Endringer i skatteloven (endret formuesverdsetting av akvakulturtillatelser for inntektsåret 2022)

Regjeringen foreslår en særregel for formuesverdsetting av tidsubegrensede oppdrettstillatelser i ikke-børsnoterte selskap. Særregelen skal gjelde for inntektsåret 2022. Etter forslaget skal verdsettingen ta utgangspunkt i oppnådde auksjonspriser per tonn MTB (maksimal tillatt biomasse) i oktober 2022, istedenfor priser oppnådd i auksjoner i 2020. Bakgrunnen for forslaget er at auksjonsprisen av tillatelsene har falt vesentlig etter tidspunktet for verdsetting av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper (1. januar 2022).

Formuesverdien av oppdrettstillatelser (tidsubegrensede akvakulturtillatelser innen havbruk som gir rett til oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret) skal etter gjeldende rett settes til omsetningsverdi (markedsverdi). Ved fastsetting av omsetningsverdi skal det, etter uttalelser i Prop. 1 LS (2021–2022) og Skatteetatens nye retningslinjer av 17. juni 2022, tas utgangspunkt i oppnådde auksjonspriser per tonn MTB for vedkommende produksjonsområde fra siste auksjon.

Verdsettingstidspunktet for aksjer i ikke-børsnoterte selskaper er som hovedregel 1. januar i inntektsåret. I den siste auksjonen av oppdrettstillatelser i oktober 2022 ble vektet gjennomsnittspris om lag 155 000 kroner per tonn, mens vektet gjennomsnittlig auksjonspris i 2020 var om lag 220 000 kroner per tonn. Prisnedgangen har sammenheng med at regjeringen, like før auksjonen, varslet innføring av grunnrenteskatt på havbruksvirksomhet.

Verdsettingstidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer fører i dette tilfellet til at aksjonærene blir skattlagt på grunnlag av en formuesverdi som senere er blitt redusert, som følge av regjeringens varsel om innføring av grunnrenteskatt på havbruk. Regjeringen foreslår at dette avhjelpes med en særregel for inntektsåret 2022. Den nye særregelen fastslår at verdsettingen av oppdrettstillatelser i ikke-børsnoterte selskaper kan ta utgangspunkt i auksjonsprisen fra oktober 2022. Særregelen vil ikke gjelde for oppdrettstillatelser eid av personlige skattytere eller børsnoterte selskaper. Grunnen til det er at disse vil få en skattemessig formuesverdi for 2022 som reflekterer prisnedgangen på oppdrettstillatelser, siden disse verdsettes per 1. januar i skattefastsettingsåret (1. januar 2023).

Departementet anslår foreløpig at endringsforslaget kan redusere provenyet med om lag 110 mill. kroner påløpt i 2022 og bokført i 2023. Provenytapet fordeles mellom stat og kommuner. Departementet vil komme tilbake med oppdaterte provenyanslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2023. Forslaget vil medføre noe merarbeid for de berørte selskapene og for Skatteetaten.

Departementet viser til forslag til endring av skatteloven § 4-54 nytt andre ledd.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2022.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, Abel Cecilie Knibe Kroglund, May Britt Lagesen og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, slutter seg til regjeringens lovforslag med endring i skatteloven § 4-54 nytt andre ledd med virkning for inntektsåret 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bakgrunnen for saken er Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens foreslåtte skattesjokk for havbruksnæringen. Disse medlemmer viser til at grunnrenteforslaget allerede har påført næringen mange negative konsekvenser samtidig som det skaper tvil om stabiliteten for rammebetingelser i Norge. Disse medlemmer mener at regjeringens skatteiver på havbruk ikke bare rammer selskapene og norsk produksjon, men også vil gi betydelige negative ringvirkninger langs hele kysten. Disse medlemmer mener at forslaget om grunnrente på havbruk vil flytte verdier fra lokale bedrifter og kystsamfunn og inn til Oslo og Finansdepartementet. Disse medlemmer vil ta et oppgjør med denne innretningen av skattepolitikken og mener at grunnrenteforslaget må droppes. Lokal verdiskapning skal bli igjen i kystsamfunnene og investeres der.