Representantforslag om boliger for folk, ikke for bolighaier

Bakgrunn Dagens markedsbaserte boligpolitikk er en viktig årsak til at forskjellene i samfunnet vokser. Noen arver bolig eller midler eller kommer raskt inn i en godt betalt jobb, slik at de kan kjøpe egen bolig. Andre blir henvist til et leiemarked med usikre leiekontrakter, hvor leia koster like mye i måneden som det ville ha gjort å nedbetale et lån om man var selveier. Forslagsstillerne er positive til eierlinja i norsk boligpolitikk. Likevel er realiteten den at flere og flere tvinges bort fra eierlinja grunnet skyhøye boligpriser. Tall fra Statistisk sentralbyrå fra 22. mars 2022 viser at 962 660 personer leier boligen de bor i, og tallet er økende. Siden 2015 har andelen som leier bolig, økt med ett prosentpoeng, noe som tilsvarer omtrent 90 000 flere leietakere på seks år. Boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin, og norsk boligsektor er en av de minst regulerte i Europa. Mennesker med dårlig økonomi leter etter bolig i samme marked som boligspekulanter. Kommunene er reguleringsmyndighet, men står overfor utbyggere uten mulighet til å ta prisregulerende hensyn i reguleringsarbeidet. Leietakerne er i denne situasjonen ufrivillige garantister for bolighaienes superprofitt. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at kommunene kan kreve en viss andel ikke-kommersielle boliger, med pris- og omsetningskontroll, i reguleringsplaner. 2. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innføre pristak på leieboliger i pressområder og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. 3. Stortinget ber regjeringen se på modeller for opprettelse av et eget utleietilsyn for boligsektoren og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. 4. Stortinget ber regjeringen se på muligheten for å innføre et tak på årlig husleieprisvekst etter modell fra Danmark og komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig. 5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer hvor ordningen med gjengs leie som fastsettelse for leiepriser på kommunale utleieboliger og omsorgsboliger avvikles og ertsattes av en ordning der leietakerens økonomiske evne legges til grunn for husleiefastsettelsen. 6. Stortinget ber regjeringen styrke leieboeres forkjøpsrett i tilfeller hvor leiegårder selges. 7. Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget et forslag om å innføre straffebestemmelser i lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder. Stortinget ber regjeringen gjennomgå husleieloven med henblikk på å sikre langsiktige boforhold, økt oppsigelsesvern, minstekrav til bokvalitet, overkommelige husleiepriser, medvirkning og beboerdemokrati, samt styrke rettighetene til beboere i kommunale boliger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. 9. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunene utarbeide og legge frem en nasjonal plan for en storstilt kommunal utbygging av utleieboliger. Bakgrunn Dagens markedsbaserte boligpolitikk er en viktig årsak til at forskjellene i samfunnet vokser. Noen arver bolig eller midler eller kommer raskt inn i en godt betalt jobb, slik at de kan kjøpe egen bolig. Andre blir henvist til et leiemarked med usikre leiekontrakter, hvor leia koster like mye i måneden som det ville ha gjort å nedbetale et lån om man var selveier. Forslagsstillerne er positive til eierlinja i norsk boligpolitikk. Likevel er realiteten den at flere og flere tvinges bort fra eierlinja grunnet skyhøye boligpriser. Tall fra Statistisk sentralbyrå fra 22. mars 2022 viser at 962 660 personer leier boligen de bor i, og tallet er økende. Siden 2015 har andelen som leier bolig, økt med ett prosentpoeng, noe som tilsvarer omtrent 90 000 flere leietakere på seks år. Boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin, og norsk boligsektor er en av de minst regulerte i Europa. Mennesker med dårlig økonomi leter etter bolig i samme marked som boligspekulanter. Kommunene er reguleringsmyndighet, men står overfor utbyggere uten mulighet til å ta prisregulerende hensyn i reguleringsarbeidet. Leietakerne er i denne situasjonen ufrivillige garantister for bolighaienes superprofitt. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at kommunene kan kreve en viss andel ikke-kommersielle boliger, med pris- og omsetningskontroll, i reguleringsplaner. 2. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innføre pristak på leieboliger i pressområder og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. 3. Stortinget ber regjeringen se på modeller for opprettelse av et eget utleietilsyn for boligsektoren og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. 4. Stortinget ber regjeringen se på muligheten for å innføre et tak på årlig husleieprisvekst etter modell fra Danmark og komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig. 5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer hvor ordningen med gjengs leie som fastsettelse for leiepriser på kommunale utleieboliger og omsorgsboliger avvikles og ertsattes av en ordning der leietakerens økonomiske evne legges til grunn for husleiefastsettelsen. 6. Stortinget ber regjeringen styrke leieboeres forkjøpsrett i tilfeller hvor leiegårder selges. 7. Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget et forslag om å innføre straffebestemmelser i lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder. Stortinget ber regjeringen gjennomgå husleieloven med henblikk på å sikre langsiktige boforhold, økt oppsigelsesvern, minstekrav til bokvalitet, overkommelige husleiepriser, medvirkning og beboerdemokrati, samt styrke rettighetene til beboere i kommunale boliger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. 9. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunene utarbeide og legge frem en nasjonal plan for en storstilt kommunal utbygging av utleieboliger.