Representantforslag om reversering av økningen av bøtesatsene i trafikksaker som avgjøres etter forskrift om forenklet forelegg

Med virkning fra 1. februar 2023 foretok regjeringen en kraftig økning av bøtesatsene i trafikksaker som avgjøres etter forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. De allerede høye bøtesatsene ble da økt med 30 pst., til tross for at de fleste relevante aktører har uttrykt motstand mot den kraftige økingen. Det vises herunder til at Riksadvokaten, Politidirektoratet, Utrykningspolitiet, Advokatforeningen og Trygg Trafikk har uttrykt seg negativt til en så kraftig økning i bøtesatsene som den regjeringen nå har gjennomført.

Forslagsstillerne vil fremheve følgende fra Riksadvokatens høringsuttalelse:

«Slik høringen er opplyst nå, kan riksadvokaten ikke slutte seg til forslaget om å øke bøtesatsene for forenklede forelegg. Etter riksadvokatens syn er det grunn til å stille spørsmål ved den begrunnelsen som forslaget støtter seg på. En savner videre en nærmere vurdering av de prinsipielle og rettssikkerhetsmessige motforestillinger som kan rettes mot en slik markant økning av standardiserte bøtesatser, se nedenfor. Det vises også til høringsuttalelsen fra Utrykningspolitiet som er av den klare oppfatning at oppjustering av bøtesatsene ikke bør finne sted før virkning av forrige økning er klarlagt.»

Forslagsstillerne vil videre vise til den informasjonen som har fremkommet om prosessen som ledet frem til beslutningen om å oppjustere bøtesatsene med 30 pst. I en e-post fra Justis- og beredskapsdepartementet til Samferdselsdepartementet den 20. oktober 2022 fremgår det at regjeringen i augustkonferansen for 2023-budsjettet besluttet å oppjustere bøtesatsene i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Samferdselsdepartementets høringsbrev er datert 8. november 2022, og høringsfristen i saken var 20. desember 2022. Høringen i saken ble tilsynelatende gjennomført flere måneder etter at den kraftige oppjusteringen av bøtesatsene ble besluttet.

Slik forslagsstillerne ser det, fremstår beslutningen om å øke bøtesatsene med 30 pst. i all hovedsak grunnet på fiskale hensyn, og beslutningen ble fattet før en eventuell trafikksikkerhetsmessig gevinst av økningen var utredet. Slik dette fremstår, er økningens eneste funksjon at den skal øke statens inntjening fra reaksjoner for trafikkovertredelser ved forenklet forelegg. Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at det kan stilles spørsmål ved den forvaltningsrettslige siden av dette vedtaket, konkret om det her er tatt utenforliggende hensyn ettersom det budsjettmessige hensynet fremstår som det mest sentrale.

Da regjeringen av budsjetthensyn har fattet en beslutning om å straffe norske trafikanter hardere enn trafikale hensyn skille tilsi, mener forslagsstillerne at det er Stortingets oppgave å skjerme trafikantene fra å bli en ren inntektskilde på regjeringens budsjett.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen omgående reversere økningen av bøtesatsene i trafikksaker som avgjøres etter forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker, slik at satsene nedjusteres til samme nivå som før 1. februar 2023.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 142 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om reversering av økningen av bøtesatsene i trafikksaker som avgjøres etter forskrift om forenklet forelegg. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev av 21. mars 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til statsrådens svar ,der han opplyser om at den aktuelle satsøkningen ble initiert av Justis- og beredskapsdepartementet, og at økning av satsene for forenklet forelegg i vegtrafikksaker med 30 pst. har vært på høring. Komiteen merker seg at statsråden bekrefter de kritiske innspillene som kom gjennom høringsprosessen bl.a. fra høringsinstanser som Riksadvokaten, Politidirektoratet, Utrykningspolitiet og Trygg trafikk, men at andre forbund og foreninger støttet økningen i satsene.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener at satsene nå har blitt for høye, og at de må reduseres til nivået de var på før økningen trådte i kraft.

Komiteen viser videre til at det er kommet skriftlige innspill fra NAF og Trygg Trafikk i sakens anledning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at beslutningen om å øke bøtesatsene ble tatt etter høring, og at det innkom flere kritiske høringsinnspill, samt ett innspill om at satsene burde øke enda mer.

Flertallet viser til statsrådens svar, der det understrekes at hovedtyngden av ilagte forelegg er knyttet til overtredelse av vegtrafikkloven.

Flertallet er opptatt av trafikksikkerhet, og tiltak som kan være med på å forebygge trafikkfarlig adferd, er derfor viktig. Trafikkfarlig adferd har betydelige samfunnsmessige konsekvenser og påfører enkeltmennesker og samfunnet store lidelser når ulykker skjer. En økning av satsene er med på å understreke det forbyggende elementet og er en del av det viktige arbeidet med å redusere antall ulykker.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener likevel det på et tidspunkt kan være hensiktsmessig å vurdere om økning i bøtesatsene har hatt tilsiktet virkning på trafikksikkerheten og nedgang i trafikkforseelser, og at nivået som nå er etablert på bøtesatser, bør bli gjenstand for en evaluering etter at det har fått virke en stund.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens økning av bøtesatsene i veitrafikken med 30 pst. ikke handler om sikkerhet i trafikken, men om å skaffe staten enda flere ekstra inntekter i en situasjon der staten tjener mer penger enn noen gang. Disse medlemmer støtter ikke en utvikling der bøter for brudd på veitrafikkregler i praksis gjøres til en del av skattesystemet og brukes til inndragning av befolkningens kjøpekraft. Disse medlemmer mener at regjeringens praktisering av bøtesatsene strider mot den alminnelige rettsoppfatning. Det skal være samsvar mellom straff og regelbruddets alvorlighet. Regjeringens fastsatte bøtesatser bryter mot dette og må derfor etter disse medlemmers oppfatning avvises.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen omgående reversere økningen av bøtesatsene i trafikksaker som avgjøres etter forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker, slik at satsene nedjusteres til samme nivå som før 1. februar 2023.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag (Dokument 8:47 S (2022–2023)) fra Sosialistisk Venstreparti om å standardisere forenklet forelegg for overtredelse av vegtrafikk- og småbåtloven slik at det bøtelegges etter siktedes inntekt. I dag er hovedregelen at bøter fastsatt av domstolen skal ta hensyn til inntekt, formue, forsørgerevne, gjeld osv. Dersom man kjører i fylla, er den standardiserte boten beregnet til 1,5 ganger månedslønnen. Forenklede forelegg for råkjøring er det siste store unntaket fra det som er hovedregelen, at man skal utforme bøter ut fra størrelsen på lommeboken. I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:47 S (2022–2023) om å standardisere forenklet forelegg etter siktedes inntekt, mente dette medlem at det nå var på tide å også inkludere forenklede forelegg i det som er hovedregelen, nemlig at en skal bøtelegges etter inntekt.

Videre viser dette medlem til at man kan lage et gradert system der man kan skrive ut forenklede forelegg for de mindre overtredelsene, men når man beveger seg over i de grovere, skal man knytte bøtene til inntekt, f.eks. etter finsk modell. I Finland er det slik at hvis man bryter fartsgrensen med mer enn 20 km/t, knyttes boten til siktedes inntekt. En slik ordning bidrar til rettferdighet fordi den sikrer at folk betaler etter evne i stedet for etter en fast sats som rammer svært ulikt. En bot vil ramme en minstepensjonist, en student, en alenemor eller en ufør svært hardt, mens det for andre ikke vil bety særlig mye.

Dette medlem mener at et slikt system ville vært mye bedre enn det forslaget som Fremskrittspartiet her fremmer.