Representantforslag om anerkjennelse av holodomor som folkemord på det ukrainske folket

«Holodomor» er betegnelsen på utsultingen av millioner av ukrainere i 1932–33 og betyr «drap ved sult». Det vises til at det blant forskere er uenighet om hvorvidt hungersnøden som drepte millioner av ukrainere og andre sovjetborgere, hadde som intensjon å knekke de ukrainske bøndene og kvele ukrainsk nasjonalisme, eller om det var et resultat av Stalins tvangskollektivisering av landbruket. Imidlertid svekkes teorien om at holodomor primært var konsekvensen av en feilslått sovjetisk politikk, av dokumentasjon på at Stalin bevisst forverret den katastrofale situasjonen i Sovjet-Ukraina for at millioner skulle sulte ihjel. Den anerkjente historikeren Timothy Snyder på Yale University viser i boken «Bloodlands – Europe Between Hitler and Stalin» (2010) hvordan sovjetregimet innførte bestemmelser særlig i Ukraina som trinn for trinn forverret hungersnøden. Det er ukjent hvor mange millioner som mistet livet. Hungersnøden ble forsøkt hemmeligholdt av sovjetiske myndigheter og dekket over av sovjetisk propaganda og løgner. Raphael Lemkin, advokaten som introduserte begrepet «folkemord» i folkeretten, kalte hungersnøden i Ukraina «et klassisk eksempel på et sovjetisk folkemord» (Snyder 2010, s. 53).

En rekke lands parlamenter har vedtatt at holodomor skal anerkjennes som et folkemord, herunder USA, Canada, Tsjekkia, Polen, de baltiske land og Tyskland. I tillegg anerkjente Europaparlamentet holodomor som folkemord 15. desember 2022.

For hundre år siden engasjerte Fridtjof Nansen og stats- og utenriksminister Johan Ludwig Mowinckel seg i holodomor for å lindre nøden og for å trekke internasjonal oppmerksomhet mot katastrofen. Mowinckel ledet Folkeforbundet og jobbet aktivt for at organisasjonen skulle involvere seg. Den gang var stormaktene stille. Ukraina var underlagt Sovjetunionen frem til dens fall og endelige oppløsning i 1991.

Norge følger i Nansens og Mowinckels fotspor når landet engasjerer seg i katastrofen som nå utspiller seg i Ukraina. Det gjør Norge ved å gi militær og humanitær hjelp. Dette har bred støtte i Stortinget. Det er også viktig at man holder frem at det russiske regimets overgrep mot Ukraina i vår tid ikke finner sted i et historisk vakuum.

En norsk anerkjennelse av holodomor som et folkemord på det ukrainske folket vil for det første anerkjenne historiske fakta. Holodomor var ikke et uheldig utfall av en mislykket politikk. Det var en villet tragedie for å ødelegge den ukrainske nasjonen. For det andre tydeliggjør en anerkjennelse av holodomor som folkemord at Russlands handlinger mot Ukraina har en mørk forhistorie, og at man denne gangen ikke vil tillate at Ukraina overlates til seg selv.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen anerkjenne holodomor som et folkemord på det ukrainske folket.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til foreliggende representantforslag om at regjeringen skal anerkjenne holodomor som et folkemord på det ukrainske folket.

Komiteen viser til at holodomor er det ukrainske navnet på en hungersnød som befolkningen i den daværende ukrainsk-sovjetiske sosialistrepublikken ble utsatt for mellom 1932 og 1933. Blant annet på grunn av sovjetiske forsøk på å holde detaljene om hendelsen skjult er det uklart nøyaktig hvor mange ukrainere som døde av sult under Holodomor. Det er imidlertid på det rene at det er snakk om flere millioner. Komiteenvil på det sterkeste understreke at holodomor er en katastrofal hendelse og lidelse for det ukrainske folket, som ikke har fått oppleve at de ansvarlige er blitt stilt til ansvar.

Komiteen merker seg at en rekke lands parlamenter har vedtatt at holodomor skal anerkjennes som et folkemord, herunder USA, Canada, Tsjekkia, Polen, de baltiske land og Tyskland. I tillegg anerkjente Europaparlamentet holodomor som folkemord 15. desember 2022.

Komiteen merker seg videre at utenriksministeren i sin uttalelse til foreliggende representantforslag informerer om at Norge på generelt grunnlag ikke uttaler seg om hvorvidt overgrep rettet mot en bestemt gruppe kan anses som folkemord, og at en slik anerkjennelse bør overlates til historikere eller dommere i relevante domstoler.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet understreker at folkemord er et rettslig begrep, med en klar definisjon. Som utenriksministeren skriver i sitt svarbrev, må visse handlinger rettet mot en bestemt gruppe være begått med den hensikt å ødelegge helt eller delvis gruppen som sådan. Flertallet deler utenriksministerens syn i at en bevismessig vurdering kreves for å kunne fastslå en slik hensikt, og at det er domstolene som er best skikket til å kunne gjøre dette. Spørsmål om hvorvidt et folkemord har funnet sted bør således overlates til relevante domstoler, eller historikere. Flertallet understreker at en politisering av slike spørsmål kan bidra til å polarisere det sensitive og viktige arbeidet som gjøres av den internasjonale straffedomstolen, noe som kan gjøre domstolen mindre effektiv i å pådømme folkemord i en tid med tiltagende internasjonale spenninger. Som det fremheves av utenriksministeren, innebærer dette synet på ingen måte noen underkjennelse av de overgrep og lidelser som Ukrainas befolkning led under sovjetstyret som var ansvarlige for Holodomor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at det ukrainske folket har et berettiget ønske om rettferd etter forbrytelsen og overgrepet som ble begått mot dem under Holodomor. Foruten domstoler mener disse medlemmer at jurister, folkerettseksperter og historikere er best egnet til å vurdere eventuelle folkemord.

På dette grunnlag fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et eksternt utvalg som skal avklare om det er juridisk grunnlag for å slå fast at Sovjetunionens behandling av befolkningen i den daværende ukrainsk-sovjetiske sosialistrepublikken mellom 1932 og 1933, kjent som Holodomor, er et brudd på folkemordkonvensjonen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ukrainere, helt siden landet ble selvstendig i 1991, har bedt verdenssamfunnet om å definere holodomor som et folkemord. For Ukraina er utsultingen et nasjonalt traume, og selv nå, 90 år senere, forfølges ukrainere av historiens brutalitet.

Disse medlemmer viser videre til formell henvendelse fra den ukrainske ambassaden i Oslo, den 6. mars 2023, til utenriks- og forsvarskomiteen, hvor chargé d’affaires Honcharevych ber om at Stortinget anerkjenner holodomor som et folkemord. Honcharevych skriver at i lys av Russlands brutale militære angrep på Ukraina i fjor gjenskapes Russlands ønske om å fjerne ukrainsk identitet. Kulturen skal slettes, språket skal fjernes, opposisjon skal kveles, og landet skal innordne seg Russland.

Disse medlemmer mener en internasjonal anerkjennelse av holodomor som et folkemord oppleves som en oppreisning for det ukrainske folk. Nettopp derfor er det så viktig å få vedtatt det nå, nå når Russland igjen forsøker å utslette ukrainsk selvstendighet.