Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Trond Helleland, Erlend Larsen og Lise-May Sæle, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 74 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Kirsti Bergstø om sosial dumping innenfor transportnæringen, hvor forslagsstillerne retter særlig oppmerksomhet mot budbilbransjen. Komiteen konstaterer at det fremmes en rekke forslag til regulering av den delen av bransjen som omfatter lette transportkjøretøy, men også tiltak rettet mot transportbransjen generelt.
Komiteen mener etterlevelse av regelverk er avgjørende for å opprettholde gode arbeidslivsstandarder, og er derfor positiv til statlig kontroll- og tilsynsvirksomhet som fremmer de seriøse bedriftene i transportsektoren. Likeledes stiller komiteen seg positiv til tiltak som kan styrke rekrutteringen av norsk ungdom til gode yrkeskarrierer i transportbransjen. Komiteen mener også at et trygt arbeidsliv i transportbransjen kan ha en gunstig effekt på trafikksikkerheten.
Komiteen mener at økt bruk av kabotasjekjøring innen turbilbransjen fører til urettferdige konkurranseforhold for innenlandske busselskaper. Komiteen er tilhenger av sunn konkurranse i næringslivet, men frykter at en situasjon der en stadig større andel av markedet betjenes av busselskaper fra lavkostland, vil føre til økt press på lønnsomheten og også bidra til større press på lønns- og arbeidsforhold i det norske arbeidsmarkedet.
Komiteener opptatt av at trafikksikkerhet alltid skal ha førsteprioritet. Komiteen er kjent med at 18 timer uten søvn er beregnet å tilsvare 0,5 i promille. Trette sjåfører utgjør en trafikksikkerhetsrisiko fordi trette sjåfører blir mindre konsentrerte, noe som påvirker vurderingsevnen og reaksjonsevnen til sjåføren. Komiteen merker seg politiets uttalelse i Klassekampen den 4. juli 2022 om kriminalitet i transportbransjen. Dette er en situasjon som er uønsket i Norge, og som det må settes i verk tiltak for å rydde opp i. Komiteen mener at det må lønne seg å drive lovlig, og at det må straffe seg å drive ulovlig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av at vi skal ha et ryddig og velorganisert arbeidsliv i Norge. Det er viktig å bekjempe sosial dumping i norsk arbeidsliv. Arbeidstilsynet gjør en viktig jobb, og vi har tillit til at de selv prioriterer tilsyn innenfor de sektorene i arbeidslivet hvor Arbeidstilsynet mener de skal prioritere sitt tilsyn.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at regjeringen nylig har lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren, hvor flere av tiltakene er rettet mot transportvirksomhet med varebil.
Dette flertallet viser til statsrådens svarbrev av 1. februar 2023, samt svar på tilleggsspørsmål i brev av 21. februar 2023. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen. Det framgår her at en styrking av tilsyns-, kontroll- og håndhevingsaktiviteten i transportsektoren er i gang, og at det er satt av bevilgninger i inneværende statsbudsjett til økt kontroll- og tilsynsvirksomhet.
Likeledes viser dette flertallet til at Arbeidstilsynet har hatt vedvarende tilsynsaktivitet rettet mot næringen i flere år, hvor det tidligere var søkelys på godstransport over 3,5 tonn og turbusser, mens det i de siste årene har blitt rettet større oppmerksomhet mot varebiler.
Dette flertallet er kjent med at bransjen har allmenngjort minstelønn, men at antallet norske turbusser likevel er kraftig synkende. Dette flertallet mener retten til å utføre kabotasje med turbil på midlertidig basis bør reguleres gjennom en nasjonal definisjon av begrepet «midlertidig». Dette flertallet konstaterer at regjeringen er i gang med dette arbeidet, og imøteser en proposisjon fra regjeringen når dette er klart.
Dette flertallet viser videre til at transportsektoren er daglig arbeidsplass for over hundre tusen mennesker over hele landet og utgjør i seg selv en viktig del av det norske arbeidsmarkedet. Dette flertallet mener det er avgjørende at ansatte i transportbransjen er trygge, trives på jobben og har skikkelige arbeidsforhold, for at den norske arbeidslivsmodellen skal fungere godt.
Dette flertallet mener at alle ansatte i transportsektoren har en selvsagt rett til å kunne leve av jobben sin, ha familie, hus og hjem. Likevel konstaterer dette flertallet at det har vært en uheldig utvikling der useriøse aktører skaper frykt for dårligere arbeidsvilkår, mer innleie, mer midlertidighet og svakere tilknytning til det ordinære arbeidsmarkedet.
Dette flertallet mener norske myndigheter har et ansvar for rammevilkårene for transportsektoren i Norge, og dermed også et betydelig ansvar for at ansatte har trygge arbeidsplasser med anstendige lønns- og arbeidsvilkår.
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er derfor glade for at regjeringen nå arbeider etter en handlingsplan for å stanse useriøse aktører i transportbransjen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet stiller seg positive til at regjeringen allerede utreder tiltak som kan gi en bedre og mer rettferdig regulering av kabotasjekjøring på såkalt «midlertidig basis» innen turbilnæringen.
Disse medlemmer viser til punkt 3 i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren fra oktober 2022, hvor regjeringen viser til at man allerede er i gang med å vurdere en HMS-kortordning for varebiltransporten. Av handlingsplanen går det fram at erfaringer knyttet til eksisterende HMS-kortordninger tyder på at et slikt tiltak kan bidra til transparens og seriøsitet, bidra til mer effektiv gjennomføring av tilsyn, gjøre det vanskeligere for useriøse og kriminelle aktører å drive virksomhet, og dessuten gjøre det vanskeligere å benytte ulovlig arbeidskraft. Dette er et arbeid som disse medlemmer stiller seg bak og støtter.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng også til handlingsplanens punkt 7 om å innføre nye kontrollregler i forskrift om arbeidstid for sjåfører knyttet til kjøre- og hviletidsregelverket, hvor regjeringen har som mål at disse reglene, inkludert påse-plikten, også skal gjelde godstransport med varebiler mellom 2 500 og 3 500 kg.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til Yrkestrafikkforbundet, Fagforbundet og Fellesforbundet, som alle har gitt sin tilslutning til forslagene som skal motvirke sosial dumping i transportsektoren.
Disse medlemmer viser videre til at innføringen av HMS-kort for bygge- og renholdsbransjen har vært en suksess. Disse medlemmer mener dette også bør innføres for varebilbransjen. Disse medlemmer viser til at også regjeringen er positiv til HMS-kort, og har sagt at det skal utredes, men disse medlemmer mener dette er et område der det både er viktig og mulig med fortgang.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre HMS-kort i varebilsektoren i løpet av 2024.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å få på plass kjøre- og hviletid for nasjonal transport, og mener derfor dette arbeidet bør gjøres parallelt med implementeringen av kjøre- og hviletidsregler for internasjonal transport.
Videre mener disse medlemmer at kabotasje i turbilmarkedet er ødeleggende for en sunn konkurranse, og at det rammer seriøse norske bedrifter. Disse medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet vurderer om Norge skal legge til grunn en lignende eller tilsvarende tolkning som i Danmark. Arbeidet med denne vurderingen ble forsinket i departementet som følge av nødvendige prioriteringer under covid-19-pandemien. Disse medlemmer ser fram til å få en avklaring av dette spørsmålet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er glad for at statsråden i sitt svarbrev skriver at han synes forslagene er gode. Dette medlem mener også at handlingsplanen mot sosial dumping er god på flere punkter. Dette medlem vil likevel trekke fram at særlig når det gjelder til budbilbransjen, er ikke dagens handlingsplan effektiv nok til å få kontroll over de problemene som har blitt løftet fram den siste tiden.
Dette medlem synes det er synd at regjeringen i handlingsplanen kun legger opp til å gjøre et minimum av det EU pålegger oss, og at regelendringene ikke skal skje før EU pålegger oss å gjøre endringer. Dette medlem mener det er behov for større grep raskere.
Dette medlem viser til statsrådens brev, der statsråden understreker viktigheten av kontroll og håndheving for å sikre etterlevelse av regelverket. Dette medlem er glad for at regjeringen ønsker å styrke Arbeidstilsynet, men dette medlem er redd for at 40 mill. kroner ikke er tilstrekkelig. Dette medlem vil også vise til Arbeidstilsynets høringssvar til tariffnemnda der Arbeidstilsynet skriver at de er usikre på om de har ressurser til å følge opp allmenngjøringskravet dersom det skulle utvides til transport ned til 2,5 tonn. En viktig begrunnelse for at denne utvidelsen ikke ble gjennomført, var nettopp denne uttalelsen fra Arbeidstilsynet. Dette medlem mener at dette er en klar indikasjon på at Arbeidstilsynet ikke har tilstrekkelige ressurser, og at det er behov for økte bevilgninger.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forslag til statsbudsjett for 2024 med en opptrappingsplan for å sikre flere kontroller for å overholde regelverket mot sosial dumping. Planen skal inneholde både økt bevilgning til Arbeidstilsynet og til å gjennomføre flere kontroller i veisektoren.»
Dette medlem viser til at regjeringen, i tråd med EUs mobilitetspakke, har foreslått å innføre krav til internasjonal godstransport med kjøretøy fra 2,5 tonn. Dette medlem vil understreke at dette ikke hjelper bud- og varebilsjåfører som kjører i Norge, og det vil dette medlem foreslå å gjøre noe med.
Dette medlem mener EØS-avtalen ikke står i veien for å innføre kjøre- og hviletid for nasjonal transport. Dette medlem forstår statsrådens svarbrev slik at EØS-avtalen setter begrensninger for når vi kan innføre særnorske krav for internasjonal transport. Men i tråd med regjeringens egen tolkning i handlingsplanen for nasjonal dumping, begrenser ikke dette Norges adgang til å sette regler for kjøre- og hviletid for nasjonal transport:
«Regjeringen mener de samme hensynene som begrunner innføring av slike regler i internasjonal transport, også gjør seg gjeldende i nasjonal transport. EU/EØS-regelverket har ingen hindringer mot slike nasjonale regler.»
Dette medlem vil også påpeke at ESA uansett kan godta særegne norske begrensninger dersom det forelegger «tvingende allmenne hensyn».
Dette medlem mener at når vi har en situasjon der politiet i Oslo uttaler til Klassekampen 4. juli 2022 at «Vi har hatt god kjennskap til at det er en høy andel kriminalitet i bransjen og at godt kjente multikriminelle nettverk har etablert seg i bransjen», og økokrimsjefen uttaler at dette er en bransje gjennomsyret av kriminalitet, er disse begrensningene svært godt begrunnet.
Dette medlem har forståelse for at saken skal gjennom alminnelige høringsprosesser, men dette medlem mener at dette ikke står i veien for å sikre raskere innføring enn i 2026, som regjeringen legger opp til. Dette medlem mener at forholdene i budbilbransjen er så alvorlige at man ikke kan vente til 2026 med å rydde opp i en såpass lovløs bransje.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremskynde og utvide kjøre- og hviletidsreglene til å også gjelde nasjonal transport og bud- og varebiler ned til 2,5 tonn.»
Dette medlem mener det er viktig at alle ledd i leverandørkjeden tar sin del av ansvaret for å sikre en seriøs transportnæring, og er glad for at statsråden også deler den oppfatningen i sitt svarbrev, hvor statsråden utdyper mer om påseplikten for transport over 3,5 tonn. Dette medlem mener imidlertid at dette ikke er noen god grunn til å avslå kravet om påseplikt også ned til 2,5 tonn. Dette medlem vil understreke at problemet med useriøse aktører ikke stopper på 3,5 tonn. Dette medlem viser til at forholdene i bud- og varebilbransjen viser at det er helt nødvendig å innføre påseplikt også for denne gruppen.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen få på plass et regelverk som ansvarliggjør transportkjøpere ved bruk av useriøse underleverandører.»
Dette medlem mener det er viktig å begrense kabotasje i turbilmarkedet så raskt som mulig. Dette medlem understreker viktigheten av å få dette på plass i løpet av 2023, for å unngå at utenlandske turistbusser kan fortsette å kjøre i Norge i mange måneder av gangen, noe som fullstendig undergraver den organiserte og seriøse delen av turbussbransjen.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å begrense kabotasje i turbussbransjen, herunder utarbeide en klar definisjon av ‘midlertidig’ kjøring i turbilmarkedet i løpet av 2023.»
