Representantforslag om at Nav ved behandling av søknader om sosialhjelp ikke stiller vilkår om salg av nødvendige eiendeler som bolig og bil eller krav om å bruke av oppsparte midler

Den siste tiden har flere hjelpeorganisasjoner slått alarm om raskt voksende matkøer i norske byer. Frelsesarmeens Håkon Løtveit sa til NRK 10. september 2022:

«Matkøene har på kort tid blitt dobbelt så lange og vel så det. Vi ser stadig nye ansikter som man kunne omtalt som ‘vanlige’.»

I VG 14. september 2022 fortalte Matsentralen, som distribuerer mat videre til organisasjoner som driver med matutdeling til trengende, om en fortvilt situasjon:

«Der det deles ut mat, er det nå køer. Det er det over hele landet.»

Situasjonen er nå så vanskelig for mange at organisasjonen Dyrehjelperne, som normalt skal dele ut mat til dyr, nå i stedet har begynt å dele ut mat til mennesker. Frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, Blå Kors og Matsentralen gjør en uvurderlig jobb. Samtidig er det grunnleggende sett et offentlig ansvar å sikre at ingen sulter i hjel i Norge. I møte med en ekstrem prisvekst har mange opplevd å bli flere tusen kroner fattigere enn de var i fjor.

Nav har et ansvar for å hjelpe mennesker som befinner seg i en nødssituasjon. Nav har ikke en landsomfattende oversikt over hvor mange som ber om økonomisk nødhjelp fra lokale Nav-kontor, men de ser en trist utvikling, stod det i Klassekampen 28. oktober. Direktør i Nav, Hans Christian Holte, sier i samme oppslag:

«Vi merker oss at enkelte kommuner har økt pågang»,

og han

«karakteriserer utviklingen som urovekkende og slår fast at vi er inne i en ekstraordinær økonomisk tid.»

Og videre sier han:

«Denne situasjonen kommer til å fortsette utover høsten og vinteren. Det er mange som har det tøffere nå som både prisene og renta øker.»

En gjennomgang Klassekampen har gjort, viser at dersom man holder nyankomne ukrainske flyktninger utenfor, går antall personer som søker sosialhjelp, ned i ni av landets elleve største byer. Mens nøden øker, er det altså færre enn før som vil ha hjelp fra Nav. En rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO peker i samme retning. SIFO melder i rapporten Dyrtid under oppseiling II at per august 2022 er det 400 000 norske hushold som sliter økonomisk. 130 000 av dem har svært dårlig økonomi. Forskerne karakteriserer denne gruppa som «ille ute». Av disse har 12 prosent oppsøkt frivillige matutdelinger, mens kun 7 prosent har bedt Nav om å få hjelp til mat.

Dette skjer på tross av at Nav har en plikt til å hjelpe folk i en nødssituasjon.

På spørsmål om man må selge unna alt før man får hjelp fra Nav, svarer direktøren i Nav:

«Kravene som stilles for å kunne få sosialhjelp, er politisk bestemt.»

Under koronapandemien utarbeidet Arbeids- og velferdsdirektoratet en veileder for forenklet behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp. Den ga veiledning om hvordan Nav-kontoret kan sikre forsvarlig saksbehandling i en situasjon med større press på de sosiale tjenestene. I veilederen ble Nav-kontorene oppfordret blant annet til å være mer tilbakeholdne med å stille vilkår om salg av bolig, bil eller andre verdigjenstander. Som følge av ekstreme mat- og strømpriser og økende rente er det stadig flere som opplever en økonomisk krise, og derfor er det etter forslagsstillernes syn nødvendig å gjeninnføre veilederen for behandling av saker om økonomisk stønad, som gjaldt fram til 30. juni 2022.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav gjeninnfører en forenklet veileder for behandling av saker om økonomisk stønad, tilsvarende den som gjaldt fram til 30. juni 2022.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen ba i brev av 25. november 2022 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 19. desember 2022 følger vedlagt.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Jon Reidar Øyan, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Sigrid Simensen Ilsøy og Kirsten Helen Myren, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Naomi Wessel, viser til Representantforslag 43 S (2022–2023) om at Nav ved behandling av søknader om sosialhjelp ikke stiller vilkår om salg av nødvendige eiendeler som bolig og bil eller krav om å bruke av oppsparte midler. Komiteen viser til at representantforslaget omhandler en veileder for Arbeids- og velferdsdirektoratet for forenklet behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp.

Komiteen viser til at økonomisk sosialhjelp er en stønad som gis fra Nav til personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold gjennom arbeid eller andre inntektsgivende ordninger. I søknader om økonomisk sosialhjelp har Nav-kontoret både rett og plikt til å utøve skjønn ved vurderingen av om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden, som skal utmåles på grunnlag av en konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov. Videre viser komiteen til at det ble utarbeidet en egen veileder for behandling av saker om økonomisk stønad under covid-19-pandemien, som var gjeldende fra 23. mars 2020 og frem til og med 30. juni 2022. Veilederen gav anbefalinger for hva som ville være godkjent praksis i situasjonen innenfor regelverket, og var et praktisk verktøy for å hjelpe ansatte ved Nav-kontorene med å ivareta retten til økonomisk stønad. Komiteen viser til at bakgrunnen for at en forenklet veileder ble utarbeidet, var covid-19-pandemien og stor pågang hos Nav. I representantforslaget blir det satt frem forslag om at Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav gjeninnfører en forenklet veileder for behandling av saker om økonomisk stønad, tilsvarende den som gjaldt frem til 30. juni 2022.

Komiteen viser til svarbrev fra statsråden, hvor det informeres om at Nav og departementet i samarbeid har utarbeidet en ny veileder om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, og som tar utgangspunkt i dagens situasjon med økte levekostnader. Statsråden informerer videre om at i den nye veilederen gis det blant annet en anbefaling til Nav-kontorene om å være tilbakeholdne med å stille vilkår om salg av eiendeler dersom hjelpebehovet er kortvarig. Den nye veilederen var gjeldende fra og med 16. desember 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære politikk, der man ønsker å ha makspris på strøm, redusert matmoms og å fjerne el-avgiften. Dette er tiltak som på kort og lang sikt vil hjelpe ikke bare de som får ytelser fra Nav, men også de som opplever at ikke lønnen lenger strekker til.

Dagens situasjon kan sammenlignes med situasjonen under covid-19-pandemien. Flere og flere blir permitterte eller mister jobbene sine på grunn av økte utgifter for arbeidsgivere, med den konsekvens at bedrifter stenger ned. Dette gjør at flere vil måtte oppsøke Nav for økonomisk hjelp.

Disse medlemmer ser derfor at å gjeninnføre den forenklede veilederen Nav brukte under covid-19-pandemien, vil være riktig. Den bør da, som under covid-19-pandemien, gjelde for en begrenset periode.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den forenklede veilederen for mottak av sosialstønad, som ble brukt under covid-19-pandemien, frem til 1. juli 2023.»

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 se på behovet for en forenklet veileder for mottak av sosialstønad, og om den skal forlenges eller avsluttes.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at de veiledende satsene for sosialhjelp øker betydelig mindre enn prisveksten. I statsbudsjettet er det lagt opp til en prisvekst på 2,7 pst. i 2023. Men SSB anslo i desember at prisveksten vil bli 4,9 pst. Norges Bank har også økt sine anslag for 2023, til 4,8 pst. Den økte prisveksten vil gi en betydelig nedgang i disponibel inntekt for mottakere av sosialhjelp. Denne gruppen har ingen økonomisk buffer og trenger kompensasjon for grunnleggende utgifter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for å øke de veiledende satsene for sosialhjelp med 12 000 kroner i løpet av 2023.»

Dette medlem viser til at mottakere av sosialhjelp ved flere tilfeller har fått trekk i sosialstønaden når Stortinget har vedtatt ekstraordinære sosiale bidrag, for eksempel midlertidig økning i bostøtte. Dette medlem mener at ekstraordinære sosiale bidrag må gå uavkortet til mottakerne av sosialhjelp.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide regler som sikrer at ingen ekstraordinære sosiale bidrag vedtatt av Stortinget blir trukket fra den kommunale sosialstønaden, som for eksempel engangsutbetalinger ved høytider, samt ekstraordinær bo- og strømstøtte. Stortinget ber også regjeringen utarbeide regler som sikrer at ekstraordinære sosiale bidrag vedtatt av Stortinget til samboer ikke blir trukket fra den kommunale sosialstønaden.»

Dette medlem merker seg at det har vært en praksis der kommunene har trukket støtte fra mottakerne av sosialhjelp, for eksempel hvis de mottar moderate pengegaver fra familie eller venner. Dette medlem mener at dette er en urimelig avkorting.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et fribeløp i sosialstønaden som sikrer at ytelsene til sosialhjelpsmottakere ikke blir avkortet dersom de gjør småjobber eller mottar moderate gaver og bidrag fra andre.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at vi vet veldig lite om hvordan den nye veilederen for sosialhjelp blir tolket og praktisert rundt omkring i kommunalt Nav. Det finnes ingen samlet oversikt over hvor ofte det stilles krav om salg av bil eller andre eiendeler, eller hvor ofte man dekker utgifter til gjeld. Disse medlemmer mener det er nødvendig med bedre nasjonal oversikt over slike praksiser for å sikre at regelverket fungerer etter hensikten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging av hvordan den nye veilederen for sosialhjelp brukes av de lokale Nav-kontorene, for å sikre at målene i veilederen følges opp.»

Disse medlemmer merker seg at det er uklart hvilke utgifter som skal dekkes av sosialstønaden. Disse medlemmer er kjent med at Nav sjelden dekker utgifter til internett, telefon og transport, selv om det i regelverket finnes rom for å dekke disse utgiftene. Disse medlemmer mener at mottakere av sosialhjelp trenger å kunne kommunisere med internett og telefon – og de trenger penger til transport for opprettholde et sosialt liv og kunne søke arbeid.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere veilederen for sosialstønad for å klargjøre at utgifter til internett og telefon og moderate utgifter til transport med mer skal inngå i sosialstønaden.»