Representantforslag om nasjonal minnedag for ofrene etter holocaust

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) lanserte 6. desember 2022 en ny rapporthttps://www.hlsenteret.no/forskning/jodisk-historie-og-antisemittisme/holdningsundersokelsene/holdningsundersokelsen-2022/resultater-holdningsundersokelse%202022%281%29.html om holdninger til jøder og muslimer i Norge. I rapporten kom det fram at forekomsten av antisemittiske fordommer, i motsetning til de andre holdningsdimensjonene, ikke har sunket. Samlet er det 9,3 prosent i den norske befolkningen som har det som kan betegnes som utpregede fordommer mot jøder (8,3 prosent i 2017). Blant de stereotypiske forestillingene som fremdeles er relativt utbredt, er ideer knyttet til jødisk internasjonal og økonomisk makt. For eksempel er det 14 prosent som støtter påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» (13 prosent i 2017), en konspirasjonsforestilling med lange linjer i antisemittismens historie. Påstanden «Jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi» støttes også av 14 prosent (13 prosent i 2017), og 8 prosent mener at «Jøder har selv mye av skylden for at de er blitt forfulgt» (likt som i 2017). I alle de tre årene som undersøkelsen om antisemittisme er blitt gjennomført (2011, 2017 og 2022), er det denne påstanden som har minst støtte i befolkningen.

Antisemittismen er et problem som må tas på alvor, spesielt med tanke på at Norge som samfunn har en lite stolt historie når det gjelder forholdet til jødene. Kong Christian Vs Norske Lov 15. april 1687 erklærte løsgjengere, tatere og jøder for uønsket i Norge. Norges opprinnelige grunnlov tillot ikke jøder adgang til riket.

Mest dramatisk og skammelig er kanskje de daværende norske myndigheters opptreden under 2. verdenskrig. Søndag 25. oktober 1942 kl. 10.30 sendte statspolitisjef Karl Marthinsen et iltelegram til landets politimestere og lensmenn. Telegrammet var stemplet «Hemmelig» og inneholdt trolig den mest drastiske ordre som noen gang er kommet fra et offentlig kontor i Norge. Her ble det gitt ordre om at alle norske jøder skulle arresteres. Personell fra det nazistiske Statspolitiet og Germanske SS, men også fra det ordinære politiet, utførte ordren. Den 26. november 1942 ble 532 norske jøder med slag og spark tvunget om bord i troppetransportskipet MS Donau og sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Av disse var det kun fem som kom tilbake til Norge i live. Deportasjonen var ikke løftet fram på noen antisemittisk bølge blant nordmenn, men det var samtidig liten bevissthet om eller mobilisering imot det som skjedde, både i det norske politiet og i samfunnet for øvrig. Til sammenligning klarte Danmark å redde nesten hele sin jødiske befolkning.

Forslagsstillerne mener at Norge som nasjon trenger en dag som kan bidra til å løfte kunnskapen om jødenes historiske lidelser i Norge og bevisstheten om de fryktelige konsekvenser aktiv antisemittisme og passiv likegyldighet har fått. Den 26. november er en skammens dag i norsk historie, og må aldri glemmes. Mens holocaustdagen er internasjonal, vil en markering av 26. november være en norsk markering av behandlingen av jødene under 2. verdenskrig, og en bevisstgjøring om at dette aldri må skje igjen.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innstifte en nasjonal minnedag for ofrene etter holocaust den 26. november.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til representantforslaget om å innstifte en nasjonal minnedag for ofrene etter holocaust den 26. november.

Komiteen har lagt frem forslaget for Kommunal- og distriksdepartementet for uttalelse, jf. svarbrev til komiteen av 30. januar 2023 fra statsråd Sigbjørn Gjelsvik.

Komiteen har bedt om skriftlige høringsinnspill i saken, og hadde ved fristens utløp 20. februar 2023 ikke mottatt noen innspill.

Komiteen viser til at forslagsstillerne i Dokument 8:27S (2022–2023) ønsker å innføre en egen nasjonal minnedag for ofrene for holocaust. Forslagsstillerne mener at det er nødvendig med en egen norsk markering av behandlingen av jødene under andre verdenskrig, og en bevisstgjøring om at det aldri må skje igjen, i tillegg til den årlige markeringa av den internasjonale holocaustdagen.

Komiteen noterer seg at statsråd Gjelsvik i svarbrevet til komiteen innledningsvis bekrefter og redegjør for de dystre hendelsene som fant sted i Norge 26. november 1942, der 529 jøder ble deportert med skipet «Donau». Det redegjøres ytterligere for at kun svært få kom tilbake til Norge, da de fleste ble drept i Auschwitz kort tid etter at de kom frem.

Videre understreker komiteen at statsråden trekker frem at det er viktig å minnes dagen 26. november og ofrene. Det er også viktig å ha kunnskap om antisemittisme før og nå og å gjøre en aktiv innsats for å motvirke antisemittisme i vår tid.

Komiteen vil i likhet med statsråden peke på at dagen allerede markeres med ulike arrangement, og at minnemarkeringene som har funnet sted i Norge, for eksempel ved 75- og 80-årsmarkeringen etter deportasjonen, har vært store og har hatt en god og bred representasjon fra både kongehus og regjering og storting. Videre markeres den årlige internasjonale holocaustdagen 27. januar. Dagen ble opprettet etter FNs sikkerhetsråds resolusjon den 11. november 2005.

Komiteen vil, som statsråden, trekke frem at den internasjonale holocaustdagen på en god måte tar opp i seg de perspektiver forslagsstillerne ønsker å fremheve. Komiteen ser det som viktig å opprettholde oppslutningen rundt den internasjonale minnedagen, da denne allerede markeres og benyttes i undervisningssammenheng. Det er dermed ikke formålstjenlig å opprette en ny minnedag.