Representantforslag om en mer skånsom og rettferdig hyttebygging

Det finnes rundt 450 000 hytter og andre fritidsbygg i Norge. Antallet øker kraftig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har kartlagt at det er satt av ytterligere 1 479 kvadratkilometer areal til fremtidig hyttebygging i kommunene. Det tilsvarer 200 000 fotballbaner, eller fire ganger Mjøsas areal. Dette er tre og en halv gang arealet til eksisterende tettbygde fritidsområder.

Ifølge NINA ligger en del av arealene som er satt av til hyttebyggingen, over eksisterende skoggrense (57 km², 4 prosent av avsatt areal), i strandsonen (90 km², 7 prosent av avsatt areal), i villreinens leveområder (109 km², 8 prosent av avsatt areal) og i områder med myr (131 km², 10 prosent av avsatt areal).

Hyttebygging legger press på infrastruktur som veier, kraftforsyning og vann og kloakk, og den krever ofte helt ny infrastruktur. Den reduserer naturarealer, og tilgangen til felles naturområder ved å begrense hvilke områder som er tilgjengelig gjennom allemannsretten, og den begrenser direkte adkomst til strandsonen. I tillegg påvirker den naturen på andre måter, som gjennom lysforurensing. Noen steder kommer hyttebygging også i konflikt med eksisterende næringsinteresser, som landbruk og reindrift. Hyttebygging fragmenterer landskapet og gjør store arealer ubeboelige for dem som var der først: ville arter av planter, sopper, insekter, amfibier, reptiler, pattedyr, fugler og andre dyr.

Det er kommunene som har ansvar for areal- og samfunnsutviklingen, og som gjennom sine arealplaner setter av områder til og legger til rette for hyttebygging. Kommunene må følge lover, forskrifter og planretningslinjer fra staten. Ofte oppstår det konflikter mellom kommunenes ønske om næringsutvikling gjennom å legge til rette for hyttebygging, og det nasjonale behovet for å ta vare på natur og friluftslivsområder. Regjeringen kom i september 2022 med en ny veileder for fritidsboliger. Denne innebærer noen innskjerpelser fra forrige veileder, men de aller fleste kravene i den har et «bør» foran. Disse kravene taper erfaringsmessig mot ønsket om næringsutvikling. Forslagsstillerne mener at det er behov for et tydeligere regelverk, som sikrer naturen i møte med hytteutbygging.

Norge var en sterk pådriver for en ny internasjonal naturavtale på COP15 i Montreal i 2022. Denne avtalen innebærer blant annet at naturen skal brukes på en bærekraftig måte. Det må også ha konsekvenser for nybygging av hytter i Norge.

Hyttebygging innebærer store naturinngrep. I perioden 2008–2019 viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at det ble det bygget ned 540 km² natur i Norge. SSB anslår at et tilsvarende stort område vil bli nedbygd frem mot 2030. Fritidsboliger sto for omtrent en fjerdedel, eller 130 km², av den totale nedbyggingen.

I 1986, på toppen av jappetiden, ble det ferdigstilt rundt 2 600 fritidsboliger. Det tallet inkluderer imidlertid tilbygg/påbygg. Til sammenlikning er det etter årtusenskiftet bygget i snitt over 5 000 nye fritidsboliger – hvert eneste år. Byggeaktiviteten har, frem til nå, vært økende. I 2021 ble det satt rekord for antall tillatelser gitt til hyttebygging. Samtidig blir hyttene mer energikrevende og større. I 1983 var størrelsen på en gjennomsnittlig hytte 62 m². I dag er snittet 99,5 m². Det siste tiåret er nybygde frittstående hytter i snitt økt i størrelse fra 94,8 m² til 105,3 m². Tall fra SSB viser at det bygges omtrent like mange hytter under 80 m² som for et tiår siden. Men antallet hytter fra 100 m² og oppover er økt kraftig.

Rundt hver syvende bolig som bygges i Norge, har de siste årene vært en fritidsbolig. Det går med store ressurser til byggeaktiviteten. Samtidig er hyttebygging i seg selv en stor kilde til utslipp av klimagasser, spesielt indirekte gjennom produksjon og frakt av materialer. Et av svarene for å redusere norske klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 er å bygge mindre. Da må man prioritere ned den minst samfunnsnødvendige byggeaktiviteten for å enda høyere kunne prioritere bygging av ordinære boliger og nye arbeidsplasser.

Det betyr også at man må stanse byggingen av de aller største fritidsboligene helt. I et ressurs- og klimaperspektiv gir det ikke mening at de rikeste skal kunne bygge seg enorme hyttepalasser på fjellet eller i skjærgården, som deretter brukes i en liten del av året av én eller noen få personer. Ofte bygges disse fritidsboligene på de mest attraktive tomtene, som heller burde kommet allmennheten til gode, og på en måte som fortrenger allmennhetens tilgang til naturen.

Det er heller ikke fornuftig at biltrafikk til og fra hyttefelt skal spille inn i de samfunnsøkonomiske analysene for veiutbygging på linje med for eksempel nødvendig næringstrafikk eller arbeidspendling. Å spare noen minutter på vei til hytta fredag ettermiddag eller hjem igjen søndag ettermiddag er ønskelig for den enkelte. Men det har i seg selv ingen samfunnsøkonomisk betydning. Dagens modell for å vurdere samfunnsøkonomisk nytte av samferdselsprosjekter, hvor all personbiltrafikk teller likt, kan dermed bidra til feil- og overinvesteringer i riksveiprosjekter.

Selv om antall fritidsboliger i Norge er høyt, er de ikke for alle. Mange har ikke råd til å kjøpe fritidsbolig eller mulighet til å vedlikeholde en. Spesielt gjelder det i pressområdene. Ulike kollektive ordninger sikrer samtidig at noen hytter i naturen er tilgjengelige for alle. Det gjelder for eksempel DNTs hytter, men også ordninger som Statskogs hytteutleie og kystledhyttene. Mange av disse hyttene er svært populære og viser behovet for langt flere slike. En reduksjon i bygging av nye hytter bør derfor gå hånd i hånd med å legge til rette for ulike kollektive ordninger, gjennom offentlig oppkjøp av aktuelle eiendommer.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å sterkt begrense nybygging av fritidsboliger i følgende områder: fjellheimen over skoggrensen, i strandsonen, i villreinens leveområder, i myrområder, i inngrepsfrie naturområder, og i andre utsatte områder.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om at nye fritidsboliger skal bygges i eksisterende områder for fritidsboliger med allerede etablert infrastruktur.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om en maksimal tillatt størrelse på nye fritidsboliger, satt til 200 m².

4. 4

   Stortinget ber regjeringen sørge for at personbiltrafikk til og fra fritidsboliger teller mindre enn annen trafikk, eller til og med holdes utenfor, i vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved store riksveiprosjekter.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et regelverk som sikrer at eksisterende fritidsboliger kan kjøpes opp av staten når de legges ut for salg. Oppkjøp av eiendommer i strandsonen og i bynære fjellområder, spesielt eiendommer over 200 m² og/eller med stor tomt, skal prioriteres. Nasjonale og lokale friluftslivsforeninger og liknende må deretter få mulighet til å tilby rimelig korttidsutleie av dem, etter modell av for eksempel kystledhytteordningen og Den Norske Turistforening.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev av 1. februar 2023 til Kommunal- og distriktsdepartementet ved statsråd Sigbjørn Gjelsvik bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 23. februar 2023. Komiteen har imøtesett og mottatt skriftlige høringsinnspill i saken.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Dokument 8:104 S (2022–2023), som er fremmet av Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Tobias Drevland Lund. Komiteen viser videre til svarbrev fra statsråd Sigbjørn Gjelsvik til komiteen datert 23. februar 2023 etter at komiteen ba om en vurdering av representantforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Norsk institutt for naturforskning (NINA) bekrefter at hyttebygging kan virke negativt på klima og natur i en verden med store klima- og miljøutfordringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker seg at kartleggingen viser at arealreserven for landet er stor, og at mange kommuner har tomtereserver.

Dette flertallet viser til at fritidsboliger gir naturglede og kunnskap, bidrar til lokalt reiseliv og styrker inntektsgrunnlaget for de fastboende. I sitt svarbrev til komiteen viser statsråden til at det er viktig at kommunene har oppdaterte planer for rammer og plassering av hyttene. Departementet har nylig laget en veileder om planlegging av fritidsboliger.

Gjennom plan- og bygningsloven er det vedtatte arealplaner som avgjør hytteplassering, og som sikrer at plasseringen ikke får negative konsekvenser for miljø og samfunn. Hensyn til fjellheimen over skoggrensa er særlig omtalt i veilederen for planlegging av fritidsboliger. Dette flertallet viser til at regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner tenker bærekraft og fastsetter langsiktige utbyggingsgrenser.

Strandsonen skal forvaltes langsiktig, og for utbygging i strandsonen viser statsråden sitt svarbrev til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning med tre ulike soner. Sone 3 gir økt handlefrihet og større mulighet for næringsutvikling og bosetting langs kysten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at i områder der presset er størst, skal det være en streng forvaltning for å sikre natur og miljøkvaliteter og allmennhetens interesser. Retningslinjene skal bidra til at det blir tatt særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i strandsonen, og at unødvendig bygging langs sjøen blir unngått.

Flertallet viser til at villreinens leveområde var grunnlaget for utarbeiding av åtte regionale planer som blant annet gir føringer for planlegging av hyttebygging i Sør-Norge. Det trengs enda bedre beskyttelse av arten, og regjeringen har derfor varslet at den vil legge fram ei stortingsmelding om villrein.

Inngrepsfri natur er del av en indikator for det nasjonale miljømålet «Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtenester». Det å bygge mer der det allerede er hytteområder, er smart og også økonomisk for kommuner og fylkeskommuner. Fortettingspotensialet må kartlegges. Utbyggingsmønster og omfang bør ses i sammenheng med samfunnsdelen i arealplanen.

Flertallet viser til at fortetting også kan bety ønsker om oppgradering av strøm, vann og avløp. Om disse hyttene ligger i områder med sårbar natur, kan det være riktig å legge nye fritidsboliger til områder som ikke øker belastningen på villrein, nasjonalparker, sårbar natur og lignende.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at statsråden skriver at når det gjelder maksgrensen for hytter på 200 m², er det mest vanlig der det er mye utleie eller ved flerbruk av hyttene. I 2021 var gjennomsnittsboligen på 99,5 m². En nasjonal maksgrense på 200 m² kan bli oppfattet som en norm i stedet for en maksgrense og virke mot sin hensikt. Dette flertallet viser til at departementet mener det heller bør tenkes nytt om bruk og bygging av fritidsboliger.

Dette flertallet viser til at samfunnsøkonomiske analyser i transportsektoren er viktige, og i dag brukes etablerte gjennomsnittsverdier som varierer med transportmiddel, reisehensikt, varetype og reiseavstand. Departementet mener at tidsbruk for fritidsreiser også har betydning, men verdiene for bilfører er betydelig lavere enn for arbeidspendling eller reiser i arbeid.

Tilrettelegging og mulighet for allmennheten til å leie billige hytter i all slags natur er viktig og administreres i dag av Den Norske Turistforening, interkommunale friluftsråd eller ulike frivillige organisasjoner.

Dette flertallet viser til at departementet ikke ser behov for at det offentlige skal ha forkjøpsrett til alle fritidsboliger som legges ut. Statsråden viser i brevet til at utleiehyttene allerede er en variasjon av tidligere offentlige bygg, eller oppgradering av eksisterende utleieenheter ved hjelp av spillemidler. Regjeringen vil fortsatt bidra til flere rimelige utleiehytter, men ønsker ikke en forkjøpsordning.

Det vises i brevet fra statsråden til at klima og natur skal ramme inn all politikk og dermed også alt planverk. Kommunal- og distriktsdepartementet har satt i gang et arbeid med å utvikle en veiledning for bruk av arealregnskap i kommuneplanprosesser.

Dette flertallet mener at kommunene har en viktig oppgave i vurdering og avveiing av konsekvensene ved hyttebygging med minst mulig ulempe for natur og fastboende, men ved samtidig å utnytte de positive samfunnsvirkningene.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener at beslutninger knyttet til disponering av arealer og utbygginger først og fremst skal fattes lokalt. Dette flertallet mener at det er viktig at kommuner gis tillit, handlingsrom og de verktøyene de trenger for å ta gode avgjørelser på vegne av innbyggere og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget fra representanter fra Rødt, som vil kunne ødelegge hyttedrømmen for mange nordmenn. Disse medlemmer viser til at det er kommunene i dag som har ansvaret for å legge til rette for hytteutbygging. Disse medlemmer viser til at det er kommunene og lokalpolitikerne, som sitter med lokalkunnskap, som skal drive arealplanlegging. Disse medlemmer mener at lokalpolitikere med denne kunnskapen vil kunne gjøre gode vurderinger. Disse medlemmer mener at kommunene trenger mindre statlig overstyring og ikke mer, som forslaget legger opp til. Disse medlemmer presiserer at bolig- og hytteutbygging er den største næringen vi har i distriktene, sett bort fra olje- og gassnæringen. Disse medlemmer viser til at forslaget kan bety mange tapte arbeidsplasser for distriktskommuner. Disse medlemmer påpeker at en maksgrense for hyttestørrelse er noe som politikere ikke skal legge seg opp i. Disse medlemmer mener at utbyggerne sammen med kommunene må få friheten til selv å bestemme hvor stor hytte de ønsker å bygge. Disse medlemmer viser til at det allerede i dag eksisterer gode tilbud for befolkningen om å leie en hytte. Den Norske Turistforening, interkommunale friluftsråd og en rekke andre frivillige organisasjoner forvalter og drifter mange slike hytter rundt i landet som gir nordmenn denne muligheten. Disse medlemmer viser til svarbrev fra statsråden om at det vil være altfor ressurskrevende om alle hytter innenfor disse parameterne skal vurderes for kjøp av det offentlige. Disse medlemmer er opptatt av at de som har mulighet, skal kunne få oppfylle hyttedrømmen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det finnes rundt 450 000 hytter og andre fritidsbygg i Norge, og at dette antallet øker kraftig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har kartlagt at det er satt av ytterligere 1 479 kvadratkilometer areal til fremtidig hyttebygging i kommunene. Det tilsvarer 200 000 fotballbaner, eller fire ganger Mjøsas areal. Disse medlemmer vil fremheve at dette er tre og en halv gang arealet til eksisterende tettbygde fritidsområder.

Disse medlemmer understreker videre at ifølge NINA ligger en del av arealene som er satt av til hyttebyggingen, over eksisterende skoggrense (57 km², 4 prosent av avsatt areal), i strandsonen (90 km², 7 prosent av avsatt areal), i villreinens leveområder (109 km², 8 prosent av avsatt areal) og i områder med myr (131 km², 10 prosent av avsatt areal).

Disse medlemmer viser til at regjeringen i september 2022 kom med en ny veileder for fritidsboliger. Denne innebærer noen innskjerpelser fra forrige veileder, men de aller fleste kravene i den har et «bør» foran. Disse kravene taper erfaringsmessig mot ønsket om næringsutvikling. Disse medlemmer mener at det er behov for et tydeligere regelverk som sikrer naturen i møte med hytteutbygging.

I statsrådens svarbrev peker statsråden på at kommunene har et stort ansvar for bærekraftig arealplanlegging, og at det arbeides med en ny veileder for arealregnskap og bedre metodikk for konsekvensutredninger i kommunenes planarbeid. Disse medlemmer mener dette er bra, men at det nasjonale ansvaret for et overordnet naturregnskap ikke kan tillegges kommunene alene.

Disse medlemmer viser til høringssvaret fra Friluftsrådenes Landsforbund, som bedyrer at en strammere nasjonal politikk for å hindre omfattende og uønska nedbygging av sårbare naturområder er nødvendig, og understreker betydningen av å ta vare på naturområder og naturmangfoldet av hensyn til menneskers trivsel og helse. Friluftsrådenes Landsforbund viser videre til hvordan tilgang til natur og naturopplevelser er avgjørende for folks forståelse for naturkrisa og demokratisk oppslutning om løsninger på den. Disse medlemmer er enige i denne betraktningen og deler landsforbundets bekymringer rundt hvordan nedbyggingen av strandsonen har vanskeliggjort tilgang til en viktig naturtype.

Disse medlemmer vil understreke at Norge var en sterk pådriver for en ny internasjonal naturavtale på COP15 i Montreal i 2022. Denne avtalen innebærer blant annet at naturen skal brukes på en bærekraftig måte. Det må også ha konsekvenser for nybygging av hytter i Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å sterkt begrense nybygging av fritidsboliger i følgende områder: i fjellheimen over skoggrensen, i strandsonen, i villreinens leveområder, i myrområder, i inngrepsfrie naturområder og i andre utsatte områder.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om at nye fritidsboliger skal bygges i eksisterende områder for fritidsboliger med allerede etablert infrastruktur.»

Disse medlemmer mener at ikke bare utbyggingstakt, men også størrelse på fritidsboligene må reduseres. Dette vil være i samsvar med målsettingen om å redusere klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 all den tid man vet at byggeaktivitet er en stor kilde til klimagassutslipp. Å ta ned den minst viktige byggeaktiviteten vil være et viktig klimatiltak. På samme måte mener disse medlemmer at veiutbygging hvor hensynet til fritidstrafikk er en pådriver til utbygging av motorvei, må reduseres; å redusere klimagassutslippene i områder som ikke er samfunnsøkonomisk tungtveiende, er et viktig grep for at miljøtiltakene skal fremstå som rettferdige. Det er disse medlemmers mening at reisetid til hytta ikke bør være samfunnsøkonomisk tungtveiende nok til at det utløser økt utbygging av motorvei.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om en maksimal tillatt størrelse på nye fritidsboliger, satt til 200 m².»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personbiltrafikk til og fra fritidsboliger teller mindre enn annen trafikk, eller til og med holdes utenfor, i vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved store riksveiprosjekter.»

I sitt høringssvar beskriver Friluftsrådenes Landsforbund hvordan Kystleden er et godt eksempel på hvordan det å tilgjengeliggjøre eksisterende bygningsmasse for allmennheten er å tilrettelegge for et bærekraftig friluftsliv. Det er disse medlemmers mening at det store antallet fritidsboliger i Norge ikke i seg selv er noen garanti for at mange nok har tilgang til rekreasjon i naturen. Ulike kollektive ordninger som Kystleden eller Den Norske Turistforenings hytter sikrer en større del av befolkningen tilgang til naturen, men hånd i hånd med reduksjon i hytteutbygginger må man stille til rådighet flere eiendommer for allmenn bruk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et regelverk som sikrer at eksisterende fritidsboliger kan kjøpes opp av staten når de legges ut for salg. Oppkjøp av eiendommer i strandsonen og i bynære fjellområder, spesielt eiendommer over 200 m² og/eller med stor tomt, skal prioriteres. Nasjonale og lokale friluftslivsforeninger og liknende må deretter få mulighet til å tilby rimelig korttidsutleie av dem, etter modell av for eksempel kystledhytteordningen og Den Norske Turistforening.»