Representantforslag om datadrevet industri

Datadrevet økonomi og innovasjon

Norsk dataøkonomi ble i 2020 anslått til å utgjøre en årlig verdiskaping tilsvarende 150 mrd. kroner og en sysselsetting på 100 000 arbeidsplasser.Menon Economics (2019): Er verdiskaping med data noe Norge kan leve av? Det antas at disse verdiene vil dobles innen 2030. Det vil i så fall utgjøre omtrent 7 prosent av norsk BNP og dermed passere verdiskapingen i norsk oljevirksomhet.

Samtidig som deling av forbrukerdata har vokst betydelig de siste ti årene, ligger 90 prosent av verdens industridata fortsatt ubrukt, ifølge McKinseys rapport «Norge i morgen». Utnyttelsesgraden av industridata er lav, men verdiskapingspotensialet er enormt.

Regjeringen Solberg arbeidet aktivt med digitalisering og forenkling av offentlig sektor, men også med å legge til rette for datadrevet omstilling og verdiskaping i næringslivet. Regjeringen Solberg lanserte flere politiske tiltak for å fremme dataøkonomien i Norge, herunder St. Meld 22 (2020–2021) Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon, hvis formål var å legge frem politikk for verdiskaping med data som ressurs. Norge var blant verdens første land til å ha en strategi for å ta ut potensialet i dataøkonomien, og stortingsmeldingen ble av avisen Khrono omtalt som en av de viktigste i vårt århundre. Regjeringen Solberg ville at Norge skal utnytte mulighetene som ligger i data, til økt verdiskaping, flere nye arbeidsplasser i hele landet og en effektiv offentlig sektor. Bedre utnyttelse av data er viktig om Norge skal lykkes i overgangen til et mer bærekraftig samfunn og en grønnere økonomi.

Regjeringen Solberg la også frem Norges første strategi for kunstig intelligens, to datasenterstrategier, en stortingsmelding om den digitale grunnmuren og en strategi for digitalisering av offentlig sektor. Etter at regjeringen Støre inntok regjeringskontorene, har imidlertid engasjementet og farten i arbeidet med den datadrevne økonomien stoppet opp. Det er dårlig nytt for fremtidens arbeidsplasser, verdiskaping og eksportnæringer.

Data må deles

Gjennom FNs bærekraftsmål har verdens land forpliktet seg til et veikart for en grønnere og mer bærekraftig økonomi. Skal norske bedrifter være konkurransedyktige i tiden fremover, må de være omstillingsdyktige, innovative og kunne levere de klima- og miljøvennlige løsningene som både marked og myndigheter etterspør. Data blir en nøkkel til å lykkes med dette. Man må bli enda bedre til å effektivisere gjennom digitalisering og til å utnytte data som ressurs på en samfunnsnyttig måte.

Norge er allerede blant verdens mest digitaliserte land og har gode forutsetninger for å bli ledende i den globale industrielle dataøkonomien. Mens USA og Kina er verdensledende på forbrukerrettet teknologi, er Norges fortrinn at landets offentlige sektor er blant de mest digitaliserte i verden, og at Norge allerede er mer teknologisk avansert og digitalisert i industrien, næringslivet og offentlig sektor enn de aller fleste andre land.

Et hinder er mangel på kunnskap. Altfor mange virksomheter, både i offentlig og privat sektor, ser ikke verdien av dataene de sitter på, og heller ikke nytten av å dele disse på tvers av sektorer og bransjer. Det er behov for mer kunnskap om hvordan data kan gjøres om til verdier som kommer næringslivet og samfunnet til gode.

Forslagsstillerne mener det er helt essensielt at det gjøres tiltak for å få til økt deling av data innad i næringslivet og mellom offentlig og privat sektor. Dette vil bidra til økt tilgang til og bedre utnyttelse av data innad i næringslivet, som igjen vil bidra til at oppstartsselskaper, vekstbedrifter og det etablerte næringslivet utvikler nye forretningsmodeller, produkter og tjenester. Det vil styrke norsk næringslivs konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt.

De viktigste stegene må tas av industrien selv. Samtidig må det offentlige være seg sin rolle bevisst som juridisk og regulatorisk tilrettelegger. Derfor legger forslagsstillerne her frem tiltak for å bidra til at norsk industri lykkes i den globale dataøkonomien.

I dag finnes det ikke én standard som sikrer at ulike virksomheter utveksler data etter samme modell. Mangelen på en standardløsning med krav til format for datadeling er et betydelig hinder for datadrevet innovasjon som ikke kan adresseres av enkeltaktører alene.

I stortingsmeldingen Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon fremmet regjeringen Solberg fire førende prinsipper for deling og bruk av data: (1) Data skal åpnes når de kan, og skjermes når de må, (2) data bør være tilgjengelige, gjenfinnbare, mulige å bruke og kunne sammenstilles med andre data, (3) data skal deles og brukes på en måte som gir verdi for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet, og (4) data skal deles og brukes slik at grunnleggende rettigheter og friheter respekteres og norske samfunnsverdier bevares.

Disse fire prinsippene ble fremsatt av regjeringen Solberg våren 2021, men krever politisk oppmerksomhet og oppfølging. Forslagsstillerne mener regjeringen bør legge frem et regnskap for den datadrevne økonomien for Stortinget, som viser i hvilken grad disse prinsippene er implementert i offentlig og privat sektor.

Industri 4.0

Betegnelsen Industri 4.0 beskriver hvordan automatisering og digitalisering gir industrien nye muligheter gjennom en fjerde industriell revolusjon.Novotek.no: Industri 4.0: Ta del i den fjerde industrielle revolusjonen Sentralt i dette står data, som i kombinasjon med økt regnekraft og sanntidsoverføring av data gjør det mulig å løse enda mer utfordrende problemer på helt nye måter. Automasjon handler ikke lenger utelukkende om å få datamaskiner til å overta enkle, repetitive oppgaver, men å bistå mennesker i å løse komplekse problemer.

Allerede i dag ser man at de sektorene som er mest digitalisert, har høyest produktivitet. Selskaper som er digitalt ledende, tjener mer penger, og arbeidstakerne i disse bedriftene har dobbelt så høy lønnsvekst. En står altså overfor en teknologisk utvikling som raskt skaper store endringer i norsk næringsliv og industri. Det tas i bruk nye materialer, og prosesser endres, automatiseres og digitaliseres.

Sammenvevingen av internett og produkter, og aggregering av stordata, vil endre måten en tenker om vareproduksjon, utdanning, kundebehandling og helsetjenester på. Tidligere ble roboter og algoritmer sett på som verktøy for å øke menneskelig aktivitet. Dette bildet er kraftig endret. Den nye generasjonen kunstig intelligens erstatter ikke bare menneskelig arbeidskraft; den brukes også til å erstatte og supplere hjernekraft.

Eksponentiell vekst i tilgjengelig regnekraft, stadig bedre infrastruktur for utveksling av data og en rask utvikling i tilgjengelig programvare har bidratt til digitaliseringen av både produkter, tjenester og produksjonsprosesser.

I fremtiden må man jobbe smartere og mer effektivt for å opprettholde norsk konkurransekraft og velferdsnivå. Digitalisering og teknologi er nøkkelen til å lykkes.Regjeringen.no (2020), Nasjonal strategi for kunstig intelligens 5G, tingenes internett (IoT) og kunstig intelligens vil bidra til betydelig teknologisk innovasjon, produktivitetsøkning og store samfunnsøkonomiske gevinster og er grunnleggende viktig for at Norge skal hevde seg i den globale dataøkonomien.

Kunstig intelligens er systemer som utfører handlinger basert på tolkning og behandling av data, med den hensikt å oppnå et mål.Europakommisjonen (2019), Independent High Level Expert Group: A definition of AI – Main capabilities and disciplines Teknologien kan ha større betydning for samfunnet de neste ti årene enn internett har hatt til nå, og vil prege alle samfunnsområder. Den gjør det ikke bare mulig å løse oppgaver bedre og mer effektivt, men også på helt nye måter. Kunstig intelligens er avhengig av både gode data og mye data. For å realisere potensialet i teknologien er man avhengig av å dele data, men også sørge for at de lett kan anvendes ved å standardisere formatene de deles i.

Tingenes internett, også kalt IoT, omfatter gjenstander som er påkoblet et nettverk og kommuniserer med hverandre. Data blir på denne måten hentet inn, helt ned til den minste enhet i for eksempel en bolig, samtidig som enhetene kan fjernstyres. Dataene kan brukes til å utvikle nye produkter og tjenester og til å effektivisere og optimalisere eksisterende virksomheter, enten de kommer fra smartbelysningen i hjemmet ditt eller fra undersjøiske sensorer på havvind- eller oljeplattformer.

5G vil være en bærebjelke i den digitale grunnmuren. Teknologien åpner for å overføre store mengder data i sanntid. Data må ikke bare eksistere, men må kunne sendes og prosesseres for å utnytte de fulle gevinstene av dem. 5G-teknologien muliggjør dette og kan skape mer effektive og autonome prosesser i industrien.

I samspillet mellom kunstig intelligens, tingenes internett og 5G møtes intelligente algoritmer og mye data som kan sendes og prosesseres raskere enn noen gang før. Det vil revolusjonere måten man jobber på. Myndighetene kan spille en rolle i å sette både offentlig og privat sektor i stand til å benytte seg av dette. Staten må fjerne regulatoriske barrierer, bidra med regulatoriske sandkasser på områder der det er behov for å teste ut anvendelsen av disse teknologiene i et kontrollert miljø, bidra til forskning og utvikling og legge til rette for pilotering innen ulike industrier og bidra til økt kompetanse og relevante veiledere der det er behov for dette.

Samtidig har offentlig sektor også en viktig rolle som innkjøper. Hvordan offentlig sektor bruker denne innkjøpsmakten, har stor betydning for hvilke teknologier som utvikles og tas i bruk, og dette kan ha stor overføringsverdi til private virksomheter og industri. Enkelte offentlige virksomheter, som Lånekassen, har tatt i bruk kunstig intelligens allerede, og innen offentlig transport er det flere eksempler på at det jobbes med autonome busser og skip som forutsetter både kunstig intelligens, sanntidsoverføring av data og IoT.

Det handler ikke alltid om å finne opp ny teknologi eller forske frem ny kunnskap, men om å bruke og koble sammen kunnskapen og teknologiene man allerede har, til å gjøre ting på nye måter.

Hva bør gjøres?

Datadelingsplattform for havdata

Forslagsstillerne fremmer flere forslag som vil få kraft og fortgang i arbeidet med datadrevet økonomi. Forslagsstillerne vil gjøre det enklere for industrien å dele data samtidig som det sikres tilstrekkelig informasjon om lisensiering av data. Virksomhetene skal ikke frykte å gå glipp av muligheter i markedet, men heller se potensialet som finnes i egne data. For å oppnå dette foreslår forslagsstillerne at Stortinget ber regjeringen igangsette etableringen av «Industriens Spotify» – en datadelingsplattform der virksomheter får tilgang til hverandres data under forutsetning av gjensidig deling.

I første omgang foreslår forslagsstillerne at regjeringen etablerer en havbank i et offentlig–privat samarbeid i den hensikt å bidra til økt deling av havspesifikke data. Norge har alltid vært, og skal forbli, en marin og maritim stormakt. Landets maritime næringsklynge er verdensledende, og Norges rolle som en ledende havnasjon bør videreutvikles ved bruk av data. Eksempler på næringer med data som kan kan tilføres en havbank, er skipsfart, oppdrett, olje og gass og havvind.

IKT-kompetanse

For å sikre tilstrekkelig med kompetanse må både næringslivet og offentlig sektor legge til rette for relevant etter- og videreutdanning som gjør det enklere for den enkelte å utnytte mulighetene i nye og eksisterende teknologiske løsninger. Det er også viktig at flere ansatte har god kjennskap til IKT, ikke kun spesialistene innenfor fagfeltet. Det krever at flere studieretninger integrerer teknologi- og digitaliseringskompetanse i studieplanen. Bygging av økt kompetanse blant offentlige aktører kan bidra til at man tidligere kan realisere mulighetene datadrevet teknologi gir. Det kan øke hastigheten i digitaliseringen av offentlig sektor og stimulere til økt næringsvekst gjennom offentlige anskaffelser. I 2021 ble det slått fast at Norge taper på manglende IKT-kompetanse.Samfunnsøkonomisk analyse (2021): Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover I flere tilfeller kan kompetansen eksistere, men problemet er i stedet å koble innehaverne av kompetansen og etterspørrerne i næringslivet. Ungdom i dag besitter sterk IKT-kompetanse, opparbeidet gjennom programmering og gaming, som kan være en del av løsningen på det økende behovet for digital kompetanse i næringslivet.

Datadeling ved offentlige anbud

Det kan være krevende for virksomheter å se verdien av egne data. Det er også tilfeller der data i seg selv ikke er verdifullt, med mindre man kobler ulike datasett for på den måten å skape ny innsikt. I slike tilfeller kan datadeling være spesielt verdifullt. Ideen om at man ønsker å konkurrere om tolkningen av data, og ikke dataene i seg selv, var blant annet motivasjonen for etableringen av oljebransjens deling av letedata i Diskos. En slik tilnærming kan være hensiktsmessig for både flere datatyper og sektorer.

Det burde stilles krav til datagenererende utstyr innenfor fornuftige sikkerhets- og kostnadsvurderinger i offentlige anbud. Genererte data burde også gjøres tilgjengelige gjennom åpne API-er fortløpende. I tilfeller der dataene er tett tilknyttet virksomhetens resultat, kan det aksepteres at de publiseres i etterkant av prosjektets levetid. Forslagsstillerne ønsker ikke å pålegge bedrifter å dele data som svekker konkurranseevnen deres, men mener det offentlige bør tilrettelegge for at private aktører kan bruke offentlig, digital infrastruktur til deling av data av spesiell samfunnsinteresse. Samtidig kan noen former for data ha såpass stor samfunnsverdi både innad og på tvers av sektorer at de burde pålegges delt, uavhengig av hvorvidt bedriften selv tjener på det eller ønsker det.

Cybersikkerhet

Cybersikkerhet er ofte både forutsetningen og hinderet for at små og store bedrifter tar i bruk data. Personvern, forbrukervern, likebehandling og ikke-diskriminering er viktige norske samfunnsverdier som også må gjelde i dataøkonomien. Den digitale utviklingen løfter frem mange utfordringer og nye problemstillinger når det gjelder sikkerhet, personvern og konkurransepolitikk. Ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) opplevde norske virksomheter en tredobling i alvorlige dataangrep fra 2019 til 2020. Å beskytte seg mot cyberangrep krever sikkerhetskompetanse som kan være vanskelig å få tak i. Parallelt med et kompetanseløft innenfor IKT er det også behov for konkrete veiledninger i hvordan virksomheter kan beskytte seg mot systemsårbarheter, spesielt ved datadeling. Det er også behov for å tilpasse nasjonal strategi for digital sikkerhet til nye sikkerhetsutfordringer.

Teknologioppdatert lovverk

Teknologien har kommet langt, men lovverket henger etter. Et oppdatert og digitaliseringsvennlig regelverk er viktig for at Norge skal lykkes i dataøkonomien. Fordi utviklingen av ny teknologi og kunstig intelligens skjer så raskt, må man være på vakt mot juridiske og regulatoriske utfordringer som hindrer forsvarlig bruk og deling av data. Politikken må legge til rette for at privat sektor får de rammebetingelsene som trengs for å innovere og investere i Norge, blant annet ved å legge til rette for innhenting og deling av data. Norge må ha et lovverk som henger med i den teknologiske utviklingen. I tillegg til at juridiske og regulatoriske utfordringer som oppstår ved bruk av ny teknologi, skal avklares hurtig, burde det også aktivt identifiseres områder der lovverk begrenser verdien av ny teknologi.

Geodata

Digitale geografiske data er blant de viktigste dataene på tvers av sektorer, bransjer og virksomheter. Klimakrisen og flere naturkatastrofer øker behovet for geodata, både for å langtidsplanlegge og klimatilpasse ulike tiltak, for eksempel hvor man kan og ikke kan bygge bygninger og veier. Geodata gir oss mulighet til å utarbeide digitale tvillinger som også er natur- og klimatilpasset. Oppdaterte geografiske data gir også mulighet til å varsle mer målrettet om ulike farer før de oppstår. Ved å utvikle Kartverket fra å være en kartleverandør og eier av matrikkelen til å bli en muliggjører av digitale tvillinger og digital sanntidsinfrastruktur kan Norge være et foregangsland for offentlig-privat samarbeid om nye digitale tjenester.

Europeisk samarbeid

EU er en foregangsaktør på datadrevet innovasjon, og har i sin Digital Single Market Strategy (DSM) tatt initiativ til å samle de ulike medlemslandenes datamarkeder i en felleseuropeisk dataøkonomi som muliggjør fri flyt av data internt i EU.Eurostat (ec.europa.eu): What is the Digital Single Market about? Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) er EUs nye investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunnet og næringslivet. Det er strategisk viktig at Norge deltar i DIGITAL, fordi programmet bygger europeisk digital suverenitet i konkurransen med Kina og USA. Det er også avgjørende for å styrke norsk næringsliv og bidra til fremtidige arbeidsplasser.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremlegge en status for Stortinget som indikerer i hvilken grad prinsippene for deling og bruk av data fremsatt i Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs er implementert i offentlig og privat sektor.

• Stortinget ber regjeringen igangsette etableringen av en havdatabank som et offentlig–privat samarbeid mellom etablerte aktører som er i gang med datadelingsplattformer for havspesifikke data. Plattformen skal kunne sikre deling av havdata i SMB-segmentet og industrien.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige virksomheter støtter opp om aktiviteter i Digital Norway og andre næringslivsarenaer der det samarbeides om kompetanseheving på digitalisering og datadeling.

• Stortinget ber regjeringen etablere arenaer der næringslivet selv får anledning til å komme med råd og anbefalinger om hvilke data som bør prioriteres for datadeling.

• Stortinget ber regjeringen sikre at det utdannes flere kvalifiserte teknologer.

• Stortinget ber regjeringen utvide antall studieplasser for videreutdanning innen IKT.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at kunnskap om kunstig intelligens og tingenes internett integreres i flere utdanninger.

• Stortinget ber regjeringen sørge for økt digitaliseringskompetanse blant offentlige aktører, slik at økt bruk av innovative anskaffelser kan bli et viktig virkemiddel for næringsvekst.

• Stortinget ber regjeringen stille krav om at data gjøres tilgjengelig ved inngåelse av offentlige kontrakter, der det vurderes hensiktsmessig.

• Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke typer data som har såpass stor samfunnsmessig verdi at myndighetene bør pålegge datadeling.

• Stortinget ber regjeringen la utviklingen i nødnettet bli et foregangsområde for hvordan 5G-teknologi kan muliggjøre tjenester og kommunikasjonsløsninger, slik som bruk av fjernoperasjoner via nett.

• Stortinget ber regjeringen etablere en veileder for offentlige og private virksomheter med fokus på cybersikkerhet og personvern i forbindelse med deling av data gjennom åpne API.

• Stortinget ber regjeringen revidere nasjonal strategi for digital sikkerhet.

• Stortinget ber regjeringen etablere et digitaliseringspanel bestående av næringslivaktører som løpende identifiserer behovet for lovendringer i den hensikt å realisere teknologipotensialet og øke innovasjonsgraden i norske virksomheter.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for regulatoriske sandkasser der bedrifter og myndigheter får mulighet til å teste ut nye teknologier og tjenester med manglende regulering, der lovverket trenger mer utprøving og eksperimentering før det endres helhetlig.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at Kartverket blir en offentlig dataleverandør som muliggjør utvikling av digitale tvillinger og fremtidsrettede tjenester innenfor blant annet transportsektoren.

• Stortinget ber regjeringen sikre norsk deltakelse i felleseuropeiske digitale satsinger gjennom nasjonale mobiliseringsmidler.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for programmer som kobler den digitale kompetansen hos ungdom som driver med gaming og programmering med det økende behovet for digital kompetanse i næringslivet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:73 S (2022–2023) om datadrevet industri. Komiteen viser videre til kommunal- og distriktsministerens brev av 13. februar 2023 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at det er bred enighet om at data bør være så åpne som mulig, og så lukkede som nødvendig. Digitalisering og deling av data er viktig for verdiskaping i næringslivet samt omstilling og effektivisering i både offentlige og privat sektor. Samtidig skal man verne om grunnleggende rettigheter som for eksempel personvern.

Komiteen viser til at Norge over lang tid har bygget opp en infrastruktur for produksjon, forvaltning og deling av data. Det er en rekke aktører, både offentlige og private, som bidrar til kompetanseheving og datadeling. Godt samarbeid mellom offentlige og private aktører er sentralt for å utnytte de muligheter digitalisering og deling av data gir for videre oppbygging av kunnskap og nye løsninger.

Komiteen viser til at arbeidet med digitalisering er et kontinuerlig arbeid som strekker seg over flere stortingsperioder, og i takt med utviklingen ellers i samfunnet. Digitalisering vil berøre alle deler av samfunnet i varierende grad.

Komiteen viser til at det offentlige skal sikre felles standarder, slik at data kan innsamles, lagres og utveksles på en effektiv og sikker måte. Komiteen viser til at Digitaliseringsdirektoratet spiller en viktig rolle i å gi forvaltningen god kompetanse om digitalisering og legge til rette for næringsutvikling basert på data. Komiteen viser videre til at Digitaliseringsdirektoratet har startet prosjektet Felles sikkerhet i forvaltningen (FSiF) for å skape en felles referanseramme for arbeidet med informasjonssikkerhet i offentlige virksomheter og slik sørge for at mer data kan gjøres tilgjengelig.

Komiteen viser til at digital kompetanse vil bli stadig viktigere. Det offentlige spiller en viktig rolle i å legge til rette for at den enkelte kan bygge seg kompetanse på digitale tjenester. Komiteen viser til at bygging av digital kompetanse må skje i alle livets faser. Komiteen viser videre til at utdanningsinstitusjoner har et særlig ansvar for å sette mennesker i stand til å bruke digitale løsninger og nyttiggjøre seg data.

Komiteen viser også til at digitaliseringen og reguleringen av data ikke bør stanse ved landets grenser. Et eksempel er EU-direktiv 2019/1024 om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor (ODD), som vil bli forelagt Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge står overfor en rekke utfordringer, og at bedre tilgang til data vil kunne utgjøre en stor forskjell for å finne løsninger. Flertallet viser til at dersom vi skal nå målet om 55 pst. reduksjon i CO₂-utslippene innen 2030, må vi utnytte ressursene smartere, og da er digitalisering og tilgjengeliggjøring av data viktig.

Flertallet viser til FNs bærekraftsmål, hvor Norge har forpliktet seg til et veikart for en grønnere og mer bærekraftig økonomi. Skal norske bedrifter være konkurransedyktige i tiden fremover, må de derfor være omstillingsdyktige og kunne levere de klimavennlige løsningene som både marked og myndigheter etterspør. Data blir en nøkkel til å lykkes med dette. Vi må bli enda bedre til å effektivisere gjennom digitalisering, og til å utnytte data som ressurs på en samfunnsnyttig måte.

Flertallet mener god utnyttelse av data blir essensielt fremover. Økt digitalisering og teknologiske løsninger kan gi bedre, tydeligere og raskere samhandling og kommunikasjon i både offentlig og privat sektor. Flertallet viser til Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4 Tid for handling), hvor det presiseres at man ikke kan bemanne seg ut av utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Flertallet mener utfordringen gjelder mer enn bare helse- og omsorgssektoren, og tror deling av data kan bidra til at man kan jobbe mer effektivt.

Flertallet mener det må settes fart på deling av data for økt verdiskaping, nye jobber, grønn omstilling i norsk industri og for å komme inn på en riktig kurs i helse- og omsorgssektoren, og at det mest åpenbare hinderet er mangel på kunnskap. Flertallet viser til at altfor mange virksomheter, både i offentlig og privat sektor, ikke ser verdien av data de sitter på, og heller ikke nytten av å dele disse på tvers av sektorer og bransjer. Flertallet er klare på at vi trenger mer kunnskap om hvordan data kan gjøres om til verdier som kommer næringslivet til gode.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne i at digitalisering og deling av data er viktig for omstilling og verdiskaping i næringslivet og for forenkling og effektivisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål å legge til rette for økt verdiskaping med data ved å stimulere til økt deling og bruk av data i og på tvers av sektorer, bransjer og næringer. Disse medlemmer viser videre til regjeringsplattformen og til at det gjennomgående arbeidet med digitalisering skal legge grunnlaget for verdiskaping, nye arbeidsplasser og bedre offentlige tjenester i hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av at tilbudet innenfor høyere utdanning og yrkesfaglig utdanning samsvarer med behovet for kompetanse i arbeidslivet. Derfor har regjeringen startet et arbeid for å kartlegge det fremtidige kompetansebehovet i utsynsmeldingen, som etter planen skal legges frem før påske.

Disse medlemmer viser videre til Veikart for grønt industriløft, som regjeringen la frem i juni 2022. Regjeringen har som mål at norsk industri skal være ledende innen Industri 4.0, og vil kontinuerlig vurdere ordninger for å bringe videre lovende prosjekter innenfor automatisering og digitalisering av industri. Om bedriftene lykkes med å anvende stadig større datamengder effektivt, kan dette bidra til å øke lønnsomheten og kvaliteten i produksjonen, og til at det utvikles mer sirkulære og klimavennlige løsninger. Disse medlemmer viser til at virkemiddelapparatet har en viktig rolle i å støtte opp under slike prosjekter.

Disse medlemmer mener at arbeidet med digitalisering og deling av data er et pågående arbeid som alltid kan forbedres. Likevel er det disse medlemmers syn at flere av forslagene som fremmes i representantforslaget, allerede er godt dekket av arbeider og programmer som er igangsatt av både den nåværende og den forrige regjering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at industrien selv må ta de viktigste stegene, men at det offentlige må være en tilrettelegger slik at juridiske og regulatoriske forhold kommer på plass. Disse medlemmer viser til forslagene som vi mener vil bidra til at norsk industri lykkes i den globale dataøkonomien.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en status for Stortinget som indikerer i hvilken grad prinsippene for deling og bruk av data fremsatt i Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs er implementert i offentlig og privat sektor.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette etableringen av en havdatabank som et offentlig–privat samarbeid mellom etablerte aktører som er i gang med datadelingsplattformer for havspesifikke data. Plattformen skal kunne sikre deling av havdata i SMB-segmentet og industrien.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige virksomheter støtter opp om aktiviteter i Digital Norway og andre næringslivsarenaer der det samarbeides om kompetanseheving på digitalisering og datadeling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere arenaer der næringslivet selv får anledning til å komme med råd og anbefalinger om hvilke data som bør prioriteres for datadeling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utdannes flere kvalifiserte teknologer.»

«Stortinget ber regjeringen utvide antall studieplasser for videreutdanning innen IKT.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kunnskap om kunstig intelligens og tingenes internett integreres i flere utdanninger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for økt digitaliseringskompetanse blant offentlige aktører, slik at økt bruk av innovative anskaffelser kan bli et viktig virkemiddel for næringsvekst.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at data gjøres tilgjengelig ved inngåelse av offentlige kontrakter, der det vurderes hensiktsmessig.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke typer data som har såpass stor samfunnsmessig verdi at myndighetene bør pålegge datadeling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen la utviklingen i nødnettet bli et foregangsområde for hvordan 5G-teknologi kan muliggjøre tjenester og kommunikasjonsløsninger, slik som bruk av fjernoperasjoner via nett.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en veileder for offentlige og private virksomheter med fokus på cybersikkerhet og personvern i forbindelse med deling av data gjennom åpne API.»

«Stortinget ber regjeringen revidere nasjonal strategi for digital sikkerhet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et digitaliseringspanel bestående av næringslivaktører som løpende identifiserer behovet for lovendringer i den hensikt å realisere teknologipotensialet og øke innovasjonsgraden i norske virksomheter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for regulatoriske sandkasser der bedrifter og myndigheter får mulighet til å teste ut nye teknologier og tjenester med manglende regulering, der lovverket trenger mer utprøving og eksperimentering før det endres helhetlig.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Kartverket blir en offentlig dataleverandør som muliggjør utvikling av digitale tvillinger og fremtidsrettede tjenester innenfor blant annet transportsektoren.»

«Stortinget ber regjeringen sikre norsk deltakelse i felleseuropeiske digitale satsinger gjennom nasjonale mobiliseringsmidler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for programmer som kobler den digitale kompetansen hos ungdom som driver med gaming og programmering, med det økende behovet for digital kompetanse i næringslivet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er svært viktig for norsk vekst og konkurransekraft at data innhentes og deles både i næringsliv og offentlig sektor, og slik kan bidra til å utvikle og forbedre produkter og tjenester.

Disse medlemmer mener det også er viktig å sette søkelys på hvem som eier og kontrollerer norske data, og hva disse dataene brukes til. Disse medlemmer peker på at det er et fåtall store og dominerende teknologiselskaper, både amerikanske og kinesiske. Disse selskapene har tilgang til store mengder data fra norske forbrukere, og mye av dette er personsensitivt – slik som lokasjon og søkehistorikk. Disse dataene benyttes av selskapene til å forbedre sine tjenester, og til å utvikle nye. Disse medlemmer mener det er viktig å være bevisst på, særlig i en tid med geopolitiske endringer og uro, at det er store mengder informasjon om norske borgere og samfunnsforhold som er kontrollert og eies av internasjonale organer. Disse medlemmer påpeker at besittelse av data er både en ressurs og en kilde til makt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ser både positivt og med bekymring på den datadrevne økonomien og industriens utvikling de siste årene. Data er en råvare som kan brukes for positiv samfunns- og industriutvikling, dersom den reguleres for å sikre disse målene. Disse medlemmer ønsker å understreke at i ulikhet med mange andre råvarer, er data en «ikke-rivaliserende ressurs» som aldri vil gå tom og som enkelt kan dupliseres og brukes flere steder. Kunnskap om noens kjønn kan hentes inn av flere aktører og lagres i flere datasentre på forskjellige servere samtidig. For at selskaper da skal kunne ha forretningsfortrinn, må de avgrense muligheten til å bruke data, i likhet med patenter på teknologien bak medisiner. Deres tilstand svekkes ikke av at flere har dem.

Disse medlemmer påpeker at data per i dag tillates regulert i for stor grad på selskapers premisser, ikke for å utløse potensialet som ligger for demokratisk samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener at å tillate selskaper å bruke data om en person eller hvordan befolkningen bruker samfunnskritisk infrastruktur, er en del av samfunnskontrakten og må reguleres slik at det kommer samfunnet og borgerne til gode.

Disse medlemmer ønsker å vise til referansen om at 90 prosent av alle industridata ligger ubrukt. Disse medlemmer understreker at store mengder data som samles inn, har ingen eller liten verdi, og at det ikke vises til hvilke data det er som ligger ubrukt, i forslaget. Disse medlemmer mener at det ikke er et en-til-en-forhold mellom å ta i bruk disse ubrukte dataene og få en eksponentiell vekst for den datadrevne industrien.

Disse medlemmer deler forslagsstillernes ønske om mer deling av data fra privat næringsliv og for datasett som ikke inneholder personsensitiv informasjon. Disse medlemmer mener likevel at data ikke bør først samles inn for deretter å deles, men at regulering må begynne ved selve innsamlingen. Det er altså ved å regulere hvem som får hente inn data, på hvilken måte og til hvilke formål, en bruker data mest effektivt og skaper bærekraftig utvikling. Det må bestemmes før dataene samles inn.

Disse medlemmer ønsker å vise til de energi- og miljømessige problemstillingene knyttet til masseinnhenting og lagring av data. Det å håndtere og prosessere store datamengder er energikrevende. Det nylig planlagte datasenteret i Sørfold kommune vil trenge 100 megawatt strøm. Det planlagte datasenteret på Kvernaland har møtt stor motstand fra lokalbefolkningen, faglag og miljøorganisasjoner, for å være planlagt bygget på landbruksjord. Disse medlemmer mener at frislippet i å kunne hente inn så mye data som overhodet mulig for å vinne datakappløpet, og lite deling på tvers av aktører, har ført til at en samler inn kvantitative og dårlige data som ligger ubrukt, med store miljø-, areal- og energikonsekvenser – heller enn å regulere innsamlingen for å sikre gode datasett, arbeidsplasser og miljøet samtidig.

Disse medlemmer ønsker å vise til dataminimeringsprinsippet, som innebærer at en ikke må behandle flere opplysninger enn det formålet gjør nødvendig, og at opplysninger ikke må brukes i større utstrekning enn nødvendig. Disse medlemmer mener dette prinsippet i altfor liten grad følges i dag, noe de 90 prosent ubrukte industridataene er en indikasjon på.

Disse medlemmer vil påpeke paradokset som ligger til grunn i representantforslaget. På den ene siden vil forslagsstillerne at data skal deles så mye som mulig, altså skal det ikke være konkurranse om dataene selv. Men samtidig skal ikke bedrifter pålegges å dele data hvis det svekker konkurranseevnen deres. Disse medlemmer mener at dersom det ikke skal være konkurranse om selve datasettene, men heller tolkningen av dem, så må data deles i en så stor grad som mulig, regulert ved innsamlingspunktet. Dette vil skape rettferdig konkurranse mellom aktørene, da det er aktører med mye data fra før som i dag vil kunne skape mer verdi av nye datasett enn de aktørene som har mindre datagrunnlag.

Disse medlemmer viser til at kunstig intelligens det siste halvåret har gjort store fremskritt. Det er godt kjent fra før at mange analyseverktøy brukt i skole og andre offentlige institusjoner bygges på kunstig intelligens; nå produserer også kunstig intelligens mye av dataene. Eksperter i Europol antar at innen 2026 vil nærmere 90 prosent av innholdet på Internett være generert av kunstig intelligens. Disse medlemmer vil påpeke at det i dag finnes store etiske problemstillinger knyttet til bruken av kunstig intelligens – spesielt at flere algoritmer er diskriminerende grunnet datagrunnlaget de mates med, og at de igjen mater seg selv, som forsterker deres tidvis diskriminerende natur. Disse medlemmer mener derfor at det er et behov for mer etikk i IT-utdannelsen enn hva vi ser i dag, for å sikre at bruken av kunstig intelligens ikke diskriminerer grupper i befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener Digital Norway i dag har en begrenset nytteverdi, da det kun er næringsaktører representert. Sivilsamfunn og akademia bør inkluderes for å sikre en mer demokratisk kompetanseheving og samfunnsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav om at næringsaktører følger prinsippet om dataminimering.»

«Stortinget ber regjeringen ha som utgangspunkt at det stilles krav om at data gjøres tilgjengelig og at åpne kildekoder brukes ved inngåelse av offentlige kontrakter.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for å inkludere sivilsamfunnsaktører og akademia i Digital Norway.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens pensum for etikk i ulike IKT-utdanninger og sikre at samtlige utdanningsløp grundig går gjennom etiske problemstillinger fra første studieår.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne er enig med forslagsstillerne i at økt digitalisering og mer deling av data er avgjørende for å nå viktige samfunnsmål som reduserte klimagassutslipp, et mer velfungerende helsevesen og en mer sirkulær økonomi. Disse medlemmer mener at det offentlige må gå foran, og at det bør være et hovedprinsipp å gjøre offentlige data fritt tilgjengelig i strukturert format, så lenge det ikke går ut over personvern eller rikets sikkerhet.

Disse medlemmer mener at programvare utviklet av eller på vegne av det offentlige som hovedregel bør gjøres tilgjengelig under frie lisenser, og at det offentlige bør tilrettelegge for bruk av fri programvare, åpen kildekode, åpne filformater og standarder i sin virksomhet der det er hensiktsmessig.

Disse medlemmer viser til at Miljøpartiet De Grønne vil begrense sårbarhet og maktkonsentrasjon i en digitalisert og automatisert verden der eierskap til data er avgjørende for verdiskaping. Skattesystemer, regelverk og andre rammer må være oppdaterte og sikre samfunnets felles interesser og borgernes rettigheter. Sivilsamfunnsorganisasjoner og akademia bør delta i utformingen av de regulatoriske rammene i større grad enn i dag.

Disse medlemmer viser til at sirkulærøkonomi er et område der digitalisering og datadeling er særdeles viktig. En grunnleggende forutsetning for sirkulærøkonomi, for eksempel innenfor bygg- og anleggssektoren, er ofte at man deler data i alle ledd i verdikjedene – på en måte som lar de andre aktørene verifisere og spore.