Ny saldering av statsbudsjettet 2022

Sammendrag fra Prop. 33 S (2022–2023)

Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2022. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september 2022.

Hovedtall i budsjettet for 2022

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av konjunkturelle svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 anslås nå til 337,2 mrd. kroner. Det er 14,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2022 i fjor høst, jf. tabell 1.1. Underskuddet tilsvarer 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 9,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Nøkkeltall for 2022-budsjettet på ulike tidspunktBudsjett for 2022 vedtatt av Stortinget høsten 2021 (saldert), første halvår medregnet Revidert nasjonalbudsjett 2022, anslag for 2022 i Nasjonalbudsjettet 2023 (NB23) og ny salderingen av 2022-budsjettet. (mrd. kroner og prosent)

Budsjettimpulsen, som er endringen fra året før i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås til -0,8 pst. i 2022. I Nasjonalbudsjettet 2023 ble budsjettimpulsen for 2022-budsjettet anslått til -1,2 pst.

Anslagene på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra Nasjonalbudsjettet 2023 og i denne proposisjonen inkluderer en midlertidig korreksjon for å få bedre samsvar mellom hvordan de høye strømprisene slår ut på inntekts- og utgiftssiden av den strukturelle budsjettbalansen. I beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet for første halvår (inkl. RNB22) på 352,2 mrd. kroner inngår ikke en slik korreksjon.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 1 315,6 mrd. kroner. Det er 1 038,1 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett 2022. Økningen skyldes i hovedsak høyere anslag på gassprisen. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2022 anslås til 1 258,9 mrd. kroner, som er 1 047,7 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2022 anslås til 2,3 pst., målt fra regnskap for 2021.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 anslås nå til 309,5 mrd. kroner. Dette underskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2022 i fjor høst, er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet økt med 9,4 mrd. kroner. Det skyldes at utgiftene har økt mer enn inntektene gjennom budsjettåret, jf. tabell 1.2.

Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2022 etter saldering av budsjettet høsten 2021

Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 51,7 mrd. kroner, og renteinntektene er økt med 1,3 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer er på til sammen 23,7 mrd. kroner, som blant annet skyldes økte utbytteinntekter på 9,8 mrd. kroner ekskl. utbytte fra Equinor.

Anslaget for utgifter til dagpenger ble redusert med 0,8 mrd. kroner i første halvår 2022 og er redusert med ytterligere 0,7 mrd. kroner i andre halvår medregnet forslagene i nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med 2,0 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene utenom renter og dagpenger øker samlet sett med 89,6 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Dette skyldes i hovedsak utgifter til økonomiske tiltak fremmet og vedtatt gjennom året i møte med koronapandemien, ekstraordinære strømutgifter og som følge av krigen i Ukraina.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2022 anslås nå til 1 315,6 mrd. kroner, mot 227,5 mrd. kroner i saldert budsjett 2022. Økningen skyldes blant annet at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er økt med til sammen 552,8 mrd. kroner. Videre er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 465,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, mens utbyttet fra Equinor er økt med 21,7 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det overføres deretter midler tilbake fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er høyere enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås det en nettoavsetning i Statens pensjonsfond utland på 1 006,1 mrd. kroner i 2022. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 252,8 mrd. kroner, hvorav 240,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 1 258,9 mrd. kroner i 2022.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2022 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 36,2 mrd. 2022-kroner, som tilsvarer 2,3 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 7,1 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 4,7 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, herunder engangskutt i rammen for kommunesektoren pga. ekstraordinære skatteinntekter, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2021 til 2022 gjelder dette følgende forhold:

• Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Midlene overføres fra Utenriksdepartementet til Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og utgiftsføres dermed to ganger på statsbudsjettet.

• Det korrigeres for avviket mellom pensjonskostnader som inngår i basisbevilgningene til helseforetakene, og anslåtte normalnivåer for pensjonspremier i helseforetakene.

• Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men fremkommer først når regnskapet foreligger. I 2021 er det korrigert for slike merutgifter.

Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2021 til nysaldert budsjett for 2022

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett for 2022. Ettersom vedtatt budsjett ligger til grunn for Stortingets behandling av nysalderingen og det er begrenset hvilke endringer som kan gjøres på slutten av året, slutter disse medlemmer seg til regjeringens forslag med de endringer som fremgår av disse medlemmers merknader.

Regjeringen Solberg la i sitt budsjettforslag for 2022 til rette for en stram finanspolitikk. Oljepengebruken ble foreslått redusert med 75 mrd. kroner fra 2021. Uttaket fra oljefondet tilsvarte 2,6 pst. av fondskapitalen, som var godt under rettesnoren i handlingsregelen på 3 pst. og det samme nivået som i det opprinnelige budsjettforslaget for 2020, før krisen traff. Regjeringen Solberg mente at det var behov for en usikkerhetsbuffer i oljepengebruken. Ved å ligge godt under den langsiktige rettesnoren på 3 pst. reduserer man sårbarheten mot fall i fondsverdien og man er forberedt til å møte eventuelle nye tilbakeslag og kriser.

Regjeringen Solbergs budsjettforslags reelle utgiftsvekst ble anslått til -3,4 pst., slik at offentlig sektors utgifter ble tatt kraftig ned. Forslaget ville gitt en dempende budsjettimpuls til økonomien på -2,6 pst. Målt med de økonomiske modellene NORA og KVARTS var budsjettimpulsen om lag -1 pst. Dette innebærer at forslaget ville gitt et sterkt bidrag til å dempe presset på renten og styrke den langsiktige bærekraften i norsk økonomi.

Regjeringen Solberg benyttet i sin regjeringsperiode om lag 400 mrd. kroner mindre i oljepengebruk enn rettesnoren i handlingsregelen ville tillatt. Dette inkluderer årene med ekstraordinære utgifter til å håndtere pandemien. Regjeringen Solberg nedjusterte rettesnoren i handlingsregelen fra 4 til 3 pst. av fondskapitalen og tok høyde for en usikkerhetsbuffer i oljepengebruken, slik at man i gode år skulle ligge godt under 3 pst.

Disse medlemmer understreker at regjeringen Solbergs utfasing av midlertidige pandemitiltak var en viktig årsak til reduksjonen i offentlige utgifter i budsjettforslaget. Erfaringen gjennom 2022 viser at utfasing av kriseutgifter ikke kan tas for gitt. I 2022 har det oppstått nye behov knyttet til strøm, pandemiens avsluttende fase og krigen i Ukraina, som har gjort det nødvendig med nye krisetiltak. I etterfølgende budsjettforhandlinger har regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti imidlertid omdisponert midler fra midlertidige krisetiltak til ordinære utgiftsøkninger. Til revidert nasjonalbudsjett ble for eksempel om lag 2,4 mrd. kroner i ubrukte midler til koronatiltak og flyktningtiltak omprioritert for å finansiere budsjettenigheten.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Støres forslag til nysaldert budsjett øker oljepengebruken med 13,5 mrd. kroner i 2022 sammenlignet med anslaget som ble lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet i oktober. Budsjettet er blitt betydelig mer ekspansivt siden oktober. Budsjettimpulsen har økt med 0,4 prosentenheter. Budsjettets reelle utgiftsvekst anslås til 2,3 pst. Dette betyr at en sterk utgiftsreduksjon i regjeringen Solbergs opprinnelige forslag er snudd til en betydelig utgiftsøkning. Deler av utgiftsveksten skyldes nødvendige krisetiltak, men også politiske prioriteringer fra regjeringens side har bidratt til å øke pengebruken gjennom året.

En viktig årsak til at pengebruken øker i nysalderingen, er refusjon av pandemiutgifter til kommunesektoren på 7,3 mrd. kroner. Dette var avtalt allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Oljepengebruken ville trolig blitt lavere i 2022 dersom regjeringen hadde styrt krisetiltakene som en samlet ramme og ikke gjort selektive anslagsendringer for å finansiere ny politikk underveis i året.

Disse medlemmer merker seg at forslaget til nysaldert budsjett inneholder utgifter som delvis kan synes å finansiere aktivitet i 2023. Dette gjelder for eksempel tilleggsbevilgningen til helseforetakene og Forskningsrådet på hhv. 2,9 mrd. og 1,6 mrd. kroner. God helsehjelp og forskning er viktige formål. Høyre prioriterte derfor mer midler til både Forskningsrådet og sykehusene enn regjeringen i sitt alternative budsjett for 2023. Dersom regjeringen øker oljepengebruken i nysalderingen for å bøte på svake prioriteringer i 2023, er dette i praksis det samme som å øke oljepengebruken neste år, bare på en lite transparent måte og i strid med Stortingets bevilgningsreglement.

Disse medlemmer mener at Putins brutale krig i Ukraina gjør at Norge må bidra med militær, økonomisk og politisk støtte til Ukraina og til gjenoppbygging av landet. Norges bidrag må skje innenfor handlingsregelens rammer og være langsiktig, ansvarlig og omfattende.

Disse medlemmer viser til statsministerens uttalelser under finansdebatten 1. desember 2022, hvor han nevnte at regjeringen i løpet av første halvår 2023 vil fremme et forslag om et rammeverk for et større flerårig bidrag til gjenoppbygging av Ukraina. Disse medlemmer mener det er av stor viktighet at regjeringen arbeider raskt og grundig med denne prosessen og søker bred støtte i Stortinget. Disse medlemmer viser til at forankringsarbeidet knyttet til støttepakken er påbegynt, og mener dette er positivt. Videre er det viktig at Norge yter et betydelig flerårig bidrag som støtte til Ukraina.

Disse medlemmer understreker at Norge skal være en pålitelig støttespiller for langsiktig og målrettet utviklingshjelp generelt og for gjenoppbygging av Ukraina spesifikt. Videre er det viktig å påpeke at denne innsatsen krever forpliktende internasjonalt samarbeid og koordinert innsats for å lykkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den ekstreme prisstigningen på energi og mat i 2022 gjør at både husholdninger og bedrifter taper kjøpekraft. Gjennom hele energikrisen har Fremskrittspartiet kjempet for å redusere utgiftene for folk og næringsliv gjennom reduksjon og fjerning av avgifter. Disse medlemmer mener at folk og bedrifter skal få beholde mer av egne penger. På denne bakgrunn har det vært fremmet forslag om å fjerne drivstoffavgiftene og elavgiften samt halvere matmomsen. Disse medlemmer viser videre til forslag om en fullverdig strømstøtteordning som i tillegg til husholdningene også omfatter fritidsboliger og bedrifter. Dekningsgraden økes til 100 pst. over 50 øre per kWt. Dette er forslag som vil bidra til å redusere inflasjonen samtidig som de demper presset på husholdningenes og bedriftenes økonomi. Samtidig som vanlige folk og bedrifter blir fattigere, har staten aldri tjent mer penger. Kjøpekraft inndras i privat sektor samtidig som den Sosialistisk Venstreparti-støttede regjeringen utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet øker statens utgifter kraftig. Disse medlemmer legger til grunn at husholdninger og bedrifter skal få beholde mer av egne penger heller enn at staten skal bli enda rikere.

Disse medlemmer viser til at de høye utgiftene til mat, strøm, drivstoff og renter ikke lenger bare rammer husholdninger med de aller laveste inntektene, men også familier med helt vanlige inntekter. Dette synliggjøres gjennom pågangen distributører av mathjelp nå opplever. Disse medlemmer ønsker i en situasjon hvor det offentliges inntekter er betydelig høyere enn forutsatt, å bruke noe mer av disse inntektene til å hjelpe familier som lider av samme årsaker som gir staten slike inntekter. Disse medlemmer mener en slik hjelp kan kanaliseres enklest og raskest gjennom eksisterende distribusjonskanaler, og viser til at medlemmene fra Fremskrittspartiet under behandlingen av Prop. 26 S (2022–2023), jf. Innst. 117 S (2022–2023), foreslår å styrke Matsentralenes virksomhet med et engangsbeløp på 50 mill. kroner for 2022, som kan overføres.

Disse medlemmer vil prioritere å styrke økonomien til landets minstepensjonister med en engangsutbetaling som kan kompensere noe for den betydelige utgiftsøkningen på helt nødvendige varer, og viser til at Fremskrittspartiet under behandlingen av Prop. 16 S (2022–2023), Innst. 130 S (2022–2023), foreslår å snarest mulig utbetale 3 000 kroner ekstra til alle minstepensjonister for desember 2022.

Disse medlemmer viser til at situasjonen i Ukraina forverres fra dag til dag, og at situasjonen for de nødlidende og flyktningene går inn i en ny krevende fase med vinterens inntog. Det er nå viktig å sette Ukraina og nabolandene i bedre stand til å ivareta sin befolkning, herunder de som er på flukt fra krigsområdene. Dette kan best og mest effektivt gjøres i Ukrainas nærområder. På denne bakgrunn viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet under behandlingen av Prop. 29 S (2022–2023) fremmer forslag om å styrke posten for regionbevilgning, øremerket Ukraina, med én milliard kroner.

Disse medlemmer viser til at den etablerte strømstøtteordningen ikke er tilstrekkelig til å forhindre at husholdningene gjennom vintermånedene rammes ekstraordinært av høye strømpriser som faller sammen med høye matvare-, drivstoff- og andre priser. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag om at ingen skal betale mer enn 50 øre per kWt inkl. avgifter, har falt, og viser videre til at Fremskrittspartiet i behandlingen av Prop. 27 S (2022–2023) fremmer forslag om at strømstøtteordningen for husholdninger endres fra 90 pst. til 100 pst. dekningsgrad for perioden desember 2022 til og med mars 2023.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Russland driver angrepskrig i Ukraina, økonomisk uro og energikrise preger Europa og en økende sultkrise rammer verdens fattigste land. Samtidig opplever vanlige folk og familier her hjemme en kraftig vekst i levekostnadene. Økte priser på strøm, mat og drivstoff og stigende rente gjør det vanskeligere for folk å få endene til å møtes. Over 400 000 husholdninger sliter økonomisk, og stadig flere trenger hjelp av frivillige organisasjoner som leverer ut gratis mat. For å møte denne situasjonen kreves det at det tas kraftfulle politiske grep, noe Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti dessverre ikke gjør. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2023, der det foreslås en solidaritetspakke med en sterkere strømstøtte, økt barnetrygd og økt pensjon for enslige minstepensjonister i tillegg til 22 mrd. kroner mer i bistand til Ukraina og fattige land.

Sammendrag fra Prop. 33 S (2022–2023)

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Etter at Nasjonalbudsjettet 2023 og Gul bok 2023 ble ferdigstilt, har det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinntektene i 2022. Den nye informasjonen tilsier at anslaget for faktiske skatter og avgifter fra Fastlands-Norge til staten i 2022 settes opp med om lag 1,0 mrd. kroner sammenlignet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2023.

Avgiftene er nedjustert med om lag 3,7 mrd. kroner. Det skyldes særlig en noe svakere utvikling i merverdiavgiften, drivstoffavgiftene og elavgiften. Direkte skatter er oppjustert med om lag 4,7 mrd. kroner. Både personskatter og etterskuddsskatter trekker opp anslaget.

Etter dette anslås statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2022 til 1 220,8 mrd. kroner, en nominell vekst på 11,0 pst. fra 2021. Sammenlignet med Saldert budsjett 2022 er anslaget for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge oppjustert med nærmere 51,7 mrd. kroner, jf. tabell 2.1.

Når en tar hensyn til den anslåtte virkningen av blant annet konjunkturutviklingen, er anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. satt ned med 0,8 mrd. kroner sammenlignet med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2023.

Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2022 anslås til 713,6 mrd. kroner. Anslaget er med det 553,3 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Oppjusteringen må ses i sammenheng med at gassprisen og oljeprisen i år har utviklet seg vesentlig sterkere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 7,5 mrd. kroner, noe som er om lag 0,5 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år og utskrevet terminskatt for inntektsåret 2022.

Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til petroleumssektorens store betydning for norsk økonomi, velferdssamfunnet og arbeidsplasser. Det kan legges til grunn at mer enn 150 000 arbeidsplasser er knyttet til denne næringen, som har stor betydning for både by og land. Inntektsveksten fra sektoren i 2022 har vært formidabel, men Norge som stabil energileverandør er av betydning for hele Europa. Norge er nå Europas viktigste energileverandør. Disse medlemmer mener at dette gir oss muligheter, men også forpliktelser. Disse medlemmer peker på at dette forplikter Norge til å forvalte sin rolle som stabil energileverandør klokt og også sørge for å videreutvikle sine ressurser for fremtidens behov. Stabil energiproduksjon er en del av sikkerhetspolitikken. Disse medlemmer legger til grunn at norsk petroleumssektor skal videreutvikles, og at det skal produseres så mye olje og gass som mulig så lenge dette etterspørres.

Disse medlemmer ser med bekymring på at krefter som ønsker nedbygging av petroleumssektoren, får innflytelse på rammebetingelsene. Disse medlemmer advarer mot en utvikling som baseres på at å erstatte den lønnsomme olje- og gassnæringen med virksomhet som må subsidieres, er bærekraftig for Norge eller Europa. En avvikling av norsk petroleumssektor vil undergrave velferdsstaten. Bedrifter og arbeidsplasser vil forsvinne, og dette vil være alvorlig også for Europas energisituasjon.

Disse medlemmer viser til at i budsjettet for 2022 kuttet flertallet ordningen for fradrag i skatt for gaver gitt til frivillige organisasjoner fra maksimalt 50 000 til 25 000 kroner. Ordningen var før kuttet en viktig inntektskilde for frivillige organisasjoner som utfører et stort arbeid, og som betyr mye. Disse medlemmer foreslår at det for skatteåret 2022 gis skattefradrag for gaver som gis eller er gitt i inneværende år, med fradrag for inntil 50 000 kroner, og reduserer bevilgningen med 80 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Statsministerens kontor (SMK) og Sivil klareringsmyndighet (SKM) har inngått en avtale som innebærer at SKM fra 15. september 2022 behandler alle klareringssaker ved SMK. Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 1 Driftsutgifter, redusert med 15 000 kroner. Under Justis- og beredskapsdepartementet er bevilgningen på kap. 453 Sivil klareringsmyndighet, post 1 Driftsutgifter, foreslått økt med samme beløp, jf. Prop. 20 S (2022–2023).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres

Sammendrag

Koronakommisjonen avsluttet sitt arbeid i første halvår 2022. Det antas ikke å komme flere større utgifter under denne posten. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortinget vedtok 15. juni 2022 å øke godtgjørelsen til bl.a. regjeringens medlemmer med virkning fra 1. mai 2022. Etter vanlig praksis justeres lønn til statssekretærer og statsrådenes politiske rådgivere tilsvarende. Merutgiftene i 2022 som følge av disse endringene er 5,9 mill. kroner.

Regjeringsskiftet etter stortingsvalget høsten 2021 ga store engangskostnader i 2021 og 2022. Kostnadene i 2022 gjelder særlig fratredelsesytelser, godtgjørelser under karantene og feriepenger for politikere i regjeringen Solberg. Samtidig har det vært engangskostnader til sikkerhetstiltak, og reisekostnadene er tilbake på et mer normalt nivå. For disse forholdene anslås et samlet merbehov på 6,3 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 21 post 1 med 12,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringsadvokatens prosessutgifter og utgifter til leie av eksterne advokater dekkes over post 21 Spesielle driftsutgifter. Bruken av eksterne advokater har vært noe lavere hittil i 2022 enn ventet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 41 Stortinget

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Etter godkjennelse fra Stortingets presidentskap foreslår Stortingets administrasjon at bevilgningen på post 1 reduseres med 1 mill. kroner. Salget i kafeteriaene er blitt lavere enn ventet og dermed også vareutgiftene. Bevilgningen på kap. 3041 Stortinget, post 1 Salgsinntekter, foreslås redusert med samme beløp.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Forbruket i 2022 på post 1 Driftsutgifter ventes å bli om lag som lagt til grunn i saldert budsjett 2022. Pga. en forholdsvis stor overføring av ubrukt bevilgning fra 2021 er det likevel rom for å redusere bevilgningen. Det foreslås å redusere bevilgningen med 7,3 mill. kroner. Innsparingen foreslås omdisponert til andre formål på kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

På grunn av merarbeid og nye oppgaver som følge av krigen i Ukraina og energi- og strømprissituasjonen har noen av de arbeider Finansdepartementet hadde planlagt med finansiering over post 21, blitt forsinket. Både arbeidet med områdegjennomganger og utvikling av nytt statsbudsjettverktøy har kommet kortere enn planlagt.

Det lavere aktivitetsnivået gjør at det er mulig å redusere bevilgningen med 15,4 mill. kroner. Innsparingen foreslås omdisponert slik:

• 1,2 mill. kroner til dekning av merbehov på kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, jf. også omtale under kap. 1600 post 1 ovenfor.

• 14,2 mill. kroner til dekning av merbehov på kap. 1610 Tolletaten, postene 1 Driftsutgifter og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. nærmere omtale nedenfor.

Finansdepartementet har utgifter til prosjektet Olje for utvikling, med finansiering fra Norad. Utgiftene føres på post 21 og refusjonen på kap. 4600 Finansdepartementet, post 2 Diverse refusjoner. Prosjektaktiviteten er blitt kraftig redusert. Det foreslås derfor at bevilgningene på post 21 og kap. 4600 post 2 reduseres med 0,1 mill. kroner.

Samlet foreslås det at bevilgningen på kap. 1600 post 21 reduseres med 15,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 (Ny) Solidaritetsfond, kan overføres

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at overføringene til Statens pensjonsfond utland øker med 1 038 058 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2022. Dette er økningen i netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten som følge av de høye gassprisene på grunn av krigen i Ukraina. Dette medlem foreslår at 1 000 mrd. kroner settes av til et solidaritetsfond, og at midlene nyttes til å hjelpe Ukraina nå og senere med gjenoppbygging, til å hjelpe Europa med å omstille seg bort fra avhengigheten av fossil energi, til å hjelpe landene som sliter med høye energipriser og også til utviklingsland som sliter med de høye mat- og energiprisene som følge av krigen i Ukraina. Fondet foreslås opprettet under Finansdepartementet kap. 1600 ny post 50.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Endringer pga. flere kunder mv.

Som følge av opptak av nye kunder og endringer i tjenestemodell for eksisterende kunder foreslås det en parallell økning av bevilgningene på kap. 1605 post 1 og kap. 4605 post 1 med 30 mill. kroner.

Merkostnader som følge av lønnsoppgjøret i staten

Ved lønnsforhandlingene i staten våren 2022 ble det avtalt betydelige omlegginger av lønnssystemene. Bl.a. er lønnsrammer blitt erstattet av lønnsstiger, stillingsansiennitet har erstattet tjenesteansiennitet, og uorganiserte skal heretter følge det avtaleområdet som dekker flest ansatte i den enkelte virksomhet. Omleggingene har gjort det nødvendig å innhente detaljert informasjon om den enkelte ansatte fra en rekke virksomheter og å legge inn endringer i lønningssystemene som direktoratet benytter. Dette har krevd stort merforbruk av interne ressurser, herunder overtid, og også ekstern bistand. Merutgiftene er anslått til 8,5 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med dette beløpet. Merutgiftene har motstykke i innsparinger på kap. 1600 Finansdepartementet.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1605 post 1 med 38,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1610 Tolletaten

Styrket kontroll med russiske fiskefartøy

Sammendrag

Russlands krigføring i Ukraina har aktualisert viktigheten av kontroll med etterlevelse av eksportkontrollregelverket og sanksjonsregelverket. Finansdepartementet ba tidlig i oktober i år Tolletaten om å intensivere kontrollen av russiske fiskefartøy med sikte på at alle slike blir underlagt en fysisk kontrollhandling, i tillegg til øvrig dokument- og analysebasert kontrollvirksomhet. Russiske fiskefartøy har nå kun anledning til å anløpe havnene i Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. Som bedt om av departementet iverksatte etaten raskt den ekstra kontrollvirksomheten.

Hendelser på grensen i den senere tid har aktualisert viktigheten av også å opprettholde den ordinære kontrollen på vanlig nivå.

Tolletaten har estimert et samlet budsjettbehov på 14,2 mill. kroner i 2022, jf. omtale nedenfor. Merutgiften dekkes ved tilsvarende reduksjon på kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Den ekstra innsatsen omfatter til sammen 13 tolltjenestepersoner med planlagt rotasjon hver 14. dag. Det er estimert turnuserstattertillegg på opprinnelig tjenestested for perioden personell er på tjeneste i sin rotasjon. Dette skal bidra til, så langt det er mulig, å opprettholde eksisterende kapasitet for kontroll på tollstedene der personell hentes fra. Merutgiftene til lønn mv. anslås til 5,5 mill. kroner. Det anslås videre 3,8 mill. kroner i merutgifter til reise, kost og opphold for personell i rotasjon og som skal løse de nye oppgavene.

Bevilgningen på posten foreslås økt med totalt 9,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det er behov for fire biler for transport av mannskaper knyttet til de tre havnene (Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes). Det må videre anskaffes håndholdt gjennomlysingsutstyr og videoprober til anvendelse i hver av de tre havnene samt diverse mindre kontrollutstyr. Videre er det behov for å anskaffe mindre utstyr som hjelmer, redningsvester, bekledning etc.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Etter skatteforvaltningsloven kap. 14 kan Skatteetaten ilegge tvangsmulkt for å fremtvinge levering av pliktige opplysninger. I første halvår 2022 ble det avdekket at avskrivning av slik mulkt er blitt feilaktig behandlet i regnskapet i en del år. Både krav og senere avskrivning av krav skulle vært postert på samme konto slik at effekten i statsregnskapet hadde blitt null. I stedet ble selve avskrivningen postert på kap. 1618 post 21 og inntekten på kap. 5501 Skatter på formue og inntekt, post 70 Trinnskatt mv.

Fra mai 2022 ble praksis endret slik at alle posteringer vedrørende tvangsmulkt nå føres på kap. 5501. Posteringer fra tidligere i 2022 er blitt ompostert iht. ny praksis. Samlet gir dette en mindrebelastning i 2022 på post 21 med 55,2 mill. kroner.

Kostnadene til innfordring som belastes post 21, varierer betydelig gjennom året. Hittil i 2022 har både prosesskostnadene og kostnadene til tvangsforretninger og tinglysninger vært klart lavere enn i 2021.

Samlet anslås det nå for post 21 et mindrebehov på 100 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med dette beløpet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på post 61 økt med 100 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på post 72 økt med 120 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Aktiviteter i 2022 som kan dekkes over kap. 1634 post 21, gjelder lønnsstøtteordningen som ble vedtatt av Stortinget 24. januar 2022. Kontroller vedrørende de to foregående ordningene – støtteordningen for næringsdrivende og lønnskompensasjonsordningen – belastes nå kap. 1618 post 1.

På grunnlag av utviklingen hittil i 2022 foreslås bevilgningen redusert med 75 mill. kroner.

Skatteetaten venter at det kan bli behov for noen utbetalinger i 2023 som følge av klager og etterberegninger. Ved behov vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgning på post 21 i 2023.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Tilskuddsordningen over post 70 ble avsluttet i 2020. Bevilginger på posten går til etterbetalinger til foretak som følge av klager på tidligere vedtak. Gjeldende bevilging på posten er 1 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås økt med 21,9 mill. kroner til totalt 22,9 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at et foretak fikk medhold i sin klagesak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning

Sammendrag

Per oktober 2022 var det på post 72 utgiftsført 2,6 mill. kroner. Det ventes kun ubetydelige ytterligere utbetalinger. Bevilgningen foreslås redusert med 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning

Sammendrag

Per oktober 2022 var det på post 73 utgiftsført 1 080,5 mill. kroner. Det gjenstår noen få klager under behandling og som kan medføre utbetalinger. Pågående etterkontroller kan gi noen tilbakebetalingskrav. Bevilgningen foreslås økt med 90 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1645 Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

Post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter

Sammendrag

Garantiordningen for små og mellomstore bedrifter administreres av Eksfin (Eksportfinansiering Norge). I saldert budsjett 2022 er det bevilget 4 mill. kroner på post 23. Eksfin opplyser at gjenstående midler fra tidligere år til formålet er tilstrekkelig til å dekke ventede kostnader i 2022. Bevilgningen på post 23 foreslås derfor redusert med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 88 (Ny) Renter og provisjon mv. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Fra en utenlandsk bank som var agent for et foreldet utenlandslån, har Finansdepartementet mottatt 20 800 USD, tilsvarende om lag 219 000 NOK. Beløpet gjaldt uavhentede kupongrenter. Det er fast praksis å inntektsføre slike tilbakebetalinger på samme utgiftspost som de i sin tid ble belastet. På (ny) post 88 Renter og provisjon mv. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, foreslås det derfor bevilget -219 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningsbehovet på posten er usikkert og varierer med størrelsen på og sammensetningen av statsgjelden samt endringer i rentenivået. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 004,5 mill. kroner. Avviklingen av Infrastrukturfondet gir alene en reduksjon på underpost 89.14 Kontolån fra ordinære fond med 2 098,3 mill. kroner. Se nærmere forklaring under omtalen av kap. 4331 post 85 på s. 130–131 i Prop. 1 S (2022–2023) fra Samferdselsdepartementet. Årsaken til at reduksjonen under kap. 4331 post 85 er mindre enn det som nå foreslås for kap. 1650 post 89, er at det ved en inkurie ble bevilget for høyt beløp til formålet på sistnevnte post for 2022.

Det er også enkelte andre anslagsendringer på posten som skyldes både renteendringer og endrede lånevolumer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 (Ny) Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Ett av statens langsiktige obligasjonslån har forfall i 2023. Gjennom Norges Banks tilbakekjøpsauksjoner i juni og august 2022 er volumet redusert med 5 543 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 5 543 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I saldert budsjett 2022 var bevilgningen på kap. 2309 post 1 i underkant av 4,8 mrd. kroner.

Ved behandlingen av Prop. 128 S (2021–2022) vedtok Stortinget en bevilgning under kap. 2315 post 1 på 2,2 mrd. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten, jf. Innst. 466 S (2021–2022). Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet for 2022 av lønnsoppgjøret i 2022 er 207 mill. kroner lavere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. Ved Stortingets behandling av Prop. 122 S (2021–2022) fikk regjeringen fullmakt til å endre bevilgningene til de regionale helseforetakene, kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2022 på bakgrunn av forhandlingene med Den norske legeforening og Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Takstoppgjøret medfører økte utgifter i 2022 på 308 mrd. kroner. Samlet utgjør dermed merutgiftene til lønnsoppgjør mv. 2,3 mrd. kroner i 2022.

Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapittelet, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene fremkommer ved fremleggelsen av statsregnskapet.

Det legges opp til at bevilgningen på posten skal utgjøre 50 mill. kroner etter nysalderingen til å dekke mindre, uforutsette utgifter. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn satt ned med 4,7 mrd. kroner i nysalderingen, hvorav lønnsoppgjør mv. utgjør 2,3 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 128 S (2021–2022), jf. Innst. 466 S (2021–2022), ble det bevilget 2 168 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene av lønnsoppgjøret i 2022 på departementenes poster med lønnsbevilgning er 207 mill. kroner lavere enn bevilgningen til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen, jf. vedlegg 4. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 reduseres med 207 mill. kroner.

Hovedtariffavtalene i staten gjeldende fra 1. mai 2022 innebærer en omfattende omlegging av lønnssystemet i staten. Som følge av dette ble partene enige om å utsette fristen for lokale forhandlinger med en måned, fra 31. oktober 2022 til 30. november 2022. Den utsatte fristen for gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger medfører en risiko for at ikke alle statlige virksomheter vil få registrert resultatet av lønnsoppgjøret slik at dette på vanlig måte kan utbetales på desemberlønnen til de ansatte. Den utsatte fristen gir også utfordringer for beregning, fakturering og regnskapsføring av pensjonspremie i virksomhetene og hos Statens pensjonskasse (SPK) i 2022.

Det er gjennomført flere tiltak for å ta ned risikoen slik at resultatet av lønnsoppgjøret likevel kan bli utbetalt i desember. For virksomheter som likevel ikke klarer å få utbetalt hele eller deler av lønnsoppgjøret i 2022, har Finansdepartementet med hjemmel i bevilgningsreglementet fastsatt særskilte regnskapsregler. Disse sørger for at virksomhetene kan regnskapsføre disse lønnskostnadene og tilhørende pensjonspremie i 2022 selv om utbetalingen først blir gjort i 2023, jf. Finansdepartementets rundskriv R-8/2022 Regnskapsføring av ikke utbetalte lønnsmidler ifm. lønnsoppgjøret 2022 og konsekvenser av manglende rapportering i november for fakturering og regnskapsføring av pensjonspremie fra SPK.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

I saldert budsjett 2022 ble det på kap. 2800 post 50 bevilget 277 511 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen til Statens pensjonsfond utland er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås økt med 1 038 058 mill. kroner, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 1 315 569 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av statsregnskapet for 2022, basert på regnskapsført netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 96 Finansposter overført til fondet

Sammendrag

I saldert budsjett 2022 ble det på kap. 2800 post 96 bevilget 70 000 mill. kroner.

Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten utgjør 13 496 mill. kroner i 2022 som følge av at Equinor har gjennomført tilbakekjøp av aksjer.

Ifølge lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 4 inngår netto finanstransaksjoner som en inntekt i Statens pensjonsfond utland. Netto finanstransaksjoner fremkommer som summen av brutto inntekter ved statlig salg av aksjer i Equinor ASA, fratrukket statlig kjøp av aksjer i Equinor ASA definert som markedsprisen staten betaler for aksjene, og fratrukket statlig kapitalinnskudd i Equinor ASA og selskap som ivaretar statens interesser i petroleumsvirksomheten, samt finanstransaksjoner knyttet til selskaper i petroleumsvirksomheten hvor staten har eierinteresser.

Overføringen til Statens pensjonsfond utland for statens salg av aksjer i Equinor ASA budsjetteres under kap. 2800 post 96. Bevilgningen på posten foreslås økt med 13 496 mill. kroner, til 83 496 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen økt med 19,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 3041 Stortinget

Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

Se omtale under kap. 41 Stortinget, post 1 Driftsutgifter. Bevilgningen på kap. 3031 post 1 foreslås redusert med 1,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4600 Finansdepartementet

Post 2 Diverse refusjoner

Sammendrag

Se omtale under kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. Bevilgningen på post 2 foreslås redusert med 0,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4602 Finanstilsynet

Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapsførte inntekter på posten og anslag foreslås bevilgningen på posten økt med 8,8 mill. kroner. Enkelte saker som fortsatt er under behandling i Finanstilsynet, kan resultere i flere forholdsvis store gebyrer i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Post 1 Økonomitjenester

Sammendrag

Som følge av opptak av nye kunder og endringer i tjenestemodell for eksisterende kunder foreslås bevilgningen på kap. 4605 post 1 økt med 30 mill. kroner, jf. tilsvarende forslag om økning på kap. 1605 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4610 Tolletaten

Post 85 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Sammendrag

Inntektene på post 85 påvirkes i stor grad av antall reisende som passerer grensen. Selv om reisevirksomheten i den senere tid har tatt seg opp igjen etter koronapandemien, vil inntekten bli klart lavere enn budsjettert. Per oktober 2022 var det inntektsført nærmere 8 mill. kroner. For hele året antas nå en inntekt på 9,5 mill. kroner.

Bevilgningen på post 85 foreslås redusert med 13,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten økt med 3,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten økt med 10,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.

Sammendrag

På posten føres inntekter fra innkreving av misligholdte lån som allerede er tapsførte i Statens lånekasse for utdanning og i Husbanken. På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten økt med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Sammendrag

Inntektene på posten styres i vesentlig grad av aktiviteter og avgjørelser i politiet, påtalemyndigheten og domstolene. På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten redusert med 253 mill. kroner. Normalt kommer om lag 40 pst. av inntektene på posten fra forenklede forelegg. Per oktober 2022 var det registrert klart færre forelegg enn på samme tid i 2021, men klart høyere satser har begrenset inntektsreduksjonen som følge av dette noe.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Overtredelsesgebyr

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,8 mill. kroner. Reduksjonen henger sammen med en vridning av kontrollinnsatsen fra serveringsbransjen til byggebransjen, der regelbrudd ikke gebyrlegges.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Sammendrag

På dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner grunnet nedsalg av beredskapslageret for legemidler. Det vises til nærmere omtale i Prop. 19 S (2022–2023).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

På denne posten inntektsføres summen av avskrivninger på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). På bakgrunn av endringer på disse underpostene foreslås bevilgningen på kap. 5491 post 30 økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5506 (Nytt) Avgift av arv og gaver

Post 70 (Ny) Avgift

Sammendrag

Arveavgiften ble tidligere budsjettert under kap. 5506 post 70. Arveavgiften ble avviklet i forbindelse med budsjettet for 2014, og den tidligere posten er ikke oppført med bevilgning i saldert budsjett 2022. Det blir imidlertid fortsatt innbetalt arveavgift. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det bevilget 50 mill. kroner under nytt kap. 5506, ny post 70 i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

Post 70 (Ny) Trikloreten (TRI)

Sammendrag

I særavgiftsvedtaket for 2022 er det fastsatt avgiftssatser for trikloreten, men det er ikke gjort bevilgningsvedtak for kap. 5547 post 70. De seneste årene er det inntektsført svært beskjedne inntekter fra denne avgiften. På kap. 5547, ny post 70 Trikloreten (TRI) foreslås det bevilget 6 000 kroner i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5556 (Nytt) Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Post 70 (Ny) Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Sammendrag

Avgift på alkoholfrie drikkevarer ble tidligere budsjettert under kap. 5556 post 70. Avgiften ble avviklet i 2021, og den tidligere posten er ikke oppført med bevilgning i saldert budsjett 2022. Det kommer imidlertid fortsatt innbetalinger som følge av oppgjorte restanser. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det bevilget 7 mill. kroner under nytt kap. 5556, ny post 70 i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Sammendrag

Før fakturering av tilsynsavgiften hver vår korrigeres grunnlaget for endringer etter fremleggelsen av budsjettforslaget for vedkommende år. Dette gjelder bl.a. virkninger av lønnsoppgjøret for året før og avvik mellom budsjettert og faktisk belastning året før av kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift. Også anslåtte betalingsforsinkelser og enkelte justeringer gjennom året av tilsynsavgiften hensyntas. Samlet foreslås en økning av bevilgningen med 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5584 (Nytt) Diverse avgiftsinntekter mv.

Post 70 (Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter

Sammendrag

Posten benyttes til utgåtte avgifter og renter og tvangsmulkt på særavgifter. Det er ikke budsjettert med betalinger på denne posten i saldert budsjett 2022. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det bevilget 10 mill. kroner under nytt kap. 5584, ny post 70 i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag

På denne posten inntektsføres summen av renter av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). På bakgrunn av endringer på disse underpostene foreslås bevilgningen på kap. 5603 post 80 redusert med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Sammendrag

Renten på foliokontoen i Norges Bank beregnes på grunnlag av renten banken får på sine utenlandske krav, og fastsettes for ett kvartal av gangen. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 545,6 mill. kroner. Økningen skyldes betydelig høyere renter.

I saldert budsjett 2022 var det ikke ført opp bevilgning på posten siden renten da var null eller negativ. Ved budsjettrevisjonen våren 2022 ble det ført opp 448,8 mill. kroner, basert på at renten var varslet til 0,5 pst. i tredje kvartal. For fjerde kvartal er renten økt til 1,75 pst.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 42,9 mill. kroner. Økningen skyldes noe høyere renter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 279,5 mill. kroner. Endringsforslaget er basert på informasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet og skyldes både økt utnyttelse av helseforetakenes driftskreditter og høyere rentenivå enn budsjettert med. Denne inntektsposten er en motpost til kap. 732 Regionale helseforetak, post 83 Byggelånsrenter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Garantiprovisjon

Sammendrag

Våren 2020 ble det innført en garantiordning for å styrke tilgangen på lån fra finansforetak til foretak som var rammet av koronapandemien. På post 89 inntektsføres garantiprovisjon for slike lån. Eksportfinansiering Norge, som administrerer ordningen, anslår nå inntektene for 2022 til 60 mill. kroner, mens det i saldert budsjett 2022 er ført opp 43,5 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 16,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag

På kap. 5800 post 50 ble det i saldert budsjett 2022 bevilget 300 076 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 309 475 mill. kroner. Det foreslås at det overføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2022. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland foreslås derfor økt med 9 398 mill. kroner, til 309 475 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag om tilskudd til Alfred Nobels minnestiftelse og økning i rammetilskuddet til kommunene og de respektive merknader til disse, jf. punkt 5.1 og 5.2 nedenfor, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne forslag om bevilgningsendringer i statsbudsjettet for 2022 på samlet om lag 4 mrd. kroner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Rødt viser til egne bevilgningsforslag i Dokument 8:55 S (2022–2023) – Representantforslag om hastetiltak mot priskrisa før jul, og omtalen av disse i kapittel 5.1 i denne innstillingen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre er svært positiv til regjeringens invitasjon til et bredt forlik i Stortinget om støtte til Ukraina, men mener likevel at det haster med å få på plass en stor engangsbevilgning til Ukraina og matvaresikkerhet raskt. Ukrainske og globale behov er allerede godt kjent, og behovene er akutte gjennom vinteren. Dette medlem understreker at Venstres forslag om en ekstrabevilgning på 75 mrd. kroner til Ukraina og matvaresikkerhet gjelder for inneværende år, og at det er naturlig å følge opp i 2023 med nye bevilgninger. Dette medlem ønsker et bredt forlik om ekstra midler til Ukraina og matvaresikkerhet så raskt som mulig og er åpen for å diskutere innretningen på støtten og hvilke mekanismer midlene bør kanaliseres i for å gi best mulig effekt.

Dette medlem viser til at råvareprisene varierer stort i en usikker verden, og at det dermed er svært vanskelig å forskuttere hva Norges ekstrainntekter som konsekvens av krigen i Ukraina i 2023 vil bli. Det er derimot langt lettere å se hva Norge har tjent ekstra i 2022. Dette medlem mener Norge har et særlig ansvar for å bidra med mer penger til det ekstraordinære behovet i Ukraina og humanitær nødhjelp som direkte konsekvens av krigen i Ukraina. Dette medlem understreker at forslaget ikke innebærer en ny praksis i bistandspolitikken, og at hovedregelen bør være at bistandsmidler bevilges som del av ordinære budsjettprosesser. Dette medlem mener likevel det er riktig og nødvendig med en ekstraordinær overføring av inntekter direkte utløst av krigen i Ukraina, til de ekstraordinære behovene utløst av Russlands brutale angrepskrig.

Dette medlem viser til Venstres løse forslag ved behandlingen av Innst. 112 (2022–2023), der det foreslås å bevilge 25 mrd. kroner til sivil bistand til Ukraina, herunder driftsstøtte til den ukrainske staten, humanitær bistand og gjenoppbygging. Dette medlem mener felleseuropeiske løsninger bør benyttes der slike foreligger. I tillegg foreslås 25 mrd. kroner i tilskudd til flernasjonale finansieringsmekanismer som plasserer kjøp av våpen og materiell direkte hos forsvarsindustrien. Dette medlem viser til at forslagene totalt utgjør 50 mrd. ekstra i støtte til Ukraina i 2022.

Dette medlem viser samtidig til at mennesker over hele verden rammes av krigens ringvirkninger. Vi er i dag vitne til den største matkrisen i moderne tid, drevet av konflikt, klimasjokk og trusselen om global resesjon. Innen utgangen av 2022 forventer UNOCHA at minst 339 millioner mennesker vil trenge nødhjelp for å overleve. Om lag 45 millioner mennesker i hele 37 land står overfor en reell risiko for hungersnød. Til sammen kommer hver 23. person i verden til å trenge humanitær hjelp i 2023. Til sammenligning var det hver 95. person i 2015. Dette medlem viser til Venstres løse forslag ved behandlingen av Innst. 112 (2022–2023) om en ekstrabevilgning på 15 mrd. kroner til Verdens matvareprogram, 5 mrd. kroner UNHCR og 5 mrd. kroner UNICEF for å håndtere den ekstraordinære situasjonen.

På bakgrunn av de løse forslagene ved behandlingen av Innst. 112 (2022–2023) foreslår dette medlem å øke overføringene fra Statens pensjonsfond utland med 75 mrd. kroner sammenlignet regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne foreslår at det bevilges 1 000 mrd. kroner ekstra til et solidaritetsfond. Dette er de ekstraordinære inntektene fra olje- og gassnæringen som følge av de høye prisene på grunn av krigen i Ukraina. Dette medlem viser til at dette ville ha ført til en ekstra overføring fra SPU.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022 på om lag 2,2 mrd. kroner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Siden ny saldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 103 826 mill. kroner, foreslås bevilgningen på kap. 5999 post 90 økt med 8 231 mill. kroner, fra knapt 95 596 mill. kroner til 103 826 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Tilskudd til Alfred Nobels minnestiftelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at Nobelinstituttet har hatt dialog med Stortinget vedrørende driftssituasjonen for Det Norske Nobelinstitutt. Flertallet viser til Innst. 204 S (2021–2022) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, som behandlet brev fra Nobelinstituttet datert 8. september 2021. Det er kjent at Nobelinstituttet har hatt tiltagende økonomiske driftsutfordringer over flere år og har ønsket en finansieringsløsning fra Stortinget. I innstillingen kom flertallet, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rødt til at de ville innvilge en engangsstøtte.

Flertallet viser til følgende merknader fra flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 204 S (2021–2022):

«Flertallet mener at en engangsstøtte er det som best kan forene hensynet til en forutsigbar finansiering av Nobelinstituttets arbeid og behovet for uavhengighet fra norske myndigheter. Flertallet er innstilt på å legge til rette for en slik engangsstøtte i forbindelse med ordinære budsjettprosesser i Stortinget.

En forutsetning for at en overføring kan finne sted, er at Nobelinstituttet har etablert en form for fond eller stiftelse som kan forvalte midlene på en tillitvekkende måte som sikrer nødvendig kontroll, slik at de benyttes til formålet og samtidig sørger for årlig forutsigbar finansiering av instituttets arbeid. Etter flertallets oppfatning bør en slik løsning også innebære at dagens årlige bevilgninger til Nobelinstituttets bibliotek opphører.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.