Representantforslag om strengere straffer for angrep på den offentlige myndighetsutøvelse

Samfunnet har det siste året blitt vitne til voldelige demonstranter som målrettet har angrepet politiet på bakgrunn av at politiet løser sitt samfunnsoppdrag. Demonstranter som i sin søken etter å stanse lovlige markeringer som er beskyttet av retten til ytringsfrihet i den norske Grunnloven, angriper politiets tilstedeværende representanter under deres utføring av sitt oppdrag med å opprettholde ro og orden. Dette er et svært bekymringsverdig utviklingstrekk som man nå har sett over flere år.

Angrep mot politiet og deres myndighetsutøvelse er et økende problem også ut over de nevnte organiserte angrepene for å stanse markeringer. Dette illustreres ved at man nå er i en situasjon hvor over halvparten av norske politifolk frykter vold og trusler mot seg selv eller sin familie, utelukkende på bakgrunn av at de arbeider som politi. Dette er svært bekymringsfullt, og det er grunn til å frykte for rekrutteringen til politiyrket dersom denne utviklingen fortsetter.

Forslagsstillerne vil aldri akseptere en situasjon hvor statens voldsmonopol utfordres, og at politifolk ikke får utført sitt samfunnsoppdrag av frykt for represalier fra kriminelle. Statens voldsmonopol og politiet som håndhever av lov og orden er fundamentalt i vårt liberale demokrati. Taper samfunnet denne kampen, har man heller ikke evnen til å hegne om andre viktige verdier, fordi man har mistet evnen til i ytterste konsekvens å håndheve lover og rettsavgjørelser ved tvang. Dersom samfunnet taper denne kampen, vil også staten i ytterste konsekvens miste evnen til å beskytte borgerne, noe som er en del av fundamentet for statens legitimitet.

Man skal ikke se lenger enn til vårt naboland Sverige for å kunne se hvilke mulige konsekvenser en slik videre utvikling vil kunne få i praksis. De skildringene og bildene som kommer fra flere svenske byer, er slike man forbinder med krigssoner, og det er skremmende å observere dette i vårt naboland. Norge er heldigvis ikke der svenskene nå befinner seg, av flere grunner, men forslagsstillerne mener det er all mulig grunn til å ta utviklingstrekkene på alvor og reagere før situasjonen kommer ut av kontroll slik som i Sverige. Det er herunder verdt å merke seg at skjerpede straffer for vold mot politiet er en del av den svenske regjeringsplattformen.

Forslagsstillerne mener det må sendes et klart og tydelig signal, både til de kriminelle som forsøker å utfordre statens maktapparat, og til de menn og kvinner som til daglig tjenestegjør som norsk politi. Til de kriminelle er signalet at man aldri vil akseptere deres forsøk på å utfordre statens ordensmakt og myndighetsutøvelse, og at slike forsøk vil bli møtt med streng avstraffelse. Til samfunnets dyktige polititjenestepersoner er signalet at fellesskapet ivaretar og beskytter dem under utførelsen av deres kritisk viktige samfunnsoppdrag.

Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme forslag om en kraftig heving av strafferammene for vold og trusler mot offentlige tjenestepersoner. De aktuelle bestemmelsene for forslaget er straffeloven § 155, § 155 a, § 155 b og § 155 c. Forslagsstillerne fremmer med dette et anmodningsvedtak med mål om at det da i regjeringens arbeid med lovforslaget også utarbeides klare og utvetydige lovforarbeider som gjenspeiler den politiske viljen til å straffe denne typen lovovertredelser langt strenger enn i dagens rettspraksis.

Den problematikken som har foranlediget det foreliggende representantforslaget, er sammensatt, og den må finne sin løsning gjennom bruk av flere virkemidler. Forslagsstillerne er dog ikke i tvil om at en kraftig skjerpelse av straffene for denne typen lovbrudd er et riktig og viktig grep for å møte den negative utviklingen man ser.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som sikrer en kraftig skjerpelse av straffene for vold og trusler mot offentlige tjenestepersoner.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslaget om strengere straffer for angrep på den offentlige myndighetsutøvelse. Komiteen viser også til justis- og beredskapsministerens uttalelse til dette forslaget i brev av 10. februar 2023, som følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det ikke er holdepunkter for å hevde at dagens strafferammer er for lave til at domstolene kan fastsette passende straffer i saker om vold og trusler mv. mot politiet. Flertallet viser videre til at lovgiver ved utformingen av straffeloven ga uttrykk for at strafferammene burde være realistiske, og pekte på at en heving av den øvre strafferammen for å gi signaler om et høyere straffenivå for normalovertredelser ofte strider mot målsettingen om mer realistiske strafferammer.

Flertallet understreker at det ikke er gitt at en ytterligere heving av strafferammene vil ha nevneverdig preventiv betydning.

Flertallet er enig med forslagsstillerne i at politiet er avhengig av et sterkt strafferettslig vern mot vold og trusler mv. for å kunne utføre sine samfunnsoppgaver, herunder å opprettholde ro og orden under demonstrasjoner og lignende.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at politiet skal føle seg trygge på jobb, og at angrep mot politiet må slås hardt ned på for å sende et tydelig signal om at denne typen handlinger er uakseptable. Dette flertallet viser til at dette reflekteres i strafferammene i straffeloven §§ 155 flg., som allerede åpner for idømmelse av strenge straffer for vold og trusler mv. mot politiet.

Dette flertallet viser til langvarig rettspraksis der det klare utgangspunktet er at vold mot politiet medfører ubetinget fengsel. Dette flertallet viser til at ved utarbeidelsen av gjeldende straffelov la lovgiver til grunn at det bare unntaksvis var grunn til å fravike dette utgangspunktet.

Dette flertallet understreker at det strafferettslige vernet av politiet ble styrket i 2020, da Stortinget vedtok nye bestemmelser om grov vold, grove trusler eller grovt skadeverk mot offentlig tjenesteperson, minstestraff for bruk av skytevåpen mv. mot politiet og grovt uaktsom vold mot offentlige tjenestepersoner. Dette flertallet viser videre til at et enstemmig storting gikk inn for at strafferammen for grov vold, grove trusler eller grovt skadeverk mot offentlig tjenesteperson skulle være fengsel inntil 6 år, og at den øvre strafferammen for bruk av skytevåpen mv. mot politiet skulle være fengsel inntil 10 år.

Dette flertallet viser til at det ble innført en minstestraff på 1 år for bruk av skytevåpen mv. mot politiet. Lovgiver ga samtidig uttrykk for at normalstraffen for skyting mv. mot politiet må være betydelig høyere enn minstestraffen på 1 år.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til Innst. 328 L (2019–2020) jf. Prop. 66 L (2019–2020) Endringer i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap, diskrimineringsvern, skyting mot politiet mv.). I Innstillingen behandlet justiskomiteen lovendringer som skulle gi bedre vern av offentlige tjenestepersoner. Etter forslaget ble straffen for brudd på straffeloven §§ 155 og 155 a endret til fengsel inntil henholdsvis 3 år og 6 år for vold, trusler mv. og grov vold, grove trusler mv. mot offentlig tjenesteperson. Straff for skyting mot politiet er fra 1 inntil 10 år etter § 155 b og inntil 1 år for grovt uaktsom vold. Dette flertallet mener straffenivået i tilstrekkelig grad gjenspeiler alvoret i de straffbare handlingene. Nivået ble hevet for et par år siden, og det er ikke noe som tyder på at det ikke har ønsket avskrekkende effekt. Dette flertallet peker også på at dersom drapsforsett kan bevises, vil handlingen kunne straffes som forsøk på drap, som har en strafferamme på fengsel inntil 21 år. Dette flertallet stemmer derfor ikke for forslaget.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, er enig med forslagsstillerne i at det er viktig med et sterkt rettslig vern av offentlige tjenestepersoner mot vold og trusler mv. for at de skal kunne utføre sine samfunnsoppgaver. Dette flertallet viser til at vernet av offentlig tjenesteperson ble styrket i 2020. Dette flertallet mener derfor at politiet allerede har et sterkt rettslig vern, og at det ikke er behov for ytterligere skjerping av lovverket gjennom strengere straffer.

Dette flertallet understreker at ønsket om å sikre effektiv myndighetsutøvelse av offentlige tjenestepersoner kan oppnås ved bruk av andre virkemidler enn strengere straffer. Dette flertallet mener at det er mer virkningsfullt å arbeide forebyggende fremfor å straffe allerede begåtte handlinger, og viser til at Politidirektoratet allerede arbeider med å komme frem til tiltak for å forebygge vold og trusler tilpasset ulike situasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det foreliggende representantforslaget og begrunnelsen som fremgår av forslagets bakgrunnstekst. Disse medlemmer vil særlig fremheve at man nå er i en situasjon hvor over halvparten av norske politifolk frykter vold og trusler mot seg selv eller sin familie, utelukkende på bakgrunn av at de arbeider som politi. Videre vises det til de mulige konsekvensene for samfunnet dersom statens voldsmonopol utfordres og politifolk ikke får utført sitt samfunnsoppdrag av frykt for represalier.

Disse medlemmer mener en skjerpelse av straffene for vold og trusler mot offentlige tjenestepersoner er nødvendig og viktig. Dette har til hensikt å sende et klart og tydelig signal til de kriminelle som forsøker å utfordre statens autoritet og maktapparat, om at dette vil bli møtt med en streng avstraffelse. Videre har det også til hensikt å signalisere til de menn og kvinner som til daglig tjenestegjør som norsk politi, at de har samfunnets beskyttelse i de utsatte situasjoner de noen ganger vil havne i gjennom sin yrkesutøvelse.

Disse medlemmer har merket seg at statsråden i sitt svarbrev fremholder at det ikke er gitt at en ytterligere heving av strafferammene vil ha nevneverdig preventiv betydning. Dette gjentas også ordrett i merknadene til komiteens øvrige medlemmer. Til dette vil disse medlemmer påpeke at det fremgår av forslagets bakgrunnstekst at det i regjeringens arbeid med lovforslaget også skal utarbeides klare og utvetydige lovforarbeider som gjenspeiler den politiske viljen til å straffe denne typen lovovertredelser langt strengere enn i dagens rettspraksis. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at en straffeskjerpelse klart har potensialet til å forhindre angrep mot offentlige tjenestepersoner. Det er ingen verneverdig interesse å kunne angripe offentlige tjenestepersoner uten en streng avstraffelse, og disse medlemmer mener da at et forslag som potensielt forhindrer slike angrep ved strengere straffer, er noe lovgiver bør vedta.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som sikrer en kraftig skjerpelse av straffene for vold og trusler mot offentlige tjenestepersoner.»