særlig viktig inn mot vinteren og våren for å bidra til lavere kraftpriser og lavere strømregninger for husholdninger og bedrifter. Videre vil en økt satsing på energieffektivisering bidra til å dempe behovet for ny kraftproduksjon, og dermed behovet for naturinngrep.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens allerede styrkede satsing på energitiltak for kommunale boliger tilsvarende 100 mill. kroner. Planen er å gjennomføre tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh innen 2030. Disse medlemmer merker seg også prioriteringen av 480 mill. kroner årlig til å styrke satsingen på energitiltak gjennom Husbanken, et viktig grep for å bidra til flere energieffektiviserende tiltak i lavinntektshusholdninger.
Disse medlemmer understreker behovet for økt kraftutbygging innen solkraft, vindkraft og vannkraft som en nødvendig del av de langsiktige tiltakene for å bedre dagens situasjon, samt en nødvendighet for å gjennomføre omstillingen av norsk næringsliv og en grønn reindustrialisering. Disse medlemmer merker seg behovet for økt saksbehandlingskapasitet i NVE for en raskere utbygging av kraft og nettkapasitet, og viser til regjeringens forslag til økt bevilgning med 30 mill. kroner til NVE for å styrke saksbehandlingskapasiteten, i tillegg foreslås det 30 mill. kroner til å styrke NVEs arbeid med digitalisering av konsesjonsprosessene og kraftsystemutredningene, jf. Prop. 1 S (2022–2023).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, bemerker også at regjeringen igjen har åpnet opp for konsesjonsbehandling av nye vindkraftprosjekter på land, og at vindkraftsatsingene nå skal skje i samarbeid med lokalsamfunnene som stiller arealer til disposisjon.
Videre viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet til regjeringens kraftfulle havvindsatsing og ambisjon om tildeling av områder for 30 GW havvindproduksjon innen 2040.
Disse medlemmer mener det trengs en samlet plan for økt kraftproduksjon, som kommer både industrien og samfunnet for øvrig til gode og tar hensyn til miljø og lokalsamfunn, og ser fram til Energikommisjonens utredning, som vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag for den videre energipolitikken. Representantene stiller seg bak energiministerens vektlegging av behovet for en raskere utbygging av strømnettet, som legger grunnlaget for regjeringens satsing på økt kraftproduksjon og industriutvikling. Disse medlemmer viser videre til regjeringens forslag til statsbudsjett, jf. Prop. 1 S (2022–2023), der det foreslås 165 mill. kroner i økt bevilgning for å styrke energistyresmaktene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til energimeldingens anmodningsvedtak nr. 722, 10. juni 2022, om å
«snarest mulig sende på høring forslag til endringer i plan- og bygningsloven for behandling av vindkraft på land, slik at nye vindkraftanlegg kan behandles etter både energiloven og plan- og bygningsloven, med sikte på ikrafttredelse av lovendringen 1. januar 2023.»
I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet slår regjeringen fast følgende (Olje- og energidepartementets budsjett, s. 41):
«Det er ikke realistisk at en lovendring vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2023.»
Disse medlemmer mener det er problematisk at det åpnes for vindkraftutbygging på land uten å gi kommunene lovhjemler til å stanse uønskede utbyggingsprosjekter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, deler energiministerens forståelse av norsk gass som avgjørende for den europeiske gassforsyningen, og understreker at norsk olje- og gassproduksjon i dag er et sentralt avhjelpende bidrag til Europa i dagens energisituasjon. Flertallet understreker at norsk petroleumssektor skal utvikles, ikke avvikles, og at dagens situasjon understreker at fortsatt norsk gassproduksjon vil være et viktig bidrag til den europeiske kraftbalansen også på lengre sikt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til olje- og energiministerens redegjørelse i Stortinget 19. september. Disse medlemmer deler statsrådens vurdering av at de ekstreme kraftprisene i Norge og Europa henger tett sammen med krigen i Ukraina. Allerede sensommeren 2021 holdt Putin igjen på gass-salget til Europa, noe som førte til kraftige økninger i gass- og kraftprisene utover høsten. Russland leverer nå svært lite gass til Europa, og EU-landene har et felles mål om å bli uavhengig av russisk energi så raskt som mulig. Gjennom å destabilisere energimarkedet ønsker Putin å skape sosial og politisk uro i europeiske land for å svekke samhold og støtte til Ukraina, et land som Russland fører en brutal angrepskrig mot.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at det nordiske kraftmarkedet er tett integrert og knyttet sammen med det kontinentale Europa. En knapphet på gass i Europa kombinert med redusert energiproduksjon i flere europeiske land gir seg utslag i svært høye strømpriser. Dette vil vedvare inntil energimarkedet stabiliseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti understreker at Norge er en betydelig energinasjon i Europa og har en viktig rolle å spille for å redusere knapphet på energi overfor europeiske partnere og allierte på kort og lang sikt.
Disse medlemmer viser til NVEs nylige rapport om kraftbalansen i det norske kraftsystemet. Rapporten viser at også i en situasjon med vedvarende høye energipriser i Europa vil en styrket norsk kraftbalanse gi lavere strømpriser, mens en svakere kraftbalanse vil gi relativt sett høyere priser. En styrket kraftbalanse gir i tillegg økt forsyningssikkerhet og muliggjør en raskere klimaomstilling av samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at de høye kraftprisene har utløst et betydelig behov for strømstøtte til husholdninger og bedrifter. Høye kraftpriser gir også høyere inntekter til kraftselskapene, og det er naturlig at kraftselskapene derfor bidrar mer til fellesskapet i denne situasjonen.
Disse medlemmer har imidlertid merket seg at kraftselskapene advarer mot forslaget om å innføre et høyprisbidrag på 23 pst. skatt når prisene overstiger 70 øre/kWh. Disse medlemmer viser til at flere av kraftselskapene mener høyprisbidraget vil føre til at ellers lønnsomme investeringer i oppgraderinger, effektutvidelser og pumpekraftverk kan bli ulønnsomme og derfor vil forbli urealiserte. Økte kraftpriser innebærer større grunnrente.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at høyere skatt på grunnrente i lys av svært høye strømpriser kan være fornuftig, men disse medlemmer mener at de samlede konsekvensene av de varslede endringene i skattesystemet for kraftproduksjon må belyses nærmere.
Disse medlemmer viser til at det er fremmet flere forslag som går i retning av å styrke kraftbalansen på kort sikt gjennom økt produksjon av blant annet solenergi og energieffektivisering som sparer bruken av strøm.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at allerede kommende vinter kan kraftsituasjonen bli svært anstrengt. Saksbehandlingstiden for enøktiltak og tillatelser for ny fornybar kraftproduksjon må reflektere at vi står i en strømpriskrise, og må prioriteres og tidsmessig forkortes betydelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt merker seg at magasinene ble tappet høsten 2021, etter at Russland hadde begynt å redusere gasseksporten til Europa. Disse medlemmer peker videre på at det er uvanlig å tappe magasinene så kraftig når det nærmer seg vinteren og nedbøren kan falle som snø, og vil henvise til gjennomgangen til Anders Lie Brenna i EnergiWatch (22.8.2022):
«Det er imidlertid ikke bare den lave fyllingsgraden som skiller 2021 fra tidligere år. Det som er enda mer spesielt, er at fyllingsgraden falt og gikk kraftig ned fra sommeren og frem til jul. Det er helt eksepsjonelt. Det hender at fyllingsgraden går noe ned på slutten av året, men en gjennomgang av historikken viser at det er helt spesielt at et flerårsmagasin som Blåsjø tappes på denne måten på høsten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at beredskap og forsyningssikkerhet må få langt større betydning for fremtidens kraftproduksjon enn den vi har sett det siste året, som i perioder har vært preget av høy produksjon og eksport i forhold til tilsiget i magasinene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at statsråden i sin redegjørelse nevner at
«(v)i vil nå legge til rette for et enklere og ryddigere sluttbrukermarkedet for strøm og bedre fastprisavtaler som kan gi større forutsigbarhet.»
og viser videre til Innst. 446 (2021–2022), hvor flertallet stilte seg bak følgende merknad:
«Flertallet viser til at regjeringen nå utreder konkrete tiltak som skal legge til rette for et bedre tilbud av fastprisavtaler til husholdninger og næringsliv.»
Komiteens medlem fra Rødt mener dette er et dårligere alternativ enn makspris på engrosmarkedet, men forventer likevel at regjeringens arbeid med fastprisavtaler fortsatt har som intensjon at de skal være rimeligere enn dagens skyhøye spotpriser, og at den nye modellen for slike avtaler både er tilpasset næringsliv og husholdninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Finansdepartementets pressemelding av 28. september «Tiltak for bedre fastprisavtaler på strøm», hvor det står at
«(o)rdningen antas i første omgang å være mest aktuell for næringslivet».
Disse medlemmer mener det bryter med Stortingets forventninger dersom regjeringen har lagt bort arbeidet med rimelige fastprisavtaler for husholdningene, og at Stortinget i så fall bør vurdere å anmode regjeringen om å gjenoppta dette arbeidet. Regjeringen sendte 6. april ut pressemelding om at den
«jobber med konkrete tiltak som skal legge til rette for bedre fastprisavtaler til folk og bedrifter»
Finansministeren uttalte at de vil legge til rette for fastprisavtaler som er bedre og rimeligere enn i dag, mens olje- og energiministeren uttalte at
«(s)tøtteordningene bør være midlertidige og heller erstattes med en reell mulighet til å sikre seg økonomisk forutsigbarhet gjennom fastprisavtaler».
Disse medlemmer forventer at dette budskapet fortsatt gjelder.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre påpeker at Putins folkerettsstridige angrepskrig på Ukraina og hans medfølgende hybridkrig mot Europa, der struping av gassforsyningen til kontinentet aktivt brukes som våpen, og Europas påfølgende tiltak for å slutte å importere russisk gass, sammen med svært lite nedbør og den verste tørken i Europa på minst 500 år har ført til unormalt høye energipriser. I Sør-Norge har det ført til stadig nye prisrekorder. Økningen i pris har kommet brått, og det er vanskelig for mange husholdninger, bedrifter og organisasjoner å spare strøm på kort sikt.
Strømstøtte
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at kraftprisen siden sensommeren og høsten 2021 har steget til svært høye nivåer som har gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. Flertallet viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. 144 L (2021–2022) Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (økt stønadsgrad). Formålet med loven er å gi økonomisk stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Strømstøtteloven ble vedtatt som en midlertidig lov og gjelder energibruk fra og med desember 2021 til og med mars 2023. På bakgrunn av de økte prisutsiktene er det nå vedtatt å øke stønadsgraden fra 80 pst. til 90 pst. for bruk også i september måned og at terskelverdien på 70 øre pr kWt videreføres.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at NVE anslår at de fleste fjernvarmeanlegg i hovedsak benytter andre energikilder enn strøm til sin varmeproduksjon. Det finnes imidlertid noen fjernvarmeanlegg uten konsesjon, ofte kalt nærvarmeanlegg, som i stor grad bruker strøm som innsatsfaktor. Flertallet mener det er ønskelig å se nærmere på om strømstøtte for nærvarmeanleggene som leverer til husholdningskunder, kan utformes med mulighet for rask innføring på en hensiktsmessig måte.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en strømstøtteordning for nærvarmeanlegg som leverer til husholdningskunder, kan utformes, og estimere kostnaden for en slik ordning. Utredningen bør gjennomføres med sikte på ferdigstilling medio november 2022.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at vi i dagens situasjon med skyhøye strømpriser både trenger tiltak på kort sikt og langsiktige endringer av kartpolitikken for å unngå den prissmitten vi i dag ser fra de europeiske prisene, over på de norske. Disse medlemmer vil peke på at strømstøtten til husholdningene, strømstøtten gjennom bostøtten og strømstipendet til studentene, samt strømstøtten til idretten og frivilligheten, har vært svært viktig for å dempe konsekvensene av de høye strømprisene på kort sikt.
Disse medlemmer viser til forslagene Sosialistisk Venstreparti har fremmet om en totrinns strømstøttemodell. Her gis det større støtte for den første delen av strømforbruket og litt lavere for den neste, opp til et fastsatt tak. Dette er en modell som både vil gi større støtte til de med de laveste inntektene og det laveste strømforbruket, og i større grad stimulere til energieffektivisering enn dagens modell. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene i oktober 2022 skal forhandle om en ny modell, med sikte på å få på plass en mer rettferdig modell som i større grad bidrar til energieffektivisering enn dagens modell. Eventuelle endringer skal tre i kraft så raskt som mulig.
Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i ulike forhandlinger med regjeringspartiene også vil diskutere utredninger knyttet til større demokratisk kontroll over kraftressursene, og en mer treffsikker strømstøtte.
Komiteens medlem fra Rødt viser til at selv med de vedtatte støtteordningene øker de økonomiske forskjellene. Dette medlem viser til Forbruksforskningsinstituttet SIFOs rapport Dyrtid under oppseiling II. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022. En av rapportens forfattere, Christian Poppe, uttalte følgende til NRK (28.9.2022):
«Dette er utvilsomt en større krise enn den vi så under koronapandemien».
Rapporten konkluderer videre med at
«(d)en viktigste enkeltårsaken til økte levekostnader er veksten i strømprisene».
Dette medlem er av den oppfatning at den viktigste driveren for prisstigning, og følgelig økte forskjeller og fattigdom, må dempes kraftigere.
Regjeringen har brukt private konsulentfirma for å utrede innføring av makspris, og i budsjettet avviser regjeringen makspris grunnet faren for rasjonering. Dette medlem viser for det første til at det er dagens markedsmekanismer som har ledet oss til en situasjon der Statnett må gjennomgå såkalte SAKS-tiltak fordi de vurderer at det er en viss fare for rasjonering allerede våren 2023. Videre viser dette medlem viser til AFRY Management Consulting og Menon Economics sin gjennomgang, som understreker at makspris må kombineres med en rekke politiske tiltak for å unngå knapphet på strøm. Utredningen tar blant annet for seg hvordan en makspris kan kombineres med høyere pris på luksusforbruk – en kombinasjon av makspris og toprissystem – for å unngå problemer med for lite energisparing – en løsning som dette medlem også er tilhenger av. Dette medlem mener det trengs flere grep for å regulere kraften politisk, og mener regjeringens manglende vilje til å gå inn i disse problemstillingene og utrede mer og prioritere hardere vitner om at den ikke tar bestillingen på alvor.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en makspris på strøm til alle kunder i Norge gjennom pålegg for kraftprodusenter. Denne settes til tre ganger konsesjonspris, det vil si om lag 35 øre/kWt. Inntil nødvendige endringer av lov og/eller forskrift er på plass, skal strømstønadsordningen forsterkes for månedlig forbruk inntil 3 500 kWt med 100 pst. dekning når strømprisen er over 35 øre/kWt.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en toprismodell gjennom avgifter på strøm. Regjeringen bes på bakgrunn av utredningen legge fram et forslag som tar hensyn til forbruk, energistandard, husstandens størrelse og geografi.»
Strømstøtte til privatpersoner
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at innbyggerne i Norge historisk har kunnet nyte godt av lave strømpriser fordi vi er en vannkraftnasjon. At gjennomsnittsprisen på strøm for perioden 2002–2020 var 28 øre/kWh, er en god illustrasjon på dette. Disse medlemmer vil understreke at de ekstreme strømprisene vi har hatt det siste året, har store negative konsekvenser for vanlige folks privatøkonomi i store deler av landet, samtidig som det offentlige tjener titalls milliarder på krisen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at produksjonskostnadene på strøm er ca. 10–15 øre per kWt. Disse medlemmer vil påpeke at de rekordhøye strømprisene i praksis innebærer en ekstremt stor verdioverføring fra konsument til produsent, fra private husholdninger til det offentlige. Det er ikke akseptabelt at forbrukerne i en gjennomelektrifisert og selvforsynt energinasjon som Norge skal påføres store ekstrautgifter, og disse medlemmer mener at verdiene i størst mulig grad må tilbakeføres til konsumentene. Disse medlemmer mener det bør innføres en pris på maksimalt 50 øre, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre/kWt for å skjerme norske forbrukere.
Komiteens medlemmer fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til SSBs analyse av virkningen av høye strømpriser og strømstøtteordningene for ulike husholdningsgrupper, og merker seg at høye strømpriser er mest belastende for husholdningene med lav inntekt. Disse medlemmerpåpeker at det også er vanskeligere for denne gruppen å redusere strømforbruket. Samtidig er strømstøtten viktigst for husholdningene med lav inntekt. Disse medlemmer vil prioritere å støtte lavinntektsgrupper, som studenter og bostøttemottakere, ut over strømstøtteordningen som gis til alle husholdninger. Disse medlemmer mener midlertidig økt bostøtte og stipend til studenter er nødvendige tiltak i denne situasjonen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bostøtten i områder med høye strømpriser, slik at lavinntektshusholdninger får hjelp til å håndtere regningene sine.»
«Stortinget ber regjeringen øke stipendet til studenter med bostedsadresse i områder med høye strømpriser.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne er enig i at strømstøtteordningen er viktig, men mener det trengs en bedre modell. Dette medlem viser til at regjeringens modell gjør at de med høyest strømregning, som i mange tilfeller har høy inntekt, får utbetalt mest fra staten. SSBs evaluering, som ble offentliggjort i september 2022, viser at husholdningene med høyest inntekt fikk over dobbelt så mye i strømstøtte som de med lavest inntekt sist vinter. Det er uheldig at en ordning som koster fellesskapet så mye, har så dårlig sosial profil. En annen svakhet med strømstøtteordningen er at den reduserer insentivene til å investere i energisparing og lokal strømproduksjon. Dette er uheldig i en tid der velferd og sikkerhet er truet av energimangel. Problemet forsterkes av at regjeringen ikke har lagt frem nye tiltak for energisparing i husholdninger.
Et tredje problem med regjeringens strømstøtte er at den har utilsiktede effekter som bidrar til lite tillitvekkende bruk av fellesskapets midler og økt forbruk av strøm, blant annet fordi husstander som har inngått gunstige fastprisavtaler, tjener penger på å øke strømforbruket når strømprisene er høye.
Dette medlem ønsker en enklere ordning som hjelper folk med å betale strømregningen uten at staten betaler mest til dem med høyest forbruk og uten å redusere folks insentiv til strømsparing. Det kan man få til ved at statens ekstra inntekter fra høye strømpriser deles flatt ut igjen til alle innbyggerne. En slik modell vil ta hensyn til at husstander med flere medlemmer trenger mer plass og mer strøm til klesvask, oppvask og dusjing. Det bør vurderes om husstander med kun ett medlem bør kompenseres noe fordi ordningen kan slå skjevt ut for enslige. Ordningen må ta høyde for at prisene er ulike i ulike prisregioner. Et likt beløp per person er også mer rettferdig, fordi et likelydende beløp vil ha størst relativ betydning for dem med lav inntekt.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme et forslag til en mer rettferdig strømstøttemodell som ikke utbetaler mest til dem med høyest forbruk, og som samtidig ivaretar insentivene til å investere i energieffektiviserende tiltak. Følgende forutsetninger skal legges til grunn for ordningen:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan en ekstra sats for husstander med kun ett medlem kan utformes for å ta høyde for at aleneboende har et noe høyere gjennomsnittsforbruk enn husstander med flere medlemmer.»
Strømstøtte til bedrifter
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at de enorme økningene i strømprisene skaper stor uro i næringslivet. En betydelig andel av bedriftene som i en normalsituasjon er levedyktige, frykter at utfordringene kan bli for store hvis man får en vinter uten hjelp til å håndtere strømregninger som er mange ganger større enn normalt, kombinert med økte råvarepriser, drivstoffpriser og økte renter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at mens Norge har økt sin kraftproduksjon siden 2010 med 33 TWh (27 pst.), har Tyskland redusert sin kraftproduksjon med 48 TWh (-7,5 pst.), Storbritannia har redusert produksjonen med 72 TWh (-19 pst.), og Danmark har redusert produksjonen med 6 TWh (-14 pst.). Produksjonen er altså blitt kraftig redusert, kraftmiksen er totalforandret, og stabiliteten er borte. Dette påvirker også forholdene her hjemme. Disse medlemmer vil understreke at dagens situasjon, med lav produksjon, skyhøye energipriser og lite forutsigbarhet, er svært problematisk for næringslivet og er til hinder for fremtidig verdiskaping og utvikling av det norske velferdssamfunnet.
Disse medlemmer er opptatt av at vi finner økonomisk bærekraftige løsninger, slik at folk kan være trygge på at de har en jobb å gå til. Disse medlemmer vil peke på at økende energi- og drivstoffpriser også har ført til en stor, global prisstigning på ulike innsatsfaktorer og råvarer. Dette skaper i kombinasjon med ekstrempriser på strøm en svært vanskelig situasjon for mange bedrifter. Disse medlemmer mener derfor det bør innføres en pris på maksimalt 50 øre, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre/kWt, for å skjerme norsk næringsliv, sikre norske arbeidsplasser og få levedyktige bedrifter gjennom dagens priskrise.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at nærvarmesentraler basert på bergvarme, sjøvarme og energibrønner, som er tilknyttet store boligprosjekter, nå har store problemer med økonomien og står i fare for å gå konkurs. Nærvarmesentralene mottar ikke strømstøtte fra staten, men må likevel gi abonnentene strømstøtte. Nærvarmesentralene produserer energi tilsvarende om lag 1 TWh. Dersom disse går konkurs, vil husholdningene bruke strøm fra det vanlige strømnettet og motta strømstøtte gjennom nettselskapet. Disse medlemmer understreker at dette vil gi en ekstrabelastning i strømnettet, i tillegg til at staten må betale økt strømstøtte til husholdningene dette gjelder.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at større nærvarmesentraler basert på bergvarme, sjøvarme eller energibrønner gis strømstøtte.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartipåpeker at mange bedrifter sliter økonomisk som følge av de ekstraordinært høye strømutgiftene. Disse medlemmer har merket seg at flere i næringslivet understreker at strømstøtteordningen for bedrifter, som regjeringen la fram 16. september 2022, ikke er god nok.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 251 S jf. Prop. 77 S (2021–2022), der Høyre og Venstre fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for mindre bedrifter med særlig høye strømkostnader i prisområdene i Sør-Norge.»
Disse medlemmer mener en kommunal støtteordning for små og mellomstore bedrifter for å supplere regjeringens strømstøtteordning for bedrifter fortsatt er nødvendig. Disse medlemmer mener kommunene bør fordele støtten etter gitte kriterier og inkludere de foretakene som ikke får strømstøtte fordi de har en annen registrering i Foretaksregisteret enn konkurrenter som mottar strømstøtte. Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen av Prop. 142 S (2021–2022) om strømstøtte til bedrifter og vil komme med ytterligere forslag og merknader der.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en søknadsbasert kommunal støtteordning for mindre bedrifter med særlig høye strømkostnader i prisområdene i Sør-Norge.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at årsakene til energikrisen er sammensatte. Tyskland og Storbritannia har over flere år redusert sin energiproduksjon, Frankrike har neglisjert vedlikeholdet av sine kjernekraftverk, og flere land har stoppet tildelinger av nye områder til olje- og gassvirksomhet. Disse medlemmer vil vise til at det ensidige fokuset på «grønt skifte» har medført dramatiske underinvesteringer i olje- og gassektoren, og har bidratt til å gjøre store deler av Europa avhengig av russisk gass. Økningen i priser på olje, gass og kull, økte CO2-avgifter og nedstengning av atomkraftverk i Europa har, i kombinasjon med Putins militære invasjon og stans i gasseksporten, bidratt til dagens energikrise.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader knyttet til forsterket støtte til bedrifter i innstillingen til Prop. 142 S (2021–2022).
Strømstøtte til frivillig sektor
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at de store økningene av strømprisene rammer frivillig sektor hardt. Disse medlemmer vil påpeke at særlig idrettsanlegg ofte er sterkt strømkrevende, og at marginene er små både i idretts- og kultursektoren. Videre er det et viktig poeng at både idrett og kultur har to tunge år bak seg med lavere aktivitet på grunn av koronapandemien. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av gode rammevilkår for frivillig sektor, og at en innføring av en pris på maksimalt 50 øre, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre/kWt vil ha stor betydning for idretten, kulturlivet og organisasjonslivet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en pris for strøm på maksimalt 0,50 kr per kWt inkl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger, fritidseiendom, frivilligheten og næringsliv, fra 1. september 2022. Strømstøtten settes da til 100 pst. over 50 øre. Strømstøtten varer fram til strømprisene er normalisert igjen.»
Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til strømstøtteordningen til frivillige organisasjoner. I regjeringens opprinnelige forslag var det i utgangspunktet bare organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, som skulle motta denne støtten. En del eierformer medfører imidlertid at eiere ikke kan være registrert i Frivillighetsregisteret. Dette kan gjelde private eiere, stiftelser og samvirkeforetak. Likevel la regjeringen opp til at kommunene bare i særskilte tilfeller skulle kunne vurdere om det også skal gis tilskudd til slike private virksomheter, som da ikke er registrert i Frivillighetsregisteret. Disse medlemmer påpeker at dette har ført til at blant annet folkehøyskoler forskjellsbehandles som følge av ulik registreringsform. Disse medlemmer mener det er uheldig, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for likebehandling av folkehøyskolene, slik at ikke noen folkehøyskoler faller utenfor strømstøtteordningen.»
«Stortinget ber regjeringen videreføre og forsterke ordningen med strømstøtte til frivillige lag og organisasjoner.»
Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forsterke strømstøtteordningen for frivilligheten slik at den vil gi 100 prosent kompensasjon for priser over 50 øre/kWt.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle energiformer inkluderes i strømstøtteordningen til frivillige organisasjoner.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle folkehøyskoler, friskoler og lignende er inkludert i strømstøtteordningen for frivillige.»
Eksport av strøm til utlandet – kraftutveksling
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at våre naboland i stor grad har vært preget av termiske kraftverk og i noen grad uregulerbar, fornybar energi. Norge har derfor hatt en felles interesse med våre naboland i å utveksle kraft mellom landene. I det store perspektivet har kraftutveksling gjennom mellomlandsforbindelsene tjent Norge godt, og har til tider vært nødvendig for å sikre god forsyningssikkerhet i det norske kraftnettet.
Disse medlemmer vil påpeke at tilknytningen til det europeiske markedet gjennom de to siste utenlandskablene har ødelagt det balanserte og velfungerende nordiske kraftmarkedet. Tyskland og Storbritannia har over flere år redusert sin energiproduksjon radikalt. Nederland har omtrent sluttet å utvinne gass. Frankrike har neglisjert vedlikeholdet av sine kjernekraftverk, og flere land har vedtatt moratorium eller stans i tildeling av nye områder til olje- og gassvirksomhet. Disse medlemmer vil påpeke at det regimeskiftet innen energi som har blitt gjennomført i flere europeiske land, har gitt økt volatilitet, ubalanse og kostnadsnivå, og store utslag for norske kraftpriser og norsk kraftbalanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at strømeksporten fra Norge siste år har vært rekordhøy, samtidig som fyllingsgraden i vannmagasinene er betydelig lavere enn historisk normal. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er Norges eller norske strømkunders ansvar å beskytte europeiske land mot konsekvensene av deres egen feilslåtte energipolitikk. Videre vil disse medlemmer påpeke at de høye kraftprisene og den lave magasinfyllingen svekker Norges beredskap og forsyningssikkerhet. Det er derfor høyst nødvendig at Norge raskt endrer praksis og regelverk rundt krafteksport. Nasjonal forsyningssikkerhet skal være det viktigste, og da må Norge ha et system som begrenser krafteksporten når magasinfyllingsgraden er lav. For å oppnå dette bør blant annet eksportmengden kobles til vannmagasinfyllingsgraden, og det bør være en minimums fyllingsgrad basert på årstid.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart vektlegge og prioritere nasjonal forsyningssikkerhet i system for utveksling av kraft mellom land, og etablere et system hvor netto krafteksport stanses når magasinfyllingsgraden er lavere enn normalt for sesongen, hvor også framtidsprognosene for kraftproduksjon og kraftreserver i motpartland tas med i betraktningene.»
«Stortinget ber regjeringen snarlig starte reforhandling av avtalene om strømkablene til Tyskland og England med de nevnte land. Regjeringen gis mandat til å si opp avtalen hvis ikke endringer som reduserer prissmitte og reduserer risikoen for kraftrasjonering, innrømmes.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart utrede mulighetene for å innføre en avgift på eksportkraft. Avgiften skal brukes for å redusere innenlandske strømpriser og avgifter.»
Komiteens medlem fra Rødt viser til at også forsyningssituasjonen er truet. Fredag 30. september leverte Statnett en rapport med anbefalinger på bakgrunn av at det er stramme nivåer i flere vannmagasiner, som i sin tur øker sjansen for rasjonering våren 2023. I tillegg til disse anbefalingene har statsråden uttalt at departementet fortsatt vurderer eksportrestriksjoner (NTB, 25.9.2022). I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet opplyser statsråden om at han vil komme tilbake til Stortinget for å orientere om styringsmekanismene på en egnet måte. Dette medlem stiller seg undrende til at statsråden ikke orienterte mer inngående om de konkrete løsningene regjeringen ser for seg, verken under det ekstraordinære stortingsmøtet 19. september eller i forbindelse med fremleggelse av budsjettet, og vil understreke at det haster å bedre forsyningssikkerheten. Reelle eksportrestriksjoner krever politisk handling som kan få konsekvenser for gjeldende avtaler som regulerer strømeksport, og er av politisk interesse for landets øverste folkevalgte organ.
Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.
