Endring av Prop. 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023 og Prop. 1 LS (2022-2023) Skatter, avgifter og toll 2023 (saldering)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2022–2023) 6. oktober 2022. Regjeringens tilleggsproposisjon Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) ble lagt frem 10. november 2022. Komiteen viser til at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet 29. november 2022 inngikk et forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2023.

Komiteen viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at næringskomiteen ved Stortingets vedtak 13. oktober 2022 ble tildelt kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2022–2023), jf. Innst. 1 S (2022–2023).

Følgende rammeområder behandles av næringskomiteen:

• Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

• Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet.

• Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022 under de rammene og kapitlene som Stortinget har tildelt komiteen, jf. Innst. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023) 1. desember 2022 samt til de respektive merknader i denne innstillingen. Ved Stortingets vedtak 1. desember 2022 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 8 959 010 000 kroner, for rammeområde 10 fastsatt til 1 463 285 000 kroner og for rammeområde 11 fastsatt til 28 638 267 000 kroner.

Komiteen viser til komiteens åpne høring 17. oktober 2022 om Prop. 1 S (2022–2023) og øvrige skriftlige innspill.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimagassutslippene, å ivareta natur og å sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og prisjustering av barnetrygden, noe som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer: enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Flertallet understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Flertallet viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og den enkelte post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning, da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 1. desember 2022 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 8 959 010 000 kroner.

Generelle merknader

Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at næringspolitikken skal bidra til å løse de store utfordringene i samfunnet. Selv i en urolig tid skal en aktiv næringspolitikk bidra til å skape flere arbeidsplasser rundt om i hele landet, øke fastlandseksporten og samtidig kutte utslipp. En god næringspolitikk er en essensiell del av en god velferdspolitikk. Gjennom økt verdiskaping skapes rom for velstandsøkning. Det er grunnlaget for å kunne skape og dele i fellesskap.

Disse medlemmer mener det norske næringslivet og den norske økonomien vil tjene på en aktiv næringspolitikk. Staten skal ta i bruk hele verktøykassen for å få på plass nødvendig infrastruktur, inngå partnerskap, bidra med kapital og annen risikoavlastning og bruke den offentlige innkjøpsmakten til å stille krav og skape sterke hjemmemarkeder. Gjennom Norgesmodellen arbeider regjeringen kontinuerlig med å forbedre måten alle offentlige aktører bruker sin innkjøpsmakt på til å kreve anstendige arbeidsforhold, kvalitet og klimakutt.

Disse medlemmer viser til at Norge har et sterkt, mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Store og små bedrifter samarbeider og konkurrerer over hele landet i bredden av sektorer. Industrien i Norge er verdensledende innenfor flere felt. Et slikt felt er romfartsindustrien, og disse medlemmer er glade for at regjeringen satser på romfart og romforskning gjennom ESA.

Disse medlemmer viser til regjeringens mål om en økning i norsk fastlandseksport på 50 pst. innen 2030. En omstilling av økonomien i kombinasjon med ønsket om økt verdiskaping krever at flere norske bedrifter også selger sine varer og tjenester i utlandet. Gjennom eksportreformen «Hele Norge eksporterer» har regjeringen lagt grunnlaget for at flere bedrifter skal få støtte og hjelp til å eksportere mer. Eksportfremme er en viktig del av en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at privat eierskap er og skal være hovedregelen i det det norske næringslivet. Samtidig vil det innenfor enkelte områder være riktig å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi. Regjeringen har levert en fremtidsrettet eierskapsmelding som Stortinget skal behandle i 2023.

Disse medlemmer viser til at verftene langs norskekysten er en viktig del av den maritime verdikjeden. Disse medlemmer viser til at regjeringens maritime politikk skal bidra til en langsiktig og målrettet satsing på grønn skipsfart, der det også legges til rette for aktivitetsskapende tiltak rettet mot norske verft for å bidra til at fremtidens skip og fartøy blir bygget ved norske verft.

Disse medlemmer ser tilgang på mineraler som en forutsetning for å få til den grønne omstillingen i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen skal levere en mineralstrategi for Norges mineralforekomster i starten av 2023, og at det allerede i dette statsbudsjettet foreslås å bruke midler på leting og kartlegging.

Disse medlemmer viser til at Norge er et godt land for privat næringsliv og kapital. I en ekstraordinær tid forventes det også at næringslivet stiller opp for og med fellesskapet. Likevel vil disse medlemmer vise til at skattenivået ikke er til hinder for sterk vekst og nyetableringer i by og bygd.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i en krevende økonomisk tid har prioritert forslag om økte midler til viktige tiltak for næringslivet. Disse medlemmer vil trekke frem grønn plattform, klimainvesteringer gjennom Nysnø, grønn industri og eiendomsprosjekt i Siva, innovasjonsprosjekter i næringslivet under Forskningsrådet og Innovasjon Norges grønne vekstlån som eksempler på tydelige politiske prioriteringer.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S (2022–2023) viser tydelig retning og ambisjon for grønn omstilling av næringslivet og for tilrettelegging for å mobilisere privat kapital til økte investeringer på fastlandet. Slik kan det skapes nye verdier, flere arbeidsplasser i hele landet og kraftfulle kutt i utslippene.

Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil prioritere å ta fatt på de viktigste utfordringene Norge står overfor. Disse medlemmer mener Norge må legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. Flere må få kompetansen de trenger for å ta del i arbeidslivet, og trykket for å nå klimamålene må holdes oppe. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble satt rekord i nyetableringer fordi regjeringen tok vare på bedriftene i landet. Regjeringen Solberg økte ikke skattene én eneste gang. Disse medlemmer er tydelige på at man ikke løser landets fremtidsutfordringerved bare å øke skattene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte å stimulere næringslivet til å ta viktige steg i retning av et grønnere og mer digitalisert samfunn. Regjeringen Solberg reduserte skatter og avgifter med over 30 mrd. kroner i sin regjeringstid og sikret dermed stabilitet og forutsigbarhet som ga mulighet for investeringer og utvikling av bedrifter. Den grønne omstillingen av næringslivet skjøt fart, og investeringer i nye industriprosjekter, med bruk av verdensledende teknologi, i alt fra bygg- og anleggsbransjen til skipsfarten akselererte.

Disse medlemmer er bekymret for det totale skattetrykket regjeringen ønsker å påføre norske bedrifter. En økning i formuesbeskatning, arbeidsgiveravgift og utbyttebeskatning er ekstra regninger norsk næringsliv ikke tåler i en økonomisk situasjon hvor alle kostnader øker, ordrebøkene minker og eksportmarkedet internasjonalt er usikkert. Særlig går dette hardt ut over små og mellomstore bedrifter, som har et enormt behov for forutsigbarhet og tiltak som avhjelper en krevende situasjon. Disse medlemmer mener regjeringen burde prioritert kutt i offentlige budsjetter fremfor en økt skatteregning til norske bedrifter.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter er bekymret for at regjeringen gjør det vanskeligere å leie inn nødvendig arbeidskraft. Disse medlemmer viser til siste medlemsundersøkelse fra Næringslivets Hovedorganisasjon, som viser sterke bekymringer i norsk næringsliv. Flere bedrifter frykter konkurser grunnet store strømregninger, og mange har mistet sitt viktigste konkurransefortrinn gjennom mange år, nemlig rikelig tilgang på rimelig energi.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen i forkant av sin budsjettfremleggelse gav en beskrivelse av at den økonomiske situasjonen for norsk næringsliv var bekymringsverdig og alvorlig. Dette er en beskrivelse disse medlemmer deler med regjeringen. Likevel velger regjeringen å bidra til økt usikkerhet for rammevilkårene og omfattende endringer i skattenivået samt å foreslå innstramminger i regelverk for innleie, nye lønns- og arbeidsvilkår for skipsfarten og forbud mot overskudd for velferdsbedrifter.

Disse medlemmer viser til undersøkelsen fra 18. november 2022 blant medlemmene hos Norges Rederiforbund, Finans Norge, Virke og NHO, som representerer bredden av norske bedrifter i hele landet. 83 pst. av medlemsbedriftene mener regjeringen fører en politikk som i svært liten eller liten grad tar hensyn til bedriftenes behov. Sju av ti bedrifter forventer redusert driftsresultat, og fem av ti sier de venter en reduksjon i antall årsverk på grunn av næringspolitikken som føres av dagens regjering. Disse medlemmer er bekymret over at regjeringens politikk svekker aktiviteten, jobbsikkerheten og soliditeten i bedrifter over hele landet direkte.

Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, som prioriterer gode generelle rammevilkår og et skattesystem som skal stimulere til levedyktige bedrifter, arbeidsplasser og norsk privat eierskap, herunder fjerning av økningen i arbeidsgiveravgiften og formuesskatten. Disse medlemmer prioriterer også viktige tiltak og programmer for økt kompetanse i sektorer med stort kompetansebehov gjennom å gi rom for å etablere flere bransjeprogrammer og styrke program for maritim kompetanse.

Disse medlemmer viser til at fullføringsreformen til regjeringen Solberg ga en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring frem til fagbrev eller studiekompetanse. Disse medlemmer viser til at Høyre innfører flere tiltak som bidrar til å gi voksne som ikke har fullført videregående, en vei inn til opplæring og fullføring med fagbrev eller vitnemål.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til en økt arbeidsgiveravgift for lønn over 750 000 kroner. Disse medlemmer mener dette er et svært uheldig forslag som rammer alle bedrifter uavhengig av om virksomheten går med overskudd eller underskudd. Forslaget har som eneste formål å bidra til regjeringens inndekning og fremstår derfor som nok et forslag som svekker forutsigbarheten i rammevilkårene. Lønninger over 750 000 kroner er svært vanlig i høykompetent og teknologisk næringsliv, slik som IKT-næringer, forskningsmiljø og teknologibedrifter. Disse medlemmer er bekymret for at forslaget vil svekke konkurranseevnen for norske virksomheter, og at konsekvensene for kunnskapsarbeidsplasser kan bli at arbeidsoppgaver og arbeidsplasser blir flyttet ut av landet.

Disse medlemmer mener et slikt forslag kan betegnes som en ekstra skatt på fremtidens næringsliv, i tillegg til at det er et forslag som er konkurransevridende mellom private og offentlige bedrifter. Offentlige bedrifter vil kunne kompenseres for denne ekstra avgiften gjennom høyere statlige bevilgninger, men dette vil ikke private bedrifter ha muligheten til. Disse medlemmer vil derfor følge nøye på utgiftene til statlige virksomheter og bedrifter for å se hvordan denne økte kostnaden skal kompenseres. Disse medlemmer registrerer videre at dette forslaget fra regjeringen er beskrevet som midlertidig, og disse medlemmer forventer derfor at forslaget ikke videreføres i fremtidige budsjetter. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett fjerner dette forslaget.

Disse medlemmer registrerer at uforutsigbarhet rundt rammevilkårene skader investeringsviljen og kan gjøre kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt. Investeringer legges på is, og store prosjekter settes på vent. Disse medlemmer vil understreke at et av Norges fremste konkurransefortrinn til nå har vært politisk stabilitet og forutsigbarhet for investeringer. Nå bidrar den politiske risikoen til at investorer går til andre land i Europa for å investere i prosjekter og skape arbeidsplasser, og det er svært uheldig.

En reduksjon i det samlete skattetrykket for bedrifter og norsk privat eierskap er viktig for at kapital kan brukes til å skape arbeidsplasser og investere i grønn omstilling.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter og virksomheter opplever mangel på riktig kompetanse. Kutt i investeringer i forskning og utvikling er uheldig for et næringsliv som trenger mer kunnskap for å lykkes med utfordringene Norge står overfor. Disse medlemmer er bekymret for at altfor mange står utenfor arbeidslivet, og mener Norge trenger en kraftfull politikk for at flere kommer i jobb.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til høyere utdanning og forskning. For disse medlemmer er det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsutfordringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for fremtidig velferd.

Disse medlemmer mener videre at en nedprioritering av forenklings- og effektiviseringsarbeidet og en brems i digitaliseringsarbeidet svekker mulighetene for næringslivets omstillingsevne. Disse medlemmer mener Norge må ha en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å tilby sammenhengende tjenester og sørge for at fellesløsninger virker på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor programmet Startoff prioriteres. Startoff er en ordning som gjør at offentlige virksomheter formulerer utfordringer og behov som oppstartsmiljøer og andre innovative aktører utarbeider løsninger på. For å lykkes med dette utvikles ny anskaffelsesmetodikk tilpasset de nye leverandørmarkedene. Målet er å få flere oppstartsbedrifter til å levere tjenester til det offentlige og bidra til at offentlig sektor blir mer innovativ.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor Høyre har foreslått å gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Under regjeringen Solberg ga ABE-reformen en forutsigbar forventning om effektivisering i offentlig sektor på driftssiden. Når det investeres store midler i ny teknologi og digitalisering i offentlig sektor, skal det føre til bedre organisering og mer effektiv tjenesteproduksjon som kan tas ut som besparelser. I en tid med strammere budsjetter for både husholdninger og privat næringsliv er det underlig om offentlig sektor er den eneste som ikke trenger å spare inn. Disse medlemmer viser til at Sverige i lang tid har hatt et ABE-uttak på mellom 1 og 2 pst. I Danmark har ABE-uttaket lenge vært på 2 pst., men i 2023 øker det generelle rammekuttet i staten med ytterligere 1 pst. for å finansiere en støttepakke som følge av økte energipriser. Disse medlemmer mener at alle deler av staten må jobbe godt med å effektivisere og få mer igjen for pengene. I partiets alternative statsbudsjett blir likevel midler til spesialisthelsetjeneste, forsvar og forskning tilbakeført gjennom større økninger.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal nå de ambisiøse klimamålene man har satt, samtidig som man skaper nye, grønne, verdiskapende arbeidsplasser. Hvis verden skal lykkes med å kutte utslippene, må norske bedrifter og deres grønne løsninger være med på laget. Disse medlemmer vil ta markedet i bruk i miljøets tjeneste. De siste åtte årene har utslippene falt med 9 pst., men det er ikke nok. Disse medlemmer er derfor opptatt av at det næringsrettede virkemiddelapparatet treffer på grønn omstilling, og derfor prioriterte Høyre i partiets alternative statsbudsjett økt ramme til Enova for å gi mer støtte og lån til enøk-tiltak og solcellepaneler for næringslivet, samt at Høyre foreslo å opprette en egen avdeling for biologiske prosesser, Bionova, under Enova for å samle kompetansemiljøet.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge opprettholder posisjonen som en maritim stormakt, og for å få fart på grønn omstilling i skipsfarten vil innføring av differansekontrakter være avgjørende. Disse medlemmer viser til at grønn omstilling går for sakte fordi det ikke er lønnsomt for rederiene å gå over til drivstoff med bruk av fornybar energi. Disse medlemmer viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, som prioriterer en satsing på innføring av differansekontrakter som vil dekke deler av merkostnaden mellom fossile og grønne løsninger.

Disse medlemmer vil sikre gode og forutsigbare rammevilkår for sjømatnæringen. I 2020 la regjeringen Solberg frem forslag om innføring av en produksjonsavgift i havbruksnæringen kombinert med en videreføring av Havbruksfondet. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til ny grunnrenteskatt på havbruk bryter med helt grunnleggende spilleregler når det gjelder utforming av nye skatteregimer, og har både en utforming og et skattepress som ikke vil gjøre næringen i stand til utvikling og bærekraftig vekst.

Disse medlemmer mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med et omarbeidet forslag som ikke skader aktiviteten på land eller foredlingsindustrien, og som ikke gjør det vanskelig å inngå langsiktige kontrakter. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at Norge skal øke bærekraftig produksjon av sjømat, bidra til å nå våre bærekraftsmål og etablere mange flere arbeidsplasser i havbruksnæringen.

Disse medlemmer vil legge til rette for en landbrukspolitikk som skal sikre matsikkerhet og beredskap, øke verdiskapingen og sikre bærekraftig landbruk med lavere klimagassutslipp. Et bærekraftig jordbruk er en forutsetning for å sikre ressursene og miljøverdiene for fremtiden.

Disse medlemmer vil prioritere å stimulere produksjonen til å være mer bærekraftig, både for bonden, miljøet og forbrukerne, og vil derfor gjøre det mer lønnsomt for bonden å produsere plantebasert mat.

Å styrke incentivene til å kutte utslipp, redusere miljøbelastningen og ta nødvendige klimagrep i landbruket er etter disse medlemmers mening nødvendig for å sikre et fremtidsrettet landbruk.

Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, som presenterte hvordan partiet vil legge til rette for mer verdiskaping i privat sektor og mindre makt og overføringer til staten. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets næringspolitikk tar utgangspunkt i at jo friere marked og jo mindre politisk innblanding i næringslivet, desto mer nyskaping og initiativ. Disse medlemmer viser videre til at ryggraden i den norske økonomien er alle de private bedriftene som skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet. For at flere bedrifter skal etableres og vokse videre, må rammevilkårene være stabile og gode. Det siste året har disse medlemmer sett at dette ikke lenger kan tas for gitt, og at regjeringen foreslår å øke skattene mer enn på flere tiår. Disse medlemmer ønsker å redusere skatter og avgifter, slik at bedriftene får mer økonomisk handlefrihet. Disse medlemmer viser til at billig kraft historisk har vært et konkurransefortrinn for norske bedrifter, og merker seg at Norge nå er i en situasjon med dyrere strøm og mindre kraftoverskudd som gir mindre forutsigbarhet og lavere lønnsomhet i bedriftene. Disse medlemmer mener at alle bedrifter bør få en makspris på strøm på 50 øre/kWt. Disse medlemmer mener at både kraftsituasjonen og skatte- og avgiftsnivået nødvendiggjør at regjeringen i 2023 setter fokus på norske bedrifters rammevilkår, og vil be regjeringen legge frem en industrimelding og en stortingsmelding om små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer peker på at det ikke bare er næringskomiteens budsjettkapitler som er viktige for det brede lag av næringslivet. Som nevnt over er skatter og avgifter og tilgang på rimelig kraft svært relevant for de fleste bedrifter, og i tillegg er det viktig at man har en infrastruktur som får varer og tjenester trygt og kjapt fram, og at bo- og arbeidsmarkedsregionene utvides og knyttes tettere til hverandre. Disse medlemmer viser videre til at tilgangen på relevant kompetanse er av svært stor betydning for konkurransekraften til norske bedrifter. Det er viktig med en skole som sikrer at flest mulig elever kommer gjennom den med grunnleggende lese- og skriveferdigheter, og hvor man møter hver enkelt elev med en individuell tilnærming og gjør eleven så god som den enkelte elev kan bli. Disse medlemmer peker på at på en rekke av disse områdene tar regjeringen Støre Norge i feil retning. Skattene og avgiftene foreslås økt svært mye, tilgangen på billig kraft blir dårligere, og investeringene i infrastrukturutbygginger strupes.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å sikre god og stabil tilgang til nødvendige mineraler, slik som komponenter i gjødsel og høyteknologi. Man kan ikke la adgang til viktige mineralressurser kontrolleres av diktaturer. Disse medlemmer merker seg at Norge er rikt på mineraler, og den økte etterspørselen gir gode muligheter til å bygge opp denne næringen i landet. Det vil skape store verdier og flere arbeidsplasser i distriktene. Disse medlemmer er kjent med at mineralnæringen er risikofylt og kapitalkrevende, og ønsker derfor å opprette et statlig kapitalfond som skal investere i norske utvinningsprosjekt. Forslaget ble fremmet i finansinnstillingen.

Disse medlemmer viser til at maritim næring skaper store verdier, og at de norske sjøfolkene spiller en nøkkelrolle. Disse medlemmer viser videre til at nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for å få norske, kompetente sjøfolk. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i fjor foreslo betydelige kutt i ordningen ved å foreslå tak for alle fartøysegmenter. Disse medlemmer mener at dette svekker konkurransekraften til norske sjøfolk og rederier og skaper utrygghet for de omtrent 12 000 sjøfolkene som dekkes av ordningen. Disse medlemmer vil reversere regjeringens foreslåtte kutt og fjerne alle takene i ordningen igjen. Forslaget er fremmet i finansinnstillingen. Disse medlemmer mener man må gjøre det man kan for å styrke Norges komparative fortrinn innenfor den maritime næringen, og viser til at det jobbes med et forslag om endringer i rederiskatteordningen. Disse medlemmer viser til at næringen frykter særlig to forslag: at inntekt fra aktivitet som fartøy innenfor nærskipsfarten har utført innenfor rederiskatteordningen, og som er en integrert del av et slikt fartøys vanlige funksjoner, ikke lenger fullt ut skal omfattes av rederibeskatningsordningens beskatningsfritak, samt forslaget om innføring av utseilingskrav. Begge forslagene kan føre til utflagging og at norske sjøfolk blir satt på land. Disse medlemmer mener det er svært viktig at regjeringen tar hensyn til disse forholdene, og viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 3 S (2022–2023).

Disse medlemmer viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett og til disse medlemmers øvrige merknader i denne innstillingen.

Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å understreke at den sårt tiltrengte grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri ikke skjer raskt nok. Skal man lykkes med omstillingen, må man bruke hele virkemiddelapparatet som vil føre til en grønn og rettferdig omstilling. Her må blant annet staten gjennom sitt direkte og indirekte eierskap, og som en tilrettelegger for aktivitet i det norske samfunn, være med på å ta risiko for de tiltakene som trengs.

Dette medlem vil peke på at veien til omstilling krever grønne motorer i den norske økonomien. Statsbudsjettet må bli grønt. Grønne industrier, gamle som nye, må bygges og grønne markeder skapes. For å få til dette må staten på én og samme tid begrense økologisk skadelig aktivitet og være en utsteder av tålmodig og langsiktig kapital for grønne og rettferdige investeringer. Slik vil man kunne vri den private kapitalen, som i dag ikke i tilstrekkelig grad skytes inn i grønne prosjekter grunnet investorers avkastningskrav, i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett og forslaget om en statlig, grønn investeringsbank. En slik bank vil kunne bistå bærekraftige prosjekter med gunstige låne- og støttevilkår. Særlig må fokuset ligge på små og mellomstore bedrifter og oppstartsfaseprosjekter, som i dag sliter med å få tak i lånekapital på lik linje med større selskaper og etablerte prosjekter. Globalt finnes det omtrent 90 offentlige investeringsbanker med politiske, fremfor kommersielle, mål. Vår tids største politiske mål er å sikre en rettferdig, rask og grønn omstilling av industri, næringsliv og samfunn, og det er et sentralt ansvar for staten å bidra til å nå dette målet med de virkemidlene en har tilgjengelig.

Dette medlem mener man må stille krav til næringsliv og industri om bærekraft og rettferdighet samt legge politikk bak kravene. Landet må bygges på ny, slik Norge gjorde da man skapte oljeeventyret. Denne gangen må det likevel bygges målrettet grønt for å sikre arbeidsplasser og vår felles velferd i et evighetsperspektiv. Derfor må statlig eierskap av bedrifter som direkte eier eller investerer i andre selskaper, brukes til å vri industri og næring i en grønnere og mer rettferdig retning. Staten må være en aktiv eier som tør å stille krav om rettferdig og bærekraftig forvaltning.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett og forslaget om å konsolidere en rekke av de investeringsselskapene staten eier i dag, i et større nasjonalt investeringsselskap. Investeringsselskapet skal være forvalter av statens eierskap i selskaper med kommersielt mandat og skal få i oppgave å investere direkte i den grønne industrien i Norge og sikre nasjonal forankring av strategisk viktige bedrifter. I stedet for eksport dominert av olje og gass bør Norge bidra til utslippskutt og et økologisk bærekraftig næringsliv gjennom eksport av grønn teknologi. Investeringsselskapets oppgave skal være å investere og bruke eierskapet aktivt for å oppnå dette formålet. Det betyr også at staten overtar forvaltningen av store, viktige selskaper som staten eier i dag. Dette medlem mener det trengs større helhet i de investeringene staten foretar, og partiet vil derfor gradvis innlemme de statlig eide investeringsselskapene Investinor og Argentum under statseide Nysnø, som over tid vil representere det ønskede helhetlige, grønne statlige investeringsselskapet.

Dette medlem vil peke på at det er knyttet høy risiko til at petroleumsnæringen utgjør en så stor andel av Norges økonomi. I tillegg til den åpenbare klimarisikoen den utgjør for verdenssamfunnet, bindes kapital, arbeidskraft og kapasitet i økonomien opp i en industri som innen kort tid må fases ut. Det må heller gis plass til grønn næring og industri som vil sikre anstendig arbeid og bærekraftige samfunn over tid. Tiden er moden for å frigjøre arbeid og kapital fra norsk olje- og gassutvinning. Lenge har det vært favorisert en næringspolitikk som bidrar til forurensning, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser og svekket finansiell stabilitet. Dette må snus.

Omstilling fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene til å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse frigjøres. Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte offentlig finansiert forskning på petroleum og statlig finansiert leting etter olje. I stedet styrker Sosialistisk Venstreparti satsingen på grønn forskning. Samtidig haster det å ta i bruk den grønne teknologien som allerede finnes. Derfor foreslo Sosialistisk Venstreparti i partiets alternative statsbudsjett å styrke og vri de næringsrettede virkemidlene i grønn retning gjennom Miljøteknologiordningen, Enova, Forskningsrådet, Nysnø og Siva.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått et omstillingsfond for norsk sokkel finansiert av en omstillingsavgift på olje og gass. Forslaget vil bidra til å redusere klimarisiko og finansiell risiko på sokkelen og samtidig sikre en rettferdig finansiering av den nødvendige omstillingen for sektoren. Omstillingsfondet skal vri statens investeringer i olje og gassproduksjon i grønn retning og på ordinært vis trekkes fra bruttoinntektene fra sokkelen som en del av netto kontantstrøm til SPU. Fondet skal investere i utslippskutt i olje- og gassektoren, for eksempel gjennom å tilby finansiering av forsyning av oljeplattformer med elektrisk kraft, fortrinnsvis fra flytende havvind, karbonfangst -og lagring tilknyttet produksjon og produksjon av blått hydrogen tilknyttet sokkelen. Disse investeringene vil raskt kunne gi ny grønne oppdrag til norsk leverandørindustri samtidig som nødvendige utslippskutt på sokkelen realiseres raskt. Dette medlem viser til at forslaget er i tråd med Klimaomstillingsutvalgets anbefalinger om en produksjonsavgift for olje og gass med øremerket netto proveny til omstilling av norsk sokkel mot å levere null- og lavutslippsteknologi.

Dette medlem påpeker at hydrogen vil bli et sentralt drivstoff i fremtiden, spesielt som erstatning for fossile innsatsfaktorer i skipsfart og industri. Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes med produksjon av hydrogen, både grønt og blått. For å lykkes med å bygge opp hydrogennæringa raskt nok, slik at behovene i næringer og transportsektoren møtes, er det avgjørende at staten bidrar til å bygge ut den infrastrukturen som trengs. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i partiets alternative statsbudsjett foreslo å innføre differansekontrakter for produksjon og bruk av grønt hydrogen til industri og skipsfart.

Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at arbeidet med å kutte klimagassutslipp, omstilling og å bygge varige industriarbeidsplasser for framtida ikke går fort nok. På samme måte som aktiv næringspolitikk sørget for å bygge opp industri da Norge ble en oljenasjon, må de samme virkemidlene nå brukes for å hindre at omstillinga bort fra oljealderen blir en omstilling til arbeidsledighet. Norge er helt avhengig av kompetansen til de som jobber i petroleumssektoren i dag, og til arbeidsfolk ellers i landet.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke kondemneringsordninga for skip i nærfart med 25 mill. kroner. En kondemneringsordning for skip kan bidra til både nødvendig flåtefornyelse og aktivitet for verftene langs kysten. Dette medlem er kjent med at ordninga er blitt mindre brukt enn ønsket, men vil vise til høringsinnspill fra Kystrederiene om at kondemneringsordninga kan bidra til nødvendig flåtefornyelse om den innrettes på riktig måte.

Videre mener dette medlem at det er et stort behov for å ta igjen vedlikeholdsetterslep på farleder og moloer langs kysten og å styrke havnene. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det settes av midler til å halvere vedlikeholdsetterslepet på moloer og farleder langs kysten samt å sette i gang arbeidet med utbygging av Andenes Havn og dypvannskai i Mo i Rana og å prosjektere ny molo i Vardø.

Videre viser dette medlem til at Rødt i partiets alternative statsbudsjett ønsker å styrke ordninga for sysselsetting av norske sjøfolk. Ordninga er med på å sikre norsk maritim kompetanse og styrke rekruttering av norske sjøfolk. Rødt ønsker å utvide ordninga og på sikt fjerne tilskuddstaket.

Norsk industri er i verdenstoppen for lave utslipp, men potensialet for omstilling er fortsatt stort. Dette medlem viser til at mye av teknologien som behøves for framtidig miljøvennlig industriproduksjon er under utvikling, og det trengs derfor midler til å realisere prosjekter som ennå ikke er kommersielt lønnsomme.

Rødt ønsker å styrke Miljøteknologiordninga og ikke svekke den, slik som regjeringa går inn for, i partiets alternative statsbudsjett. Videre vil Rødt styrke Grønn plattform, blant annet med et program for kartlegging av mulighetene for sirkulære kritiske mineraler.

Rødt ønsker videre at så mye penger som mulig skal gå direkte til grønne industriprosjekter og ikke til finansinstrumenter. Derfor vrir Rødt penger fra Nysnø klimainvesteringer og over til miljøteknologiordninga og Grønn plattform.

Videre henviser dette medlem for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for Rødts næringspolitikk.

Venstre

Medlemen i komiteen frå Venstre meiner bedriftene er nøkkelen til grøn omstilling av samfunnet. Næringslivet skal vere drivaren i omstillinga frå ein norsk økonomi bygd på fossile ressursar, til ein moderne kunnskapsøkonomi bygd på kompetanse og berekraftig hausting, bruk og foredling av naturressursar. For å utvikle framtidas næringsliv må det leggast godt til rette for både å starte og utvikle bedrifter, og det må vere mogleg å få tilgang på kapital for å få gode idear til å vekse.

Denne medlemen meiner regjeringa i for stor grad lar næringslivet betale rekninga for den økonomiske innstramminga som må gjerast. Det rammar særleg bedrifter på veg opp og fram og bedrifter med stor kapitaltrong og få likvide midlar. Denne medlemen meiner eit føreseieleg skattenivå er heilt naudsynt for å bygge nye, grøne bedrifter. Denne medlemen meiner spesielt auken i arbeidsgivaravgift på løn og ytingar over 750 000 kroner er skadeleg for å bygge framtidas kompetansebedrifter og arbeidsplassar – i tillegg til å vere sterkt byråkratiserande. Denne medlemen viser til høyringsinnspel frå både arbeidsgivar- og arbeidstakarsida som er svært kritiske til den nye særskatten på bedrifter som er avhengige av høgt utdanna arbeidskraft.

Denne medlemen syner også til at det er summen av skatte- og avgiftsendringane, kombinert med dårlege og til dels manglande forankringsprosessar, som no skaper frustrasjon i næringslivet og set nødvendige investeringar på vent. Når fleire skattar blir endra raskt, uføreseieleg og med store satsendringar, dempar det investeringsviljen i næringslivet. Denne medlemen meiner særleg skjerpingane i verdifastsetjingsgrunnlaget i formuesskatten, utbytteskatten og arbeidsgivaravgifta samla sett har medført ei for høg skattebyrde for framtidas bedrifter. Denne medlemen syner til Venstres alternative statsbudsjett, der det blei gjort framlegg om å redusere utbytteskatten, ikkje gjennomføre auken i arbeidsgivaravgifta og endre formuesskatten ved å skatte eigedom litt hardare og verdiskaping litt mindre.

Denne medlemen meiner i tillegg at fleire tilsette bør få høve til å ta del i verdiskapinga i bedrifta dei jobbar i, og syner til partiet sitt alternative statsbudsjett, der det ligg inne å gjeninnføre ordninga med skattefri fordel ved tilsette sitt kjøp av aksjar i eiga bedrift. Det spreier makt og kapital og bygger bedrifter med lokalt eigarskap. Summen av skatteendringane i partiet sitt alternative statsbudsjett vil gjere at næringslivet er betre rusta for å ta Noreg framover.

Denne medlemen syner også til at god næringspolitikk for vekst og omstillingsevne i økonomien ikkje er avgrensa til arbeidet i næringskomiteen. Denne medlemen syner til at partiet sitt alternative statsbudsjett for 2023 også inneheld ei kraftig satsing på utdanning og forsking, digitalisering av offentleg sektor og eit grønt og rettferdig skattesystem, som i sum gir næringslivet langt betre føresetnader for å skape verdiar og arbeidsplassar i dei krevjande åra som kjem.

Denne medlemen legg særleg vekt på at det er viktig å halde fram satsinga på digitalisering, både for ågjere det enklare for bedrifter å rapportere inn til det offentlege og å styrke stat og kommunar sin digitale kompetanse og støtteapparatet deira. I partiet sitt alternative statsbudsjett blir difor m.a. Digitaliseringsdirektoratet styrkt, det blir oppretta ei Fintech-avdeling under Finanstilsynet, og det blir foreslått auka midlar til breibandsutbygging. Denne medlemen meiner desse grepa vil betre den digitale infrastrukturen i samfunnet og bidra til eit effektivt og digitalt byråkrati som både speler på lag med utviklinga av eksisterande bedrifter og skaper grobotn for fleire nye bedrifter.

Denne medlemen ser med uro på regjeringa sine signal om ein svært aktiv såkalla statleg næringspolitikk, samtidig som rammevilkåra blir forverra for bedrifter og bransjar som ikkje er særskilt blinka ut av Arbeidarpartiet og Senterpartiet som nokon ein vil gå aktivt inn og støtte. Denne medlemen meiner sjølvsagt at staten skal spele ei aktiv rolle i å legge til rette for framtidas næringsliv gjennom gode støtteordningar for umoden teknologi, klimavenlege løysingar og investeringar i forsking og utvikling, men understrekar samtidig at næringspolitikken først og fremst må gi rom for bedrifter som ikkje mottar særskilt statleg støtte, legge til rette for rettferdig konkurranse i ein marknad og sikre at nytenking og innovasjon ikkje blir svekte av politisk påverknad frå eksisterande store næringar og bedrifter med gode politiske kontaktar.

Denne medlemen merkar seg at regjeringa vil vri verkemiddelapparatet i grøn retning, og ser det som positivt. Denne medlemen vil likevel understreke at ein då må sikre at ikkje dei tenesteytande næringane «fell mellom to stolar» i denne omlegginga. I den nye grøne økonomien er ein avhengig av sterke og mangfaldige tenesteytande næringar og at desse næringane får høve til å utvikle seg og får like god oppbakking frå det offentlege verkemiddelapparatet som tradisjonell «grøn industri». Mange av desse tenesteytande næringane har også eit stort eksportpotensial, slik som f.eks. IKT-næringane, helsenæringa og dei kreative næringane. Denne medlemen føreset at desse næringane ikkje blir nedprioriterte i den omlegginga av verkemiddelapparatet i grøn retning som regjeringa no varslar.

Denne medlemen syner til at det i Venstrest alternative statsbudsjett blir gjort framlegg om ei rekke styrkingar innanfor forsking, teknologi og det klimavenlege verkemiddelapparatet. Kapitaltilgangen for grøne vekstbedrifter blir styrkt kraftig ved at ein rustar opp Nysnø Klimainvesteringer, Miljøteknologiordninga og Grøn plattform. For Venstre skal det statlege verkemiddelapparatet bidra til grøn vekst og omstillingsevne i heile breidda av norsk næringsliv. Slik kuttar vi utslepp og skaper verdiar på same tid.

Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Miljøpartiet De Grønnes næringspolitikk vil gi jobber, lønnsomhet, velferd og rettferd uten å ødelegge livsgrunnlaget. Den største utfordringen for norsk næringsliv er at investeringene i olja de siste årene har vært 6–7 ganger større enn i fastlandsindustrien. Så lenge kapital og kompetanse suges inn i petroleumssektoren, kan annet norsk næringsliv vanskelig bli konkurransedyktig. Både natur- og klimakrisen og endringer i markedet krever at hoder, hender og penger flyttes fra petroleumsnæringene og over i de mange bærekraftige fremtidsnæringene.

Snuoperasjonen som Miljøpartiet De Grønne vil gjennomføre, kan ikke gjøres bare ved å gjøre justeringer på rammeområde 9. Omstillingen vil kreve betydelige endringer i blant annet skatte- og avgiftspolitikk, forskningspolitikk, utdanningspolitikk, fiskeripolitikk, energipolitikk og landbrukspolitikk, for å nevne noe.

Dette medlem vil trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under rammeområde 9:

• Vri virkemiddelapparatet vekk fra olje og over på nye næringer, blant annet ved å redusere bevilgningene til petroleumsaktiviteter under Innovasjon Norge.

• Styrke Miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, Sivas testfasiliteter og Investinor.

• Opprette støtteordninger for kondemnering og ombygging av skip med formål om å forsere overgangen til lav- og nullutslippsfartøy og å skape arbeidsplasser ved norske verft.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes næringspolitikk.

Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2022–2023), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 9 og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023) 1. desember 2022. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon.

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer, og at departementet arbeider mot følgende hovedmål:

• effektiv bruk av samfunnets ressurser

• økt innovasjon og omstillingsevne

• bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en analyse av konsekvensene av midlertidig økt arbeidsgiveravgift og komme tilbake til Stortinget med analysen på egnet måte.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten skal dekke lønns- og pensjonsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre investeringer. Av bevilgningen dekkes også nødvendige utgifter knyttet til forsyningsberedskap.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å kutte 8 mill. kroner på denne posten. I budsjettproposisjonen viser regjeringen til at noe av bevilgningen skal brukes til regjeringens eksportråd. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsket å videreføre eksportstrategirådet i Ålesund, og vil således ikke ha behov for disse midlene. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å omprioritere disse midlene til kap. 941 post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at både økte skatter og avgifter, dyrere innsatsfaktorer og et varslet kraftunderskudd medfører at norske bedrifter befinner seg i en mer utfordrende situasjon enn tidligere. Det er derfor på tide å se på norske bedrifters rammevilkår og peke ut en vei videre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om små og mellomstore bedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om industri.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 25,3 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er viktige for Nærings- og fiskeridepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter bl.a. større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter initiert av departementet.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen har besluttet i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti å gå videre med samlokaliseringen, og mener dette er bra.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon på post 1 Driftsutgifter på 40 mill. kroner. I budsjettforslaget har regjeringen redegjort for at 20 mill. kroner av disse midlene er øremerket en utredning av ny lokalisering av Havforskningsinstituttet i Bergen. Denne utredningen mener disse medlemmer at ikke er nødvendig, og viser til at Høyre ikke ønsker at prosessen med en samlokalisering av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet skal avsluttes. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg igangsatte et samlokaliseringsprosjekt for et nybygg på statsbudsjettet i 2018. Dette er en prioritering Høyre mener er riktig og viktig, fordi det er en investering i tilrettelegging for grønn omstilling i havnæringene.

Disse medlemmer viser til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i revidert budsjett i 2021, og prioriterte midler til en rådgivningstjeneste for små og mellomstore bedrifter (SMB) som ble innført som følge av covid-19-pandemien. Mange av bedriftene slet med å vite hvor de skulle henvende seg for støtte og hvilke rettigheter og muligheter som eksisterte for å unngå store permitteringer og konkurser. Ordningen ble forvaltet av SMB Norge og Stiftelsen Rettferd, med tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Disse medlemmer viser til at SMB Norge har vært tydelig på at behovet for en slik rådgivningstjeneste fortsatt er nødvendig, særlig grunnet høye strømkostnader og usikre markedssituasjoner i Europa og verden for øvrig.

Disse medlemmer viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en bevilgning på denne posten på 5 mill. kroner til å fortsette en slik rådgivningstjeneste. Tilskuddet skal tildeles til SMB Norge og Stiftelsen Rettferd, og vil utløse en merverdi gjennom å benytte det frivillige engasjementet for å tilby tjenester som vil bistå bedrifter og gründere. Disse medlemmer forutsetter at organisasjonene også denne gang bruker egne ressurser til en slik tjeneste, slik de gjorde i 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 21 Spesielle driftsutgifter på 3,3 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten finansierer utredninger og prosjektledelse i Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til oppryddingen etter Institutt for energiteknikk (IFE) sin nukleære aktivitet på Kjeller og i Halden og håndtering av norsk radioaktivt avfall.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at denne posten benyttes til Brønnøysundregistrenes arbeid med å forvalte og drifte kompensasjonsordninger for næringslivet som ble utviklet for å støtte virksomheter som ble økonomisk rammet av koronatiltak. Dette omfatter ordningen for støtte til faste, uunngåelige utgifter og ordningen for støtte til innreisekarantene. Komiteen viser til at ordningene er avsluttet i 2023, men det er fortsatt behov for drift, forvaltning og etterkontroll, som følger av krav satt i forskrift.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å redusere posten med 3 mill. kroner i 2023. Ordningen er avsluttet i 2023, og disse medlemmer kan derfor ikke se at behovet for drift og etterkontroll trenger en bevilgning på hele 15,6 mill. kroner i 2023.

Post 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at staten ved Nærings- og fiskeridepartementet i dag eier 99,5 pst. av all grunn på Svalbard. Fra 1. april 2020 forvalter departementet all statlig eid grunn på Svalbard direkte, og det er opprettet tre stillinger med fast tilholdssted i Longyearbyen. Komiteen viser til at lokalkontoret på Svalbard skal ivareta departementets rolle som grunneier på Svalbard. Det inkluderer forvaltning og oppfølging av leieforhold med eksterne aktører som benytter statens grunn på Svalbard til bl.a. boliger, infrastruktur og kontor og forretninger.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at oppryddingsarbeidet etter SNSKs kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell er delt opp i tre faser (Lunckefjell fase 1, Svea fase 2A og Svea fase 2B). Oppryddingen i Lunckefjell (fase 1) er ferdig. For Svea fase 2A startet oppryddingen våren 2020 og ble ferdigstilt høsten 2021. Svea fase 2B startet opp våren 2021 og er planlagt ferdigstilt høsten 2023.

Komiteen viser til at SNSK har utarbeidet en revidert prognose for prosjektet hvor det framgår at totalkostnaden for prosjektet nå er beregnet til 1,6 mrd. kroner mot opprinnelige 2,5 mrd. kroner.

Komiteen merker seg at reduksjonen i all hovedsak skyldes god planlegging, god utførelse og kortere gjennomføringstid.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Post 51 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Senter for hav og Arktis ble etablert i 2018 som en del av hav- og nordområdesatsingen. Senterets formål er å sammenstille, analysere og formidle kunnskap om hva ulike globale og regionale endringsprosesser betyr for den blå økonomien og grunnlaget for høsting og verdiskaping i nordområdene og Arktis.

Komiteen merker seg at Senter for hav og Arktis fra 1. januar 2022 er en del av UiT Norges arktiske universitet og er dermed juridisk en del av staten.

Komiteen viser til at mandatet til senteret er videreført som tidligere. Siden mandatet er knyttet til havpolitikken, gis det fortsatt tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Som en følge av endret organisering foreslås tilskuddet til senteret fra 2023 bevilget på ny post 51. Tilskuddet ble tidligere bevilget over post 83.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk nærings- og fiskeripolitikk.

Komiteen viser til at formålet med det statlige tilskuddet til internasjonale organisasjoner er å:

• bidra til at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om og kan dra nytte av gjeldende internasjonale ramme og konkurransevilkår på de respektive områdene.

• sikre at norske interesser blir ivaretatt på de aktuelle områdene.

• medvirke til at norske myndigheter, organisasjoner og næringer/virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av internasjonale lover og regelverk, konvensjoner og retningslinjer.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at formålet med bevilgningen er å oppfylle statens garantiforpliktelser for historisk forurensning ved Raufoss Industripark i Innlandet, jf. Innst. S. nr. 147 og St.prp. nr. 40 (2003–2004).

Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning på 4,1 mill. kroner i 2023. Videre foreslås det en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor garantirammen på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Komiteen merker seg at dersom fullmakten benyttes, vil forslag til endret bevilgning bli fremmet i endringsproposisjon for 2023.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Post 72 Tilskudd til skipsfartsberedskap

Komiteens merknader

Komiteen viser til at tilskuddet inntil 2022 har dekket arbeidet Norges Rederiforbund utfører innenfor skipsfartsberedskap etter avtale med Nærings- og fiskeridepartementet og arbeidet Eksportfinansiering Norge (Eksfin) utfører som sekretariat for den lovbestemte ordningen for varekrigsforsikring.

Komiteen merker seg at for å dekke sistnevnte er det foreslått å flytte 0,3 mill. kroner til Eksfins budsjett i 2023, se omtale under kap. 2460 post 24.

Komiteen merker seg at det er etablert et samarbeid hjemlet i avtale om at Norges Rederiforbund gjennom sin beredskapsavdeling planlegger og gjennomfører tiltak innen skipsfartsberedskap.

Komiteen viser til at tilskuddet skal dekke dette arbeidet, som bl.a. omfatter å skaffe til veie relevant skipskapasitet og forebygge og håndtere trusler mot sikker skipsfart.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

Komiteens merknader

Komiteen viser til at tilskuddet har som formål å stimulere til entreprenørskapsfremmende tiltak for ungdom (16–19 år) som skaper interesse for framtidig entreprenørskap.

Komiteen viser til at det i skoleåret 2021–2022 var registrert 11 865 elever på aktiviteten ungdomsbedrift mot 11 290 elever i skoleåret 2020–2021.

Komiteen merker seg at tilskuddet i 2023 foreslås tildelt Ungt Entreprenørskap Norge og øremerkes arbeidet med å få vekst i antall elever under videregående opplæring som deltar i aktiviteten ungdomsbedrift med fokus på utvikling av innovative løsninger.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen foreslår at tilskuddet til Ungt Entreprenørskap Norge øremerkes arbeidet med å få vekst i antall elever under videregående opplæring som deltar i aktiviteten ungdomsbedrift. Disse medlemmer mener at det er viktig å eksponere unge for innovasjon, kreativitet og entreprenørskap også før videregående, og at entreprenørskap bør bli en aktivitet også i grunnskolen. Ungt Entreprenørskap melder at det er behov for deres tilbud i både grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Disse medlemmer mener derfor at tilskuddet ikke skal begrenses kun til Ungt Entreprenørskaps aktiviteter under videregående opplæring, men at tilskuddet skal kunne benyttes også til aktiviteter i grunnskolen og høyere utdanning.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at tilskuddet til Ungt Entreprenørskap skal øremerkes arbeidet med å få vekst i antall elever og studenter i hele utdanningsløpet som får praktisk og virkelighetsnær undervisning med fokus på innovative løsninger og entreprenørskapsmetoder.»

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Komiteens merknader

Komiteen viser til at formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Visit Svalbard AS er å støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på øygruppen bidrar til å nå hovedmålene i svalbardpolitikken. Spesielt målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur og målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at formålet med posten er å kunne gi tilskudd til tiltak som er vesentlige i departementets arbeid med nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen er organisasjoner, virksomheter og forskningsmiljøer.

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner. Dette er en endring, hvor det tidligere har vært foreslått øremerkinger i Prop. 1 S av tilskudd til flere formål, herunder til flere ikke-statlige navngitte norske mottakere. Det sistnevnte innebærer et unntak fra det statlige økonomiregelverket.

Komiteen merker seg at departementet i år derfor legger opp til å begrense slik øremerket støtte for 2023 til United Nations Global Compact, Akvariet i Bergen og Arctic Safety Center.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering. Standard Norge utvikler standarder til nytte for samfunnet, den enkelte virksomhet og den alminnelige borger.

Komiteen merker seg at det for 2023 er foreslått enkelte endringer i målstrukturen for tilskuddet:

• Standard Norges arbeid skal føre til en best mulig infrastruktur for standardiseringsarbeid som gjør at norske aktører deltar.

• Standard Norges arbeid skal føre til at internasjonale standarder med betydning for norske virksomheter i størst mulig grad er utviklet i samsvar med innspill fra norske aktører.

• Standard Norges arbeid skal føre til at næringslivet og offentlige myndigheter har kunnskap og kompetanse om standarder og deres betydning, og at relevante fagmiljøer deltar aktivt i standardiseringsarbeidet.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.