Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Sivert Bjørnstad, Alfred Jens Bjørlo og Rasmus Hansson om å opprettholde Norges innbetalinger til Den europeiske romorganisasjonens (ESA) frivillige programmer på dagens nivå

Hovedformålet med norsk, offentlig satsing på romvirksomhet er at det skal være et verktøy for norske interesser. Det skal fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting, dekke viktige samfunns- og brukerbehov, samtidig som det sørger for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur. I tillegg er aktiviteten viktig for å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i både romvirksomhet og det ytre rom.

Norge var tidlig ute som romnasjon med base på Andøya for oppskytning av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger. Det skjedde allerede i 1962. I tillegg har satellittkommunikasjon også lange tradisjoner i Norge. I 1968 ble Tromsø Telemetristasjon etablert, forløperen til det verdensledende selskapet Kongsberg Satellite Services, KSAT.

For å videreutvikle de norske kompetansemiljøene og forbedre tilgangen på viktig rominfrastruktur, spesielt innen navigasjon og kommunikasjon, ble Norge med i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) i 1987.

Siden har Norge brukt ESA til å utvikle og skaffe viktige tjenester, ikke bare innen kommunikasjon og navigasjon, men også innen jordobservasjon. Samarbeidet i ESA har også gitt norske forskningsmiljøer innpass i store, flernasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter, og norske bedrifter har fått store og viktige kontrakter som har vært en avgjørende faktor for å bygge opp den spisskompetansen Norge har på en rekke områder. Norsk romteknologi og forskning er bygget på ESA-deltagelsen.

Ifølge den forrige stortingsmeldingen om norsk romvirksomhet, Meld. St. 10 (2019–2020), «Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet», beskrives det godt hvordan romvirksomhet bidrar til mye verdiskaping i Norge, både direkte og indirekte. Blant verdiskapingen som ikke tilskrives romindustrien, men hvor rombaserte tjenester likevel er av avgjørende betydning, kan for eksempel maritim sektor, fiskeriene, offshorenæringen, luftfarten og landbasert transport nevnes.

Meldingen beskriver også romfartens og romindustriens betydning for samfunnssikkerhet og beredskap. Satellitter kan spille en avgjørende rolle både når det gjelder forebygging av ulykker til havs og redningsarbeidet i etterkant, men også gjennom generell overvåkning og suverenitetshevdelse av et lands territorielle områder.

Norge har de senere årene satset på flere nasjonale prosjekter, prosjekter som har blitt mulig på grunn av ESA-deltagelse i mer enn 30 år. Andøya Spaceport, som blir Europas første oppskytningsbase for småsatellitter, er et av dem. En annen satsing som har vært planlagt lenge, er en ESA Phi-lab i Tromsø. Denne skal bygge på det ledende jordobservasjonsmiljøet som er i Tromsø, og vil bli et ledende senter i Europa.

I tillegg til dette er de mellom 50 og 60 bedriftene som driver med romfartsteknologi spredt ut over hele landet. Deltagelsen i ESA er viktig for å opprettholde arbeidsplasser i en rekke av disse bedriftene. Romvirksomhet er en viktig bidragsyter til verdiskaping i norsk økonomi.

Norges innbetalinger til ESAs industrirettede frivillige programmer følger av flerårige forpliktelser Norge har inngått i forbindelse med ESAs ministerrådsmøter. På ministerrådsmøtet i 2019 inngikk Norge forpliktelser for totalt 161 mill. euro for perioden 2020–2028. Størrelsen på Norges årlige innbetalinger følger fremdriften i programmene.

I forbindelse med Prop. 1 S (2022–2023) varsler regjeringen at de på ministerrådsmøtet i november vil trappe ned Norges frivillige bidrag til ESA fra 2024, slik at etter innbetalingen for 2023 vil rammen for nye tilsagn og gammelt ansvar reduseres fra 173,7 mill. euro til 125,9 mill. euro.

Skal Norge videreutvikle den muliggjørende teknologien som romvirksomhet er, og i tillegg være med på å påvirke utviklingen av nye samfunnsnyttige romtjenester som utvikles i Europa, må det skje gjennom en aktiv deltagelse i ESAs forsknings- og industrirettede programmer.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte 22. og 23. november 2022 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå, dvs. minimum 161 mill. euro i nye forpliktelser for programperioden frem til 2030.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:36 S (2022–2023). Komiteen viser videre til Meld. St. 10 (2019–2020), jf. Innst. 350 S (2019–2020). Komiteen er enig i forslagsstillernes beskrivelse av viktigheten av å videreføre Norges forpliktelser knyttet til deltakelse i de frivillige forsknings- og industrirettede programmene i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) på dagens nivå.

Komiteen viser til næringsministerens brev av 15. november 2022 med svar på spørsmål fra komiteen. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen legger videre til grunn at regjeringen vil følge opp komiteens forslag i innstillingen, selv om saken vil bli votert over på et senere tidspunkt.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte 22. og 23. november 2022 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå, dvs. minimum 161 mill. euro i nye forpliktelser for programperioden frem til 2030.»

Komiteen viser til at forslaget vil kreve en endring av regjeringens forslag til romertallsvedtak VIII nr. 2, jf. Prop. 1 S (2022–2023) Nærings- og fiskeridepartementet, og forslag til romertallsvedtak vil fremmes i forbindelse med næringskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norge under Solberg-regjeringen hadde en betydelig satsing på romvirksomhet, både gjennom internasjonale romprogrammer (ESA og EU) og en rekke nasjonale aktiviteter, som for eksempel følgemidler og nasjonale satellitter for skipsdeteksjon.

Disse medlemmer viser til at Norge har brukt ESA til å utvikle og skaffe viktige tjenester, ikke bare innenfor kommunikasjon og navigasjon, men også innenfor jordobservasjon. Samarbeidet i ESA har også gitt norske forskningsmiljøer innpass i store, flernasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter, og norske bedrifter har fått store og viktige kontrakter som har vært en avgjørende faktor for å bygge opp den spisskompetansen Norge har på en rekke områder. Norsk romteknologi og forskning er bygget på ESA-deltagelsen.

Disse medlemmer mener at regjeringen i tillegg til videre deltagelse i ESAs programmer må vurdere hvorvidt det er behov for ytterligere satsing på romvirksomhet, særlig med hensyn til at romindustrien er spesielt viktig for å ivareta nasjonal sikkerhet, så vel som for overvåkning av kritisk infrastruktur og våre nordområder. Skal Norge videreutvikle den muliggjørende teknologien som romvirksomhet er, og i tillegg være med på å påvirke utviklingen av nye samfunnsnyttige romtjenester som utvikles i Europa, må det skje gjennom en aktiv deltakelse i ESAs forsknings- og industrirettede programmer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet foreslår å kutte om lag 70 pst. av støtten til romfartsprogrammene Norge drar nytte av gjennom ESA. Deltakelse i disse programmene er svært viktig for norsk industri, for innovasjon og næringsutvikling, og for arbeidsplasser over hele landet.

Disse medlemmer viser til at de senere års politikk for romindustrien har fremmet lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting, at romindustrien skal dekke viktige samfunns- og brukerbehov, samtidig som den sørger for nettopp sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur.

Disse medlemmer vil minne om viktigheten av å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i både romvirksomhet og det ytre rom, og disse medlemmer er bekymret for at et eventuelt kutt vil svekke nettopp den evnen, og at kuttforslaget allerede har skapt usikkerhet for norske aktører.

Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene underveis i behandlingen har signalisert at de vil støtte forslagsstillerne og reversere sitt eget varslede kutt i de viktige romprogrammene til ESA, og ber regjeringen videre vise et aktivt engasjement nettopp gjennom ESAs romprogrammer for å støtte opp under norsk næringsutvikling og norske brukerbehov.

Disse medlemmer understreker at til tross for at regjeringen nå heldigvis har snudd når det gjelder selve ESA-tilskuddet, må tilskuddet sees i sammenheng med politikk for gode utdannings- og kompetansemiljøer. En satsing på disse områdene er en forutsetning både for en levedyktig industri og for Norges evne til å identifisere, utvikle og forvalte rombaserte løsninger på viktige samfunnsbehov.