Representantforslag om utslippsfrie byggeplasser

I Norge står bygg- og anleggsbransjen for 854 000 tonn CO₂-ekvivalenter per år. Potensialet for reduksjon av utslipp i bransjen er dermed stort. I 2017 publiserte Energi Norge i samarbeid med andre bransjeorganisasjoner en rapport om fossil- og utslippsfrie byggeplasser. I denne rapporten fremkommer det at med dagens markedsmuligheter er det mulig å redusere CO₂-utslippene med 99,3 pst., og NO_x-utslippene med 95,5 pst. Det er betydelige kutt.

Utslipp på en byggeplass kommer i hovedsak fra oppvarming og anleggsmaskiner. I tillegg til dette kommer utslipp fra transport av materiale, maskiner, masser og personer og fra produksjonen av materiale. Utslippsfrie byggeplasser er dessuten et godt folkehelsetiltak da det vil føre til en reduksjon i både svevestøv og støy. Dette har spesielt betydning i byer og tettbygde strøk.

En utslippsfri byggeplass vil, som nevnt i Energi Norges rapport, ta i bruk

«fjernvarme eller elektrisitet til innvendig oppvarming, fossilfri betongherding og fasadeoppvarming, bruk av elektriske anleggsmaskiner, og all transport på biodiesel».

Dette er mulig med dagens marked og teknologi. I Veileder for utslippsfrie byggeplasser, publisert av Enova og andre bransjeorganisasjoner, fremkommer det at manglende kunnskap er hovedårsaken til at ikke flere byggherrer og utbyggere benytter seg av fossil- og utslippsfrie alternativ på byggeplassene.

I Energi Norges rapport fremkommer det videre at utbyggere i stor grad bruker de tradisjonelle, fossile løsningene basert på vane, og at de har en oppfatning om at utslippsfrie alternativ er dyrere. Tvert imot peker rapporten på at selv om investeringskostnadene for utslippsfrie løsninger er høyere, er driftskostnadene lavere. I samme rapport er respondenter fra bransjen spurt om hva de mener må til for at flere skal benytte seg av utslippsfrie løsninger. Her var krav fra byggherre det desidert mest svarte alternativet, samtidig som at flere utslippsfrie alternativ og reduserte priser var nevnt av flere. Markedet er allerede i utvikling, og med økt etterspørsel er det naturlig at det bli flere, billigere alternativ tilgjengelig.

Norge er gjennom flere internasjonale avtaler bundet til klimamål. I forkant av årets klimatoppmøte i Egypt varslet regjeringen et forsterket klimamål på 55 pst. reduksjon i utslipp innen 2030. Dette målet er ikke mulig å nå uten strenge reguleringer og insentiv, også i byggebransjen. Med dagens store utslipp fra bygg- og anleggsbransjen er det betydelig vanskeligere, om ikke umulig, å nå klimamålene våre.

I Norge i dag er det i stor grad bransjen selv som er pådrivere for en mer klimavennlig drift. Det fremkommer i de ovenfor nevnte rapportene at det er en økende vilje i bransjen til å omstille driften, men at manglende kunnskap og restriksjoner i markedet kommer i veien. Det er lite tvil om at kommunale reguleringer hadde ført til en omstilling i bransjen, på samme måte som man har sett en miljøvennlig omstilling i andre felt, for eksempel i bilparken. Reguleringer og insentiv fra myndighetene førte her til en stor omstilling til elbiler, og har gjort Norge til verdensledende på feltet.

I oktober 2021 kom Advokatfirmaet Hjort med en lovlighetsvurdering av kommunale vedtak om krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser. Hjort og Kommunal- og distriktsdepartementets vurdering er at det i dagens lovverk ikke er hjemmel for å stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser. I hovedsak skilles det ikke mellom utslippsfrie og fossilfrie byggeplasser, selv om kravene for førstnevnte er strengere enn for sistnevnte, og derfor vil kunne ha betydning for hjemmelspørsmålet. Departementet konkluderer med at det ikke finnes hjemmel for verken utslippsfrie eller fossilfrie bygg- og anleggsplasser.

På sikt må alle bygg- og anleggsplasser være utslippsfrie hvis man skal nå målet om 55 pst. kutt i klimagassutslipp innen 2030. Derfor må det utarbeides nasjonale regler om dette, både for utslipp fra oppvarming (byggvarme- og tørke), anleggsmaskiner og annet utstyr på byggeplassen, og transport av masser, materialer, maskiner og personer og produksjon av materiale utenfor byggeplassen. Regjeringen må derfor begynne arbeidet med å utvikle nasjonale regler for dette, og fastsette som nasjonalt mål at alle bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030.

Dokument 8:56 S (2022–2023)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hjemmel i lov for kommunene til å stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser i reguleringsplaner.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om at alle bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:155 S (2022–2023)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at det i alle offentlige anskaffelser stilles krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, som ikke bidrar til direkte eller indirekte klimagassutslipp.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 fremme forslag som sikrer at kommunene har nødvendige hjemler til å stille krav om fossilfrie og utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev av 9. desember 2022 til Kommunal- og distriktsdepartementet ved statsråd Sigbjørn Gjelsvik bedt om en vurdering av Representantforslag 56 S (2022–2023). Brevet ble videresendt til Klima- og miljødepartementet. Uttalelsen fra statsråd Espen Barth Eide følger av vedlagte brev av 6. januar 2023.

Komiteen har i brev av 15. mars 2023 til Klima- og miljødepartementet ved statsråd Espen Barth Eide bedt om en vurdering av Representantforslag 155 S (2022–2023). Uttalelsen fra statsråden følger av vedlagte brev av 27. mars 2023.

Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige høringsinnspill.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 56 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om utslippsfrie byggeplasser, der det fremmes forslag om lovhjemmel for kommunene til å stille krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i reguleringsplaner og om at alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030.

Komiteen viser videre til Representantforslag 155 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om å kutte utslipp fra bygge- og anleggsplasser, der det fremmes forslag om at det i alle offentlige anskaffelser stilles krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser som ikke bidrar til direkte eller indirekte klimagassutslipp, og om at regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 fremmer forslag som sikrer at kommunene har nødvendige hjemler til å stille krav om fossilfrie og utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

Komiteen har mottatt skriftlige høringsinnspill.

Komiteen viser til svarbrev fra statsråden av 6. januar 2023, der det går frem at Miljødirektoratet fikk i oppdrag å utrede lovhjemler for klimakrav for bygge- og anleggsplasser. Utredningen ble mottatt 19. oktober 2022.

Komiteen viser videre til svarbrev fra statsråden av 27. mars 2023, der det går frem at statsråden allerede har bedt Miljødirektoratet lage et forslag til høringsnotat om å gi kommunene hjemmel til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser etter forurensningsloven. Der vil fordeler og ulemper komme tydelig frem. Et forslag til høringsnotat oversendes innen 9. juni 2023. Regjeringen vil deretter raskt følge opp saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til Venstre og Sosialistisk Venstreparti sine forslag om utslippsfrie byggeplasser. Disse medlemmer mener det vil være uheldig at det blir stilt krav til kommuner gjennom lov om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i reguleringsplasser. Disse medlemmer mener det er opp til kommunene selv å bestemme hva slags tiltak de vil gjøre. Disse medlemmer er opptatt av det ikke skal føre til økte utgifter ved valg av organisering av bygge- og anleggsplasser. Disse medlemmer er skeptiske til at det skal jobbes for å fastsette et nasjonalt mål om at alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030. Disse medlemmer viser til at utslippsfrie anleggsmaskiner ennå er i en tidlig innovasjonsfase, og det vil være et veldig dyrt tiltak for bransjen hvis slike mål realiseres. Disse medlemmer er opptatt av at bransjen skal ha forutsigbare rammer som fremmer innovasjon og utvikling. Disse medlemmer mener at fastsetting av et nasjonalt mål om at alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030, ikke bidrar til å skape forutsigbare rammer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at det er helt avgjørende å nå ta i bruk alle virkemidler og reguleringer som er nødvendige for å redusere utslipp. Veien inn i det grønne skiftet må inneholde konkrete handlinger, og det er behov for å legge tydelige føringer på ulike næringer slik at alle bidrar. Det er et stort potensial for å kutte utslipp på bygge- og anleggsplasser. I storbyene kan disse stå for opptil 20 pst. av byens direkte utslipp. Representantforslaget viser til et anslag på 854 000 tonn CO₂-ekvivalenter i årlige utslipp fra bygg- og anleggsbransjen. I sine skriftlige høringsinnspill skriver Bellona, Elektroforeningen og Nelfo at dette er et konservativt anslag, basert på tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Uansett så viser det et stort problem som må tas hånd om hvis vi skal nå klimamålene vi har satt oss.

Disse medlemmer ser at regjeringen viser til egne ambisjoner for at Norge skal ha klimavennlige bygge- og anleggsplasser, og til at man har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om potensial og barrierer. Regjeringen vil derfor avvente dette og vurdere behovet for sterkere virkemiddelbruk når utredningen er levert.

Disse medlemmer mener at forslagene ikke står i motsetning til regjeringens plan, men at forslaget om mulig hjemmel for kommunene til å stille krav ville være ett av mange viktige virkemidler som kunne styrke arbeidet. Kommunen som aktør er viktig, og de trenger nødvendige virkemidler for å ta lokalt ansvar. Videre påpeker disse medlemmer at forslaget om å gi et tydelig mål for Miljødirektoratets arbeid vil legge nødvendige forventninger til det arbeidet som skal gjøres. Det er ikke en tilstrekkelig ambisjon å gjøre bygg- og anleggsbransjen klimavennlig, det er nødvendig å gjøre den utslippsfri.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om at alle bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2030.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 gi kommunene hjemmel til å kunne stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser, for eksempel gjennom en ny forskrift etter forurensningsloven.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen allerede har bedt Miljødirektoratet lage et forslag til høringsnotat om å gi kommunene hjemmel til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser etter forurensningsloven. Flertallet mener det bør høstes erfaringer fra foreslåtte åpninger i forurensningsloven og med det stilles strengere klimakrav til byggenæringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at de allerede har fått flertall for å utrede klimakrav til bygg- og anleggsbransjen, og særlig i offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener at Stortinget bør avvente resultatet av utredningen av disse kravene før nye krav vurderes innført. Disse medlemmer viser til at det på sikt, når markedet er mer modent, kan vurderes at det stilles krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, fra kommunene.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig å holde byggekostnadene nede, da dette som oftest er med på å gjøre det dyrere å bygge boliger og næringsbygg og dermed også bidrar til høyere boligpriser.

Disse medlemmer viser til at bygg- og anleggsbransjen selv ønsker utslippsfrie bygge- og anleggsplasser på sikt, og det er en rivende utvikling på området. Disse medlemmer mener at det må utarbeides en plan for hvordan alle bygge- og anleggsplasser kan bli utslippsfrie innen 2030, og at denne planen må utarbeides i samråd med bransjen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan alle bygge- og anleggsplasser kan bli utslippsfrie innen 2030, i samråd med bransjen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at offentlige anskaffelser kan være et viktig virkemiddel for å kutte utslipp. Dette medlem viser til regjeringens budsjettavtale med Sosialistisk Venstreparti om å utrede klimakrav til bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud i 2022, og registrerer at dette arbeidet er forsinket. Dette medlem mener derfor det er viktig å sikre fortgang i innføringen av slike klimakrav for at vi skal nå klimamålene vi har satt oss.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i alle offentlige anskaffelser stilles krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, som ikke bidrar til direkte eller indirekte klimagassutslipp.»