Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til justiskomiteen)

Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, fremmer i denne innstillingen forslag til bevilgninger på statsbudsjettet for 2023 under de kapitler som er fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stortingets vedtak 13. oktober 2022, jf. Innst. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og beredskapsdepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, samt kap. 490/3490 Utlendingsdirektoratet og kap. 491 Utlendingsnemnda. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), mens kap. 490/3490 og 491 er en del av rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig).

Justis- og beredskapsdepartementet orienterte i brev av 13. oktober 2022 og 28. november 2022 om mindre rettelser i proposisjonen. Brevene er vedlagt innstillingen her.

Regjeringens budsjettforslag

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 5 slik det fremgår av Prop. 1 S (2022–2023) fordelt på kapitler og poster.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 5

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets vedtak om rammesum

Ved vedtak i Stortinget 1. desember 2022 er netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til 40 972 764 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2022–2023). De fremsatte bevilgningsforslagene i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.

Komiteens generelle merknader

Komiteen viser til den fremlagte Prop. 1 S (2022–2023) fra Justis- og beredskapsdepartementet om budsjettforslaget for 2023.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og å sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer, det gjelder enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022.

Flertallet understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina, og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Flertallet viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023).

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et budsjett som skal gi folk trygghet og bidra til rettferdig fordeling. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, og utjevne sosiale og geografiske forskjeller.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett fremfor å bruke mer, skal prioritere tydeligere, for å fordele bedre, ta vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikre at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Samtidig skal budsjettforslaget ruste Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser, og at arbeidstakere og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i 2022-budsjettet sørget for å foreslå å øke bevilgningene til politiet, kriminalomsorgen, domstolene og påtalemakten med til sammen 330 mill. kroner mer enn forrige regjering, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Den russiske invasjonen av Ukraina har ført til en varig endring i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Derfor fremmet også regjeringen en historisk satsing på beredskap i Prop. 78 S (2021–2022). 500 friske mill. kroner til beredskapsarbeid i Norge var både nødvendig og i tråd med Arbeiderpartiet og Senterpartiets langvarige engasjement for å sikre folks trygghet i hele Norge. Tiltakene blir i stor grad foreslått videreført i 2023 med en ytterligere styrking av viktige beredskapskapasiteter i samfunnet vårt.

Samtidig vil disse medlemmer understreke at det viktigste er å sørge for at kriminalitet ikke skjer. Kriminalitet må bekjempes, men det må også årsakene til kriminaliteten. Budsjettforslaget gir rom for et mer nærværende politi og for at det kan forebygges og etterforskes mer, med et klart mål om at de lange køene i straffesakskjeden reduseres ytterligere. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep må bekjempes. Straffedømte må rehabiliteres, gjengkriminelle og ekstremister må hjelpes ut av sine destruktive miljø, og arbeidet med digital trygghet må forsterkes og koordineres langt bedre enn det har vært gjort de siste årene.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2023 vil sikre folks trygghet i en urolig tid. Budsjettforslaget bidrar til å holde egen befolkning trygg, både for dagens trusler og de som kan komme. Det er en av de viktigste oppgavene enhver regjering kan ha, og en oppgave denne regjeringen tar på alvor.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener statens viktigste oppgave er å sikre borgernes trygghet og sikkerhet. Det krever blant annet et politi i stand til å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse, en offeromsorg som ivaretar og sikrer tryggheten til de som har blitt utsatt for kriminalitet, og god beredskap i hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har gjennomført en av de største reformene av norsk politi noen gang. Disse medlemmer konstaterer at politireformen stort sett er vellykket, og har løftet norsk politiberedskap til et historisk godt nivå.

Disse medlemmer understreker at politireformen har gitt landet et kvalitativt bedre politi som dessuten er økt med flere tusen årsverk. Kvaliteten i etterforskningen er hevet, beredskapen mot terror og andre typer alvorlige hendelser er kraftig forbedret, og det er innført nasjonale responstider. Disse medlemmer viser til at politiet er inndelt i større politidistrikt for å kunne tilby likere tjenester og bygge større fagmiljøer.

Disse medlemmer viser til at politiets etterforskningsmetoder har fått et kraftig teknologisk løft. Slik kan politiet utføre langt flere oppgaver og mer politiarbeid enn før fra patruljebilen, ute blant folk og på åsted. Politiet er tilført nye biler og nytt utstyr for effektivt å kunne gjøre dette.

Disse medlemmer vil særlig understreke at politiets evne til å avdekke og etterforske overgrep mot barn og på nett, er kraftig forbedret. Disse medlemmer konstaterer at dette til dels skyldes etablering av større og mer robuste fagmiljøer, både i politidistriktene og gjennom etablering av Kripos’ cyberkrimsenter NC3. Disse medlemmer viser til at det er satset kraftig på å ruste opp politiet digitalt for å møte utviklingen i kriminalitetsbildet.

Disse medlemmer mener måten regjeringen styrer politietaten på, gir grunn til bekymring. I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at den ville opprette 20 nye polititjenestesteder. Disse medlemmer kan vanskelig se at det målet er begrunnet i annet enn gammeldags tenkning om hvordan politiet bør organiseres. Disse medlemmer viser til at det tidligere i høst ble kjent at Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om en utredning av å opprette 20 nye tjenestesteder i distriktene, minimumsbemanning ved alle tjenestesteder og opprettelse av nye passkontorer. I tillegg har departementet bedt om en utredning av å redusere antall ansatte ved hovedsetene med 20 pst., mot en tilsvarende økning ved mindre tjenestesteder. Selv om den siste delen av utredningen ble trukket, mener disse medlemmer at regjeringen undergraver politireformen og skaper uro i politietaten.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å omprioritere midlene regjeringen vil bruke på nye tjenestesteder, til flere synlige politifolk i gatene og i lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til høringen, hvor Politiets Fellesforbund skriver følgende i sitt skriftlige innspill:

«Flere politiansatte er viktigere enn nye tjenestesteder. Politiets Fellesforbund mener det er uforsvarlig å opprette nye tjenestesteder slik regjeringen foreslår. Vår prioritering er politiansatte foran bygg.»

Dette er disse medlemmer enig i. Disse medlemmer viser videre til at de nasjonale beredskapsressursene nå er samlokalisert ved det nye nasjonale beredskapssenteret på Taraldrud, som åpnet i 2020. Politiets nasjonale beredskapsressurser omfatter blant annet Beredskapstroppen, Krise- og gisselforhandlertjenesten, Helikoptertjenesten og Bombetjenesten. Disse medlemmer viser til at beredskapstroppen de siste årene er utvidet med 60 pst. Det er anskaffet tre nye politihelikoptre, og 16 nye redningshelikoptre er under innfasing. Antall treningstimer er økt for politiet, og det er bevilget midler til at 500 IP3-mannskaper skal få årlig trening ved beredskapssenteret. Samlet er beredskapen kraftig forbedret. Disse medlemmer understreker at oppfølgingen av Gjørv-kommisjonens anbefalinger har vært svært viktig for regjeringen Solberg, og mener det er betryggende at samtlige av kommisjonens anbefalinger nå er fulgt opp.

Disse medlemmer viser til at fra 2017 la Politidirektoratet ansvaret for antidronearbeidet til Bombetjenesten, som i dag er på Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Fagansvaret dekker alt om antidronearbeid, fra identifikasjon til bekjempelse. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke antidronearbeidet med 15 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til Dokument 8:51 S (2022–2023) om styrking av rikets sikkerhet og kontraetterretning, hvor Høyre foreslår å be regjeringen snarest sørge for at politiet og andre etater gis nødvendige hjemler for effektivt å reagere mot ulovlig bruk av droner, samt å revidere Norges dronestrategi.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har satset systematisk på å fornye politiets utstyr og bilpark. Herunder sørget regjeringen Solberg både i 2017 og 2019 for tilleggsbevilgninger til politidistriktene på 100 mill. kroner, slik at de begge ganger kunne oppgradere sin bilpark og anskaffe utstyr til operativt arbeid.

Disse medlemmer understreker at opprustningen av og kvalitetshevingen i norsk politi kan tilskrives systematisk satsing og prioritering fra regjeringen Solberg gjennom en årrekke. Disse medlemmer understreker at det påhviler den nye regjeringen et betydelig ansvar for å sørge for at de seneste årenes positive utvikling i justissektoren fortsetter. Disse medlemmer konstaterer at politiet hadde en økning på 4,9 pst. i regjeringen Solbergs budsjett for 2022, mot en nedgang på 4 pst. i regjeringen Støres budsjett for 2023. Disse medlemmer mener at selv om det kan være grunn til å redusere ubrukte midler i politiet, vil grepene regjeringen tar med å åpne nye tjenestekontorer med begrensede åpningstider, binde opp ressurser i fremtidige budsjetter, og gå på bekostning av tiltak som kan bidra til å bekjempe kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg lanserte en egen stortingsmelding om barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet før sommeren 2021. I meldingen fremmet regjeringen Solberg flere tiltak for å forebygge at barn og unge rekrutteres til kriminalitet. Særlig ble betydningen av riktig hjelp til ungdom i arbeidet med å forebygge lovbrudd samt redusere faren for gjentakelse understreket i meldingen. Av tiltak viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg foreslo styrking av kriminalomsorgen, styrking av konfliktrådene og exit-program for gjengkriminelle. Stortingsmeldingen ble beklageligvis trukket av regjeringen Støre høsten 2021.

Disse medlemmer mener det er belastende for lovbrytere å ha straffesaker hengende over seg, særlig for unge. Barn og unge som begår lovbrudd, må møtes med en rask reaksjon og tiltak som virker. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å etablere hurtigspor for fengsling av unge lovbrytere, samt videreutvikle straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Målet er at reaksjonene skal hjelpe ungdom til et liv uten kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg systematisk arbeidet for å fremme tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot barn og unge. Disse medlemmer viser til at seksuallovbrudd dessverre er ett av saksfeltene som øker mest hos politiet, i særlig grad overgrepssaker mot barn. Overgrepsnettverk strekker seg ofte på tvers av landegrenser, hvilket gjør sakene krevende å avdekke og etterforske. Antall ofre for anmeldte seksuallovbrudd under 20 år økte med over 60 pst. fra 2010 til 2019. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fremmet en handlingsplan mot vold i nære relasjoner samt en handlingsplan mot voldtekt. Disse medlemmer vil understreke at begge disse handlingsplanene inneholder svært viktige tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, og forventer at den nye regjeringen følger opp det gode arbeidet som er gjort de siste årene. Disse medlemmer viser også til representantforslag fra Høyre om innføring av meldeplikt ved funn av overgrepsmateriale, jf. Dokument 8:126 S (2021–2022), Innst. 309 S (2021–2022). I vedtak 581 ber Stortinget regjeringen utrede innføring av en plikt for norske tjenesteleverandører til å melde fra dersom de oppdager at deres tjenester brukes til straffbar oppbevaring eller distribusjon av overgrepsmateriale. Disse medlemmer viser til Høyres merknader i innstillingen, og mener det er viktig at regjeringen følger opp forslaget så snart som mulig.

Disse medlemmer mener regjeringen så langt har vært passive i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner. I regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble det lagt inn 2 mill. kroner til å etablere en permanent partnerdrapskommisjon. Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen ikke har fulgt opp med å etablere partnerdrapskommisjonen i 2022, og håper den kommer på plass i 2023 slik regjeringen har varslet. Disse medlemmer viser til Innst. 64 S (2022–2023), jf. Dokument 8:218 S (2021–2022) om bedre forebygging og bekjempelse av partnerdrap, hvor et flertall i justiskomiteen etterlyser tiltak på en rekke områder for å styrke arbeidet mot partnerdrap og vold i nære relasjoner.

Disse medlemmer synes også det er beklagelig at regjeringen ikke har fremmet forslag for Stortinget om å utvide adgangen til å ilegge omvendt voldsalarm for brudd på besøksforbud. Disse medlemmer viser til at vedtak 583, hvor Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en ordning med elektronisk kontroll (såkalt omvendt voldsalarm) ved brudd på besøksforbud, etter forslag fra Høyre ble enstemmig vedtatt. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp vedtaket.

Disse medlemmer viser til at rettshjelpsordningen er overmoden for endring. Som et første skritt foreslo derfor regjeringen Solberg å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp med ti pst. i 2022. Disse medlemmer vil understreke at dette er nødvendig for at personer med lav inntekt skal ha mulighet til å få bistand fra advokat. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen nominelt viderefører inntektsgrensen for fri rettshjelp i 2023. Disse medlemmer vil bemerke at endring av rettshjelpsordningen er et svært viktig tiltak for å sikre likhet for loven og ivareta rettsvernet til den enkelte i Norge, og at det påhviler regjeringen et ansvar for ytterligere forbedringer i ordningen når den kommer med et forslag til Stortinget i løpet av våren 2023.

Disse medlemmer mener det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. Disse medlemmer mener at uavhengige, upartiske og effektive domstoler er grunnsteinen i rettsstaten.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:3 (2019–2020) vurderte saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene. Riksrevisjonen rettet sterk kritikk mot domstolene, og pekte på at flere domstoler ikke nådde Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker. Utfordringene ble beskrevet som så alvorlige at det kunne gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg, på bakgrunn av Riksrevisjonens kritikk og Domstolkommisjonens utredning, gjennomførte domstolsreformen i 2021. Disse medlemmer mener domstolsreformen allerede har gitt sterkere fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse i domstolene. Samtidig som rettssikkerheten har blitt styrket, har reformen bidratt til å bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene og sikre brukerne nærhet til domstolene.

Disse medlemmer vil advare mot en reversering av reformen, slik regjeringen Støre foreslo i notatet som ble sendt på høring i januar 2022. En reversering vil føre til dårligere fagmiljøer, lengre saksbehandlingstid og svekke borgernes rettssikkerhet, og vil særlig ramme barn og sårbare grupper. Disse medlemmer viser til særmerknadene om domstolene nedenfor.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen skiller ut Domstolsadministrasjonen som et eget budsjettkapittel. Domstolene står i en særstilling som én av landets tre statsmakter. Regjeringens grep vil gjøre domstolene mer sårbare for politisk press og utfordre maktfordelingen mellom regjeringen, Stortinget og domstolene. I lys av hvordan Arbeiderpartiet og Senterpartiet har behandlet domstolene, og særlig Domstolsadministrasjonen, i opposisjon og nå i regjering, mener disse medlemmer det er grunn til å være bekymret for domstolenes uavhengighet.

Disse medlemmer viser til at digitalisering av domstolene har vært en viktig satsing for regjeringen Solberg. I perioden 2014 til 2020 bevilget Stortinget som følge av regjeringen Solbergs forslag 399 mill. kroner til IKT-prosjekter i domstolene, herunder nye saksbehandlingsløsninger, teknisk utstyr, ESAS og digitale domstoler. I tillegg kommer satsingene på digitaliseringsprosjektene Digitale domstoler I og Digitale domstoler II.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til domstolene med 50 mill. kroner for å styrke driften av domstolene, forsterke arbeidet med moderne, digitale domstoler, redusere saksbehandlingstiden og videreføre arbeidet med tilgjengeliggjøring av rettsavgjørelser for publikum. Dette vil styrke rettssikkerheten i Norge.

Disse medlemmer ønsker en kriminalomsorg som sikrer god rehabilitering av personer som begår kriminalitet. Straffesystemet må ha en preventiv effekt, både for den enkelte lovbryter og for allmennheten. Disse medlemmer mener straffen må ivareta og bygge på respekt for enkeltindividet og dets personlige ansvar. Straffenivået må harmonere med folks allmenne rettsfølelse.

Disse medlemmer viser til at kriminalomsorgen ble styrket på flere områder under regjeringen Solberg. Det gjelder blant annet etablering av nye, og rehabilitering av gamle, fengselsbygg, satsing på sikkerhet i kriminalomsorgen, tilbud for rusavhengige innsatte og innsats mot isolasjon. Moderne fengsler gir bedre forhold for både innsatte og ansatte, og legger til rette for et godt innhold i soningen.

Videre viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg i Prop. 143 L (2019–2020) foreslo å omorganisere kriminalomsorgen for å redusere byråkrati og øke kvaliteten i kriminalomsorgen. Forslaget innebar å styrke lokalt nivå, å sørge for en helhetlig straffegjennomføring som sikrer progresjon og bedre rehabilitering, økt rettssikkerhet og likebehandling og tydeligere ledelse. Disse medlemmer mener det er beklagelig at forslaget ikke ble vedtatt, og understreker at det fortsatt er behov for å redusere byråkrati også i kriminalomsorgen.

Disse medlemmer viser til at forskning tyder på at straffegjennomføring med elektronisk kontroll reduserer sannsynligheten for tilbakefall til ny kriminalitet sammenlignet med straffegjennomføring i fengsel. I en endring av straffegjennomføringsloven som ble sanksjonert den 20. desember 2019 ble gjennomføringstiden for elektronisk kontroll økt fra fire til seks måneder. Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2020. Disse medlemmer mener en utvidelse av gjennomføringstiden fra seks til tolv måneder er en naturlig fortsettelse av utvidelsen som trådte i kraft i 2020. I høringen den gang var flere av høringsinstansene positive til utvidelser utover seks måneder. Disse medlemmer understreker at det ikke er aktuelt per nå å gjøre endringer i hvilke lovbrudds kategorier som omfattes.

Disse medlemmer ønsker i større grad å legge vekt på hensynet til samfunnsvernet. Disse medlemmer viser til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) sin rapport «Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?». Rapporten undersøker forholdene rundt øksedrapet i Haugesund i 2019 og konkluderer blant annet med at samarbeidet mellom justis og helse var for dårlig. Rapporten beskriver usikkerhet rundt hvilken helsehjelp som kan gis, og om det er tillatt å etablere tvangshjemler for pasienter i varetektssurrogat, og at politiet i for liten grad utnytter muligheten til å fremsette begjæring om tvangsinnleggelse. Det er også behov for tydeligere regler og retningslinjer om kunnskapsdelingen mellom politiet og helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at det samme fremgår av evalueringsrapporter etter blant annet terrorhendelsen i Bærum i 2019 og drapene på Kongsberg i 2021, hvor flere utvalg og kommisjoner har lagt frem en rekke forslag til læringspunkter og konkrete anbefalinger. I flere av rapportene har behovet for bedre samarbeid mellom Politiets sikkerhetstjeneste, politiet og helse- og sosialtjenesten vært et gjennomgangstema.

Disse medlemmer viser videre til interpellasjon nr. 56 og nr. 57 (2021–2022), der temaet var bedre samhandling mellom justis og helse. Disse medlemmer er fornøyde med måten dette ble besvart fra regjeringen på, men savner videre oppfølging i praksis.

Disse medlemmer viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt betydelig forverret det siste året. I løpet av det siste året har etterretningsaktiviteten mot Norge økt. Disse medlemmer er bekymret over utviklingen, og mener man ikke har råd til å være naive. Disse medlemmer mener derfor politiet, sikkerhetstjenestene og beredskapsaktører må få flere verktøy, både økonomisk og rettslig, til å forebygge, bekjempe og straffeforfølge etterretningsvirksomhet og forsøk på å skade statssikkerheten.

Sikkerhet er etter disse medlemmers oppfatning statens viktigste oppgave. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett foreslås flere grep for å styrke den sivile beredskapen. Det er avgjørende at politiet og sikkerhetstjenestene gis verktøy for å drive effektiv forebygging og avdekking av fremmed etterretningsvirksomhet og spionasje. Det foreslås derfor i Høyres alternative statsbudsjett å gi 15 mill. kroner til PST og 5 mill. kroner til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Digital sikkerhet er avgjørende for å ivareta velferdssamfunnet, viktige samfunnsfunksjoner og nasjonale sikkerhetsinteresser.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gi Redningsselskapet 20 mill. kroner til økt kystberedskap. Av disse skal 16 mill. kroner gå til å opprettholde dagens beredskapsnivå og 4 mill. kroner til å gjennomføre grunnutdanning av nye mannskaper, trene og patruljere. Disse medlemmer viser til at Redningsselskapet gjør en livsviktig jobb langs kysten. Deres tilstedeværelse skaper trygghet og redder liv. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bevilget penger til innkjøpet av den nye redningsskøyta Oscar Tybring V. Disse medlemmer mener det er trist dersom skøyta må ligge til kai i Vardø på grunn av at regjeringen ikke prioriterer å opprettholde kystberedskapen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor Høyre har foreslått å gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Under regjeringen Solberg ga ABE-reformen en forutsigbar forventning om effektivisering i offentlig sektor på driftssiden. Når det investeres store midler i ny teknologi og digitalisering i offentlig sektor, skal det føre til bedre organisering og mer effektiv tjenesteproduksjon som kan tas ut som besparelser. I en tid med strammere budsjetter for både husholdninger og privat næringsliv, er det underlig om offentlig sektor er den eneste som ikke trenger å spare. Disse medlemmer viser til at Sverige i lang tid har hatt et ABE-uttak på mellom 1 og 2 pst. I Danmark har ABE-uttaket lenge vært på 2 pst., men i 2023 øker det generelle rammekuttet i staten med ytterligere 1 pst. for å finansiere en støttepakke som følge av økte energipriser. Disse medlemmer mener at alle deler av staten må jobbe godt med å effektivisere og få mer igjen for pengene. I Høyres alternative statsbudsjett blir likevel midler til spesialisthelsetjeneste, forsvar og forskning tilbakeført gjennom større økninger.

For øvrig viser disse medlemmer til Høyres merknader nedenfor og Høyres alternative statsbudsjett for 2023.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener statens viktigste oppgave er å garantere for sikkerheten til folk flest. Utviklingen i trusselbildet har blitt mer alvorlig, både i våre nærområder og her hjemme. Vi ser stadig flere skyteepisoder, grov vold og kriminalitet på åpen gate. Trygghet i hverdagen er viktig for den enkeltes livskvalitet, og disse medlemmer mener derfor statens desidert viktigste oppgave er å sørge for borgernes trygghet. For å oppnå dette må hele justissektoren sees under ett, fra kriminell handling til dom og soning. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår en rekke tiltak for å styrke både politi, rettsvesen, kriminalomsorg og beredskap.

Slik disse medlemmer ser det, er det en forutsetning for å skape en trygg hverdag at politiet har kapasitet til både å følge opp hverdagskriminalitet og til å håndtere store og alvorlige hendelser. Politiet må ha kapasitet både til å trygge gatene og hindre at innbyggerne utsettes for kriminalitet, samtidig som det må sørges for videreutvikling og vedlikehold av beredskapen for å håndtere større hendelser, terror og organisert kriminalitet. Dette betyr at politiet må tilføres tilstrekkelig med midler til at det kan sikres kortere responstid, synlig politi i gatene og økt tilstedeværelse i distriktene. Fremskrittspartiet foreslår derfor å styrke operativt politi med 390 mill. kroner i sitt alternative budsjett. Dette er helt nødvendig for å sette politiet i stand til å utøve sitt viktige samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke justissektoren med nærmere 600 mill. kroner.

Konkret viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiets i sitt alternative statsbudsjett styrker Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) med 140 mill. kroner spesifikt for å sikre døgnbemanning for samtlige beredskapsressurser hele året, samt bygge opp nødvendig antidrone-kapasitet ved senteret.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke grunnbemanning, tilstedeværelse og beredskap i politidistriktene med 100 mill. kroner. Dette begrunnes særlig ut fra behovet for mer synlig politi og flere patruljer i distriktene. Alle borgere må sikres likeverdig trygghet over hele landet, uavhengig av om man bor sentralt eller ruralt.

Disse medlemmer vil prioritere innsats mot ungdoms- og gjengkriminalitet høyt.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært en betydelig økning i ungdoms- og gjengkriminalitet, både i hovedstaden og andre steder i landet. Barn ned i 13-årsalderen begår alvorlige kriminelle handlinger. Fremskrittspartiet mener det kreves umiddelbar ressurstilførsel for å stanse denne utviklingen, og foreslår 150 mill. kroner til å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet. Samtidig må politiet gis bedre verktøy for å stanse utviklingen, slik Fremskrittspartiet har fremmet forslag om i Stortinget. Dette er avgjørende viktig for å bryte kriminelle løpebaner i ung alder, og for å sikre at flere barn og unge får de beste forutsetninger for gode liv.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil beholde gjeldende budsjettmodell for domstolene som sikrer den tredje statsmakts uavhengighet. Det er også viktig med et økonomisk rammeverk som sikrer at effektiviteten i norske domstoler kan opprettholdes. Fremskrittspartiet vil derfor styrke domstolene med 102 mill. kroner. Digitale løsninger er helt avgjørende for å kunne behandle flere saker raskere og rettferdig. Derfor setter disse medlemmer av penger i sitt alternative budsjett til å utvide bruk av lyd- og bildeopptak i rettssalene. Disse medlemmer foreslår også å øke bevilgningene til sikkerhetskontroll ved de største rettsbygningene i landet.

Disse medlemmer har merket seg at det er økende bekymring rundt bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen. Ansatte opplever at deres sikkerhet er svekket som følge av for lav bemanning, og det har vært flere alvorlige episoder hvor ansatte i norske fengsler har blitt angrepet. Dette fører igjen til økning i antall sykmeldinger og at dyktige folk slutter i kriminalomsorgen. Denne situasjonen må tas på alvor før det er for sent, og Fremskrittspartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett at kriminalomsorgen tilføres ytterligere 45 mill. kroner til styrking av grunnbemanningen i norske fengsler.

Den situasjonen vi nå opplever med krig i våre nærområder, viser etter disse medlemmers syn hvor viktig det er å bygge en helhetlig nasjonal beredskap. Samtidig har vi sett hvordan Sivilforsvaret spiller en nøkkelrolle i små og store kriser. Sivilforsvaret har et stort behov for tilføring av ytterligere ressurser, både for å styrke bemanningen og for å erstatte foreldet utstyr og materiell. Fremskrittspartiet er opptatt av å anerkjenne den viktige rollen Sivilforsvaret spiller for å trygge nasjonal beredskap, og foreslår derfor å styrke Sivilforsvaret i 2023 med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang for å fremlegge forslag om endring i finansieringsmodell for politiet, til erstatning for gjeldende fordelingsmodell.»

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide forslag til forhandlingsrett for Advokatforeningen for fastsettelse av salærsats og stykkprisordning.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av politiutdanningen, med fokus på å øke de praktiske elementene i utdanningen.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til lovendring som gir begge parter i barnefordelingssak fri rettshjelp dersom én part får fri rettshjelp, med en øvre inntektsbegrensning på kr 1 500 000 brutto.»

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil skape et trygt samfunn ved å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i justissektoren, og jobbe for at det skal være like muligheter i rettssystemet for personer som opplever urettferdighet eller blir offer for kriminalitet. Rettsstaten skal beskytte og hjelpe alle, uavhengig av folks økonomiske ressurser.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom budsjettforliket med regjeringspartiene for 2022 sikret en økning av inntektsgrensen til fri rettshjelp med 100 mill. kroner. Dette medførte at fra 1. januar 2022 ble inntektsgrensene økt med cirka 30 pst. til 320 000 kroner for enslige og 490 000 kroner for ektefeller og par. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom budsjettforliket med regjeringspartiene sikret at det er innført gratis rettshjelp til barn som berøres i utvisningssaker. Dette medlem understreker viktigheten av å utvide omfanget av fri rettshjelp, og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023 foreslås å innføre en ny advokatordning for innsatte i norske fengsler som skal sikre innsatte fri rettshjelp.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke midlene til fri rettshjelp med 176 mill. kroner, øke salærsatsen, inkludert å forhindre reduksjon av salær til tolker, med til sammen 80,4 mill. kroner og øke støtten til de spesielle rettshjelptiltakene med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett også foreslår å styrke distriktenes tilgang til advokat og sakkyndige gjennom å øke reisegodtgjørelsen med 30 mill. kroner.

Dette medlem peker på at det er et stort samfunnsproblem at forbrytelser som i hovedsak rammer kvinner og barn, ikke prioriteres høyt nok. Altfor få voldtekts- og overgrepssaker blir oppklart av politiet. Dette medlem ønsker et taktskifte i etterforskningen av slike saker, gjennom øremerkede ressurser og økt kapasitet i alle politidistrikt. Dette medlem viser videre til at det foreslås å styrke Statens barnehus med 15 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, og å fortsette å trappe opp bruken av omvendt voldsalarm.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet ROSA gjør for å hjelpe ofre for menneskehandel. På denne bakgrunn viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår 2 mill. kroner for å styrke tiltak for å hjelpe mennesker ut av prostitusjon og støtte ofre for menneskehandel.

Dette medlem viser til at i en urolig tid er trygghet særlig viktig. Trygghet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Det handler om å bruke ressurser på å forhindre kriminalitet og på forebyggende arbeid. Det handler også om et samfunn med plass til alle. Når mennesker med minoritetsbakgrunn, funksjonshindrede og skeive opplever uproporsjonalt mye hatkriminalitet, må politiet jobbe målrettet for å sikre deres trygghet. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å øke bevilgningene til nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet med 15 mill. kroner, samt å øremerke støtte til FRIs Rosa kompetanse justis med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Norge har blitt bedt av FN om å straffeforfølge egne krigsforbrytere fra Irak og Syria. Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF) i Kripos er seksjonen i norsk politi som blant annet har ansvaret for å etterforske eventuelle krigsforbrytelser begått av norske fremmedkrigere i Syria og Irak. På denne bakgrunn viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett vil øremerke 5 mill. kroner for å styrke politiets arbeid med etterforskning av internasjonale krigsforbrytelser.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås å styrke dette arbeidet med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til den viktige oppgaven med å forebygge radikalisering i kommunene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordning til kommuner for forebygging av radikalisering med 5 mill. kroner, samt å styrke tilskuddsordningen for forebygging av kriminalitet blant barn og unge med 5. mill. kroner.

Dette medlem viser til at domstolene er essensielle institusjoner i rettsstaten. Høyresidens ABE-kutt har over flere år svekket domstolenes kapasitet, noe som går ut over rettssikkerheten. Dette medlem mener domstolene må styrkes, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås økte midler med til sammen 102 mill. kroner til henholdsvis oppgradering av lokale rettssteder og styrke domstolene, øke antall dommerfullmektiger og øke kompetansen for dommere på vold- og overgrep.

Dette medlem vil fremheve at over de siste årene har fengslene fått kraftige budsjettkutt av regjeringen Solberg. Dette har skadet kriminalomsorgen, svekket rehabiliteringen av innsatte, ført til brudd på innsattes menneskerettigheter og forverret arbeidsforholdene til ansatte. Det er blitt flere voldsepisoder, mer innlåsing og isolasjon av innsatte, og dårligere oppfølging og rehabilitering. Dette medlem viser til at trenden er i gang med å snu gjennom at kriminalomsorgen tilføres friske midler av regjeringen i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem understreker at i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det å styrke bemanningen i fengslene og iverksette isolasjonsforebyggende tiltak, samt opprette plasser i rusmestringsenheter for kvinnelige innsatte med til sammen 30 mill. kroner.

I tillegg ønsker dette medlem å understreke den viktige rollen frivillige organisasjoner spiller i kriminalomsorgen for dem som soner, og i ettervernet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til organisasjoner som arbeider innenfor kriminalomsorgen, med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil fremheve at frivillige organisasjoner gjør en betydelig innsats i den samlede beredskapen. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der støtten til frivillige beredskapsorganisasjoner foreslås økt med 15 mill. kroner.

Generelle merknader fra Venstre

Styrket rettsikkerhet

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. Grunnsteinen i rettsstaten er uavhengige, upartiske og effektive domstoler. For at domstolene skal kunne utføre oppgavene sine på en skikkelig måte, må de være økonomisk rustet til det. Regjeringens foreslåtte domstolskutt bidrar til å undergrave rettssikkerheten i landet vårt, og har ført til midlertidig ansettelsesstopp i domstolene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke domstolenes budsjett betraktelig.

Dette medlem vil også understreke at for at rettsstaten vår skal fungere, må den være tilgjengelig for alle. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp ved å øke bevilgningene betraktelig. Det vil føre til at flere faktisk har mulighet til å ta saken sin til retten.

Dette medlem mener at en lite bærekraftig rettshjelpssats er en trussel mot rettssikkerheten. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke salærsatsen med kr 50. Dette vil ta ned noe av etterslepet i salæret.

Dette medlem er opptatt av at lavterskeltilbudene skal ha gode forutsetninger, og at disse er så tilgjengelige som mulig. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke bevilgningene til de frivillige rettshjelptiltakene.

Dette medlem viser til at tolker sørger for at siktede, fornærmede og vitner får fortalt sine historier under rettssaken, og at de forstår hva som blir sagt av andre parter. Dette medlem mener at også minoritetsspråklige bør nyte godt av den samme rettssikkerheten som norskspråklige. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å reversere kuttet fra regjeringen i salærsatser for tolker.

Løft for kriminalomsorgen

Dette medlem vil understreke at et liberalt demokratis styrke kan måles i hvordan vi behandler dem som har gjort samfunnet skade. Et liberalt svar balanserer straff og behandling, samtidig som det gir hjelp til ofrene. Dette medlem viser til det humanistiske verdigrunnlaget som har ligget til grunn for straffegjennomføringen over lang tid: Mennesker er likeverdige, har egenverdi og er i stand til å forandre seg. Samtidig har den enkelte rett til å ta egne valg, og må bære konsekvensene av de valgene som tas. Ved straffegjennomføringen skal den domfelte anses som en aktør i sitt eget liv.

Dette medlem viser til at for å realisere det humanistiske verdigrunnlaget i den praktiske hverdagen, er det utviklet en rekke prinsipper for straffegjennomføring. Rettighetsprinsippet står helt sentralt i straffegjennomføringen: Fengselsstraff innebærer frihetsberøvelse, ikke tap av andre borgerrettigheter. Innholdet i straffegjennomføringen skal bygge på normalitetsprinsippet: Tilværelsen under straffegjennomføringen skal, så langt det er mulig, være lik tilværelsen ellers i samfunnet.

Dette medlem viser til at nærhetsprinsippet innebærer at domfelte i størst mulig grad skal gjennomføre straffen i nærheten av hjemstedet sitt. Formålet med dette er å legge til rette for kontakt med familie og nærmiljø under straffegjennomføring og styrke overgangen til samfunnet etter at straffen er gjennomført. Prinsippet om likebehandling innebærer at alle, uansett kjønn, alder, sosial bakgrunn, funksjonsevne, etnisitet, religion, livssyn, politisk syn, seksuell orientering eller andre personlige forhold, skal ha samme muligheter og behandles likt under straffegjennomføringen.

Dette medlem viser til at flere av prinsippene for straffegjennomføring i dag ikke følges, deriblant rettighetsprinsippet. Dette medlem viser til at staten i november 2022 ble dømt for menneskerettighetsbrudd etter omfattende nakenvisitasjon i Bergen fengsel. I fengselet ble tre tidligere innsatte blant annet bedt om å kle av seg, sette seg på huk, hoste og gjøre små bevegelser. En kvinnelig innsatt ble bedt om å ta ut tampongen under menstruasjon mens fengselsbetjenten så på. Dette medlem viser til at disse opplevelsene både utgjør et brudd på Grunnloven og er i strid med menneskerettighetskonvensjonen artikkel 3 om at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende straff.

Dette medlem viser til at regjeringens planlagte oppdeling av Oslo fengsel bryter med nærhetsprinsippet. I stedet for å finne en ny fengselstomt til Oslo fengsel i hovedstaden, vil regjeringen bygge ut Ilseng fengsel med 96 høysikkerhetsplasser og Ullersmo fengsel med 76 plasser. Dette medlem er svært skuffet over at distriktspolitiske hensyn i dette tilfellet synes å prioriteres over hensynet til innsatte og deres pårørende. Oppdelingen vil føre til lengre reisevei for de pårørende, og vil i verste fall kunne føre til mindre kontakt mellom innsatte og deres pårørende og øvrige nettverk. Dette medlem mener at når staten velger å bryte med nærhetsprinsippet, bør det utløse en automatisk reisestøtte for berørte pårørende.

Dette medlem viser videre til at soningsforholdene til kvinner i fengsel utfordrer likhetsprinsippet. Blant annet fordi det er så få kvinner i fengsel sammenlignet med menn, er fengslene i stor grad organisert ut fra mannlige innsattes behov. Dette gjenspeiles blant annet i fengselsarkitektur, sikkerhet, tilgjengelige aktiviteter og helsetilbud. Dette medlem viser til at det ved ulike anledninger er fremsatt kritikk fra forskjellige hold mot kvinners forhold under straffegjennomføring.

Dette medlem viser til at helt sentrale formål med straffegjennomføringen er å tilbakeføre domfelte til samfunnet og forhindre tilbakefall til ny kriminalitet. Dersom kriminalomsorgen ikke evner å forfølge disse formålene, kan domfelte risikere å havne i en nedadgående spiral av gjentatt og stadig mer alvorlig kriminalitet. Det er svært uheldig, både for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Dette medlem viser til at kriminalomsorgen dessverre har blitt nedprioritert i en årrekke. Det har ført til mangel på personell, noe som igjen har ført til økt bruk av isolasjon, dårligere aktivitetstilbud og økt press på ansatte. Dette medlem er opptatt av et soningstilbud som gir innsatte gode forutsetninger for å endre livet sitt. Hjemmesoning med fotlenke kan være et godt rehabiliterende alternativ for flere straffedømte. Derfor ønsker dette medlem å øke bruken av fotlenkesoning som alternativ til andre soningsformer. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke bevilgningene til kriminalomsorgen betraktelig.

Dette medlem viser til at frivillige organisasjoner som aktiviserer de innsatte gjennom kulturelle og sosiale tiltak, behandling og motivasjon til behandling, utvikling av et positivt nettverk etter løslatelse og tilrettelegging av gode overganger fra institusjon og fengsel til egen bolig gjør en svært viktig jobb. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner for innsatte og ettervern.

Merknader til de enkelte kapitler

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet forvalter ansvaret for de bærende elementene for Norge som rettsstat, blant annet politi, påtalemyndighet, domstol og kriminalomsorg. Departementet har også samordningsansvar for samfunnstrygghet og trusler mot rikets sikkerhet på sivil side.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 400, post 1 Driftsutgifter først og fremst skal dekke utgifter til lønn og godtgjørelse for ansatte i departementet og lønns- og driftsutgifter til råd og utvalg. Bevilgningen skal også dekke driftsutgifter i tillegg til investeringer og utviklingstiltak. Tallet på årsverk som er lønnet under post 1, er ca. 310. Forslaget til bevilgning på denne posten er på 518,4 mill. kroner.

Komiteen viser ellers til omtalen i proposisjonen når det gjelder postene 23, 50, 70 og 71, som blant annet omhandler midler til forskning og tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 61 Høyesterett

Komiteen viser til at Høyesterett er Norges øverste domstol og har hele landet som sitt virkeområde. Hovedoppgaven til Høyesterett er å arbeide for rettsavklaring og rettsutvikling. Høyesterett behandler anker over avgjørelser tatt av lavere domstoler, både i sivile saker og straffesaker, men tar ikke stilling til skyldspørsmålet i straffesaker.

Komiteen viser videre til at forslaget til bevilgning på post 1 dekker faste og variable lønnskostnader og andre driftsutgifter. Bemanningen i Høyesterett utgjorde 22 høyesterettsdommere og 52 andre ansatte per 31. desember 2021. Det blir foreslått en bevilgning på 128,1 mill. kroner på posten for 2023.

Komiteen registrerer at Høyesterett hvert år tar imot en vesentlig mengde saker, og de rapporterer selv om mer komplekse saker. Rettskildebildet blir stadig mer sammensatt og internasjonalt.

Komiteen viser til at i 2022 var saksbehandlingen i Høyesterett noe påvirket av aksjonen til Advokatforeningen. Konsekvensen av aksjonen var at behandlingen av en rekke straffesaker ved domstolen ble utsatt. Komiteen merker seg at aksjonen ble avsluttet i mai 2022 og at alle sakene som ble rammet nå har blitt berammet.

Kap. 410 Domstolene

Komiteen viser til at domstolene er uavhengige av de andre statsmaktene i sin dømmende virksomhet.

Komiteen viser videre til at de alminnelige domstolene har ansvaret for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i de saker de får til behandling, innen rimelig tid og med høy kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt i domstolene. I tillegg til straffesaker behandler de alminnelige domstolene sivile saker som tvistesaker, gjeldsordningssaker, konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker osv.

Komiteen viser videre til at forslaget til bevilgning på post 1 skal dekke alle ordinære driftsutgifter til tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene. Bevilgningen skal også dekke utgifter til Finnmarkskommisjonen og Utmarkskommisjonen for Finnmark. Totalt er det foreslått bevilget 2 840,4 mill. kroner til disse formålene på post 1.

Komiteen viser til at post 21 Spesielle driftsutgifter dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret. Dette kan være kostnader som kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering mv. ved offentlig bobehandling og forkynning som er nødvendig etter loven. I noen saker dekkes også utgifter til meddommere, vitner og rettsvitner mv. Komiteen merker seg at posten også i noen tilfeller dekker arbeidsgiveravgift for meddommere og tolker i sivile saker der partene selv dekker kompensasjonen. Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning til å dekke nevnte utgifter på 101,4 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av post 22 Vernesaker/sideutgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det ble bevilget midler til nye dommerstillinger ved mindre rettssteder i budsjettet for 2022. Bevilgningen har ført til at 23 dommerfullmektigestillinger har blitt erstattet med 23 dommerstillinger. Bevilgningen på 20 mill. kroner blir foreslått videreført i 2023.

Flertallet understreker at tolker er viktige for å sikre rettssikkerheten for mennesker med tolkebehov, og salæret er avgjørende for å sikre et profesjonelt tolkemiljø i Norge.

Flertallet vil også videreføre satsingen på digitalisering i domstolene og mener derfor forslaget til bevilgning på 45,3 mill. kroner til prosjektet digitale domstoler I og II for 2023, er viktig. Samtidig blir også bevilgningen til digitaliseringsprosjektet Elektronisk samhandling i straffesakskjeden foreslått økt fra 25 mill. kroner til 42,7 mill. kroner fra 2022 til 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener regjeringens behandling av domstolene – landets tredje statsmakt – er svært bekymringsfull. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å reversere domstolsreformen, dele opp budsjettkapitlene og redusere Domstolsadministrasjonens handlefrihet over bevilgningene til domstolene. Disse medlemmer mener dette bidrar til å redusere domstolenes uavhengighet, svekke rettssikkerheten i Norge og utfordre maktfordelingsprinsippet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i løpet av året har fått sterk kritikk fra et samlet juridisk fagmiljø og omtrent samtlige avisredaksjoner på lederplass. Det vises blant annet til at Dagsavisen den 28. november 2022, under overskriften «Et angrep på maktfordelingsprinsippet», skriver følgende:

«Det er grunn til å spørre seg om landets politiske ledelse har tatt inn over seg at den dømmende makten er en statsmakt som er likestilt og ikke underordnet regjeringen. Det kan se ut som om domstolene oppfattes mer som et statlig forvaltningsorgan enn som en statsmakt som er satt til å ivareta noen av de mest grunnleggende funksjonene i en rettsstat – og som er en forutsetning for et fullt ut fungerende demokrati.»

Disse medlemmer viser også til at samtlige førstelagmenn, sorenskrivere og jordskifterettsledere i norske domstoler i brev til justiskomiteen datert 25. november 2022 advarer om at regjeringens forslag til budsjett «vil svekke domstolenes uavhengighet som den tredje statsmakt og vil kunne føre til redusert effektivitet og kvalitet i våre avgjørelser». Disse medlemmer mener det er all grunn til å ta advarslene på alvor.

Domstolsreformen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at domstolsreformen har virket i om lag halvannet år, og har allerede gitt betydelige positive effekter. Domstolsadministrasjonen opplyser at reformen har gitt sterkere fagmiljøer, bedre ressursutnyttelse og kortere saksbehandlingstid. Disse medlemmer mener at flere dommere under én domstolsleder har gitt bedre mulighet til å fordele saker internt i domstolen, noe som har ført til mer effektiv og fleksibel saksbehandling, og til at saksbehandlingstiden går ned. Disse medlemmer viser til at dette bekreftes i flere svar på høringen om endringer i domstolstrukturen.

Disse medlemmer mener vi bør lytte til sorenskrivere og dommere som ber om at reformen må få tid til å sette seg. Reformen har knapt virket i halvannet år, i en tid som i tillegg har vært preget av koronapandemien. Disse medlemmer mener at det er fornuftig å la reformen virke, for så å høste erfaringer og vurdere justeringer etter at man har sett hvordan endringene slår ut i de forskjellige domstolene og på ulike områder. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen setter i gang en reverseringsprosess uten å evaluere effektene av strukturendringene.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til reversering av domstolsreformen og forslag til budsjett vil svekke rettssikkerheten og ramme sårbare grupper. Domstolsreformen ble gjennomført for å styrke folks rettssikkerhet. Større rettskretser har gitt bedre mulighet til å fordele saker mellom domstolene, noe som har ført til mer fleksibel saksavvikling. Erfaring fra før reformen viste at slik fordeling av saker mellom domstolene var vanskelig. Disse medlemmer mener mer effektiv saksbehandling er viktig for sårbare grupper, slik som barn og mennesker i personlige kriser, som har behov for å få avklaring av domstolen.

Disse medlemmer er særlig bekymret for at reversering av reformen vil ramme barns rettssikkerhet. Lang saksbehandlingstid vil gjøre at det tar lengre tid før barn får en avklaring og tryggere oppvekstmiljø. Sterkere fagmiljøer vil særlig være positivt for komplekse og krevende barnesaker. Bekymringen deles av Barneombudet. Disse medlemmer viser også til høringssvaret til Stiftelsen barnas rettigheter (BARNAS), som mener:

«[r]eformen har gjort fagmiljøene ved den enkelte tingrett bredere, mer robuste og mer effektive. Den har dermed bidratt til å styrke barns rettssikkerhet.»

Videre viser disse medlemmer til at et av målene med domstolsreformen var å styrke kvaliteten i domstolene. Omfanget av både nasjonale og internasjonale rettskilder er økende, og det er mer og mer krevende å holde oversikt over flere ulike rettsområder. Disse medlemmer understreker at vi har svært kompetente dommere i Norge, men for å sikre fortsatt høy kvalitet på de avgjørelsene som avsies, mener disse medlemmer at vi er avhengige av at dommerne gis mulighet til faglig oppdatering og kompetanseheving. Dette gjelder særlig i barne- og foreldretvistesaker, som reiser komplekse og vanskelige rettslige spørsmål. Ulike former for kompetansehevingstiltak er enklere å få til med større fagmiljøer.

Disse medlemmer viser til at større rettskretser fører til økt sakstilfang, noe som forenkler mulighetene for moderat spesialisering i domstolene. Dette bekreftes også i for eksempel høringsuttalelsen fra Romerike og Glåmdal tingrett. Moderat spesialisering innebærer at dommere spesialiserer seg innen utvalgte fagområder, samtidig som de også behandler alle slags saker. Disse medlemmer viser til at formålet er å gi sakene raskere behandling og høyere kvalitet, og imøtekomme behovet hos brukerne for mer spesialkunnskap og erfaring i et stadig mer spesialisert samfunn.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen har påpekt at det har vært store forskjeller mellom domstolene når det gjelder i hvilken grad de gjennomfører rettsmekling, og at Riksrevisjonen har vurdert det som uheldig at publikum ikke har lik tilgang til dette tilbudet. Riksrevisjonen har videre påpekt at mindre tingretter med den tidligere strukturen gjennomførte rettsmekling i mindre grad enn større tingretter. I intervjuene Riksrevisjonen har gjennomført oppga tre av de mindre domstolene at de ikke klarer å tilby rettsmekling i like stor grad som de større domstolene. Årsaken til dette var at en dommer som har vært rettsmekler i saken, bare kan delta i den videre behandlingen hvis partene ber om det, og dommeren selv finner det ubetenkelig. Disse medlemmer mener god mekling forutsetter interesse for og kunnskap om denne tvisteløsningsformen fra den enkelte dommers side, noe som krever større fagmiljøer. Disse medlemmer er tydelige på at det er lettere å få til dette med dagens struktur.

Videre viser disse medlemmer til at domstolsreformen ble gjennomført blant annet på bakgrunn av sterk kritikk fra Riksrevisjonen om at domstolene ikke var rigget på en måte som gjorde de i stand til å utnytte ledig kapasitet og sikre god ressursutnyttelse. Grunnlaget for reformen var en grundig utredning av domstolkommisjonen, i tillegg til rapporten fra Riksrevisjonen. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til reversering er svært dårlig begrunnet i høringsnotatet, og flere sentrale spørsmål om blant annet barns rettssikkerhet er ikke utredet. Det er heller ikke dokumentert at domstolsreformen har ført til dårligere lokal forankring og forståelse av lokale forhold. Disse medlemmer mener tilliten til domstolene sikres best ved effektiv saksbehandling og høy kvalitet på avgjørelsene som avsies.

Disse medlemmer mener det er prinsipielt svært betenkelig at ansatte eller kommuner, som kanskje aldri har hatt egen domstol, skal gis vetorett/tillegges stor vekt i spørsmål om organiseringen av vår tredje statsmakt. Disse medlemmer mener dette er spørsmål det bør være opp til Stortinget å avgjøre basert på faglige råd om hva som gir best rettssikkerhet og ressursutnyttelse. De prinsipielle spørsmålene knyttet til maktfordelingsprinsippet og politisk innblanding er godt beskrevet av professorene Ragna Aarli og Eirik Holmøyvik i innlegget «Når ble organiseringen av den dømmende makt en del av det kommunale selvstyret» i Rett24.no.

Videre viser disse medlemmer til at Norge i flere år har kritisert Polen for angrep på domstolenes uavhengighet og brudd på grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Disse medlemmer at når det første Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør etter et regjeringsskifte er å reversere en gjennomført strukturendring, vil det svekke Norges troverdighet i disse spørsmålene. Dette åpner for at det kan stilles spørsmål ved domstolenes uavhengighet, for eksempel om bindingene mellom en kommune som vil ha tilbake sin gamle domstol, og sorenskriveren som får jobben sin tilbake.

Disse medlemmer mener en reversering av domstolsreformen er dårlig ressursbruk, uansett hvor store endringer regjeringen ender opp med å fremme. Domstolsadministrasjonen har anslått at prisen på å reversere reformen i tråd med regjeringens forslag er 65 mill. kroner i engangskostnad, 50 mill. kroner i årlige ekstrakostnader og tap av effektiviseringsgevinst på 103 mill. kroner i året. I de permanente årlige ekstrakostnadene inngår blant annet økt lønn til potensielt 37 nye domstolledere. Disse medlemmer mener dette er penger som kunne blitt brukt til kompetanseheving blant dommerne, digitalisering og flere dommerstillinger.

Disse medlemmer mener domstolsreformen er god distriktspolitikk, og viser til at ingen arbeidsplasser har forsvunnet fra distriktene. Enkelte argumenterer med at dette er et skritt mot ytterligere nedleggelser, men det kan snarere ses som det motsatte. Disse medlemmer mener at om man ikke hadde gjennomført denne styrkingen av fagmiljøene ved de minste domstolene, ville de vært langt mer sårbare og truet av nedleggelse.

Disse medlemmer mener heller ikke det er holdepunkter for å hevde at reformen har gitt lengre reisevei til nærmeste tingrettssted. Dette har justis- og beredskapsminister Emilie Mehl bekreftet i svar til Stortinget, se Dokument nr. 15:1213 (2021–2022). Alle rettsstedene er opprettholdt og ingen kompetansearbeidsplasser har forsvunnet fra kommunene. Dette illustreres godt av høringsuttalelsen fra Romerike og Glåmdal tingrett:

«Vi understreker at domstolen har vært åpen alle arbeidsdager etter sammenslåingen, med de samme ansatte som tidligere. Å prate om å gjenåpne de tidligere tingrettene, gir således ingen mening.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.