Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Steinar Krogstad, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Aud Hove, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget. Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 15. februar 2023. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken. Det har kommet inn 13 innspill til komiteen.
Komiteen mener det er viktig at barn og unge får en god og trygg seksualundervisning i skolen. Skole- og barnehageeier har det overordnede ansvaret for å oppfylle samfunnsmandatet og formålet i barnehage og skole slik det går frem av rammeplanene for barnehage og SFO og læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK20.
Komiteen merker seg statsrådens uttalelse, hvor det blant annet fremholdes at skolen skal drive god opplæring i seksualitet og sette det inn i en ramme som skaper gode holdninger og fremmer likeverd og respekt. Komiteen viser til at seksualitetsopplæringen inngår som kompetansemål på flere trinn og i flere fag. I tillegg er temaer som kjønn, seksualitet og grensesetting en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener det er viktig med god kvalitet på seksualitetsundervisningen og at lærere har kompetanse i faget det undervises i. Høsten 2020 tok skolene i bruk det nye læreplanverket LK20. De nye læreplanene har en bred tilnærming til seksualitetsopplæringen. Det handler om reproduksjon og seksuelt overførbare sykdommer, men også tema som identitet, seksuell orientering, grensesetting, kultur og teknologi. Seksualitetsopplæringen inngår som kompetansemål på flere trinn og i flere fag. I tillegg er temaer som kjønn, seksualitet og grensesetting en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.
Rammeplan for barnehagen slår fast at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av blant annet kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Gjennom arbeid med fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser. Personalet skal bidra til at barna blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser. Det er de ansatte i barnehagene som må bruke sitt faglige skjønn til å tilrettelegge for dette.
Flertallet viser til at det er barnehage- og skoleeier som har ansvar for at barnehager og skoler har nødvendig og relevant kompetanse for å ivareta målene i rammeplanen og læreplanverket. Det er i dag flere nasjonale satsinger som hver for seg og sammen bidrar til å styrke de ansattes kompetanse. Disse ordningene er innrettet slik at det er barnehage- og skoleeiere som vurderer behovet for kompetanse og prioriterer kompetanseutvikling for å ivareta disse behovene, sammen med ansatte i barnehager og skoler og ofte i samarbeid med universiteter og høyskoler. Flertallet viser til at behovet for kompetanse varierer mellom ulike barnehager og skoler, og mener det er klokt at de nasjonale ordningene gir rom for å møte lokale behov for etter- og videreutdanning.
Flertallet vil fremheve at det i formålsparagrafen for grunnskolelærerutdanningene står at utdanningene skal bygge på opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæringen. Det innebærer at alle lærere som utdannes, skal kunne undervise etter gjeldende læreplaner. Når rammeplanene i dag vektlegger at kandidatene skal ha kompetanse om barn og unges utvikling, likestilling, identitetsarbeid og vold og seksuelle overgrep, er dette en sterk føring om at alle lærere skal ha slik kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har styrket det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 45 mill. kroner og bevilget 15 mill. kroner til drift og etablering av et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har varslet at det skal legges frem en opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig la frem en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Planen inneholder 49 tiltak for å sikre rettigheter, bedre livskvalitet og økt aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Planen adresserer blant annet behovet for kompetanse i skolene om kjønns- og seksualitetsmangfold.
Disse medlemmer er opptatt av å øke utdanningskapasiteten for helsesykepleiereog andre spesialsykepleiere og viser til at regjeringen i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022 tildelte midler til 300 nye studieplasser for sykepleierutdanning og videreutdanning i sykepleie. Disse medlemmer er opptatt av å finne løsninger på hindringer for å øke utdanningskapasiteten, herunder mangel på praksisplasser.
Disse medlemmer mener at vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er alvorlig kriminalitet og utgjør et stort samfunnsproblem. Disse medlemmer ser frem til at regjeringen legger frem den varslede opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fagfornyelsen Kunnskapsløftet, som ble gjennomført av regjeringen Solberg, har bidratt til oppdaterte læreplaner. Disse medlemmer peker på at de nye læreplanene ikke har virket lenge, og at de har oppgradert innhold knyttet til blant annet kjønn og seksualitet. Disse medlemmer viser også til den store satsingen på etter- og videreutdanning for lærere over hele landet, som har gitt skoleeier anledning til å gi lærere kompetanseheving. Videre peker disse medlemmer på at det er skoleeiers ansvar å sørge for høy kvalitet i undervisningstilbudet til elevene samt tilgang på god og riktig kompetanse i kommunen. Skoleeier har stort handlingsrom når det gjelder å legge til rette for variert og interessant undervisning i alle fag, og disse medlemmer viser til at det finnes mange gode eksempler på kommuner som tenker nytt og gjør nytte av flere profesjoner, for eksempel helsesykepleiere, i undervisningen i enkelte fag for å bringe inn andre perspektiver. Disse medlemmer mener det er svært viktig at barn og unge over hele landet har tilgang på god og relevant seksualundervisning, og at det er viktig at denne undervisningen legger stor vekt på grensesetting. Disse medlemmer viser til at fagfornyelsen også har noen gjennomgående tema i skolen, deriblant folkehelse og livsmestring samt demokrati og medborgerskap. Disse rommer mye, og disse medlemmer mener det vil være relevant å trekke inn tema som er belyst i Ungdata-undersøkelsen i deler av de temaene. Disse medlemmer har tillit til at skoleeier og den enkelte skole ivaretar seksualundervisningen på en god måte iht. vedtatte læreplaner.
Disse medlemmer mener det er viktig å ha seksualitet og grensesetting som tema også i barnehagen, for å bidra til at barn blir kjent med egen kropp og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. Videre er det viktig å forsterke innsatsen mot mobbing, vold, trakassering og diskriminering i skole og barnehage, og disse medlemmer viser til viktigheten av å styrke laget rundt eleven gjennom hele opplæringsløpet. Disse medlemmer mener en styrking av en helhetlig seksualitetsundervisning – herunder reproduktiv helse, kjønnsmangfold, LHBT+, kropp og grensesetting, slik fagfornyelsen legger opp til – er et viktig grunnlag for å skape økt mellommenneskelig forståelse og å legge til rette for økt trygghet og trivsel.
Videre vil disse medlemmer vise til høringsuttalelsen fra Redd Barna. Redd Barna understreker i sin uttalelse
«viktigheten av en god seksualitetsundervisning når det kommer til å forebygge vold og overgrep mot og mellom barn og unge. Å gi barn kunnskapen om sunn seksualitet, grenser, vold og overgrep, bidrar til at de føler seg tryggere på å snakke om dette. Da får de bedre forståelse for egne og andres grenser og terskelen blir lavere for å fortelle, dersom de selv eller noen de kjenner opplever vold eller overgrep».
Disse medlemmer mener også at Redd Barna har et poeng når det gjelder at ansatte i skole og barnehage skal ha oppdatert og relevant kunnskap, og at det derfor er viktig at det finnes gode etter- og videreutdanningstilbud.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til forslaget og vil peke på behovet for å bedre seksualitetsundervisningen i skolen. Disse medlemmer påpeker at ufrivillige seksuelle handlinger i dag er et samfunnsproblem. Disse medlemmer viser videre til Ungdata-undersøkelsen fra 2022, som viser at tolv prosent av jentene og tre prosent av guttene i videregående skole har blitt presset eller tvunget til seksuelle handlinger eller samleie. Rapporten avslører i tillegg at 20 prosent av jentene og åtte prosent av guttene har opplevd ufrivillig seksuell beføling. Disse medlemmer anser dette som svært alvorlige og urovekkende funn. Disse medlemmer mener det er problematisk at mange barn og unge henter sin kunnskap om seksualitet fra den digitale verden med porno som den mest sentrale kilden. Disse medlemmer ønsker å understreke at porno gir barn og unge et skadelig og feilaktig bilde av hva seksualitet og seksuelle handlinger er. Porno skaper et inntrykk av at vold og tvang er en sentral del av seksuelle handlinger. Disse medlemmer viser videre til at både lærere og elever ønsker å endre seksualitetsundervisningen. Dette kom frem i en undersøkelse som Sex og samfunn lanserte i februar 2022. Dette er den største kartleggingen av seksualitetsundervisningen i skolen som noensinne har blitt gjennomført. Disse medlemmer viser til at nesten halvparten av elevene ikke opplevde at kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen var god. Syv av ti elever rapporterte at de ønsket seg mer seksualitetsundervisning. Av de 1 000 lærerne som svarte, ønsket tre av fem mer seksualitetsundervisning i skolen. Kun 22 prosent av lærerne mente at kvaliteten på seksualundervisningen var tilfredsstillende. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er helt nødvendig å forbedre seksualitetsundervisningen i skolen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide mål om et nasjonalt kompetanseløft for seksualitetsundervisning i barnehage og skole, som også inkluderer kjønns-, relasjons- og seksualitetsminoriteter.»
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med utdanningsinstitusjonene for å få integrert seksualitetsundervisning som en større del av utdanningsløpet ved de profesjonene som jobber tett på barn og unge. Rammeplanene ved de aktuelle utdanningene må gjennomgås, slik at de kan sette ansatte i barnehage og skole i stand til å gi sine elever god og helhetlig seksualitetsundervisning.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide felles retningslinjer for god seksualitetsundervisning for hele oppvekstfeltet – fra barnehage til videregående skole, inkludert voksenopplæringen. Retningslinjene bør inneholde anbefalinger om når seksualitetsundervisning bør skje, og hvor mye tid som er anbefalt å sette av per trinn, samt hvilke tema som bør gjennomgås.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å styrke skolehelsetjenesten med øremerkede midler til heltidsstillinger for helsesykepleiere, slik at alle kommuner og fylker minst kan oppfylle normtallene for helsesykepleiere i skolen.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette flere studieplasser for helsesykepleiere.»
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter behovet for en styrking av seksualundervisningen. Dette medlem mener også at dette kan være med på å øke bevisstheten og kunnskapen om seksuelle overgrep og annen uønsket adferd. Dette medlem vil også vise til den offentlige debatten som pågikk sommeren 2022 etter at det kom frem at skolebarn ned i åtte-årsalderen hadde blitt bedt om å skrive ned hvilket kjønn de følte seg som. Dette skapte et stort engasjement blant foreldre og andre om balansegangen mellom opplæring på et viktig felt og hva som kan bidra til forvirring hos unge aldersgrupper, og dette medlem mener at denne debatten illustrerte varsomheten som må utvises overfor de unge aldersgruppene, ettersom barn i barneskolen og barnehager ikke nødvendigvis har forutsetninger for å kunne reflektere rundt alle spørsmål på det som er et krevende og sensitivt område. Dette medlem vil nok en gang understreke viktigheten av en styrket og god seksualundervisning og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et nasjonalt kompetanseløft innenfor seksualundervisning, herunder økt bevissthet rundt seksuelle overgrep og lignende.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at seksualundervisningen skal bidra til kunnskap/opplæring, og at det vises spesiell varsomhet overfor de yngre aldersgruppene (barneskolen og barnehager).»
