Representantforslag om å stanse eksport av våpen, forsvarsmateriell og flerbruksvarer til Qatar

Qatars brudd på menneskerettighetene er godt dokumentert og har fått stor internasjonal oppmerksomhet i forbindelse med at landet har vært vertskap for verdensmesterskapet i fotball for menn i 2022.

Allerede før VM bestod ca. 90 pst. av Qatars befolkning av gjestearbeidere uten statsborgerskap i landet. Gjestearbeiderne innen byggebransjen og servicesektoren kommer fra bl.a. Bangladesh, Filippinene, India og Nepal og har vært avhengige av en qatarsk sponsor (kafala) for å få arbeids- og oppholdstillatelse. Sponsoren har tradisjonelt også kunnet bestemme om arbeideren skal få skifte jobb eller forlate landet. Gjestearbeiderne har ingen rett til å fagorganisere seg, og lønnstyveri, arbeidsulykker og dødsfall leder i hovedsak ikke til rettslige represalier mot arbeidsgiver.

Qatar undertegnet i 2017 en avtale med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om å styrke vernet av arbeidstakere og vedtok etter internasjonalt press en ny arbeidsmiljølov i 2020 som skulle avskaffe kafala-systemet, men internasjonale menneskerettsorganisasjoner er ikke fornøyd med Qatars etterlevelse og implementering av reformene. Qatar rapporterer blant annet ikke på hvor mange gjestearbeidere som har byttet jobb uten å måtte innhente tillatelse fra sin sponsor.

Nylig har Qatars myndigheter oppjustert tallet på døde gjestearbeidere i forbindelse VM fra 40 til «mellom 400 og 500», mens menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch har uttalt at «det er klare bevis for tusenvis av dødsfall blant gjestearbeidere i oppkjøringen til VM». The Guardian har rapportert at 6 500 migranter av alle slag døde i Qatar mellom 2010 og 2020.

Qatar er et islamistisk diktatur med få demokratiske rettigheter selv for statsborgere. Posisjonen som statsleder går i arv i Al Thani-familien og holder nær sagt all lovgivende og utøvende makt i tillegg til å kontrollere domstolene. Kvinner diskrimineres systematisk i rettssystemet og kan ikke ta avgjørende livsvalg om utdanning, ekteskap og helsehjelp uten tillatelse fra en mannlig verge. Homofili straffes med fengsel i opptil sju år.

Qatar deltok i krigen i Jemen inntil landet ble presset ut av koalisjonen ledet av Saudi-Arabia i 2017, en krig som ifølge FN har krevd rundt 377 000 menneskeliv. Landet involverer seg fortsatt i andre konflikter i Midtøsten. Forslagsstillerne viser til uttalelser gitt av konflikt- og folkerettsforsker Cecilie Hellestveit i Vårt Land 4. april i år:

«Qatar deltek med våpenstøtte til krigar der det også er grupper på terrorlister. Eit døme er Libya, der Qatar saman med Tyrkia støtter Tripoli. Det kan altså vera ei problemstilling at norske våpen kan bli seld eller gjevne vidare frå Qatar til ytterleggåande grupper.»

Forslagsstillerne viser til Meld. St. 14 (2021–2022), hvor det fremgår at Qatar har gått fra å importere forsvarsmateriell for 0 kroner i 2018 til å bli Norges nest største kunde i 2021, med en import av A-materiell (våpen) som oversteg 812 mill. kroner. Qatar er det eneste landet i Midtøsten som regjeringen utstedet nye eksportlisenser til i 2021.

Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å forvalte kontrollen over norsk eksport av forsvarsmateriell. Stortinget har videre lagt føringer for hvordan regjeringen skal utøve denne fullmakten, deriblant ved i 1997 å presisere at Utenriksdepartementet skal vurdere «spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter» før eksporttillatelse gis. Forslagsstillerne mener status for demokratiske rettigheter og grunnleggende menneskerettigheter i Qatar, i tillegg til Qatars våpenstøtte til krigførende parter i regionen, ikke når terskelen for å tillate eksportlisenser til regimet.

Qatar har stått for en voldsom vekst i import av norske våpen i oppkjøringen til fotball-VM. Forslagsstillerne mener Norge må sende et tydelig signal om at menneskerettssituasjonen i Qatar for gjestearbeidere, kvinner og skeive er uholdbar, og at Qatars etterlevelse av inngåtte avtaler ikke er god nok. Menneskerettsbruddene Qatars styresmakter har gjort seg skyldige i, og latt pågå, må få håndgripelige konsekvenser. Forslagsstillerne vil i den anledning avslutte den voksende våpeneksporten til den qatarske stat som norske myndigheter tillater.

I dokumentet blir det fremja følgjande forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse utstedelse av nye eksporttillatelser for A-materiell, B-materiell og flerbruksvarer med Qatar som kjøper.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse utførsel av A-materiell, B-materiell og flerbruksvarer til Qatar som dekkes av eksisterende tillatelser.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen legge fram en vurdering av menneskerettslige og demokratiske forhold før nye tillatelser gis for eksport av A-materiell, B-materiell og flerbruksvarer til Qatar.»

Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslaga.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, frå Høgre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og leiaren Ine Eriksen Søreide, frå Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, frå Framstegspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, frå Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, frå Raudt, Bjørnar Moxnes, frå Venstre, Guri Melby, og frå Kristeleg Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Representantforslag 69 S (2022–2023) om å stanse eksport av våpen, forsvarsmateriell og flerbruksvarer til Qatar.

Komiteen merkar seg at det er utstrekte brot på menneskerettane i Qatar, og at mange gjestearbeidarar mista livet under bygginga av stadiona til fotball-VM i 2022. Komiteen meiner det er avgjerande at det internasjonale samfunnet utøver press på styresmaktene i Qatar for å betre situasjonen og trygge demokrati og menneskerettar i landet.

Komiteen viser til at eksport av norske våpen og anna forsvarsmateriell skal skje på grunnlag av eit strengt eksportkontrollregime. Komiteen merkar seg at våpeneksporten til Qatar har auka monaleg dei siste åra, og at Qatar var det landet Noreg eksporterte nest mest til i 2021.

Komiteen viser til statsrådens vurdering av representantforslaget, der det blir peika på at søknadar om lisens for våpeneksport blir avslått dersom det er openberr fare for at det aktuelle militære utstyret kan bli brukt til intern undertrykking, til å krenke menneskerettane eller til å begå alvorlege brot på internasjonal humanitærrett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at dagens norske eksportkontrollregelverk er strengt og tydelig, og samtidig gir norsk forsvarsindustri helt nødvendig forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til at regelverket bygger på Stortingets 1959-vedtak, 1967-vedtak og 1997-vedtak. I tillegg er det viktig at retningslinjene gir åpenhet om de vurderinger og hensyn som gjelder. Det praktiseres en streng «føre-var-linje» innenfor rammen av eksportkontrollregelverket og relevante retningslinjer.

Disse medlemmer viser til at spørsmålet om å gi lisens til eksport av norsk forsvarsmateriell i alle saker er gjenstand for grundige, løpende vurderinger i Utenriksdepartementet. Disse medlemmer understreker at det til enhver tid er regjeringens ansvar å vurdere hvilke konsekvenser disse vurderingene får, og om det gis eksportlisens i det enkelte tilfelle.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Solberg-regjeringen ved flere anledninger strammet inn praktiseringen av eksportkontrollregelverket, jf. Meld. St. 35 (2020–2021):

«Det utvises særlig årvåkenhet og en «føre-var» tilnærming når det gjelder eksport av forsvarsmateriell til land som har militært engasjement i Jemen. I 2017 besluttet Utenriksdepartementet å suspendere gyldige lisenser for A-materiell (våpen og ammunisjon) til De forente arabiske emirater. Suspensjonen gjelder fortsatt, og nye eksportlisenser av A-materiell til landet vil ikke bli innvilget. Også terskelen for å avslå lisenser for B-materiell og flerbruksvarer til militær bruk til land som deltar i militære operasjoner i Jemen, er svært lav. Beslutningen er et uttrykk for en streng «føre var»-linje fra norsk side. Når det gjelder Saudi-Arabia, står Norge i en annen situasjon enn mange andre land fordi eksport av våpen og ammunisjon til landet aldri har blitt godkjent. I 2018 besluttet Utenriksdepartementet at det heller ikke skal gis nye lisenser for eksport av B-materiell eller flerbruksvarer for militær bruk til Saudi-Arabia.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Qatar. Disse medlemmer anser videre at utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til regjeringens eksportkontrollmelding er den best egnede anledningen til å foreslå endringer eller andre tiltak knyttet til regjeringens håndhevelse av prinsippene for eksport av forsvarsmateriell, hvis sentrale vedtak er Stortingets vedtak av 1959, 1967 og 1997. I denne forbindelse viser disse medlemmer til forslagene fremmet i innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2021, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, jf. Innst. 24 S (2022–2023). Her ble det foreslått at Stortinget skulle be regjeringen

«setta ned eit breitt samansett offentleg utval som skal gjera ein heilskapleg gjennomgang av det norske eksportkontrollregimet, både regelverket og den forvaltningsmessige sida, for å sikra reell og etterprøvbar etterleving av Stortingets 1959-vedtak og 1997-presisering og av internasjonale forpliktingar. I tillegg skal utvalet vurdera om det er behov for fleire presiseringar, i tråd med norske folkerettslege, humanitærrettslege og menneskerettslege forpliktingar.»

og videre at

«Stortinget ber regjeringa gje Stortinget ein garanti for at det ikkje skal eksporterast forsvarsmateriell og fleirbruksvarer til landa som deltar i krigføring i Jemen, på bakgrunn av føre-var-prinsippet om å unngå at norske varer bidreg til brot på folkeretten.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener Norge i sin våpeneksportpolitikk må skue ut over hva hvert våpensystem konkret kan bli brukt til, og også se hen til signaleffekten av den samlede, norske eksporten til hvert enkelt land.

Disse medlemmer viser til at Qatar står i en særstilling blant landene som regjeringen i dag tillater eksport til. Som det framgår av Meld. St. 14 (2021–2022), økte eksporten av forsvarsmateriell til Qatar med 910 millioner bare i 2021, slik at Qatar har gått fra å ikke importere norsk forsvarsmateriell til å bli Norges nest største kunde på bare 3 år. Økningen sammenfaller med en generell, eksplosjonsartet vekst i norske investeringer og økonomisk samkvem med Qatar.

Det autoritære regimet i Qatar har videre investert store summer i å være vertskap for fotball-VM og i prosessen fått økt internasjonal oppmerksomhet på sine systematiske brudd på menneskerettighetene og grunnleggende demokratiske rettigheter. Disse medlemmer vurderer det slik at disse investeringene vil være en suksess for regimet hvis ikke det kritiske søkelyset følges opp med håndgripelige konsekvenser, og arrangementet tvert imot bare munner ut i økonomisk og militær gevinst.

Disse medlemmer viser til at Qatar deltok i krigen i Jemen inntil landet ble presset ut av koalisjonen ledet av Saudi-Arabia i 2017, en krig som ifølge FN har krevd rundt 377 000 menneskeliv, og at Qatar fortsatt involverer seg i andre konflikter i Midtøsten. Disse medlemmer viser til at FNs våpenhandelsavtale (ATT) forplikter Norge til å vurdere fremtidig risiko for at norskprodusert materiell kan bli brukt i strid med Norges internasjonale forpliktelser.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en vurdering av menneskerettslige og demokratiske forhold før nye tillatelser gis for eksport av A-materiell, B-materiell og flerbruksvarer til Qatar.»

Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse utstedelse av nye eksporttillatelser for A-materiell, B-materiell og flerbruksvarer med Qatar som kjøper.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse utførsel av A-materiell, B-materiell og flerbruksvarer til Qatar som dekkes av eksisterende tillatelser.»