Endringer i statsbudsjettet 2022 under UD, KUD, KDD, HOD, BFD, NFD, LMD, KLD, FD og OED (økonomiske tiltak i møte med krigen i Ukraina og ekstraordinære strømutgifter mv.)

Sammendrag

Regjeringen legger i denne proposisjonen frem forslag om økte bevilgninger på 28,1 mrd. kroner. Av dette utgjør militær støtte og bistand til Ukraina til sammen 7 mrd. kroner. Midlene skal blant annet kunne gå til å støtte innkjøp av gass, til humanitær bistand, til å holde statsapparatet og kritisk infrastruktur i gang og til militær støtte til Ukrainas forsvarskamp.

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter på til sammen 20,2 mrd. kroner, hvorav forslag om økt bevilgning til den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag utgjør 17,9 mrd. kroner. For å hjelpe strømintensive bedrifter med å omstille seg foreslås det å opprette en subsidiert lånegarantiordning og en ny energitilskuddsordning. Låneordningen skal i overgangsperioden gi bedre tilgang på banklån for strømintensive bedrifter som står overfor akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter. Energitilskuddsordningen skal dekke deler av strømintensive bedrifters strømkostnader samtidig som den stimulerer investeringer i energisparing og -produksjon. Videre foreslås det en ny midlertidig tilskuddsordning for å bidra til at færre kirker må redusere aktiviteten i advents- og julehøytiden som følge av høye strømutgifter. Det foreslås også økt bevilgning til strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner og strømstøtteordningen for jordbruket.

Regjeringen legger videre frem forslag om økt bevilgning til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien for at det skal være en tilstrekkelig bevilgning til å kunne utvide ordningen til å omfatte industriens egenkraft. I tillegg legger regjeringen frem forslag om bevilgning til sekvensering av covid-19-tester i sykehuslaboratoriene. Det foreslås økt bevilgning som følge av at apekopper er klassifisert som en allmennfarlig smittsom sykdom, og økt bestillingsfullmakt til innkjøp av vaksiner mot apekopper. Regjeringen legger også frem forslag om økte beløpsgrenser i fullmakten til å gi forskudd på rammetilskudd til kommunesektoren og økt bevilgning til forvaltning av garantiordningen for luftfarten.

Regjeringen legger ikke frem oppdaterte anslag for hovedtallene i statsbudsjettet og gir ikke en samlet vurdering av den økonomiske situasjonen og budsjettets innretning i denne proposisjonen, men viser til regjeringens redegjørelse om dette i nasjonalbudsjettet 2023.

Innledningsvis i proposisjonen gis en omtale av de økonomiske tiltakene som foreslås i møte med krigen i Ukraina, samt ekstraordinære strømutgifter. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale. En mer detaljert omtale av tiltak på de ulike departementsområdene følger i kapittel 2.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering og viser til at strømstøtte til husholdninger ble behandlet i Innst. 20 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til regjeringens forslag til økonomiske tiltak i møte med krigen i Ukraina og fordømmer Russlands krig. Sammen med våre allierte i NATO og EU er det viktig at Norge fortsetter å styrke forsvar og beredskap. Norge skal stille opp for Ukraina og hjelpe ukrainere på flukt fra krigen. Det vises ellers til merknadene i Innst. 25 S (2022–2023) fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre om redegjørelsen av olje- og energiministeren om kraftsituasjonen. Det vises også til Innst. 20 S (2022–2023), hvor disse medlemmer sluttet seg til økt strømstønad til husholdningene. Høyre foreslo støtte til bedriftene allerede i januar i år og 90 pst. støttegrad for husholdningene i sommer. Forslagene ble holdt innenfor en ansvarlig økonomisk ramme med lavere offentlig pengebruk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer merker seg at dette er den tiende ekstraordinære proposisjonen om tilleggsbevilgninger i 2022. I en situasjon med krig og energikrise er det riktig at det offentlige bruker penger for å håndtere konsekvensene i Norge, bistå våre allierte og hjelpe mennesker med sårbar økonomi. Samtidig må utgiftene holdes innenfor en ansvarlig ramme norsk økonomi tåler. Det er nødvendig å føre en stram finanspolitikk som ikke gir utgiftsvekst som legger ytterligere press på rentene. Regjeringen har selv advart mot konsekvensene av høy offentlig pengebruk i flere sammenhenger. Disse medlemmer kan likevel ikke se at regjeringen har foreslått tilstrekkelige tiltak for å redusere offentlige utgifter i løpet av 2022 eller i statsbudsjettet for 2023.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norske husholdninger og bedrifter rammes av en betydelig prisvekst som kommer på toppen av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens skatte- og avgiftsskjerpelser for 2022, som var de høyeste på 20 år. Prisveksten på særlig drivstoff, mat og strøm svekker kjøpekraften til folk og bedrifter, mens staten aldri har hatt høyere inntekter enn nå. Staten blir rikere mens befolkningen blir fattigere. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke gjør noe med de høye avgiftene på drivstoff og strøm, ei heller tar grep mot matpriser som har steget med over 12 pst. siste år. Disse medlemmer viser til at reduserte avgifter vil bringe prisveksten ned og sikre hverdagsøkonomien for befolkningen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets forslag om å fjerne drivstoffavgiftene og elavgiften samt halvere matmomsen i revidert nasjonalbudsjett for 2022, jf. Meld. St. 2 (2021–2022) og Innst. 450 S (2021–2022).

Disse medlemmer støtter forslagene om militær støtte og bistand til Ukraina samt økt bevilgning til CO₂-kompensasjon for industrien.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår forbedringer i den mangelfulle strømstøtteordningen. Disse medlemmer mener at dette ikke er tilstrekkelig. Staten har betydelige ekstrainntekter fra strøm, og denne byrden bæres av folk og bedrifter. Disse medlemmer mener at ekstrainntektene fra strøm skal tilbakeføres til befolkningen og bedriftene. Disse medlemmer mener at den mangelfulle strømstøtteordningen skal utvides for næringsvirksomhet, at fritidseiendommer skal omfattes, og at dekningsgraden skal være 100 pst. over 50 øre/kWt.

Disse medlemmer mener at en slik innretning på tilbakebetaling av statens ekstra profitt på strøm vil gi lavere strømregninger for folk og bedrifter og samtidig bidra til å redusere inflasjonen i sterkere grad enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer oppfatter regjeringens beslutning om å unnta eiere av fritidseiendommer fra strømstøtte som urimelig og lite gjennomtenkt. Eiendommer i kalde strøk med innlagt vann må ha oppvarming for å sikre dem mot skader selv om de ikke brukes, og strømkostnadene til sikring mot frostskader alene kan bli svært høye. Det er dokumentert at de typiske blant 600 000 hytteeiere er helt vanlige folk, ofte pensjonister, og ikke «rikfolk med luksuseiendommer». Det er også dokumentert at disse, som deltidsinnbyggerne i hyttekommuner, står for en helt avgjørende del av omsetningen og arbeidsplassene for mange bransjer i distriktene. Næringsliv og arbeidsplasser vil rammes hardt dersom fritidseiendommene blir stående tomme en hel vintersesong for å spare kostnader. Disse medlemmer peker videre på misforholdet i at dagens ordning omfatter store hus og sekundærboliger brukt som fritidsbolig, men ikke fritidsboliger, selv der husholdningens samlede strømforbruk er under grensen på 5 000 kWt/mnd.

Disse medlemmer viser til at energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har fremmet forslag om utvidelse av strømstøtteordningen til å omfatte både nærings- og fritidseiendommer, samt at støttebeløpet økes til 100 pst. dekning over 50 øre/kWt, jf. behandlingen av Dokument 8:283 S (2021–2022) i Innst. 25 S (2022–2023), hvor det fremgår følgende:

«Strømstøtte til privatpersoner

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at innbyggerne i Norge historisk har kunnet nyte godt av lave strømpriser fordi vi er en vannkraftnasjon. At gjennomsnittsprisen på strøm for perioden 2002–2020 var 28 øre/kWh, er en god illustrasjon på dette. Disse medlemmer vil understreke at de ekstreme strømprisene vi har hatt det siste året, har store negative konsekvenser for vanlige folks privatøkonomi i store deler av landet, samtidig som det offentlige tjener titalls milliarder på krisen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at produksjonskostnadene på strøm er ca. 10–15 øre per kWt. Disse medlemmer vil påpeke at de rekordhøye strømprisene i praksis innebærer en ekstremt stor verdioverføring fra konsument til produsent, fra private husholdninger til det offentlige. Det er ikke akseptabelt at forbrukerne i en gjennomelektrifisert og selvforsynt energinasjon som Norge skal påføres store ekstrautgifter, og disse medlemmer mener at verdiene i størst mulig grad må tilbakeføres til konsumentene. Disse medlemmer mener det bør innføres en pris på maksimalt 50 øre, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre/kWt for å skjerme norske forbrukere.

Strømstøtte til bedrifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at de enorme økningene i strømprisene skaper stor uro i næringslivet. En betydelig andel av bedriftene som i en normalsituasjon er levedyktige, frykter at de ikke vil overleve nok en vinter uten hjelp til å håndtere strømregninger som er mange ganger større enn normalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at mens Norge har økt sin kraftproduksjon siden 2010 med 33 TWh (27 pst.), har Tyskland redusert sin kraftproduksjon med 48 TWh( -7,5 pst.), Storbritannia har redusert produksjonen med 72 TWh (-19 pst.), og Danmark har redusert produksjonen med 6 TWh (-14 pst.). Produksjonen er altså blitt kraftig redusert, kraftmiksen er totalforandret, og stabiliteten er borte. Dette påvirker også forholdene her hjemme. Disse medlemmer vil understreke at dagens situasjon, med lav produksjon, skyhøye energipriser og lite forutsigbarhet, er svært problematisk for næringslivet og er til hinder for fremtidig verdiskaping og utvikling av det norske velferdssamfunnet.

Disse medlemmer er opptatt av at vi finner økonomisk bærekraftige løsninger, slik at folk kan være trygge på at de har en jobb å gå til. Disse medlemmer vil peke på at økende energi- og drivstoffpriser også har ført til en stor, global prisstigning på ulike innsatsfaktorer og råvarer. Dette skaper i kombinasjon med ekstrempriser på strøm en svært vanskelig situasjon for mange bedrifter. Disse medlemmer mener derfor det bør innføres en pris på maksimalt 50 øre, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre/kWt, for å skjerme norsk næringsliv, sikre norske arbeidsplasser og få levedyktige bedrifter gjennom dagens priskrise.

Strømstøtte til frivillig sektor

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at de store økningene av strømprisene rammer frivillig sektor hardt. Disse medlemmer vil påpeke at særlig idrettsanlegg ofte er sterkt strømkrevende, og at marginene er små både i idretts- og kultursektoren. Videre er det et viktig poeng at både idrett og kultur har to tunge år bak seg med lavere aktivitet på grunn av koronapandemien. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av gode rammevilkår for frivillig sektor, og at en innføring av en pris på maksimalt 50 øre, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre/kWt vil ha stor betydning for idretten, kulturlivet og organisasjonslivet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen innføre en pris for strøm på maksimalt 0,50 kr per kWt inkl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger, fritidseiendom, frivilligheten og næringsliv, fra 1. september 2022. Strømstøtten settes da til 100 pst. over 50 øre. Strømstøtten varer fram til strømprisene er normalisert igjen.’»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår en energitilskuddsordning for næringslivet, men at dette ikke er nok for å trygge bedrifter og arbeidsplasser i en tid med ekstreme strømpriser. Disse medlemmer ønsker en modell der strømstøtteordningen omfatter alle, både husholdninger og næringsliv, men registrerer at det ikke er flertall for dette. Disse medlemmer mener det er viktig at det hurtig gjøres forbedringer i regjeringens forslag til strømstøtteordning for næringsvirksomhet som inneholder så mange avgrensninger og forutsetninger at mange bedrifter med behov faller utenfor, samt at støttegraden er for lav.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til forbedringer i strømstøtteordningen for næringslivet.»

Komiteens medlem fra Venstre slutter seg til regjeringens forslag til endringer i inneværende statsbudsjett som følge av krigen i Ukraina. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon med stor usikkerhet i verden er det svært viktig at Norge styrker sikkerheten, stiller opp for Ukraina så lenge det er nødvendig, og hjelper ukrainere på flukt. Det vises også til merknadene i Innst. 25 S (2022–2023) fra energi- og miljøkomiteens medlem fra Venstre om redegjørelsen av olje- og energiministeren om den krevende kraftsituasjonen, og til Innst. 20 S (2022–2023), hvor dette medlem sluttet seg til økt strømstønad til husholdningene. Det vises også til at Venstre allerede i januar foreslo støtte til små og mellomstore bedrifter, som regjeringen da avviste, samtidig som pengebruken ble redusert i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

Utenriksdepartementet

Kap. 119 Økonomisk støtte til Ukraina

Post 70 (Ny) Støtte til Ukraina i møte med den russiske invasjonen

Komiteens medlem fra Rødt viser til egen merknad under kap. 1700 post 79, der Rødt foreslår at pengene som foreslås bevilget til internasjonale finansieringsmekanismer for militær støtte til Ukraina, i stedet bevilges direkte som støtte til Ukraina, som frie midler slik den ukrainske staten finner det hensiktsmessig og nødvendig å prioritere disse.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Bistand til land i krig innebærer forhøyet risiko for at støtten ikke oppnår planlagte og varige resultater. Det er nødvendig å akseptere høy risiko, men samtidig gjøre tiltak for å unngå at bistanden ikke når frem på grunn av korrupsjon eller kommer den russiske okkupasjonsmakten til gode. Det foreslås betydelig økt støtte til Ukraina i denne proposisjonen. Regjeringen er opptatt av at midlene forvaltes på en god måte i en stadig skiftende og usikker situasjon. Regjeringen foreslår derfor å midlertidig øke kapasiteten til å forvalte midlene som foreslås bevilget under kap. 159 post 73.

Utfallet av krigen vil prege Europa i mange år fremover. Norge skal være en betydelig bidragsyter til det internasjonale, og spesielt det europeiske, arbeidet for Ukraina. Felles europeiske løsninger er i vår interesse, og det er viktig at vi er tett på prosessene. Dette kan innebære behov for å sekondere norsk personell til samarbeidende institusjoner, som for eksempel Ukraine Reconstruction Platform omtalt under kap. 159 post 73.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 73 (Ny) Ukraina og naboland, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår at det bevilges 3 995 mill. kroner på en ny post til Ukraina og naboland, som utenriksministeren vil være ansvarlig for. Av dette foreslås 2 mrd. til innkjøp av gass gjennom EBRD for å bidra til å sikre energiforsyningen i Ukraina gjennom vinteren. Resterende bevilgning på om lag 2 mrd. kroner vil i hovedsak fordeles med 1 mrd. kroner til driftsstøtte gjennom Verdensbanken og 1 mrd. kroner til humanitær bistand. Dette kan endres i tråd med behovene i Ukraina og nabolandene.

Usikkerheten rundt krigens utvikling er bakgrunnen for at regjeringen foreslår at støtten til Ukraina skal være fleksibel. Regjeringen foreslår at bevilgningen kan gå til humanitær bistand, driftsstøtte til den ukrainske staten og gjenoppbygging. Midler vil også kunne brukes til å støtte tiltak for ukrainske flyktninger i naboland og til å avhjelpe naboland med andre konsekvenser av krigen. Det er situasjonen i Ukraina som vil legge føringer for hvilken type bistand det er behov for. Regjeringen foreslår derfor å samle utviklingsbistand til Ukraina og naboland på én post, der bevilgningen kan benyttes til både humanitær, kortsiktig og langsiktig bistand. En slik fleksibilitet er avgjørende for rask og effektiv respons.

Bevilgningen skal bidra til å understøtte følgende mål:

• Ukraina kan selv bestemme over egen fremtid.

• Statsfinansiell stabilitet og kritiske samfunnsfunksjoner er opprettholdt.

• Styresett er forbedret, i tråd med kravene fra EU til kandidatland.

• Liv er reddet, nød er lindret og menneskelig verdighet er ivaretatt.

• Mennesker i nød har fått nødvendig beskyttelse og assistanse i tråd med de humanitære prinsippene.

Driftsstøtte til den ukrainske staten er kritisk viktig for myndighetenes evne til å levere grunnleggende tjenester til folket. For ukrainske myndigheter er det også svært viktig å sørge for energisikkerhet. Driftsstøtten i 2022 vil derfor bl.a. kunne gå til innkjøp av gass og utbetaling av lønn til lærere og andre statsansatte, pensjoner og sosialutbetalinger.

Den humanitære bistanden skal bidra til at mennesker i nød i møte med krigen i Ukraina får tilgang til nødvendig beskyttelse, assistanse og livsviktig bistand i lys av de humanitære behovene og i tråd med humanitære prinsipper. Beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold og rydding av miner og eksplosiver er blant de områder som bør gis høy prioritet. Kontantbasert bistand vil være et viktig virkemiddel i den humanitære innsatsen.

Gjenoppbyggingen av Ukraina vil bli en svært omfattende oppgave. Norsk støtte til gjenoppbygging må forholde seg til krigens videre forløp og til fremdriften i det europeisk-ukrainske rammeverket som er under utvikling. Også andre multilaterale kanaler kan være aktuelle. Hoveddelen av slik støtte vil ventelig bli aktuell på et noe senere tidspunkt enn humanitær støtte og driftsstøtte.

Sentrale kanaler for bistanden

Støtten bør innrettes i dialog med ukrainske myndigheter og andre partnere, herunder europeiske. Norge bør unngå alenegang og fragmentering og samordne støtten til Ukraina med nærstående land og multilaterale organisasjoner. Sammen med ukrainske myndigheter forventes EU å innta en ledende rolle i gjenoppbyggingen. Rammene for felles innsats for gjenoppbygging er under utvikling.

For den humanitære bistanden vil FN, Røde Kors-bevegelsen, norske og internasjonale humanitære organisasjoner og ev. EUs ordning for sivil beredskap være viktige kanaler. Etablerte og erfarne humanitære aktører vil bli prioritert. Internasjonal innsats bør koordineres tett med FN, som løpende samarbeider med nasjonale og lokale myndigheter i Ukraina. Den multilaterale innsatsen er sentral for at landene rundt Ukraina kan fortsette å motta flyktninger. FN bistår med grunnleggende tjenester samt støtte til vertslandenes myndigheters ivaretakelse av flyktninger og tredjelandsborgere som flykter fra Ukraina.

Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) er den mest aktive multilaterale utviklingsbanken i Ukraina og den største investoren i ukrainsk privat sektor. Ukraina var EBRDs tredje største kunde før krigen startet. EBRD har allerede bidratt med en krisepakke på 3 mrd. euro til Ukraina og nabolandene. Norge har til nå bidratt med 50 mill. kroner til matsikkerhetstiltak gjennom banken. Banken vil være i stand til å håndtere betydelige volumer.

Ukrainske myndigheter har spesielt bedt Norge om støtte til gassinnkjøp i inneværende år. Energisituasjonen er prekær, og gass vil bidra til produksjon av varme og å avhjelpe den vanskelige humanitære situasjonen til vinteren. Regjeringen foreslår 2 mrd. kroner til innkjøp av gass til Ukraina som kanaliseres gjennom EBRD i 2022.

Verdensbanken hadde et betydelig landprogram i Ukraina da krigen brøt ut, med 2,3 mrd. USD i ny finansiering under pandemien. Banken har per september mobilisert 13 mrd. USD i støtte til ukrainske myndigheter siden Russlands angrep. Norges bidrag så langt er 300 mill. kroner i driftsstøtte. Verdensbanken etablerer nå en overordnet finansieringsmekanisme (Ukraine Relief, Recovery and Reconstruction Trust Fund) for å fortsette mobiliseringen av krisestøtte til ukrainske myndigheter, parallelt med ny støtte til gjenoppbygging. Verdensbanken har dokumentert kapasitet og erfaring med gjenoppbygging i andre sårbare situasjoner.

EU-kommisjonen er i ferd med å etablere en koordineringsplattform (Ukraine Reconstruction Platform) sammen med ukrainske myndigheter. Denne skal samordne innsatsen for Ukrainas gjenoppbyggingsplan med andre giverland, multilaterale organisasjoner og de internasjonale finansieringsinstitusjonene.

Et sterkt ukrainsk sivilt samfunn vil være avgjørende for å bidra til en gjenoppbygging som fremmer demokratiske prinsipper og menneskerettighetene, inkludert kvinners rettigheter og likestilling. Støtte til disse kan inngå som en del av større satsinger i regi av multilaterale aktører eller europeiske fellesordninger.

Bistand til land i krig innebærer forhøyet risiko for at støtten ikke oppnår planlagte og varige resultater. Ukraina var allerede før krigen et samfunn preget av utbredt korrupsjon, jf. korrupsjonsindeksen til Transparency International. Risikoen for at norske bistandsmidler kan komme på avveier, er derfor høy. God forvaltning av bistanden, samordnet med andre givere og gjennom internasjonale, anerkjente organisasjoner med operasjonell kapasitet og systemer på plass for å håndtere støtte på en effektiv måte, blir avgjørende. De aktuelle kanalene for norsk bistand til Ukraina som er beskrevet over, gjør risikovurderinger og har etablerte systemer og rutiner for håndtering av risiko knyttet til korrupsjon. Risikoen for korrupsjon er likevel betydelig.

Norsk bistand er basert på regelverket for offisiell utviklingsbistand (Official Development Assistance, ODA), som vedtas av utviklingskomitéen (DAC) i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Ukraina er definert som et utviklingsland. Det er imidlertid ikke all støtte til utviklingsland som kan rapporteres som ODA. For å sikre nødvendig fleksibilitet åpnes det for at den foreslåtte bevilgningen unntaksvis også kan gå til annen sivil bistand. Den militære støtten som bevilges under Forsvarsdepartementet, kan ikke ODA-godkjennes.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 165 Solidaritetsfond

Post 50 (Ny) Solidaritetsfond

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Dokument 8:5 S (2022–2023), hvor det fremmes forslag fra dette medlem, Une Bastholm og Rasmus Hansson om opprettelse av et solidaritetsfond.

Dette medlem viser til at Russlands angrep på Ukraina har utløst en humanitær katastrofe. Byer er lagt i grus, millioner er på flukt, og flere tusen er drept. En gjenoppbygging av Ukraina den dagen krigen er over, vil kreve enorme ressurser.

Krigen har også medført store konsekvenser for Europas energimarked. EU-kommisjonen har uttalt at de ønsker å drastisk akselerere omstillingen til ren energi og øke Europas energiuavhengighet fra upålitelige leverandører og fossile brensler som er sårbare for store prissvingninger.

Krigen mellom to av de største leverandørene av korn og olje har ført til økte matvarepriser. Ikke bare redusert eksport fra Ukraina, men også andre faktorer som bl.a. økte energipriser, har ført til denne prisøkningen. Den merkes hardt i Norge, men effekten er enda større i utviklingsland. FNs utviklingsprogram (UNDP) anslo at i de tre første månedene etter at Russland angrep Ukraina, har verdens fattige økt med 71 millioner mennesker.

Derfor har Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag om å etablere et solidaritetsfond finansiert av de enorme inntektene Norge har fått fra olje og gass, og at disse settes inn på et fond for å bidra til å hjelpe Ukraina nå, bidra til gjenoppbygging når krigen er over, hjelpe Europa med overgangen til fornybar energi og hjelpe verdens fattige som sliter ekstra tungt på grunn av økende matvare -og energipriser.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag om å bevilge 4 mrd. kroner ikke monner stort i de utfordringene som Ukraina, Europa og verden står overfor. Dette medlem viser til at overføringene til oljefondet har økt. I 2022 anslås det at den netto kontantstrømmen fra oljenæringen vil være nærmere 1 200 mrd. kroner, nesten 900 mrd. kroner mer enn i et normalår. Det er helt urimelig at dette er midler som kun skal tilfalle det norske folk og våre egne sparepenger.

Det er helt klart at en gjenoppbygging av Ukraina forutsetter at krigen er over, og at det vil ta tid til å bygge opp fornybar energi i Europa. Dette medlem foreslår derfor at det opprettes et fond dit store deler av det ekstraordinære overskuddet overføres, og at midlene disponeres gradvis over år med mål om å gjenoppbygge Ukraina, hjelpe EU gjennom energikrisen samtidig som landene settes i stand til å bli mindre avhengig av fossil energi, og sist, men ikke minst hjelpe fattige land til å takle mat- og energikrisen som de også rammes hardt av.

Dette medlem foreslår derfor å etablere et nytt kap. 165 Solidaritetsfond, post 50 Solidaritetsfond. Dette medlem foreslår å overføre 900 mrd. kroner til dette fondet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Dette medlem viser til at en slik endring ikke vil være i motstrid til handlingsregelens intensjon, fordi et solidaritetsfond som brukes utenfor landets grenser, ikke vil føre til press i norsk økonomi. Videre forutsetter det en endring i handlingsregelen, og dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en endring i lov om Statens pensjonsfond for å muliggjøre bruk av deler av fondets midler utenfor landets grenser.»

Kunnskapsdepartementet

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. Komiteen foreslår at det bevilges en ekstra engangsutbetaling til studenter på 1 500 kroner. Komiteen viser også til omtale under post 70.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Komiteen viser til regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. Komiteen foreslår at det bevilges en ekstra engangsutbetaling til studenter på 1 500 kroner. Komiteen viser også til omtale under post 1.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kultur- og likestillingsdepartementet

Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 61 Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser, kan overføres

Sammendrag

Det er for perioden desember 2021 til desember 2022 bevilget 480 mill. kroner til en midlertidig strømstøtteordning for frivillige organisasjoner. Formålet, innretningen og forlengelsen av ordningen ble presentert i Prop. 58 S (2021–2022) og Prop. 77 S (2021–2022).

I løpet av sommeren og høsten har strømprisene steget ytterligere og gitt mange frivillige organisasjoner større utfordringer enn prognosene tilsa da innretningen på ordningen ble vedtatt i februar 2022.

Regjeringen foreslår derfor å øke strømstøtten til frivillige organisasjoner fra 80 til 90 pst. av gjennomsnittlig strømpris over 70 øre per kWt i perioden oktober–desember 2022. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette økt med 70 mill. kroner, fra 480 mill. kroner til 550 mill. kroner.

Tilskuddsordningen har fra april 2022 blitt forvaltet av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det er lagt opp til kvartalsvise søknader, der tilskudd beregnes basert på dokumentert forbruk.

Fordi utbetaling av strømstøtte i hovedsak foretas etterskuddsvis, vil støtte for siste kvartal 2022 først komme til utbetaling i 2023. Det foreslås at posten tilføyes stikkordet «kan overføres».

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til generell merknad under kap. 1.2 med henvisning til forslag om forbedret strømstøtteordning for både husholdninger, fritidseiendom, frivillig sektor og næringsvirksomhet samt reduksjon av særavgifter på strøm, drivstoff og mat.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener videre at strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner bør gis som månedlige utbetalinger, i stedet for kvartalsvise, for å bidra til bedre likviditet for organisasjonene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner endres slik at ordningen kan gi månedlige utbetalinger.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er en rekke ideelle organisasjoner som faller utenfor regjeringens strømstøtteordning for frivillige organisasjoner, bl.a. folkehøyskoler, friskoler, bibelskoler, idrettsanlegg som bruker gass til oppvarming, og ideelle helse- og omsorgsorganisasjoner. Dette medlem viser videre til at kirker i Den norske kirke heller ikke er omfattet av strømstøtteordningen, til tross for at andre trossamfunn får støtte gjennom ordningen. Dette medlem viser til at dette får store konsekvenser for arbeidet som disse organisasjonene driver, og at dette er urimelig. Dette medlem foreslår at ideelle organisasjoner og kirker i Den norske kirke inkluderes i støtteordningen for frivilligheten, og samtidig at stønadsgraden i ordningen bedres til 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kWt i perioden oktober–desember 2022. Dette medlem viser til at departementene ikke kan gi en provenyberegning på dette forslaget, så dette medlem må basere bevilgningsforslaget på et grovt anslag på 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kommunal- og distriktsdepartementet

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 79 (Ny) Kommunal støtteordning

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag fra Venstres representant i energi- og miljøkomiteen i Innst. 118 L (2021–2022) om å opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå mindre bedrifter med høye strømregninger. Det vises også til merknadene i Innst. 25 S (2022–2023) fra energi- og miljøkomiteens medlem fra Venstre om redegjørelsen av olje- og energiministeren om kraftsituasjonen, der det også ble foreslått opprette en søknadsbasert kommunal strømstøtteordning i områder med høye strømpriser for særlig rammede små og mellomstore bedrifter som faller utenfor regjeringens foreslåtte ordning. Dette medlem mener det er positivt at regjeringen omsider har kommet med en støtteordning for bedrifter, men at erfaringene fra pandemien viste at det er behov for en kommunal ordning som supplement til de nasjonale støtteordningene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 73 Merkur, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. Komiteen foreslår at det bevilges 23 mill. kroner til en midlertidig og rammestyrt ordning under Kommunal- og distriktsdepartementet for å kompensere Merkur-butikker for høye strømpriser for september til desember 2022.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at bedriftene som mottar slik støtte, ikke vil kunne motta støtte gjennom energitilskuddsordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at en del nærbutikker i distriktene trolig ikke vil kvalifisere til støtte med regjeringens forslag til energitilskudd. Merkur-programmet, som støtter investeringer hos nærbutikkene, ligger an til å ha ubrukte midler i 2022 som ikke blir utbetalt i år. Programmet gis derfor adgang til å støtte energitiltak for nærbutikker i områder med høy strømpris innenfor gitt bevilgning på 61 mill. kroner. I tillegg foreslås det ytterligere 23 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til generell merknad under kap. 1.2, med henvisning til forslag om forbedret strømstøtteordning for både husholdninger, fritidseiendom, frivillig sektor og næringsvirksomhet og støtter forslaget.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Komiteen viser til regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. Komiteen foreslår en ekstrautbetaling av bostøtte for oktober og november 2022. Bostøtten for oktober foreslås utvidet med 1 000 kroner, som innebærer at ekstrautbetalingen per husstand blir totalt 2 000 kroner som utbetales i november. Bostøtten for november foreslås også utvidet med 1 000 kroner, som innebærer at ekstrautbetalingen per husstand blir totalt 2 500 kroner som utbetales i desember.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Andre saker

Fullmakt til å gi forskudd på rammetilskudd

Sammendrag

Inntektsutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for et budsjettår ikke er kjent før året etter, kan Kommunal- og distriktsdepartementet i den løpende skatteutjevningen i praksis ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskudd for året etter budsjettåret, dette fordi den enkelte kommune må ha tilstrekkelig stort rammetilskudd til at det kan gjennomføres trekk i skatteutjevningen mellom kommuner.

I revidert nasjonalbudsjett 2022 er det anslått en merskattevekst for kommunesektoren på 14 mrd. kroner i 2022 knyttet til endringer i utbytteskatten fra 1. januar 2022. Stortinget har vedtatt at knapt 12,1 mrd. kroner av denne økningen skal tilfalle staten. Dette gjøres ved å foreta et tilsvarende trekk i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene i de fire siste terminutbetalingene av rammetilskuddet i 2022. Samtidig medfører dette at beløpsgrensene i fullmakten til å utbetale forskudd i 2022 på rammetilskuddet for 2023 bør økes for at inntektsutjevningen kan gjennomføres, dette som følge av at flere kommuner enn normalt sannsynligvis kan havne i en situasjon hvor ordinært rammetilskudd for 2022 ikke er tilstrekkelig høyt til at det kan gjennomføres trekk i skatteutjevningen mellom kommuner. Beløpsgrensene foreslås på denne bakgrunn økt fra 350 og 150 mill. kroner til 1 200 og 300 mill. kroner for hhv. kommunene og fylkeskommunene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 2412 Husbanken

Post 50 (Ny) Energitilskudd til husholdninger

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Husbanken kan ta en langt viktigere rolle i å bekjempe energifattigdom. Husbanken bør raskest mulig kunne tilby gunstige lån og støtte med høy støttesats til lavinntektshusholdninger. Dette medlem foreslår derfor å etablere en ny post 50 Energitilskudd til husholdninger under kapittel 2412 og sette av 300 mill. kroner på denne på statsbudsjettet for 2022.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

Sammendrag

Covid-19 er fortsatt definert av Verdens helseorganisasjon (WHO) som en internasjonal folkehelsekrise og pandemi. Folkehelseinstituttet (FHI) har påpekt at det er risiko for nye smittebølger, og at utviklingen videre er usikker. God overvåking av smittesituasjonen er viktig for at en negativ utvikling raskt skal kunne oppdages. Sekvensering og variantscreening gjøres av laboratorier for henholdsvis å oppdage nye varianter og å overvåke spredningen av nye varianter av koronavirus i Norge. Regelverket som styrer aktivitetsbasert refusjon til sykehuslaboratoriene, ble våren 2021 midlertidig utvidet, slik at det bl.a. kunne kreves refusjon for sekvensering og variantscreening. De midlertidige bestemmelsene løp ut juni 2022. Det ble da vurdert som nødvendig å forlenge det midlertidige regelverket ut juni 2023 for å opprettholde god nok beredskap for pandemien. På dette grunnlag besluttet Kongen i statsråd den 22. juni at bevilgningen over kap. 732 post 77 kunne overskrides med inntil 16 mill. kroner til formålet. Det følger av bevilgningsreglementet § 11 at det i slike tilfeller skal fremmes forslag om tilleggsbevilgning så snart som mulig.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 16 mill. kroner til sekvensering og variantscreening for koronavirus.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 70 Allmennlegehjelp

Sammendrag

Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet å klassifisere apekopper som en allmennfarlig smittsom sykdom. Dette fremgår av forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. Forskriftsfestingen vil gi leger plikt til smittesporing og gir pasienter som mistenker smitte, en plikt til å oppsøke lege. Klassifiseringen innebærer også at det blir gratis med undersøkelse og behandling, noe som kan senke terskelen for å oppsøke lege. Det betyr at hele honoraret til fastlegen (inkludert egenandel) blir refundert fra folketrygden. Merutgifter for folketrygden til konsultasjoner hos fastlege og legevakt er anslått til 1,2 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås økt tilsvarende.

Personer som blir ilagt forbud mot å arbeide på grunn av smittefare, vil kunne få rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 andre ledd bokstav f. Klassifiseringen av apekopper som allmennfarlig smittsom sykdom vil dermed kunne medføre en viss økning i folketrygdens utgifter til sykepenger. Det er svært usikkert hvor mange personer dette vil gjelde, men det er i alle tilfeller grunn til å vente at folketrygdens merutgifter til sykepenger vil være beskjedne.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Fullmakt til å foreta bestillinger av salgs- og beredskapsprodukter

Sammendrag

Helse- og omsorgsdepartementet har i 2022 fullmakt til å foreta bestillinger av salgs- og beredskapsprodukter ut over gitte bevilgninger på kap. 710 post 22, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 80 mill. kroner. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten til Folkehelseinstituttet. Det er inngått forpliktelser knyttet til innkjøp av vaksiner til bruk mot apekopper med levering og fakturering i 2023. Det foreslås derfor å øke bestillingsfullmakten med 11,8 mill. kroner fra 80 mill. kroner til 91,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.

Barne- og familiedepartementet

Kap. 880 Den norske kirke

Post 60 (Ny) Midlertidig tilskuddsordning til kirkelige fellesråd

Sammendrag

Regjeringen er opptatt av å holde kirker åpne og tilgjengelige, særlig i advents- og julehøytiden. Regjeringen foreslår derfor en midlertidig tilskuddsordning i 2022 med mål om å bidra til at færre kirker må redusere aktiviteten i advents- og julehøytiden 2022 som følge av høye strømutgifter, slik at publikum kan få en fin høytid. Tilskuddsmidlene fordeles til kirkelige fellesråd i områdene som har hatt høyest strømpriser, sør for Dovre og Sognefjorden (prisområde 1, 2 og 5). Tilskuddet fordeles ut fra antall sokn fellesrådet har ansvar for. Barne- og familiedepartementet vil forvalte tilskuddsordningen, med bistand fra KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Ordningen vil bli vurdert ut fra tilgjengelighet i perioden.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at kirkene har behov for å være åpne og i full aktivitet gjennom hele vinteren, ikke bare i julehøytiden, som regjeringen legger opp til med sitt forslag. Dette medlem viser til merknad og forslag under 2.3 i denne innstillingen der det foreslås at kirker i Den norske kirke inkluderes i strømstøtteordningen for frivilligheten, og at stønadsgraden i ordningen økes til 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kWt.

Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

Post 26 (Ny) Forvaltning av midlertidig lånegarantiordning ifb. høye strømpriser

Sammendrag

Regjeringen foreslår å opprette en midlertidig lånegarantiordning under Eksportfinansiering Norge (Eksfin). Formålet med lånegarantiordningen er å gi tilgang på banklån til strømintensive bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter. Låneordningen skal legge til rette for at bedrifter får tilgang til likviditet i en overgangsperiode. Ved at staten tilbyr risikoavlastning på 90 pst. på lån fra finansforetak til bedriftene, bedres tilgangen på lån. Lånegarantiordningen utformes i tråd med Europakommisjonens midlertidige statsstøtteretningslinjer i forbindelse med krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland og Belarus. Ordningen ventes å igangsettes fra november og vare til ut mars 2023, forutsatt at Europakommisjonens midlertidige statsstøtteretningslinjer forlenges til etter 31. desember 2022, og at ordningen godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Det foreslås at hvert foretak (konsern) kan søke om opptil 50 mill. kroner i lån. Forutsatt godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan ESA vil ordningen avgrenses til foretak med minst 3 pst. strømintensitet i første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader (strømforbruk og nettleie, eksklusive merverdiavgift) som andel av omsetningen i samme periode. Videre legges det opp til at foretakets støtteberettigede strømforbruk må skje i et strømprisområde hvor gjennomsnittlig spotpris per kWt for månedene juli til september 2022 er minst doblet fra samme periode året før.

For garantien må det betales en garantipremie, i tråd med de midlertidige reglene for offentlig støtte i forbindelse med Ukraina-krisen. Foretak som oppfyller vilkårene for å motta støtte etter midlertidig forskrift 30. juni 2022 nr. 1273 om støtte som følge av ekstraordinære utgifter til elektrisk kraft for jordbruksforetak, veksthus og vanningslag, omfattes av lånegarantiordningen. Det samme gjelder foretak som er omfattet av den midlertidige energitilskuddsordningen til næringslivet ifb. høye strømpriser, forutsatt godkjenning fra ESA. Organisasjoner som benytter strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner, er ikke omfattet av ordningen.

Det forslås en garantiramme på 1 mrd. kroner for ordningen, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås en tapsavsetning på 200 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2460 post 56.

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Eksfin på ny post 26 Forvaltning av midlertidig lånegarantiordning ifb. høye strømpriser. Ordningen er midlertidig, men det vil være nødvendig å følge opp utestående garantier og erstatningsutbetalinger over flere år. Ytterligere utgifter til dette vil ev. dekkes gjennom fremtidige bevilgninger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til generell merknad under kap. 1.2 med henvisning til forslag om forbedret strømstøtteordning for både husholdninger, fritidseiendom, frivillig sektor og næringsvirksomhet samt reduksjon av særavgifter på strøm, drivstoff og mat, og går imot regjeringens forslag.

Post 27 (Ny) Forvaltning av garantiordningen for luftfarten

Sammendrag

Garantiordning for luftfarten ble opprettet i forbindelse med Prop. 57 S (2019–2020) som et midlertidig tiltak for å avdempe konsekvenser av koronapandemien. Ordningen ble avviklet 30. juni 2021, men det er fortsatt behov for å følge opp utestående garantier og fordringer. Det ble i utgangspunktet bevilget 6 mill. kroner til administrasjon av ordningen i Eksportfinansiering Norges (Eksfin). Per august 2022 var fremdeles 3 mill. kroner ubenyttet.

Fra 2. halvår 2022 har etaten fått vesentlig høyere utgifter enn forutsatt med å følge opp misligholdssaker under ordningen, herunder arbeid med å ivareta statens verdier i den pågående restruktureringen av SAS. På usikkert grunnlag har Eksfin anslått merbehovet til 1 mill. USD. For at Eksfin skal kunne ivareta statens interesser på en profesjonell måte og på linje med andre kreditorer, foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner i 2022. Anslaget er basert på en minimumsløsning der Eksfin, ved bistand fra amerikanske advokater, kun gjør det som er nødvendig for å verne om kravet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 56 (Ny) Tapsavsetning for midlertidig lånegarantiordning ifb. høye strømpriser

Sammendrag

Det vises til omtale av den midlertidige lånegarantiordningen under kap. 2460 post 26. Det er risiko for tap under ordningen, og det foreslås derfor en bevilgning til en tapsavsetning på 200 mill. kroner på ny post 56.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til generell merknad under kap. 1.2, med henvisning til forslag om forbedret strømstøtteordning for både husholdninger, fritidseiendom, frivillig sektor og næring, samt reduksjon av særavgifter på strøm, drivstoff og mat, og går imot regjeringens forslag.

Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge

Post 78 (Ny) Inntekter fra midlertidig lånegarantiordning ifb. høye strømpriser

Sammendrag

Det vises til omtale av den midlertidige lånegarantiordningen under kap. 2460 post 26. For garantistillelse vil staten motta inntekter fra garantiprovisjon, og det foreslås derfor en bevilgning på 1 mill. kroner på ny post 78.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til generell merknad under kap. 1.2, med henvisning til forslag om forbedret strømstøtteordning for både husholdninger, fritidseiendom, frivillig sektor og næring, samt reduksjon av særavgifter på strøm, drivstoff og mat, og går imot regjeringens forslag.

Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteen viser til regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. Komiteen foreslår at det bevilges 2 mill. kroner i støtte til Matsentralen Norge.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Mange grøntprodusenter har økte strømkostnader til kjøling og lagring av grønnsaker. Med gjeldende strømpriser kan enkelte produsenter finne det ulønnsomt å høste deler av avlingen. Regjeringen foreslår derfor at den midlertidige strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen endres slik at det maksimale støtteberettigede strømforbruket for primærprodusenter i jordbruket heves fra 20 000 til 60 000 kWt per foretak per måned. Endringen gjelder for månedene oktober, november og desember 2022. Ordningen for veksthus og vanningslag endres ikke, da de ikke har et tak for strømstøtte.

Den eksisterende strømstøtteordningen for primærprodusenter i jordbruket innebærer en kompensasjonsgrad på 80 pst. med en maksimalgrense på 20 000 kWt per måned per foretak. Ved å heve maksimalgrensen til 60 000 kWt per foretak per måned vil man kompensere grøntprodusentene i den perioden da strømforbruket antas å være høyest.

Anslagsvis 7 000 jordbrukshusholdninger har felles måler for husholdning og næringsvirksomhet, og er registrert i nettselskapene som næringskunder. Strømstøtteordningen for primærprodusenter i jordbruket omfatter derfor også husholdninger på landbrukseiendommer med felles måler for husholdning og næringsbygning/driftsbygning. Regjeringen sikrer gjennom denne ordningen at også disse husholdningene får strømstønad i tråd med føringene som ble gitt i Prop. 44 L (2021–2022).

I dag er forvaltningen av strømstøtten til jordbruk og veksthus innrettet med utbetalinger etterskuddsvis på grunnlag av strømforbruket hvert kvartal. For å få kompensert primærprodusentene i jordbruket så raskt som mulig legger regjeringen opp til månedlig utbetaling av strømstøtte for jordbruket. Utbetalingene vil kunne gjøres i slutten av den påfølgende måned etter forbruksmåneden. Dette er ikke praktisk mulig for den søknadsbaserte ordningen med strømstøtte til veksthusprodusentene, som videreføres med utbetalinger per kvartal.

I Prop. 56 S (2021–2022) ble en samlet utbetaling av strømstøtte til jordbruk og veksthus i 2022 anslått til om lag 500 mill. kroner. Strømprisene har økt betydelig siden dette anslaget ble gjort, og prognosene viser høye strømpriser fremover. Et oppdatert anslag for utbetaling av strømstøtte til jordbruk- og veksthusprodusenter i 2022 gir nå et bevilgningsbehov på 876 mill. kroner. Av økningen på 376 mill. kroner skyldes 272 mill. kroner at utbetalingene til jordbruket for oktober og november flyttes fra 2023-budsjettet til 2022-budsjettet som følge av overgangen til månedlige utbetalinger.

Å heve maksimalgrensen til 60 000 kWt per måned for perioden oktober til desember 2022 i jordbruksordningen er isolert sett beregnet å kreve en økt bevilgning på 67 mill. kroner. Av dette er det anslått en utbetaling på 54 mill. kroner i 2022 knyttet til månedene oktober og november, og 13 mill. kroner for desember 2022 som utbetales i 2023.

Til grunn for bevilgningsforslaget i 2022 ligger støtte i jordbruksordningen for forbruk i perioden desember 2021 til og med november 2022, og for perioden desember 2021 til og med september 2022 i veksthusordningen.

Det foreslås at Landbruksdirektoratet får dekket økte utgifter til administrasjon og IT-utvikling som oppstår i forbindelse med forvaltning over ordningen. En mindre del av bevilgningen kan derfor bli brukt til å dekke administrative kostnader i forbindelse med ordningen.

Det foreslås at bevilgningen for 2022 på kap. 1142 post 75 økes med 376 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til generell merknad under kap. 1.2, med henvisning til forslag om forbedret strømstøtteordning for både husholdninger, fritidseiendom, frivillig sektor og næring, samt reduksjon av særavgifter på strøm, drivstoff og mat.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at taket i strømstøtteordningen for landbruket bør fjernes, slik at bl.a. grøntnæringen får akseptable rammevilkår. Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen økes med 67 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Klima- og miljødepartementet

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 74 CO2-kompensasjonsordning for industrien

Sammendrag

CO₂-kompensasjonsordningen for industrien kompenserer særlig konkurranseutsatte, kraftintensive bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje ved å opprettholde norske bedrifters konkurransekraft sammenlignet med bedrifter fra tredjeland som ikke står overfor like streng klimapolitikk. Norge har hatt en CO₂-kompensasjonsordning siden 2013. Denne utløp i desember 2020 og var basert på ESAs retningslinjer for perioden 2013–2020.

Regjeringen vil videreføre CO₂-kompensasjonsordningen for industrien og arbeider med å få på plass en ny forskrift for perioden 2021–2030. Den nye forskriften skal ligge innenfor rammeverket oppstilt av ESAs retningslinjer for CO₂-kompensasjon for perioden 2021–2030. Formell notifikasjon, med en beskrivelse av hvordan regjeringen ønsker å innrette CO₂-kompensasjonsordningen for 2021–2030, ble sendt til ESA 19. august 2022. ESA godkjente den norske ordningen 7. september 2022.

Regjeringen har i utgangspunktet ønsket å videreføre CO₂-kompensasjonsordningen mest mulig lik ordningen som varte fra 2013–2020. Dette ville ha innebåret at det ikke gis kompensasjon til produksjon basert på industriens egenkraft. Med henvisning til sine nye retningslinjer har ESA imidlertid opplyst om at avkorting for egenkraft vil kunne utgjøre en ulovlig forskjellsbehandling mellom bedrifter med og uten egenkraft.

ESA har ikke utelukket at egenkraft vil kunne holdes utenfor den norske kompensasjonsordningen, men opplyser at lovligheten er så tvilsom at ESA vil måtte gjennomføre en formell undersøkelse av spørsmålet før de kan konkludere endelig. En formell undersøkelse vil kunne ta 18 måneder eller mer. Det er det ikke tid til dersom støtte for støtteåret 2021 skal kunne utbetales. ESAs retningslinjer for CO₂-kompensasjon krever at støtteutbetalinger for et gitt år må skje i det samme eller det påfølgende året. Samtidig måtte ny norsk ordning godkjennes av ESA før denne kan tre i kraft og utbetalinger kan skje.

For regjeringen har det vært viktigst å sørge for forutsigbarhet for utbetalingen for støtteåret 2021 fremfor å utfordre ESAs nye syn på avkorting av egenkraft. Utbetalingene skjer etterskuddsvis, så kompensasjonen for støtteåret 2021 utbetales i 2022.

Miljødirektoratet har tatt initiativ til en søknadsprosess basert på utkastet til forskrift om CO₂-kompensasjon. Virksomhetene som har rett til å søke om kompensasjon, er bedt om å sende inn søknader før CO₂-kompensasjonsforskriften er formelt vedtatt. Direktoratet har i den forbindelse tatt forbehold om at Stortingets bevilgning er tilstrekkelig til å dekke de samlede utgiftene til ordningen.

Det er bevilget 2,8 mrd. kroner til CO₂-kompensasjonsordningen i Saldert budsjett 2022. Inkludering av egenkraft anslås å øke utgiftene med om lag 840 mill. kroner i 2022. Kostnadsanslaget er imidlertid usikkert. Over støtteperioden 2021–2030 anslås utgiftene til om lag 18 mrd. kroner, men støtten vil avhenge av nivå på kvotepris og industriproduksjon. Per i dag er det kun Hydro som har støtteberettiget produksjon basert på egenkraft.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1420 post 74 økes med 900 mill. kroner, fra 2 800 mill. kroner til 3 700 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til svar på skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:2936 (2021–2022), hvor næringsministeren avviser å bruke statens eierskap i Norsk Hydro ASA til å ikke ta imot kompensasjon fra staten for egenkraft. Dette medlem mener dette fører til en unødvendig ekstrakostnad for skattebetalerne.

Kap. 1428 Enova SF

Post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen knapt har levert nye tiltak for energisparing og solenergi i møte med den pågående energikrisen. Det er alvorlig når hovedårsaken til krisen er mangel på energi. Dette medlem viser til Innst. 25 S (2022–2023), som ble avgitt fra energi- og miljøkomiteen 12. oktober 2022, der dette medlem har redegjort for Miljøpartiet De Grønnes forslag om en mer offensiv politikk som reduserer både strømforbruket og folks strømregninger samtidig som energisikkerheten styrkes. Dette medlem mener det er avgjørende at en bedre energipolitikk iverksettes raskt. Dette medlem foreslår derfor ekstra bevilgning til Enova over kap. 1428 post 50 på 750 mill. kroner på statsbudsjettet for 2022.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Post 51 (Ny) Midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet ifb. høye strømpriser

Sammendrag

Regjeringen foreslår å opprette en midlertidig søknadsbasert energitilskuddsordning administrert av Enova SF (Enova). Formålet med ordningen er å hjelpe strømintensive foretak i en overgangsperiode med å omstille seg i lys av de høye strømprisene. Det overordnede målet for ordningen er å trygge arbeidsplasser og lokal næringsvirksomhet. Tilskuddsordningen skal dekke deler av strømintensive foretaks strømkostnader samtidig som den skal stimulere til investeringer i energisparing og -produksjon. I en utfordrende tid med knapphet på energi og tilhørende høye strømpriser må vi bruke kraften mer effektivt. Det gjelder også for næringslivet, som har potensial til å bruke energi mer effektivt både i bygg og i produksjonsprosesser.

Regjeringen legger opp til at den samlede rammen for ordningen skal være på 2,8 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at det bevilges 1,6 mrd. kroner til tilskuddsordningen i 2022, samt at det gis en tilsagnsfullmakt på inntil 1,2 mrd. kroner. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgning i 2023 i statsbudsjettet for neste år. Ordningen er rammestyrt, og tilskudd til foretak vil kunne bli avkortet i henhold til disponibel bevilgningsramme.

Avgrensning av ordningen

Regjeringen foreslår at ordningen avgrenses til foretak med minst 3 pst. strømintensitet i første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader (strømforbruk og nettleie, eksklusive merverdiavgift) som andel av omsetningen i samme periode. Med omsetning menes inntekter fra salg av varer og tjenester, som inngår i foretakets ordinære resultat (eksklusive skatter og avgifter direkte knyttet til salget).

Regjeringen foreslår at foretakets støtteberettigede strømforbruk må skje i et strømprisområde hvor gjennomsnittlig spotpris per kWt for månedene juli til september 2022 er minst doblet fra samme periode året før.

Regjeringen foreslår at foretak må innfri følgende grunnleggende kriterier for å omfattes av tilskuddsordningen:

• Foretak med registreringsplikt etter foretaksregisterloven § 2-1 må være registrert i Foretaksregisteret. Enkeltpersonforetak som ikke er registrert i Foretaksregisteret, må være registrert i Enhetsregisteret. Foretaket må være registrert senest 31. desember 2021.

• Foretaket må bedrive lovlig aktivitet, dvs. ha de tillatelser, godkjenninger eller bevillinger som kreves for driften.

• Foretaket må være skattepliktig til Norge for hele eller deler av sin virksomhet. Det gjøres unntak fra dette vilkåret for ideelle organisasjoner med en omsetning på minst 50 000 kroner.

• Foretaket kan ikke ha utestående krav fra det offentlige om innbetaling av skatter, avgifter og lignende.

• Foretaket kan ikke være under konkursbehandling eller avvikling.

Regjeringen foreslår at følgende foretak ikke skal omfattes av tilskuddsordningen:

• Foretak som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5.

• Kraftintensiv virksomhet, definert som foretak med et årlig strømforbruk på over 100 GWt.

• Foretak som utøver aktiviteter innenfor næringshovedgruppe 35.1 Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet i Norsk standard for næringsgruppering (SN2007).

• Boligselskap (borettslag, boligsameier, boligaksjeselskap eller tilsvarende) som er støtteberettiget under strømstøtteordningen for husholdninger og boligselskap.

• Foretak som er støtteberettiget under strømstøtteordningen for jordbruksforetak, veksthus og vanningslag eller strømstøtteordningen til frivillige lag og organisasjoner.

Regjeringen foreslår at foretak som benytter seg av fjernvarme i sin virksomhet, også skal omfattes av ordningen, og hvor tilsvarende inngangskriterium mht. strømintensitet og beregningsmodell for tilskudd vil legges til grunn. Regjeringen vil avklare detaljer knyttet til fjernvarme i forskriften som ordningen vil hjemles i.

Regjeringen foreslår at foretak som mottar tilskudd under ordningen, ikke skal kunne utbetale utbytte eller tilsvarende i 2023. Dersom tilskuddsmottakere utbetaler utbytte eller tilsvarende i 2023, vil utbetalt tilskudd kreves tilbakebetalt.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.