Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Brasil, undertegnet i Brasilia 4. november 2022

Den 4. november 2022 i Brasilia ble det undertegnet en ny skatteavtale mellom Norge og Brasil. Samtykke til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon av 4. november 2022. På Norges vegne ble avtalen undertegnet av Odd Magne Ruud, som er Norges ambassadør til Brasil. For Brasil undertegnet Julio Cesar Vieira Gomes, som er Special Secretary of the Federal Revenue of Brazil.

Avtalen vil tre i kraft på datoen for mottakelsen av den siste av underrettelsene hvor begge stater har gitt hverandre beskjed om at de nødvendige konstitusjonelle skritt er tatt for at avtalen kan tre i kraft.

Avtalen får virkning for skatter som fastsettes for det første inntektsåret som følger etter det året den trer i kraft.

Forhandlinger om en ny skatteavtale mellom Norge og Brasil ble innledet etter anmodning fra Norge. Norge har en eksisterende skatteavtale med Brasil, men denne er fra 1980. Siden den gang har det skjedd store endringer i norsk skattelovgivning. Det har også skjedd store endringer i skatteavtaleretten internasjonalt, senest i forbindelse med OECD/G20s BEPS-prosjekt (Base Erosion and Profit Shifting). OECD/G20 har kommet med en rekke anbefalinger for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget i BEPS-prosjektet. Anbefalingene omfatter styrking av nasjonalt regelverk og endringer i skatteavtalene. De anbefalte endringene i skatteavtalene som følge av BEPS-prosjektet fremgår nå av OECDs og FNs mønsteravtaler.

Forhandlinger om inngåelse av en revidert skatteavtale mellom Norge og Brasil ble gjennomført i januar 2018 i Brasilia. Det ble oppnådd enighet om et utkast til avtale som ble parafert med sikte på videre godkjenning. Den norske delegasjonen ble ledet av konstituert avdelingsdirektør Johanne Rian.

Den nye avtalen mellom Norge og Brasil følger i stor grad FNs mønsteravtale for skatteavtaler mellom industrialiserte land og utviklingsland. FNs mønsteravtale følger samme struktur som OECDs mønsteravtale og har mange felles bestemmelser, men imøtekommer i større grad utviklingslandenes behov for å beholde en rett til å skattlegge inntekt i det landet hvor inntekten har sin kilde. De to mønsteravtalene er med enkelte modifikasjoner Norges utgangspunkt for forhandlinger. De viktigste avvikene fra OECD- og FN-mønsteret, herunder særlige regler for skattlegging av inntekt fra virksomhet på kontinentalsokkelen, nevnes i merknadene til de enkelte bestemmelser nedenfor.

Noen av anbefalingene under BEPS er minimumsstandarder som alle forpliktede land må gjennomføre, mens andre er valgfrie.

Ny avtale mellom Norge og Brasil inneholder således de tre anbefalingene som utgjør minimumsstandarden. Disse anbefalingene omfatter fortalen (preambelet), bestemmelsen om minnelig avtaleprosedyre (tvisteløsningsmekanisme MAP) og en bestemmelse som har til hensikt å motvirke misbruk av skatteavtalen. I tillegg inneholder avtalen flere av de øvrige BEPS-anbefalingene som gjelder skatteavtalene, men som ikke er del av minimumsstandarden.

Avtalen er inngått på norsk, portugisisk og engelsk. Den norske og engelske teksten følger som vedlegg til proposisjonen.

Bemerkninger til de enkelte artiklene er inntatt i proposisjonens kapittel 3.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at Norges eksisterende skatteavtale med Brasil daterer seg tilbake til 1980, og at det siden den gang har skjedd store endringer i norsk skattelovgivning og forbedringer i internasjonale skatteavtaler, særlig for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget.

Komiteen viser til at den nye avtalen mellom Norge og Brasil i stor grad følger FNs mønsteravtale for skatteavtaler mellom industrialiserte land og utviklingsland.

Komiteen tilrår at Stortinget samtykker i å sette i kraft den nye skatteavtalen med Brasil.