Eit godt liv i heile Noreg - distriktspolitikk for framtida

I det innleiande kapitlet i meldinga gjer ein greie for bakgrunnen for meldinga, med måla for distriktspolitikken, og det blir peikt på at ungdomen er avgjerande for utvikling i distrikta. Vidare blir folketalsutviklinga i distrikta omtalt – og det blir peikt på at utfordringane i framtida krev nye løysingar. Det blir òg vist til behovet for ein forsterka innsats i Nord-Noreg.

Til slutt i det innleiande kapitlet – og nedanfor – går meldinga i korte trekk fram. I Vedlegg 1 til meldinga finst ei oppsummering av tiltaka i distriktsmeldinga.

Meldinga i korte trekk

Det blir i meldinga peikt på at distriktspolitikken må forsterkast og fornyast. Regjeringa vil føre ein politikk for sterkare fellesskap, vekst og utvikling i heile landet der by og land går hand i hand. Regjeringa vil setje i gang nye tiltak for å skape optimisme og framtidstru i heile Noreg.

Regjeringa har fått innspel frå heile landet til utviklinga av distriktspolitikken framover. Kommunal- og distriktsdepartementet har mellom anna gjennomført 14 innspelsmøte på desse stadene: Kirkenes, Karasjok, Alta, Dyrøy, Sandnessjøen, Steinkjer, Valldal, Sogndal, Kvitsøy, Iveland, Flesberg, Bjørkelangen, Vestre Slidre og Folldal. I tillegg har det vore fire digitale innspelsmøte med desse temaa: bustadpolitikk, innovasjon og digitalisering i distriktskommunar, næringspolitikk og kompetanse og rekruttering. Departementet har òg fått mange skriftlege innspel, og distriktsmeldinga har vore tema i samband med fleire reiser, arrangement og møte som politisk leiing i Kommunal- og distriktsdepartementet har delteke på det siste halvtanna året.

Det blir i meldinga vist til at innspela har gjeve verdifull innsikt og læring. Mange tema går igjen, særleg knytte til ein meir offensiv og distriktsretta bustadpolitikk, ein meir differensiert arealpolitikk, tilgjengeleg breiband for alle, meir desentralisert utdanning, tiltak for å få fleire i arbeid, rask busetjing av flyktningar, nærleik til offentlege tenester og statlege arbeidsplassar, trygge og betre vegar, tilgang på meir og billigare kraft, og ein næringspolitikk som er tilpassa det distrikta treng. Det er stor semje om at tilrådingane frå Hurdalsplattforma og distriktsdemografiutvalet treffer utfordringsbiletet for distrikta godt.

Kapittel 2: Vi vil gje kommunane handlingsrom, slik at dei kan planleggje for eit godt samfunn og samarbeide om gode løysingar

Det blir i meldinga peikt på at meir komplekse samfunnsutfordringar krev nye løysingar. Samarbeid mellom kommune og innbyggjar, mellom kommune og næringsliv, mellom kommuneorganisasjonar og mellom kommunar og andre aktørar er viktig for å møte desse utfordringane. Regjeringa vil gjennom utprøving og avtalar opne for at kommunar i større grad kan jobbe heilskapleg på tvers av oppgåveområda. God rådgjeving og rettleiing frå fylkeskommune og statsforvaltar kan medverke til å styrkje kapasiteten og kompetansen i kommunane til å jobbe med samfunnsutvikling.

Regjeringa arbeider med nye retningslinjer for arealpolitikken, som skal ha ei tydelegare differensiering mellom ulike område. Arealpolitikken må tilpassast dei lokale tilhøva og leggje til rette for ny vekst og sterkare utvikling i område med svak eller negativ utvikling i folketalet.

Regjeringa vil prøve ut nye verkemiddel i distriktspolitikken og har invitert distriktskommunar til å søkje om å utvikle bygdevekstavtalar med staten for å styrkje utviklinga i kommunane. Avtalane vil ha som føremål å styrkje samordninga av offentlege tiltak på tvers av sektorar og forvaltingsnivå, slik at den samla innsatsen treffer betre i dei utvalde områda.

Det blir i meldinga peikt på at ein velfungerande bustadmarknad er ein føresetnad for nærings- og samfunnsutvikling i alle kommunar. Regjeringa vil styrkje det distriktsretta arbeidet til Husbanken. Regjeringa la i tilleggsproposisjonen for 2022 inn at inntil 1 mrd. kroner kan prioriterast til lån til utleigebustader og til bustadkvalitet i distriktskommunar på sentralitetsnivå 5 og 6. Samstundes vart utlånsramma i Husbanken auka til 21 mrd. kroner. Frå 2023 har regjeringa innført ei ordning med tilskot til bustadtiltak i distriktskommunar. Gjennom arbeidet med nye nasjonale planretningslinjer vil regjeringa opne for at ein i større grad kan leggje til rette for nye bustader i spreiddbygde område. Regjeringa vil våren 2024 leggje fram ei stortingsmelding om ein heilskapleg bustadpolitikk, som mellom anna vil vurdere om ein større del av låna frå Husbanken skal gå til bustadetablering i distriktskommunar, særleg på sentralitetsnivå 6.

Regjeringa vil vurdere særskilde tiltak for å styrkje planleggings- og utviklingskapasiteten og planleggingskompetansen i område der det vert identifisert utfordringar. Regjeringa vil leggje til rette for at ordinær utdanning og meir praksisnær og fleksibel etter- og vidareutdanning kan møte utfordringane, og eventuelt prøve ut nye løysingar.

Kapittel 3: Vi vil leggje til rette for trygge lokalsamfunn og gode tenester nær folk

Det blir i meldinga vist til at om folk skal bu i og flytte til distrikta, må det vere viktige tenester som barnehage, skule og helsetilbod i nærområdet. Utvikling av gode tenester krev løysingar som er tilpassa lokale tilhøve. Mange kommunar er også avhengige av samarbeid med andre kommunar for å løyse dei lovpålagde oppgåvene sine og tilby tenester til innbyggjarane. For å auke kapasiteten og kompetansen i oppgåveløysinga, også i eit tverrsektorielt perspektiv, vil regjeringa vurdere forsterka tiltak for å stimulere til auka samarbeid mellom kommunar.

Mange av dei viktigaste velferdsoppgåvene er det kommunane som har ansvar for, og det kommunale sjølvstyret gjev rom for lokale tilpassingar. Inntektssystemet er viktig for å medverke til at kommunane og fylkeskommunane kan gje eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane.

Regjeringa arbeider også for å etablere ei frikommuneordning innanfor gjeldande forsøksheimlar, der kommunar og fylkeskommunar kan søkje om fritak frå lover og reglar på utvalde område.

Digitale tenester, tillitsreform og samarbeid kan medverke til å sikre gode tenester i område der folketettleiken er låg. Regjeringa vil styrkje helse- og omsorgssektoren, etablere nærtenestesenter, fremje samarbeidet mellom naudetatane og styrkje det lokale nærværet til politiet.

God samhandling mellom kommunar og sjukehus er naudsynt for å sikre eit heilskapleg og samanhengande tilbod og tenester der folk bur. Regjeringa vil vurdere korleis finansieringsordningane betre kan støtte opp om god samhandling mellom dei ulike delane av helsevesenet. Ei utvikling og styrking av fastlegetenesta er viktig for å sikre ei sterk offentleg helseteneste. Derfor føreslo regjeringa å styrkje allmennlegetenesta med 920 mill. kroner i 2023 (heilårseffekt). Psykisk helse er også eit viktig satsingsområde, og regjeringa skal leggje fram ein opptrappingsplan for psykisk helse i 2023 med særleg merksemd mot born og unge. Regjeringa vil leggje fram ei stortingsmelding om akuttmedisinske tenester som omfattar legevakt, responstid for ambulanseteneste og ein fagleg standard for innhaldet i ambulansetenesta. Regjeringa har lagd fram ei stortingsmelding om «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime». Målet er at eldre skal få bu i eigen bustad lengst mogleg dersom dei kan og vil.

Regjeringa vil gje folk i heile landet tryggleik, mellom anna gjennom betre samarbeid mellom dei ulike naudetatane og andre beredskapsorganisasjonar. Politiet skal verte meir tilgjengeleg for folk. Polititenestene skal styrkjast, mellom anna gjennom lokalt tilpassa tiltak som skal utformast i samarbeid mellom kommune og politidistrikt. For å sikre at politiet er til stades lokalt, opprettar politiet i 2023 ni nye tenestestader. Nye tenestestader medverkar mellom anna til at politiet kan drive meir førebyggjande arbeid og er meir synleg for innbyggjarane i mange distriktskommunar. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med ein lokalpolitiplan som vil bli lagd fram i løpet av 2023.

Regjeringa vil invitere kommunar til pilotsamarbeid om ein nærtenestemodell med samlokalisering av statlege og kommunale tenester, slik at innbyggjarane får ein stad der dei kan møte representantar for offentlege etatar. Regjeringa meiner det er spesielt viktig å styrkje det militære nærværet i Nord-Noreg, og har allereie sett i verk tiltak som styrkjer nærværet til Forsvaret gjennom auka aktivitet og forbetra evne til kontinuerlege operasjonar i nord.

Kapittel 4: Vi vil leggje til rette for trygg og påliteleg transport og ein god digital grunnmur

Det blir i meldinga vist til at infrastruktur som veg, jernbane, hamner, ferjer, flyplassar, breiband og mobilnett bind Noreg saman og er avgjerande for busetjing og arbeidsplassar i heile landet. Betra framkome og tryggleik skal medverke til at menneske og varer kjem raskt og trygt fram. Regjeringa vil bruke ressursane til å ta betre vare på og utnytte infrastrukturen og transporttilbodet vi har, framfor nye, store utbyggingsprosjekt. Fylkeskommunane får i 2023 fordelt meir enn 3 mrd. kroner av rammetilskotet til fylkesveg. Det er også løyvd øyremerkte tilskot retta mot fylkesveg på til saman 847 mill. kroner. Regjeringa vil utarbeide ein heilskapleg og forpliktande plan for å redusere vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane og ta initiativ til at det saman med fylkeskommunane vert utarbeidd ein nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riksvegar og fylkesvegar med høg eller middels skredfaktor.

Regjeringa har sørgd for gratis ferjer til små øysamfunn, generelt lågare ferjeprisar og halvert makspris på billettar på dei regionale FOT-rutene langs kysten av Vestlandet og i Nord-Noreg frå 2024. Regjeringa har auka tempoet i utbygginga av ladeinfrastruktur for elbilar, slik at hurtigladarar no er tilgjengelege over heile landet, også i område med lågt folketal. Regjeringa vil ha trygg pasient- og skuletransport og godt drosjetilbod i distrikta, og ho vil stanse frisleppet i drosjenæringa.

Regjeringa vil sikre alle husstandar og verksemder i heile Noreg tilgang til høghastigheitsbreiband innan utgangen av 2025. Regjeringa ynskjer ei kraftig utbygging av breibands- og mobildekninga i heile landet, og har fordelt 362 mill. kroner til breiband. Alle fylke fekk auka løyving, men fylke med mange distriktskommunar og få menneske på store areal vart prioriterte i sterkare grad enn før. Det skjer ei rask utbygging av femte generasjons mobilnett (5G). Dekninga har auka frå 23 pst. til 81 pst. av folkesetnaden. Regjeringa gjev tilskot til auka digital tryggleik og beredskap i distrikta, og ho har fylgt opp tiltak for nær 70 mill. kroner i Finnmark og sett i verk tiltak for 50 mill. kroner i Troms. I 2023 vil regjeringa bruke 25 mill. kroner på å styrkje den digitale infrastrukturen i Nordland.

Regjeringa vil arbeide vidare med konseptvalutgreiinga (KVU) som ser på den framtidige utviklinga av transportsystemet i Nord-Noreg. Det vert lagt opp til at utgreiinga skal vere ferdig sommaren 2023. Regjeringa har også bede Jernbanedirektoratet om å gjennomføre ei KVU om Nord-Noregbana. Direktoratet skal sjå på ulike løysingar på strekninga Fauske–Narvik–Tromsø, med mogleg sidebane til Harstad. Utgreiinga skal sjåast i samanheng med Nordlandsbana og Ofotbana.

Kapittel 5: Vi vil støtte opp om næringsutvikling og det grøne skiftet i distrikta

Det blir i meldinga vist til at regjeringa vil føre ein aktiv næringspolitikk som stimulerer til eit grønt skifte og legg til rette for at små og mellomstore verksemder tek del i utviklinga. I Hurdalsplattforma er regjeringa tydeleg på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få ein rettferdig del av verdiane som vert skapt ved å utnytte naturressursane som tilhøyrer fellesskapet. Regjeringa varsla i statsbudsjettet for 2023 ei innføring av grunnrenteskatt på havbruk og på vindkraft på land. Ein sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressursar til disposisjon, skal sikrast ein del av grunnrenta. Regjeringa vil leggje til rette for fornybar kraft og nettkapasitet gjennom etablering av ny kraftproduksjon, energieffektivisering og utvikling av nettet. Det er viktig med gode demokratiske prosessar i handsaminga av desse sakene. Regjeringa jobbar med å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningslova. Dette vil gje kommunane større formell styring over arealbruken i vindkraftsaker.

Som oppfylging av ambisjonane i Hurdalsplattforma har regjeringa sett i gang eit arbeid med å utvikle regionvekstavtalar og ynskjer i fyrste omgang å prøve dette ut i Rogaland og Nordland. Målet er å utvikle dette til eit verktøy for meir målretta og samordna offentleg innsats i ulike delar av landet og å få fram ei avtaleordning som kan rullast ut i alle fylke.

Regjeringa vil medverke til nok og trygg mat produsert på norske naturressursar. Dette omfattar arbeid for reine og rike hav, berekraftig hausting og produksjon og berekraftige fôrkjelder. Regjeringa vil prioritere arbeidet med å betre inntektsmoglegheitene i jordbruket. For å støtte opp om landbruket og reindrifta vil regjeringa føre ein meir restriktiv rovdyrpolitikk. Regjeringa har òg lagt fram ein ny jordvernstrategi med forsterka mål knytt til omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Regjeringa vil i tillegg leggje til rette for industriell vidareforedling av skog ved å utvikle ressursgrunnlaget og forbetre infrastrukturen i skogbruket, fremje ei berekraftig skogforvalting og kombinere auka skogbruksaktivitet med styrkte miljøomsyn.

Regjeringa arbeider med fleire tiltak som skal medverke til å skape ei konkurransedyktig, heilårleg reiselivsnæring som er meir berekraftig og lønsam enn tidlegare, og som skaper aktivitet i heile landet.

Regjeringa vil vurdere om det er føremålstenleg å etablere eit statleg kontaktpunkt for store industrietableringar i Nord-Noreg. Regjeringa vil òg vurdere korleis ein kan utvikle ambisjonane om forsvarsindustriklyngje i nord, med private, offentlege og militære satsingar som ein del av dette. Regjeringa vil vurdere korleis ein kan leggje betre til rette for innkjøp frå lokale leverandørar. Regjeringa vil vurdere styrking av FoU-miljø som er særskilt viktige for næringsutvikling, mellom anna i Aust-Finnmark. Det skal òg gjennomførast ei felles satsing på landbruket i Nord-Noreg.

Kapittel 6: Vi vil styrkje desentraliserte og fleksible utdanningstilbod og sikre tilgang på relevant utdanning og arbeidskraft

Det blir i meldinga vist til at arbeidskraft med rett kompetanse er ein føresetnad for utvikling og verdiskaping i alle lokalsamfunn. Eit desentralisert og fleksibelt utdanningstilbod er viktig for å halde oppe busetnaden i distrikta. Tilpassa utdanning der folk bur, tilgang på læreplassar, betre kopling mellom tilbod og etterspurnad av kompetanse, og eit inkluderande arbeidsliv, er også viktig for å utvikle velfungerande arbeidsmarknader.

Regjeringa vil leggje til rette for fleksibel utdanning i heile landet, slik at utdanning og opplæring skal vere tilgjengeleg for alle. Regjeringa meiner det er viktig med ein større heilskap i kompetanse- og utdanningspolitikken. Målet er eit utdanningssystem som er endå betre tilpassa etterspurnaden etter kompetanse, både frå arbeidslivet og frå dei som søkjer utdanning. Regjeringa vil gjennom dimensjoneringa av utdanningssystemet prioritere kompetanse som er naudsynt for eit høgproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for å kunne tilby gode velferdstenester i heile landet og for å gjennomføre det grøne skiftet. Regjeringa vil fylgje opp helsefagutdanninga og vurdere tilrådingane frå Helsepersonellkommisjonen i arbeidet med stortingsmeldinga om profesjonsutdanningane, som blir lagd fram våren 2024.

Regjeringa endrar og forenklar finansieringssystemet for universiteta og høgskulane, slik at dei betre kan gjennomføre det breie samfunnsoppdraget og dei samla prioriteringane frå regjeringa, og for effektivt å leggje til rette for høg kvalitet i sektoren.

Regjeringa vil møte lærarmangelen med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og halde på kvalifiserte lærarar. Regjeringa la våren 2023 fram ei stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. For 2023 har regjeringa gjeve lovnad om tilskot til Sametinget på 6,6 mill. kroner for å styrkje kompetansen i samiske barnehagetilbod, og auka tilskotet til opplæring i samisk språk i grunnopplæringa med 17,5 mill. kroner.

Regjeringa har løyvd om lag 460 mill. kroner til arbeidet med kvalifisering og formidling til læreplass. Gjennom samfunnskontrakt for fleire læreplassar vert det utvikla eit systematisk samarbeid mellom partane i arbeidslivet, fylkeskommunane og nasjonale styresmakter med mål om å rekruttere fleire læreverksemder og styrkje det lokale arbeidet for læreplassar.

Regjeringa vil auke satsinga på å få fleire i arbeid. For å motverke at ungdom og unge vaksne fell utanfor skule og arbeidsliv, vil regjeringa leggje til rette for betre samordning av helsetenester, arbeidsretta tenester og utdanningssystemet. Regjeringa vil også sørgje for eit meir fleksibelt utdanningssystem for vaksne som treng vidaregåande opplæring, noko som vil gjere det mogleg for fleire Nav-brukarar å kvalifisere seg.

Regjeringa vil vidareføre måla og den geografiske avgrensinga for tiltakssona for Finnmark og Nord-Troms og prioritere tiltak retta mot barnefamiliar og unge vaksne. Regjeringa har innført gratis barnehage i sona, og i 2023 er ordninga med gjeldslette av utdanningslån i tiltakssona styrkt. Dette skal medverke til auka rekruttering og tilflytting av unge vaksne og barnefamiliar.

Regjeringa vil vurdere korleis ein betre kan dimensjonere og leggje til rette for utdannings- og kompetansetilbod innanfor yrkesgrupper der etterspurnaden etter kompetent arbeidskraft er særleg kritisk, mellom anna i Aust-Finnmark. Regjeringa vil vurdere tiltak for å auke talet på praksisplassar for helse- og sosialfagstudentar i distriktskommunar og tiltak for å auke rekrutteringa til lærarutdanningane, særleg i nord. Regjeringa vil vurdere om det er behov for særskilde tiltak for at fleire elevar skal fullføre vidaregåande skule, og om det er tilstrekkeleg fleksibilitet i regelverket for vidaregåande opplæring til å sikre ulike regionale behov, til dømes i område der det er få ungdomar og store avstandar.

Kapittel 7: Vi vil ha ein nærverande stat

Det blir i meldinga vist til at ein forsterka statleg lokaliseringspolitikk er ein del av innsatsen til regjeringa for ei meir balansert utvikling i landet. Regjeringa meiner at statlege arbeidsplassar bør vere spreidde geografisk og kome heile landet til gode. Regjeringa vil derfor styrkje innsatsen for lokalisering av statlege arbeidsplassar utanfor dei største byane og lokalisere meir av staten til distriktskommunar der arbeidsplassane kan styrkje lokale fagmiljø. Regjeringa ynskjer derfor at nye og omlokaliserte statlege verksemder i hovudsak blir lokaliserte utanfor Oslo, sentrale kommunar i Oslo-området eller andre av dei største byane. Regjeringa har revidert og styrkt retningslinjene for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon.

Regjeringa vil leggje betre til rette for desentralisert arbeid i statlege verksemder. Det kan styrkje lokale kompetansemiljø og auke tilgangen på kompetansearbeidsplassar i distrikta. Regjeringa har som ambisjon å auke bruk av stillingar i staten som vert lyste ut med høve til desentralisert arbeid. Målet er å styrkje lokale fagmiljø for å gje distriktspolitisk vinst. Det vil seie at statlege arbeidsplassar som i dag er lokaliserte i dei største byane eller dei mest sentrale områda av landet, i større grad kan gjerast tilgjengelege for arbeidstakarar i distriktskommunar ulike stader i landet.

Økonomiske og administrative konsekvensar

Det blir i meldinga vist til at nye tiltak i meldinga vert dekte innanfor dei til kvar tid gjeldande budsjettrammene. Utvikling og gjennomføring av konkrete tiltak må vurderast i lys av budsjettsituasjonen. Gjennomføringa av tiltak som på sikt har konsekvensar for løyvingar, set som vilkår at det økonomiske handlingsrommet tillèt det.

Nokre av tiltaka i meldinga har økonomiske konsekvensar. Felles for desse tiltaka er at dei allereie er avklarte i budsjettprosessar eller stadfestar gjeldande politikk.

Der tiltak eventuelt inneber omprioritering av ressursar innanfor andre sektorar, er det ein føresetnad at dette er omtalt av ansvarleg fagdepartement i tilhøyrande dokument.

På mange område vil distriktsmeldinga derfor vise til meir konkret oppfølging frå andre departement, og til andre dokument som blir lagde fram for Stortinget, både parallelt med denne meldinga og seinare i perioden.

Komiteen har 26. oktober 2023 avholdt muntlig høring i saken.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, som ble lagt fram av regjeringen 20. juni 2023. Komiteen har avholdt høring i saken den 26. oktober 2023. Komiteen viser til at meldingen tar for seg politikk som skal bidra til å utvikle hele landet, med mål om at folk skal kunne leve et godt liv i hele Norge, der lokalsamfunn har rom for utvikling og verdiskaping. Komiteen merker seg regjeringens overordna mål i meldingen for distrikts- og regional politikk: «at folk skal kunne leve eit godt liv i heile Noreg, at alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping, og at folketalet skal auke i distriktskommunar». Komiteen registrerer at det i meldingen pekes på at det er en verdi at det bor folk i hele landet, særlig av sikkerhet- og beredskapshensyn, men også for utvikling og utnytting av naturgitte ressurser. Komiteen merker seg at meldingen trekker fram at Norge er det landet i Europa der færrest innbyggere bor i storbyer. Videre viser komiteen til at det står i meldingen at det de siste årene samlet sett har vært vekst i tilflytting til kommuner i sentralitetsklassene 4, 5, og 6, mye grunnet innvandring. Komiteen viser til at meldingen peker på at dersom folketallet i disse distriktskommunene skal opprettholdes, og øke videre, må det gjøres politiske grep som øker attraktiviteten ved å bosette seg i distriktskommuner. Komiteen viser videre til at det står i meldingen at det kan handle om næringsutvikling, lokalisering av statlige arbeidsplasser, desentralisert utdanningstilbud og tilrettelegging for boligbygging. I forlengelse av det viser komiteen til at all politikk påvirker distriktspolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil føre en politikk for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet der by og land går hand i hand. Det overordna målet med distriktspolitikken er å legge til rette for at folk kan leve gode liv i hele landet. Flertallet understreker at arbeid og velferd er det viktigste i distriktspolitikken. For å lykkes med å skape flere arbeidsplasser og god velferd må det ligge et distriktsperspektiv på alle politikkområder, noe som er en hovedintensjon med denne distriktsmeldinga. Flertallet viser til at spredning av folk, makt og kapital gir landet større mangfold. Det er viktig for å styrke innovasjonsevnen, beredskapen og tilliten i samfunnet. Flertallet peker på at distriktspolitikk er viktig for hele landet. Flertallet mener det må legges til rette for trygge, bærekraftige og levende lokalsamfunn i hele landet gjennom desentraliserte løsninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, viser til Hurdalsplattformen, som presiserer at «distriktspolitikken må forsterkes og fornyes». Dette flertallet vil påpeke at denne distriktsmeldinga er den første med mål om å øke folketallet i distriktene, og at det krever at det blir lagt til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ folketallsutvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at god balanse i utviklingen mellom sentrale og mindre sentrale områder, vil være med på å dempe presset på områder som har store utfordringer med tilgang på bl.a. boliger og kapasitet på kollektivtrafikk. Flertallet viser til at ressursbaserte næringer er en sentral del av norsk økonomi. Ettersom naturressursene er spredt, trengs det levende lokalsamfunn i hele landet, i både bygd og by, for å sikre verdiskapingen.

Et godt liv i distriktskommunen

Overordnet om et godt liv i distriktskommunen

Komiteenregistrerer meldingens mål om å øke folketallet og at meldingen peker på at tilgang på tjenester, næringsareal og bosteder er avgjørende for å utvikle Distrikts-Norge. Komiteen vil trekke fram Distriktsdemografiutvalgets og Ungdommens distriktspanels uttalelser om at det er de positive særpregene og forskjellene småsamfunn imellom og mellom storbyer og småsamfunn som må videreutvikles. Sentralt i dette er planlegging, og komiteen mener godt kommunalt og regionalt planarbeid er avgjørende for samfunnsutviklinga.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner det er bra at regjeringa har sett seg mål om å snu sentraliseringa, og at folketalet skal auke i distriktskommunar. Denne medlemen vil likevel peike på at dette er ein endå sterkare ambisjon enn det som var målet for distriktspolitikken på 70-talet då det var fødselsoverskot i distrikta, noko det ikkje er i dag. Denne medlemen meiner at ambisjonen om folketalsvekst og verkemidla som er føreslegne, ikkje står i høve til kvarandre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen har satt seg et lite realistisk mål om at folketallet samlet sett skal øke i distriktskommuner på sentralitetsnivå 4, 5 og 6. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at alle innbyggere skal få et likeverdig tjenestetilbud. Sterke bedrifter og levende lokalsamfunn er et konkurransefortrinn for Norge. Derfor er det et konkurransefortrinn for Norge at folk bor der naturressursene er. Disse medlemmer mener det må være et grunnleggende premiss i den norske distriktspolitikken å ta vare på den norske tilliten og sikre at det er godt å bo både i byer og distrikt. Disse medlemmer viser til at distriktspolitikk er summen av mange politikkområder som virker sammen for å legge til rette for bosetting, næringsvirksomhet og trivsel over hele landet. Både den samlede næringspolitikken, kompetansepolitikken, kulturpolitikken, helsepolitikken, samferdselspolitikken og de rammer som legges for fylkes- og kommuneøkonomien, er vesentlig for bosetting og vekst i alle deler av landet. Disse medlemmer viser til at Norge er et langstrakt land, og befolkningen bor spredt over hele landet. For mange og spesielt de som bor spredt, er bilen et viktig framkomstmiddel. Disse medlemmer er opptatt av at drivstoffprisene i Norge skal ned, og viser til at Fremskrittspartiet i fjorårets budsjett foreslo å fjerne avgiftene for drivstoff første halvår. Dette vil hjelpe de som bor i distriktene.

Komiteen flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, mener en målsetting om å øke folketallet i distriktskommuner er viktig for å sikre utvikling av menneskelige og naturgitte ressurser i hele landet. Flertallet merker seg at Fremskrittspartiet anser målet som urealistisk, og tolker det dit hen at Fremskrittspartiet vil fortsette å støtte den sentraliserende politikken som ble ført under regjeringen Solberg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det har gått et politisk skille gjennom det politiske landskapet de siste tiårene. Disse medlemmer vil minne om at antall kommuner med folketallsnedgang ble halvert i perioden 2009–2013 under regjeringen Stoltenberg, men ble doblet i perioden 2013–2021 under regjeringen Solberg. Disse medlemmer vil påpeke at det handler om politisk vilje om målet nås eller ikke. Disse medlemmer mener at med regjeringen Støre gjennomføres det et taktskifte i distriktspolitikken. Disse medlemmer viser til at distriktspolitiske hensyn skal være et hensyn som gjennomgående skal vurderes i offentlig forvaltning. Disse medlemmer viser videre til at det under regjeringen Støre er satt i gang en rekke tiltak for å gjøre det lettere og mer attraktivt å bo i distriktskommuner, deriblant billigere og gratis ferje, nærskoletilskudd, billigere barnehage, flere tiltak i tiltakssona i Nord-Troms og Finnmark, flere polititjenestesteder og passkontor og pendlerfradrag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Distrikts-Norge står overfor flere utfordringer i årene som kommer. Flertallet viser til befolkningsframskrivingen fra SSB, og hovedtrekkene i denne viser at det er store og sentrale kommuner som får høyest befolkningsvekst, samtidig som befolkningsnedgangen i små distriktskommuner forventes å stabilisere seg, og det forventes fortsatt en nedgang i om lag 40 pst. av kommunene fram til 2050. Flertallet viser til at befolkningsnedgang og en aldrende befolkning fører til både lavere skatteinntekter og høyere utgifter, spesielt i helse- og omsorgssektoren. Flertallet påpeker at situasjonen er spesielt krevende i mange små distriktskommuner. Mange unge, særlig kvinner, tar høyere utdanning og flytter til byene, hvor de stifter familie og blir boende. Flertallet viser videre til at antall innbyggere over 80 år vil mer enn fordobles fram mot 2050, fra 238 000 i dag til 627 000 i 2050. Flertallet viser til at forholdet mellom eldre og innbyggere i yrkesaktiv alder er mest prekært i små distriktskommuner. Flertallet viser til at dette må løses gjennom å føre en aktiv distriktspolitikk som gjør det attraktivt å flytte til og bli boende i distriktene.

Flertallet mener at distriktspolitikk er summen av mange politikkområder som virker sammen for å legge til rette for bosetting, næringsvirksomhet og trivsel over hele landet. Den samlede nærings-, kompetanse-, kultur-, helse-, kraft- og samferdselspolitikken sikrer bosetting og vekst i alle deler av landet. Flertallet mener det viktigste for å sikre vekst og gode lokalsamfunn i distriktene er et privat næringsliv som har gode muligheter for å vokse. Flertallet mener at de naturgitte forutsetninger gir grunnlag for næringsvirksomhet i hele landet, og at det derfor er viktig å legge opp til gode fagmiljø som underbygger dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg satte ned en rekke utvalg for å få mer kunnskap om hvordan skape en mer treffsikker distriktspolitikk, og vil trekke fram utredningene NOU 2020:12 Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn og NOU 2020:15 Det handler om Norge – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene.

Disse medlemmer mener at et lavere skattenivå, mindre byråkrati og mer lokal selvråderett er viktige tiltak for å sikre vekst og verdiskaping i distriktene. Disse medlemmer mener at så mange beslutninger som mulig skal tas av lokaldemokratiet. Det er folk i lokalsamfunnet som kjenner sine utfordringer og muligheter best. Disse medlemmer mener at prinsippet om lokalt selvstyre er grunnleggende. Disse medlemmer vil styrke det lokale selvstyret.

Disse medlemmer mener at regjeringen ikke fører en politikk som svarer på de utfordringene Distrikts-Norge står ovenfor. Disse medlemmer viser til at dagens regjering har gjennomført flere tiltak som hindrer vekst og verdiskaping gjennom å blant annet øke formuesskatten og skape uforutsigbare rammevilkår for bedriftene, og satser mindre på å bygge vei enn regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener at regjeringen i tillegg mangler tiltak for å motvirke befolkningsnedgangen i distriktene, og viser til at bosettingen av flyktninger i hele Norge er den største årsaken til at statistikken over befolkningsutviklingen det siste året ikke har en mer sentraliserende tendens.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen jobber med å etablere en frikommuneordning etter vedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S (2021–2022), Innst. 460 S (2021–2022), og forutsetter at denne ordningen vil gi kommunene mer lokal selvbestemmelse og økt handlingsrom.

Flertallet viser til at regjeringen Solberg satte ned Ungdommens distriktspanel, som skulle gi råd om hva de mener er viktig for fremtidens Distrikts-Norge. Flertallet viser videre til at dette panelet la fram sine forslag våren 2021. Flertallet mener at det er viktig å lytte til ungdomspanelet sine innspill til tiltak som vil bidra til at unge vil jobbe, bo og leve i distriktene, og er positive til at regjeringen følger opp innspillene fra dette panelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg la fram tre distriktsstrategier i juni 2021; én for kyst, én for fjell og innlandet og én for småbyer og større tettsteder. Disse medlemmer viser til at Distrikts-Norge er mangfoldig, og at forutsetningene og mulighetene for jobbskaping og verdiskaping er ulike fra sør til nord, fra samfunnene ute ved havet, til skogene og de fruktbare flatbygdene. Disse medlemmer påpeker at målet med disse tre var at strategiene i sum skulle bidra til vekst og aktivitet i næringslivet, likeverdige tjenester og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner i hele Distrikts-Norge.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at distriktene får videreutvikle sine spesielle fortrinn for å tiltrekke seg flere innbyggere. For eksempel har kysten gode forutsetninger for å utvikle ulike marine og maritime næringer. Innlandsdistriktene har gode forutsetninger for å legge til rette for verdiskaping gjennom innlands- og utenlandsk turisme til landet. Hytter bidrar i mange lokalsamfunn til stor verdiskaping. Mange kommuner arbeider også aktivt for en bærekraftig hytteutbygging. De små og mellomstore byene kan fungere som motorer i sin region, for eksempel gjennom etablering av ulike statlige aktører, større fagmiljøer og med ordninger for kontorfellesskap som legger til rette for desentraliserte arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2024. Samlet sett vil barnefamiliene komme bedre ut sammenlignet med regjeringens forslag. Høyre foreslår å videreføre maksprisen på 2023-nivå, men sikrer at flere får gratis kjernetid, og barnehageopptaket blir mer fleksibelt slik at barn født i desember, også får rett til barnehageplass. I tillegg får flere ansatte tilbud om barnehagelærerutdanning. Disse medlemmer peker på at Høyre i tillegg til dette foreslår å øke barnetrygden. Disse medlemmer mener disse tiltakene samlet sett er viktigere enn lavere makspris i barnehagen for alle, og viser til at det vil være et bedre forslag for småbarnsfamilienes økonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er en stor tilhenger av at folk skal kunne leve gode liv i hele Norge uavhengig av størrelsen på lommeboka eller postnummeret man har. En forutsetning for det er sterke og velfungerende lokalsamfunn og at lokaldemokratiet står sterkt. Nærheten mellom lokalpolitikerne, som tar viktige beslutninger, og folk som påvirkes, er sentralt for å sikre best mulige beslutninger. Det innebærer at innbyggerne får en reell mulighet til å delta i avgjørelser som gjelder hverdagen og livet deres. De siste årene har utviklingen gått feil vei, i retning av mer sentralisering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at dette har gitt seg uttrykk gjennom tvangssammenslåing av kommuner og fylkeskommuner, nedlegging av Nav- og skattekontorer, innføringen av den såkalte nærpolitireformen, sykehusreformer som har ført til så vel nedlegginger som svekket politisk styring, kutt i ombæring av post og aviser samt både nedlegging og sammenslåing av høyere utdanningsinstitusjoner. Denne samfunnsutviklingen var særlig gjeldende under regjeringen Solberg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at i tillegg til å redusere lokaldemokratiet og tilgjengeligheten til en rekke offentlige velferdstjenester for innbyggerne, bidrar sentraliseringspolitikken også til å svekke den infrastrukturen og de tjenestene som næringslivet er avhengig av for å kunne etablere seg. Sterke og velfungerende lokalsamfunn er helt avgjørende for et godt utviklet lokaldemokrati.

Skal man dempe sentraliseringspresset og helst snu det, må det skje gjennom flere kraftfulle politiske grep. I Norge har vi en lang tradisjon for folkelig mobilisering mot sentralisering og for spredt bosetting, lokal utnyttelse av naturressurser og utbygging av nødvendig infrastruktur og velferdstjenester over hele landet. Dette er avgjørende for å bygge sterke lokalsamfunn og etablere og opprettholde lokale virksomheter, gode tjenester og arbeidsplasser. Flertallet mener regjeringen Solbergs kommune- og regionreform med all tydelighet viser viktigheten av at ingen kommuner eller fylker skal slås sammen med tvang eller uten at det er godkjent gjennom folkeavstemning i hver av de berørte kommunene eller fylkene. Flertallet er også av den oppfatning at det har vært riktig å dele opp igjen kommuner og fylker der folk har ønsket det.

Flertallet er en varm forsvarer av levende distrikter i hele landet der folk kan bo, med økt verdiskaping og nye arbeidsplasser innenfor de rammene naturen setter. Derfor er Meld. St. 27 (2022–2023) en viktig stortingsmelding for å gi økt oppmerksomhet til distriktspolitikken, slik at folk skal kunne leve et godt liv i distriktskommunene også fremover. Samtidig forutsetter flertallet at tiltak som foreslås i stortingsmeldingen, følges opp raskt og effektivt, da det ikke er noen tid å miste for å skape mer optimisme, framtidstro, vekst og bolyst i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at samfunnet er i en kontinuerlig endring, og at det er viktig at det gjennomføres tiltak for at velferdstjenestene skal være tilpasset de muligheter og utfordringer som samfunnet og enkeltindividet står overfor. Disse medlemmer mener at et viktig tiltak for å sikre alle innbyggere likeverdige og gode tjenester er at kommunene har fagmiljøene, kompetansen og kapasiteten til å tilby innbyggerne det de har krav på. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak og reformer for å styrke distriktene og skape et godt og likeverdig tjenestetilbud i hele Norge, gjennom blant annet bedre veier, infrastruktur og arbeidsplasser. Disse medlemmer mener at alle innbyggere uansett hvor i landet de bor, skal ha tilgang til gode velferdstjenester. Digitaliseringen spiller en viktig rolle i arbeidet med å desentralisere offentlige tjenester.

Planlegging for samfunnsutvikling

Komiteen viser til at det i areal- og planpolitikken skal tas utgangspunkt i folkevalgte beslutninger, men at «Statlige planretningslinjer» og «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» finnes for å ta hensyn til særlige områder som miljø, dyrka og dyrkbar mark, og legge til rette for bosetting og verdiskaping i hele landet. Komiteen registrerer at meldingen trekker fram at for å utvikle små og store lokalsamfunn, så må arealpolitikken tilpasses de lokale forholdene. Komiteen merker seg at det kommer fram av meldingen at regjeringen vil legge fram nye «Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging». Komiteen viser til at det i meldingen står at

«arealpolitikken må tilpassast dei lokale tilhøve og leggje til rette for ny vekst og sterkare utvikling i område med svak eller negativ utvikling i folketalet.»

Komiteen merker seg at meldingen er tydelig på at for planretningslinjene for strandsonen må klima- og miljøhensyn ligge til grunn, men at det må bli en tydeligere differensiering i planretningslinjene mellom tettbebygde og spredtbebygde strøk, hvor kommunene i den såkalte sone 3 langs kysten får større handlingsfrihet til næringsutvikling og bosetting.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til FNs klimapanel og naturpanel, som har dokumentert at de to største utfordringene i vår tid er natur- og klimakrisen. Arealbruksendring er den største trusselen mot biologisk mangfold, og ved nedbygging av natur reduserer vi både naturens evne til å binde karbon og dempe flommer. Disse krisene henger sammen og kan bare løses gjennom mer bevisst og langsiktig ansvarlig arealforvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at godt kommunalt og regionalt planarbeid er avgjørende for en helhetlig samfunnsutvikling, og at arealpolitikken må tilpasses de lokale forholdene. Flertallet merker seg behovet for å styrke planleggingskompetansen flere steder. Som regjeringen skriver i meldingen, må det legges til rette for ordinær utdanning innen planlegging og utvikling, og mer praksisnær og fleksibel etter- og videreutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at attraktive boligtomter og mer fleksible boligmodeller vil gjøre det mer attraktivt å etablere seg i distriktskommuner. For barnefamilier kan muligheten for å få kjøpt større og mer frittliggende tomter være et viktig moment. Disse medlemmer mener det fordrer en differensiert arealpolitikk som er tilpasset lokale og regionale forhold, og som legger til rette for ny vekst og sterkere utvikling i områder med svak eller negativ utvikling i folketall. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformens formuleringer om statlige planretningslinjer:

«(…) sikre at det legges til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling»

og

«alle kommuner skal ha mulighet til å utvikle små og store lokalsamfunn.»

Disse medlemmer viser videre til at det trengs en mer differensiert forvaltning av strandsonen, med større mulighet for næringsutvikling og bosetting i spredtbebygde strøk langs kysten i strandsone 3.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at å stykke opp areal i store tomter spredt utover er feil strategi i en klima- og naturkrise. Disse medlemmer viser til demografiutviklingen og at det er behov for samfunnsanalyser der en ser på hvilke grep som må tas for å gjøre lokalsamfunnene attraktive for ungdom, og der en ser boligspørsmålet i sammenheng med dette.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner har gamle reguleringsplaner som ikke er oppdatert etter dagens mål om skjerpet jordvern, ivaretakelse av natur eller til krav om god samfunnsplanlegging. Mange av de gamle planene er utgått på dato, og hadde aldri blitt godtatt i dag. Samtidig har mange kommuner for lite ressurser til å ta en grundig gjennomgang av de gamle planene og trenger en insentivordning for å få gjort dette arbeidet.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et krav om at kommunene gjennomfører en planvask der gamle reguleringsplaner eldre enn 10 år med vesentlige negative virkninger for natur og dyrka mark tas ut av kommuneplanene, og tilbakeføres til landbruks-, natur-, og friluftsområder, og at dette vurderes hvert 4. år i forbindelse med kommunal planstrategi.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 utrede en insentivordning for kommuner som ønsker en gjennomgang av gamle reguleringsplaner med tanke på å tilbakeføre særlig verdifulle natur- og jordbruksområder til landbruks-, natur-, og friluftsområder.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg våren 2021 vedtok nye statlige planretningslinjer for strandsonen som videreførte en inndeling i tre soner, hvor sone 1 utgjør områder med høyt utbyggingspress, som Oslofjorden, sone 2 er områder med moderat utbyggingspress, mens sone 3 er distriktsområder med lavt utbyggingspress. Disse medlemmer viser til at det da ble lagt opp til økt fleksibilitet i sone 3. Disse medlemmer er positive til at denne politikken videreføres av regjeringen.

Disse medlemmerviser til at saksbehandlingstiden for byggesaker har økt over hele landet de siste årene. Disse medlemmer påpeker at økt saksbehandlingstid er fordyrende. Disse medlemmer mener kommuner må prioritere å få ned saksbehandlingstiden for å sikre verdiskaping, forutsigbarhet og bidra til tilflytting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å lytte til kommunen og de lokale politikerne innenfor areal- og planpolitikken. Lokalpolitikerne kjenner forholdene i sin kommune best, men i mange tilfeller ser man at statsforvalteren fremmer innsigelser og setter en stopper for lokale initiativ som bidrar til utvikling av kommunen. Disse medlemmer mener det vil være et godt tiltak å frata statsforvalteren og Statens vegvesen innsigelsesretten. Dette vil være det største bidraget fra staten til distriktene, nemlig å få lov til å bestemme mer over egne areal. Disse medlemmer mener at det lokale selvstyret må vektlegges enda sterkere. Det er et stort paradoks at samtidig som regjeringen uttaler at det er et mål med økt folketall i alle kommuner, strever de samme kommunene mot regjeringen sin representant i statsforvalterne med å få lov å bygge boliger og legge til rette for næring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er helt sentralt å sikre levende lokalsamfunn i hele landet. Skal det sikres levende lokalsamfunn, må fylker og kommuner ha råd til gode tjenester der folk bor, og fungere som samfunnsutviklere og pådrivere for attraktive bomiljø og næringsutvikling. Det er nødvendig med en aktiv distriktspolitikk som sikrer folketallsvekst i distriktene, og som gir bosetting og lokalt handlingsrom slik at hele landet kan tas i bruk. Det er også nødvendig å sikre virkemidler som er tilpasset behovet i ulike lokalsamfunn og regioner. Dette krever en satsing på tiltak som skaper attraktive steder og bomiljø, klimatilpasning, næringsutvikling, offentlige tjenester, kulturtilbud og infrastruktur.

Disse medlemmer viser til DOGA og nye metoder for innbyggerinvolvering og innovasjon, og at kommunene trenger hjelp til å gjennomføre gode analyser for å planlegge en samfunnsutvikling der trivsel, behov, logistikk, og energiforbruk legges til grunn for samfunnsplanlegginga på en helt ny måte og der arealnøytralitet er et mål.

Disse medlemmer viser til intensjonene til regjeringen om å planlegge for gode lokalsamfunn, men etterlyser forskning som vurderer den langsiktige påvirkningen av storstilt hytteutbygging på natur og lokalsamfunn.

Disse medlemmer viser til at kommuner med store areal og mye natur, slik som i fjell- og innlandsbygdene, har hatt viktig næringsutvikling knyttet til naturopplevelser og fritidsboliger i takt med at arbeidsplasser har blitt rasjonalisert bort i landbruk og skogbruk. Denne utviklingen har gitt bedre grunnlag for å opprettholde grunnleggende infrastruktur og dagligvarebutikker. Disse medlemmer mener imidlertid at det er på tide å sette på bremsene for nybyggingen og heller se på hvordan en kan styre utviklingen i en mer bærekraftig retning, slik at ikke store naturverdier går tapt og blir ødelagt bit for bit av utbygginger.

Disse medlemmer viser til SSB Notat 2020/10 «Planlagt utbygd areal», som viser at en fjerdedel av nedbyggingen av natur de siste årene kan tilskrives fritidsbygg. Nedbygging er den arealbruksendringen som gir størst utslipp av klimagasser, og det er nedbygging av skog (særlig på organisk jord) og myr som gir størst utslipp per arealenhet. I tillegg fører de mange fritidshusa til at tradisjonell bruk med beiting i utmark blir vanskelig. I perioden 1990–2019 ble det ifølge Søgaard mfl. (2021) totalt bygd ned over 1 500 km², det vil si ca. 50 km² per år. Årlig har dette ført til utslipp av ca. 1,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, eller omtrent 4 pst. av de totale norske utslippene, slik de rapporteres til FNs klimakonvensjon. I tillegg til de direkte utslippene vil nedbygging føre til redusert mulighet for framtidig karbonbinding på arealene. De to viktigste driverne bak nedbyggingen er bebyggelse og veier. I perioden 1990–2019 sto ulike former for bebyggelse for ca. 43 pst. av den totale nedbyggingen, mens veibygging sto for ca. 26 pst. De resterende 30 prosentene av totalt nedbygget areal i perioden skyldtes bygging av kraftlinjer (10 pst.), grustak/steinbrudd (9 pst.), bygg for idrettsformål (6 pst.) og annet (5 pst.). Skog utgjorde 75 pst. av arealene som ble nedbygd.

Disse medlemmer viser til at hyttebygging står for en betydelig andel av nedbyggingen. Tillatelser til nye hytter har også vært sterkt økende de siste årene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse nye hyttefelt i urørt natur, områder som er viktige for villreinen, samisk reindrift, verneverdige og verna områder eller i randsoner til verneområder og områder viktige for fugl.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide ambisiøse planretningslinjer for hyttebygging for å redusere det økende presset på sårbar natur, truede og sårbare arter, inngrepsfrie naturområder og områder særlig viktig for naturmangfold.»

«Stortinget ber regjeringen vedta strenge nasjonale planretningslinjer og byggeforskrifter for hyttebygging for å redusere energibruk og unngå inngrep i sårbar natur.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til Stortinget om en maksimal tillatt størrelse på nye fritidsboliger, satt til 100 m².»

Disse medlemmer vil også påpeke at i tillegg til å legge et stort press på økosystem og artsmangfold gir dette også utfordringer for infrastruktur og beredskap i lokalsamfunn. I 2019 hadde 45 kommuner flere registrerte hytter enn boliger, og i 26 kommuner var det flere hytter enn bosatte, ifølge SSB. En storstilt satsing på hytteutbygging har dermed ført til en situasjon hvor antall fritidsboliger i flere kommuner overstiger antall primærboliger. En slik skjevfordeling i boligtyper er ikke bærekraftig for kommuneøkonomien, og har betydelig innvirkning på balansen mellom skatteinntekter og kommunens utgifter. Stadig flere hytter fører til økte kostnader i form av utbygging av infrastruktur, beredskap og tjenester man har krav på der man oppholder seg. Dette igjen gir press på hyttekommunenes økonomi. Disse medlemmer viser også til at til tross for at det i enkelte hyttekommuner er milliarder i omløp, tilfaller dette ikke alltid innbyggerne i kommunen. Det bør derfor vurderes grep for å skape en mer rettferdig fordeling av skatt mellom hjemkommune og hyttekommune.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fordeling av skatt mellom hjemkommune og hyttekommune kan gjøres mer rettferdig.»

Bygdevekstavtaler

Komiteen viser til at regjeringen prøver ut bygdevekstavtaler som et virkemiddel i distriktspolitikken for å styrke arbeidet med samfunnsutvikling, der distriktskommuner utvikler disse avtalene med staten. Målet er bosetting, tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse og framtidsretta næringsutvikling. Komiteen viser til at de fem første pilotene for bygdevekstavtaler, tre områder i Finnmark og to i Trøndelag, hadde frist for å levere sine avtaler 1. oktober 2023.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformens formulering om bygdevekstavtaler:

«Dette (bygdevekstavtaler) skal være et nytt distriktspolitisk virkemiddel for utvikling, vekst og langsiktige rammer som styrker næringslivet og bosetting i Distrikts-Norge.»

Disse medlemmer viser til at det i 2023 har vært en ny søknadsrunde for flere piloter til bygdevekstavtalene, med 17 søknader med 60 kommuner, jf. Prop. 1 S (2023–2023). Disse medlemmer viser videre til at det i statsbudsjettet for 2024 er foreslått å styrke ordningen med 50 mill. kroner, til 76,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ser positivt på å teste ut bygdevekstavtaler som et virkemiddel i distriktspolitikken, men det som er lansert, svarer ikke på utfordringen med fraflytting på en troverdig måte – til det er ordningen tilgjengelig for altfor få områder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det går godt i distriktene. Disse medlemmer vil fortsette å legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener de viktigste tiltakene er en forutsigbar og god næringspolitikk, samt et stabilt skatte- og avgiftsnivå. Derfor vil disse medlemmer fortsette å utvikle bedre infrastruktur og legge til rette for verdiskaping i privat sektor for å sikre vekst i distriktene. Disse medlemmer mener at andre virkemidler enn bygdevekstavtaler vil ha bedre effekt. Disse medlemmer viser til at det blant annet er massive skatteøkninger for folk og bedrifter rundt omkring i landet som må betale for de få bygdevekstavtalene, og disse menneskene og bedriftene kunne skapt flere jobber ved å beholde kapital i virksomhetene.

Kultur og frivillighet

Komiteen viser til at kultur og frivillighet er med på å skape levende lokalsamfunn og et godt og meningsfullt liv for den enkelte. Komiteen peker særlig på at idrett, kultur og frivillighet er viktige møteplasser. Komiteen mener kultur og frivillighet spiller en viktig rolle for å få tilflyttere til å føle tilhørighet og inkludering, og at det er avgjørende i arbeidet med integrering av flyktninger og innvandrere.

Tilflyttere, innvandrere og flyktninger

Komiteen viser til at samlet sett har distriktskommuner i sentralitetsklasse 4, 5 og 6 hatt vekst i folketall i perioden 2007–2017 grunnet høy innvandring, men at det allikevel har vært befolkningsnedgang i kommuner i sentralitetsklasse 6. Mens veksten stoppet opp etter 2017, viser komiteen til at dette i 2022 ble snudd grunnet flyktninger fra Ukraina. Komiteen viser videre til at kommunene i 2023 er bedt om å bosette 38 000 flyktninger, og at alle kommuner er anmodet om bosetting. Tall fra IMDi viser at kommunene per 26. oktober 2023 har vedtatt å bosette 35 779 personer, og at per 27. oktober 2023 er det bosatt 25 272 flyktninger. Komiteen vil peke på at frivillige aktører har bidratt med betydelig og viktig innsats for å inkludere nyankomne fra alle land.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, har som målsetting at flyktninger må bli godt integrert i lokalsamfunnet og så raskt som mulig komme ut i arbeid eller utdanning. Flertallet slutter seg til regjeringens ønske om at bosetting skal skje styrt og spredt, og viser til at i 2022 og 2023 er alle kommuner oppfordret til å bosette flyktninger. Flertallet mener norske kommuner i samarbeid med regjeringen har evnet å raskt og effektivt bosette flyktninger, etter Russlands invasjon av Ukraina. Flertallet viser til forskning fra By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) fra september 2022, der det kommer fram at en fjerdedel av ukrainere som svarte på undersøkelsen, ønsker å returnere til Ukraina så raskt krigen er over. Flertallet viser videre til at 66 pst. av de som svarte på undersøkelsen, heller vil bli værende i Norge enn å starte et nytt liv i en annen by i Ukraina enn sin hjemby. Annen forskning på migrasjon viser at jo lenger migranter er i vertslandet, jo mindre sannsynlig er det at de returnerer til hjemlandet. Flertallet mener at det må legges til rette for at de ukrainerne som kommer, får brukt sin kompetanse og arbeidserfaring uten for mye byråkrati og unødvendig rigide krav.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det per 16. november 2023 er 70 kommuner som har fattet vedtak om at de kan bosette færre flyktninger enn regjeringen har anmodet de om. Disse medlemmer peker på at det allerede er over 2 000 flyktninger som ser ut til å ikke bli bosatt i år, og at det i tillegg er ventet en stor vekst av flyktninger i 2024. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har fremmet særlige forslag for å holde bosettingstakten oppe. Disse medlemmer merker seg at det ikke gis noen ytterligere støtte til kommunene gjennom tilskudd til utleieboliger, for å nevne noe. Disse medlemmer merker seg også at ukrainske flyktninger som har kommet til Norge, i mindre grad er i arbeid enn ukrainske flyktninger i våre naboland. Disse medlemmer mener mer norskopplæring og tettere samarbeid med næringslivet er blant viktige tiltak for å få ukrainere raskere ut i jobb. Det vil også kunne bidra til at flyktningene i større grad blir værende i kommunen der de ble bosatt. Disse medlemmer viser til at flyktninger fra Ukraina har midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er svært viktig at Norge tar sin del av ansvaret for å bosette noen av verdens asylsøkere og flyktninger. Disse medlemmer viser til at Ukraina-krigen har ført til den største flyktningkrisen i Europa siden 2. verdenskrig. På verdensbasis befinner over 100 millioner mennesker seg på flukt. I en slik situasjon er det viktig og riktig at Norge hjelper folk på flukt som trenger en trygg havn. For distriktskommuner kan bosetting av flyktninger, samt øvrig innvandring, bidra til tiltrengt befolkningsvekst. I tillegg er dette mennesker som kan være viktige ressurser for lokalsamfunnet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Dokument 8:84 S (2022–2023), Representantforslag fra Rødt om bedre og raskere integrering i hele landet. I representantforslaget står det:

«Kommunene i hele landet har bidratt med det de kan, og lokalbefolkningen har siden starten vist både hjerte- og husrom. Også små kommuner som ut ifra kriteriene fra Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting ellers kun unntaksvis ville fått bosette flyktninger, har blitt inkludert. Dette viser at også kommuner med en mindre befolkning er mer enn godt nok rustet til å bosette flyktninger som kommer til Norge, gitt muligheten til å gjøre det. Dette viser også at det er liten grunn til å bruke antallet innbyggere mot en kommune når det gjelder bosetting. Ved å vektlegge kommunens befolkningsstørrelse med så mye som 40 prosent, som var tilfellet frem til 2022, gir man avkall på gode arenaer for integrering og positive bidrag til små lokalsamfunn landet over. Hvor mange innbyggere en kommune har, burde ikke være relevant for hvorvidt den får muligheten til å bosette flyktninger. Det burde vurderes ut ifra resultater den kan vise til, og kommunens eget ønske og behov.»

Dette medlem vil derfor understreke at dagens politikk, hvor også distriktskommunene med lave innbyggertall, men med gode forutsetninger både for bosetting og integrering, får muligheten til å bosette flyktninger, er svært viktig å videreføre.

Bostedsutvikling

Komiteen viser til viktigheten av å ha en aktiv boligpolitikk i kommunene for å sikre et variert boligmarked og sikre nærings- og samfunnsutvikling. Komiteen merker seg at mange opplever dårlig samsvar mellom byggekostnader og markedsverdien når huset står ferdig, og at det gjør det vanskelig for den enkelte å bygge i mange distriktskommuner. Komiteen viser til at det må være ulike typer boliger og bomiljøer for å holde på de unge, rekruttere arbeidskraft og som er tilpassa eldre. Komiteen merker seg at det kommer fram av meldingen at regjeringen arbeider med å legge fram en melding til Stortinget, tentativt våren 2024, med en helhetlig boligpolitikk. Komiteen viser til at den bl.a. skal vurdere hvordan utlånsforskriften kan påvirke boligmarkedet i distriktskommuner.

Komiteen peker på at Husbanken har mange virkemidler, som bl.a. kan være med og øke tilgangen til boliger i distriktskommuner. Komiteen registrerer at det i meldingen trekkes fram at

«dei som er motiverte for å busetje seg i ein distriktskommune, verdset mellom anna det å kunne bu i ein einebustad med hage og ha lett tilgang til natur høgare enn dei som vil bu meir sentralt.»

Komiteen viser til at prosjekter finansiert med lån av Husbanken skal ha nøktern standard når det gjelder areal og kostnader, og at meldingen viser til at det har kommet innspill på at reglene for lån til bostedskvalitet har vært for strenge til at ordninga er relevant i distriktene. Komiteen mener det er bra at arealgrensen for lån til boligkvalitet for eneboliger økte fra 150 til 200 kvadratmeter fra 1. januar 2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i statsbudsjettet for 2023 er bevilget midler til en ny ordning for boligtiltak i distriktene, der midlene skal gå til kommuner til testing av nye boligtiltak og til kunnskapsutvikling og innovasjon i kommunene.

Flertallet viser til at tilstrekkelig med egnede boliger for eldre er en utfordring i distriktskommuner, og at mange eldre ønsker lettstelte boliger med nærhet til ulike tjenester og funksjoner. Flertallet viser videre til regjeringens melding til Stortinget Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, Meld. St. 24 (2022–2023), med mål å gjøre det trygt for eldre å bo hjemme lenger.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.