Representantforslag om innføring av fritt skolevalg i hele landet

Fremskrittspartiet har som ideologisk utgangspunkt at elevene skal settes i sentrum i skolen.

Regjeringen Solberg vedtok kort tid før valget i 2021 nasjonale regler som innebar at fylkeskommunene enten må ha fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder. I november 2021 fjernet regjeringen Støre fritt skolevalg gjennom å oppheve de nasjonale reglene om karakterbasert inntak.

I motsetning til venstresiden mener forslagsstillerne at elevene selv bør få bestemme hvilken skole de vil gå på. Ved fritt skolevalg kan alle elevene søke seg til de videregående skolene de selv ønsker å gå på, uavhengig av hvor de bor eller hvor skolene ligger. Det er elevenes karakterer som avgjør hvilken skole de blir tatt inn på. For elever som er bosatt i fylkeskommuner som ikke har fritt skolevalg, er bosted avgjørende for hvilke videregående skoler de har mulighet til å søke seg til. Det mener forslagsstillerne er en ordning som er til hinder for elevene, som etter forslagsstillernes syn er de som til syvende og sist bør få bestemme.

Forslagsstillerne vil innføre helt fritt skolevalg og mener det er det mest desentraliserende grepet som kan gjøres, for da flyttes makten bort fra politikere og over til hver enkelt elev.

Elevene har mistet makt

Rød-grønne flertall i en rekke fylkeskommuner har de siste årene fjernet fritt skolevalg for sine ungdommer. Viken og Vestland fylkeskommuner er eksempler på fylker som de siste årene har fått avviklet fritt skolevalg, med store konsekvenser for fylkenes ungdommer. TV2 viste i august 2021 blant annet historien til en 15 år gammel jente fra Sande i Sunnfjord, som gjennom flere år jobbet målrettet og hardt for å komme inn på idrettslinja på Sogndal VGS for å følge sin drøm om å satse på fotball. Til tross for et karaktersnitt på 5,2, ble hun nektet inntak som følge av at det rød-grønne flertallet i fylket avviklet fritt skolevalg. For å følge sin idrettsdrøm ble hun derfor nødt til å flytte til Fredrikstad på den andre siden av landet for å gå på en privat skole som tilbyr idrettslinje. Forslagsstillerne ønsker å gi personer som denne 15 år gamle jenta makten og mulighetene tilbake.

Mulighet for søknad på tvers av fylker

Forslagsstillerne vil også vise til at fylkes- og kommunegrenser ikke nødvendigvis best representerer naturlige bo- og arbeidsområder. For en elev bosatt i Sande i Vestfold og Telemark vil eksempelvis Drammen i Viken være et mye mer naturlig sted å søke skoleplass enn i eget fylke. Lignende eksempler finner man i alle landets fylker. Fritt skolevalg gir også elevene økt fleksibilitet, frihet og muligheter i slike tilfeller.

Ifølge regjeringens nettsider har i dag fylkeskommunene ulike inntakssystemer. Oslo, Rogaland og Møre og Romsdal har fritt skolevalg i hele fylket, mens Troms og Finnmark og Nordland er inndelt i henholdsvis fem og tre inntaksområder. Agder, Innlandet, Vestfold og Telemark, Vestland, Viken og Trøndelag følger ulike varianter av nærskoleprinsippet. Elever skal fortsatt ha mulighet til søke på videregående skoler i andre fylker enn hjemfylket dersom de ønsker det. Fylkeskommuner som har ledig kapasitet, har plikt til å gi tilbud til søkere fra andre fylker, jf. opplæringslova § 13-3.

Forslagsstillerne mener fritt skolevalg i hele landet sikrer valgfrihet, slik at man ikke er prisgitt postnummeret sitt eller hvilket fylke man bor i. Ulike inntaksmodeller gir ulike forutsetninger som er til ugunst for den enkelte elev.

Økt sosial mobilitet

Fritt skolevalg handler minst like mye om retten til å velge seg bort fra nærskolen sin. Nærskoleprinsippet passer ikke for alle, og mange opplever at de nærmest blir tvunget til å gå på en skole de bare ønsker seg bort fra. Har du for eksempel blitt utsatt for mobbing på ungdomsskolen, kan det hende du ønsker å søke deg vekk fra nærskolen din for å kunne oppsøke et nytt miljø.

Videre mener forslagsstillerne at fritt skolevalg er med på å øke den sosiale mobiliteten og bidra til å redusere sosial segregasjon mellom skolene ved at den enkelte elev gjennom eget ønske og egen innsats kan velge skoler i andre geografiske områder enn sitt eget sosiale nærmiljø.

Forslagsstillerne har også tro på at fritt skolevalg vil gjøre at skolene må satse på økt innovasjon og kreativitet for å fremstå attraktive og tilby det beste tilbudet til elevene. Forslagsstillerne mener fritt skolevalg vil gi mer åpenhet og transparens om skolene og deres prestasjoner, da elever og andre interessenter kan sammenligne og vurdere forskjellige skolers resultater og tilbud. På denne måten vil skolene ha noe å strekke seg etter for å gi best mulig tilbud.

Skolene må få kjempe om elevene

Forslagsstillerne mener fritt skolevalg kan bidra til å øke konkurransen mellom skolene, noe som kan føre til bedre kvalitet og større tilpasning til elevenes behov og interesser. Det kan også gi elevene og foreldrene mer makt og ansvar i valget av skole for barna i sine familier, og dermed øke deres engasjement i skole-hjem-samarbeidet. Fritt skolevalg kan også føre til at skolene blir mer inkluderende og fokuserte på å oppfylle de individuelle behovene til elever med ulik bakgrunn og ulike ferdigheter.

Forslagsstillerne mener fritt skolevalg bør innføres i alle landets fylker. Samtidig er det viktig for forslagsstillerne å avgrense maksimal reiseavstand for den enkelte elev. Forslagsstillerne mener ikke at elever skal måtte ha unødig lang reisevei til skolen dersom de selv ikke ønsker det. Dette er imidlertid innretninger forslagsstillerne ønsker å se nærmere på gjennom innspill i høringen og behandlingen av forslaget. Det kan eksempelvis være mulig å se på en form for garanti for plass innenfor en lengre liste med ønskede skoler som man setter opp, eller innenfor eget fylke, dersom man ikke får sine toppønsker innvilget.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre fritt skolevalg over hele landet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen har invitert til skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 15. mars 2023. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen mener det er viktig at elever over hele landet, uavhengig av hvor de bor og hvem de er, får tilbud om videregående oppæring av høy kvalitet og med bredde i tilbudet. Komiteen peker på at fullført og bestått videregående opplæring er avgjørende viktig for innpass i arbeidslivet og som grunnlag for et aktivt og godt liv. Alle fortjener like muligheter, og komiteen mener det er viktig at fylkeskommunene sikrer alle elever tilgang til en bred vifte av fag, gjerne i samarbeid med regionalt næringsliv.

Komiteen viser til at ikke alle skoler er universelt utformet, og peker på viktigheten av at fylkeskommunale opptaksmodeller ikke blir til hinder for valg av skole tilpasset funksjonsnivå. Videre vil komiteen peke på at motivasjon er viktig for gjennomføring av det videregående skoleløpet, både studiespesialiserende og yrkesfaglig. Komiteen mener derfor det er viktig at fylkeskommunene strekker seg langt for å etterkomme elevenes ønsker om skolevalg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at fram til juni 2021 praktiserte fylkeskommunene ulike inntaksordninger, men regjeringen Solberg ville endre dette og innførte nasjonale regler som påla alle fylker å innføre karakterbasert inntak som inntaksmodell. Flertallet viser til at regjeringen, i tråd med Hurdalsplattformen, opphevet dette pålegget slik at fylkeskommunene selv fortsatt skal få bestemme inntaksmodell til de videregående skolene. Flertallet viser til at inntaksmodell til videregående skole, og skole- og tilbudsstrukturen, er av de viktigste virkemidlene fylkene rår over når de skal utforme et skoletilbud til beste for elever, lokalsamfunn og arbeidsliv i sine regioner.

Flertallet vil påpeke at fylkene er forskjellige, de har ulike utfordringer og ulik geografi som gjør at det ikke er hensiktsmessig å ha én inntaksordning for hele landet. I mange fylker er det store avstander. Ved å påtvinge disse fylkene karakterbasert inntak, slik forslagsstillerne tar til orde for, risikerer man at elever må pendle langt for å komme til skolen. Flertallet mener det er viktig at elevene ikke har for lang reisevei til skolen, og i et langstrakt land som Norge er det en stor fordel at dette kan vektlegges når fylkene avgjør inntaksmodell.

Flertallet vil understreke at gode inntakssystemer i videregående skole vil måtte balansere mellom ulike hensyn, som elevenes valg, søkning til skolene, tilgang på lærerkrefter, dimensjonering ut ifra arbeidslivets rekrutteringsbehov, behov for å opprettholde spredt bosetning og fylkenes økonomi. En sentralt pålagt modell for såkalt «fritt skolevalg» vil være rigid og frata fylkene nødvendig fleksibilitet. Et såkalt fritt skolevalg representerer i praksis ikke reell frihet, verken for elevene eller skoler og regionene for øvrig. Tvert imot kan det gi negative konsekvenser i form av økt segregering og økte forskjeller og nedbygging av linjer eller skoler. Dette vil særlig kunne skje i distriktsfylker som har satset på å opprettholde en desentralisert skolestruktur. Flertallet mener landets dyktige fylkespolitikere har bedre kjennskap til næringsliv og regionale fortrinn og er de som best vet hvordan inntaket bør organiseres i de respektive fylkene. Flertallet minner om at det var stor motstand mot å innføre nasjonale regler om karakterbasert inntak, der blant annet Utdanningsdirektoratet og Elevorganisasjonen anbefalte at fylkene bør bestemme inntaksmodell selv for å kunne ta hensyn til lokale variasjoner.

Flertallet vil understreke at elevene fortsatt har mulighet til søke på videregående skoler i andre fylker enn hjemfylket dersom de ønsker det, og at fylkeskommuner som har ledig kapasitet, har plikt til å gi tilbud til søkere som er hjemmehørende i andre fylker.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsker å gi elevene mer innflytelse og større frihet og støtter derfor at det innføres fritt skolevalg i hele landet.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at fylkene som skoleeier sikrer høy kvalitet ved alle fylkets videregående skoler. Samtidig mener disse medlemmer at elevene i hele landet må sikres større mulighet til selv å velge hvilken skole de vil gå på. Valg av videregående skole kan være et livsdefinerende valg, og disse medlemmer mener derfor det både er viktig og naturlig at elevene sikres større valgfrihet og ikke skal styres av hvor foreldrene har valgt å bosette seg. Disse medlemmer peker på at det er stort behov for kompetanse i arbeidslivet, og at det er viktig for den enkelte og for samfunnet at flest mulig fullfører og består et planlagt løp i videregående opplæring. Disse medlemmer peker på at motivasjon er en viktig faktor for at flere elever vil fullføre videregående skole, og mener at det å få muligheten til å velge skole vil gi mer motiverte elever.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at en forutsetning for at det skal være til alle elevers beste, er at de nasjonale reglene legger opp til at fylkeskommunene enten må ha fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder. Disse medlemmer peker på at Norge er et land med store regionale forskjeller og avstander, og at det derfor er klokt at fylkene kan gjøre tilpasninger i regelverket.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til partiets ideologiske utgangspunkt om at elevene skal settes i sentrum i skolen og gis mest mulig makt over egen hverdag. Dette medlem vil også vise til at regjeringen Solberg kort tid før valget i 2021 innførte nasjonale regler som innebar at fylkeskommunene enten måtte ha fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder, men at regjeringen Støre i november 2021 valgte å oppheve de nasjonale reglene om karakterbasert inntak.

I motsetning til venstresiden mener dette medlem at elevene selv bør få bestemme hvilken skole de vil gå på, og at fritt skolevalg gjør at elevene kan søke seg til de videregående skolene de selv ønsker å gå på, uavhengig av hvor de bor eller hvor skolene ligger. Dette medlem vil derfor innføre et helt fritt skolevalg over hele landet, i tråd med forslagsstillernes forslag, og mener at dette er det mest desentraliserende grepet som kan gjøres, ettersom det flytter makten bort fra politikere og over til hver enkelt elev.

Dette medlem vil vise til at rød-grønne flertall i en rekke fylkeskommuner, som blant annet Viken og Vestland, de siste årene har fjernet fritt skolevalg for sine ungdommer, med store konsekvenser for fylkenes ungdommer. Dette medlem vil også spesielt trekke frem TV2s reportasje om en 15 år gammel jente fra Sande i Sunnfjord, som gjennom flere år hadde jobbet målrettet og hardt for å komme inn på idrettslinja på Sogndal vgs. for å følge sin drøm om å satse på fotball, men som til tross for et karaktersnitt på 5,2 ble nødt til å flytte på tvers av landet og velge en privatskole for å oppnå sin drøm, ettersom det rød-grønne flertallet i fylket avviklet fritt skolevalg (TV2 12. august 2021).

Dette medlem har tro på at fritt skolevalg vil gjøre at skolene må satse på økt innovasjon og kreativitet for å fremstå attraktive og tilby det beste tilbudet til elevene.

Dette medlem vil også vise til forslagsstillernes uttalte intensjon om å avgrense maksimal reiseavstand for den enkelte elev, slik at ikke elever skal måtte ha unødig lang reisevei til skolen dersom de selv ikke ønsker det. Dette medlem mener at det bør utarbeides en garantiordning i tråd med denne intensjonen dersom representantforslaget blir vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil trekke frem forslagsstillernes betraktninger om at fylkes- og kommunegrenser ikke nødvendigvis best representerer naturlige bo- og arbeidsområder, og at fritt skolevalg i hele landet sikrer valgfrihet slik at man ikke er prisgitt postnummeret sitt eller hvilket fylke man bor i.

Disse medlemmer vil også trekke frem det viktige aspektet rundt sosial mobilitet som ligger i fritt skolevalg, både for å bidra til å redusere sosial segregasjon mellom skolene ved at den enkelte elev gjennom eget ønske og egen innsats kan velge skoler i andre geografiske områder enn sitt eget sosiale nærmiljø, og for å gi en mulighet til å velge bort skoler hvor man opplever utfordringer rundt miljøet eller for eksempel mobbing.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre fritt skolevalg i hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Sosialistisk Venstreparti og Rødt ikke ønsker å ha et opptakssystem som kun er basert på karakterer. Disse medlemmer ønsker å sikre fylkeskommunenes rett til å vedta egne opptakssystem for videregående opplæring, og det skal ikke tvinges gjennom utelukkende karakterbaserte opptakssystem.

Disse medlemmer viser til det skriftlige høringsinnspillet fra Kommunesektorens organisasjon (KS), som påpeker at forslaget vil innebære en statlig detaljstyring som vil forhindre gode lokale løsninger både for elever og regional utvikling. KS oppfordrer i sitt høringsinnspill komiteen til å ikke begrense det lokale handlingsrommet i en sak hvor både lokal administrasjon og lokal politikk virker på en god måte.

Disse medlemmer viser videre til det skriftlige høringsinnspillet fra Utdanningsforbundet, som stiller seg sterkt kritisk til forslaget. Utdanningsforbundet påpeker at et forslag om fritt skolevalg i realiteten er et rent karakterbasert opptak. Dette mener Utdanningsforbundet fører til en forfordeling av de sårbare elevene, for mens de elevene som har aller best karakterer, får gode muligheter med et rent karakterbasert opptak, innskrenkes valgmulighetene for de andre elevgruppene, og spesielt de som strever mest og er mest sårbare fra før.

Disse medlemmer deler bekymringene fremlagt av KS og Utdanningsforbundet. Et opptakssystem bør bestemmes ut fra de lokale behovene og forutsetningene i fylkeskommunene, og ikke pålegges stramme rammer av Stortinget.