Representantforslag om å forlenge strømstøtten til landbruket ut året

Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2023 (Prop. 1 S (2022–2023)) til grunn at strømstøtten til landbruket skal fjernes fullstendig fra 1. juli 2023. Dette gir etter forslagsstillernes syn lite mening ettersom det store flertallet av analysene peker på at store deler av Norge vil ha en svært høy gjennomsnittspris på strøm også siste halvdel av 2023. Det er formodentlig derfor strømstøtten til husholdningene er lagt inn for hele 2023. Det er derfor lite hensiktsmessig at denne ordningen plutselig skal opphøre halvveis i året. Skulle det likevel bli lavere strømpriser, vil uansett støtten falle bort på grunn av måten den er innrettet på.

Landbruks- og matministeren svarte følgende på skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:2773 (2021–2022)) fra representanten Bollestad:

«Formålet med strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen er å bidra til at norsk matproduksjon og norsk produksjon i veksthus opprettholdes på tross av de ekstraordinært høye utgiftene til strøm.»

Om strømstøtten fjernes samtidig som prisene forblir ekstraordinært høye, er det klart at dette vil føre til mindre norsk matproduksjon.

Om fjorårets priser slår til kan en kornbonde måtte betale 7 kr/kWt når korntørken kjører for fullt – uten å få en eneste krone i strømstøtte. Bondeorganisasjonene har vært tydelige på at strømstøtten er essensiell for driften. Som alle andre trenger også landbruket forutsigbarhet, men det å fjerne strømstøtten midt i året gir det motsatte.

Representanten Ropstad stilte landbruks- og matministeren 20. januar 2023 skriftlig spørsmål om hvorvidt regjeringen kunne gi en garanti på at strømstøtten ikke fjernes 1. juli 2023 om prisene forblir høye, jf. Dokument nr. 15:1079 (2022–2023). I sitt svar vil ikke landbruks- og matministeren gi noen slik garanti, men viser til at «[r]egjeringen har lagt til rette for at kraftleverandørene skal kunne tilby fastprisavtaler». Dette er imidlertid en dårlig løsning for landbruket ettersom tilbudene på fastpriser fortsatt er svært høye, samt at tilbudene ikke tar hensyn til den fleksibilitet i forbruk som landbruket trenger. Dette gjenspeiles også ved at det 12. januar fortsatt bare var 130 av Norges drøyt 200 000 bedrifter som har inngått fastprisavtaler på strøm. Fastprisavtalene som er på markedet nå, er ingen god løsning for å sikre norsk matproduksjon. Norsk landbruk er en næring som planlegger i god tid, og det er etter forslagsstillernes mening svært viktig at den får forutsigbarhet for strømstøtte.

Dokument 8:61 S (2022–2023)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om snarest å fremme forslag om en videreføring av makstaket på 60 000 kWt i strømstøtten for landbruket for 2023.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Dokument 8:125 S (2022–2023)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge strømstøtten ut hele 2023 for jordbruks- og veksthusnæringen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, behandler i denne innstillingen Dokument 8:61 S (2022–2023) om å videreføre makstaket i strømstøtten for landbruket for 2023, og Dokument 8:125 S (2022–2023) om å forlenge strømstøtten til landbruket ut året. Komiteen viser videre til landbruks- og matministerens brev av 15. desember 2022 med statsrådens vurdering av Dokument 8:61 S (2022–2023), og til statsrådens brev av 21. februar 2023 med vurdering av Dokument 8:125 S. Begge brev er vedlagt innstillingen.

Komiteen vil understreke betydningen av å sikre norsk matproduksjon i en krevende tid med krig i Europa og et uforutsigbart energimarked. Komiteen noterer seg at forslagsstillerne foreslår at det maksimale støtteberettigede strømforbruket videreføres på 60 000 kWt, og at strømstøtten for jordbruket forlenges ut 2023.

Komiteen viser til Stortingets vedtak nr. 348 i forbindelse med behandlingen av Innst. 8 S (2022–2023), hvor det fremkommer at Stortinget allerede har bedt regjeringen videreføre strømstøtteordningen for primærprodusenter i jordbruket på 60 000 kWt per måned per foretak ut andre kvartal 2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til Stortingets vedtak nr. 348 i forbindelse med behandlingen av Innst. 8 S (2022–2023), hvor det fremkommer at Stortinget allerede har bedt regjeringen videreføre strømstøtteordningen for primærprodusenter i jordbruket på 60 000 kWt per måned per foretak ut andre kvartal 2023.

Flertallet viser videre til statsrådens vurdering i brev av 15. desember 2022, hvor det fremgår at regjeringen fra og med desember 2021 innførte strømstøtte til jordbruket. Denne støtten ble økt i Prop. 142 S (2021–2022) samt foreslått videreført i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener forslagsstillernes forslag allerede er innført. Disse medlemmer viser videre til statsrådens brev av 21. februar 2023, hvor det fremgår at regjeringen la frem endringer i strømstøtteordningene den 15. februar 2023. For landbruket innebærer endringen at varigheten på strømstøtteordningen for primærprodusenter i jordbruket, veksthus og vanningslag forlenges ut 2024.

Disse medlemmer viser til at regjeringen siden høsten 2021 har vist handlekraft og innført ordninger for strømstøtte bl.a. for privatpersoner og jordbruket, samt endret, forbedret og forlenget ordningene i tråd med innspill, vedtak og strømsituasjonen.

Disse medlemmer mener prinsipielt det er viktig at regjeringen foretar helhetlige vurderinger knyttet til de ulike strømstøtteordningene både for privatpersoner og næringsdrivende samt foretar justeringer ut fra behov og dersom situasjonen tilsier det utover andre kvartal 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette spørsmålet ble behandlet i desember 2022 for de to første kvartalene i første halvår 2023. Disse medlemmer viser til at spørsmål om kompensasjon for kostnadsøkninger bør behandles i jordbruksoppgjøret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en strømstøtteordning der prisen på strøm maksimalt er på 50 øre per kWt. Denne ordningen skal gjelde for alle, både husholdninger og næringsliv. Disse medlemmer viser videre til at ordningen også skal gjelde landbruket. Støtten skal gjelde for første halvår i 2023, og skal deretter vurderes på nytt i lys av strømsituasjonen.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne advarer regjeringen mot å undervurdere bøndenes betydning for norsk beredskap og matsikkerhet. Det må lønne seg å produsere og lagre mat, også når strømprisen er høy. Disse medlemmer forutsetter derfor at regjeringen, hvis strømprisene er unormalt høye høsten 2023, iverksetter nødvendige tiltak for å sikre lønnsomheten i norsk matproduksjon og vinterlagring av grønnsaker.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, og at Rødt jobber for en makspris på strøm på 35 øre per kilowattime. En makspris på strøm, med tilhørende leveringsplikt og eksportkontroll, vil sikre at norske husholdninger, norsk næringsliv og norsk landbruk sikres strøm til en rettferdig pris.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at mange bønder vurderte å la være å høste inn grønnsaker høsten 2022 av frykt for høye strømpriser som ville gjøre vinterlagring ulønnsomt. Da dette medlem utfordret landbruks- og matministeren på dette, jf. skriftlig spørsmål nr. 2716, svarte statsråden følgende:

«Denne regjeringen har valgt å prioritere produksjonskostnadene for primærprodusentene. Strømutgifter til pakkeri- og lagervirksomhet faller således utenfor strømstøtteordningens virkeområde.»

Heldigvis valgte regjeringspartiene etter hvert å snu i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 8 S (2022–2023), jf. vedtak 348, som sikrer at maksimalgrensen for støtteberettiget forbruk videreføres på 60 000 kWt per måned per jordbruksforetak ut andre kvartal 2023.