Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 47 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Cato Brunvand Ellingsen og Mona Fagerås om å standardisere forenklet forelegg for overtredelse av vegtrafikk- og småbåtloven slik at det bøtelegges etter siktedes inntekt. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev 10. januar i år, samt til statsrådens svar på tilleggsspørsmål fra komiteen ved brev av 14. og 22. februar i år. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at statsråden opplyser om at bøter i Norge som hovedregel er knyttet til inntekt, men at forenklede forelegg ilegges etter faste satser iht. vegtrafikkloven § 31 b og småbåtloven § 42. Videre vises det til at det er gode grunner for at det er gjort unntak fra hovedregelen i straffeloven § 53 for forenklet forelegg. Disse grunnene er gjort nærmere rede for i statsrådens brev.
Komiteen merker seg også at statsrådens svarbrev reflekterer synspunkter innhentet fra Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Komiteen viser videre til at det ble åpnet for skriftlige innspill til saken, men at ingen aktører meldte interesse for å kommentere saken innen fristens utløp.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil videre bemerke at prikkbelastning og tap av førerrett på vegtrafikkens område må ses i sammenheng med systemet med forenklet forelegg.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at ordningen med forenklet forelegg ble innført og baserer seg på en forenklet behandling av lett konstaterbare masseovertredelser. Et av suksesskriteriene ved innføringen av forenklet forelegg er at overtredelsen avgjøres umiddelbart på stedet eller ved en ettersendelse pr. post ved automatiske trafikkontroller.
Dette flertallet oppfatter dette som en effektiv ordning som ikke innebærer saksbehandling, og dermed også er ressursbesparende.
Dette flertallet vil understreke at i og med at ordningen er et tilbud om umiddelbar avgjørelse, vil et krav om at man skal innhente inntektsopplysninger medføre at hele formålet med forenklet forelegg vil falle bort, da det da ikke kan utferdiges på stedet.
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, legger vekt på at ordningen opplyses å være et av politiets viktigste virkemidler i innsatsen for bedre sikkerheten på vei og på sjø.
Dette flertallet ønsker ikke å bidra til at politiet mister et verdifullt virkemiddel som har betydelig forebyggende og avdekkende effekt.
Dette flertallet vil fremheve at ordningen med forenklet forelegg er et frivillig tilbud om å få avgjort saken på stedet. Trafikanten kan nekte å vedta et forenklet forelegg. Det vil føre til at det skrives en ordinær anmeldelse av forholdet. En slik anmeldelse vil følge vanlige prosesser og saksbehandling. Det betyr at om begrunnelsen for å ikke vedta et forenklet forelegg er økonomiske forhold, kan det bli en del av vurderingen som påtalemyndigheten tar med seg i sin endelige fastsettelse av foreleggets størrelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at den siste økningen i gebyrsatser for trafikkforseelser bør være gjenstand for en evaluering for å få en vurdering av om disse nå er blitt uforholdsmessig høye. Disse medlemmer merker seg Trygg Trafikks generelle betraktninger om at økning av bøtesatsene kun har effekt på trafikksikkerheten opp til visst bøtenivå. Disse medlemmer mener at bøter ikke bør være fiskale avgifter som oppfattes å være rene inntekter til staten, uten at de har en preventiv effekt på trafikantenes adferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er av sentral betydning for respekten for regelverk at straffereaksjoner godt reflekterer den allmenne rettsoppfatningen. Manglende samsvar mellom handlingers straffverdighet og straff bidrar til å svekke respekten for reglene og for politiet som skal håndheve bestemmelsene. Disse medlemmer mener at slikt samsvar dessverre mangler i dag på trafikkområdet. Dette skyldes at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har valgt å bruke straffesanksjoner i veitrafikken som om det var en del av skatte- og avgiftsregelverket. Norge har lave straffer for alvorlig kriminalitet, mens straffenivået for trafikkforseelser er høyt sammenliknet med våre naboland. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har bidratt til å øke skjevheten i systemet ved å heve bøtesatsene i veitrafikken betydelig både i 2022 og 2023. Det er her også grunn til å bemerke at regjeringen selv legger til grunn at økningene i bøtesatser ikke skal påvirke folks trafikkatferd, da antall regelbrudd skal fortsette på samme nivå mens statens inntekter øker. Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne er bekymret for at bøtesatsene er så høye at det for mange med vanlige inntekter kan bli økonomisk vanskelig. Disse medlemmer mener at dette best kan løses ved å ha et lavere bøtenivå for trafikkforseelser som er mer i pakt med landene rundt oss og ikke minst forholder seg til den allmenne rettsoppfatningen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022 og 2023, der Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens uholdbare bøtesatsøkninger avvises.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til hovedregelen i straffeloven § 53, som sier at
«Ved utmåling av bot skal det ved siden av slike forhold som i alminnelighet tillegges vekt ved straffutmålingen, legges vekt på lovbryterens inntekt, formue, forsørgelsesbyrde, gjeldsbyrde og andre forhold som påvirker den økonomiske evnen».
Dette medlem viser til statsrådens svarbrev, der det redegjøres for at det er praktiske grunner som gjør at forenklede forelegg viker fra prinsippet om at bøter skal ta hensyn til overtrederens inntekt og formue. Dette medlem er ikke enig i at det er tilstrekkelig tungtveiende grunner for å fravike prinsippet i strl. § 53, og understreker at dagens system gir sosialt skjeve utslag som rammer dem som har minst. Dette betyr at den preventive effekten trolig er sterkere overfor dem som vil oppleve bøtene som høye, enn dem som lett kan betale boten.
Dette medlem viser til UP-sjef Knut Smedsrud, som til NRK den 10. februar 2023 uttaler følgende i forbindelse med økte satser for forenklet forelegg:
«I strafferetten for øvrig tar man hensyn til folks yteevne. Det gjør man ikke her. Det kan oppfattes som urettferdig, fordi straff og forbrytelse skal stå i et visst forhold.»
Dette mener UP-sjefen kan føre til at flere bestrider forelegget. Dermed kan saken havne i rettssystemet. På den måten vil ikke lenger argumentet om at forenklet forelegg er enkelt og ressursbesparende gjøre seg like gjeldende.
Dette medlem understreker at den teknologiske utviklingen går fort, og at en rekke land som Finland, Sveits og Storbritannia kobler trafikkbøter til inntekt. I tilfeller der det er fotoboks som registrerer fartsovertredelsen, vil det være særlig aktuelt å finne gode automatiserte løsninger. Politidirektoratet har gitt politiet i oppdrag å øke antallet ATK-saker fra 180 000 i 2021 til 250 000 i 2022. Dette medlem understreker at når statsrådens svarbrev viser til at over 200 000 trafikklovbrudd avgjøres årlig med forenklet forelegg, tyder det på at andelen som ikke skjer på stedet, men med fotoboks, er svært høy.
Dette medlem viser til at systemet i Finland er slik at hvis man bryter fartsgrensen med mer enn 20 km/t, knyttes boten til siktedes inntekt. En slik ordning bidrar til rettferdighet fordi den sikrer at folk betaler etter evne i stedet for etter en fast sats som rammer svært ulikt. Dette medlem viser til statsrådens svarbrev, der statsråden opplyser om at de mest alvorlige sakene utgjør anslagsvis 40 000 saker årlig. Dette medlem mener vi kan anta at mange av disse kommer fra automatiske trafikkontroller, som vil være lite tidkrevende å knytte til inntekt.
Dette medlem mener hensynet til den teknologiske utviklingen og hovedprinsippet i strl. § 53 tilsier at det er behov for å vurdere nærmere om man kan knytte forenklede forelegg til siktedes inntekt og formue.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan gjøre forenklede forelegg mer progressive, og vurdere å knytte boten til siktedes inntekt og/eller formue.»
