Representantforslag om norsk oppfølging av kinesiske myndigheters overgrep mot uigurene og brudd på internasjonal rett

Uigurer og andre muslimske minoriteter i Kina har lenge blitt forfulgt og trakassert av kinesiske myndigheter. Den 31. august 2022 publiserte FNs høykommissær for menneskerettigheter rapporten «Assessment of human rights concerns in the Xinjiang Uyghur Autonomous Region, People’s Republic of China». Høykommissæren dokumenterte at Kina begår omfattende menneskerettighetsbrudd og det som kan være forbrytelser mot menneskeheten, mot uigurene i Xinjiang/Øst-Turkestan. Rapporten konkluderer med at vitnesbyrdene om tortur, seksuell vold, tvungen prevensjon, tvangssterilisering og tvungne aborter er troverdige.

Dette ble bekreftet under en uoffisiell høring på Stortinget den 17. oktober 2022, der uigurer bosatt i Europa fortalte om sine opplevelser i kinesiske interneringsleirer.

Victims of Communism Memorial Foundation skriver i sin rapport «Sterilizations, IUDs, and Mandatory Birth Control» at et stort antall uiguriske kvinner i fruktbar alder er tvangssterilisert, og at mange er utsatt for tvangsabort. Ifølge rapporten falt den uiguriske fødselsraten med 24 pst. mellom 2017 og 2018.

Folketribunalet Uyghur Tribunal, ledet av sjefs anklager i straffesaken mot Slobodan Milošević, Sir Geoffrey Nice KC, leverte sin dom i desember 2021, der de slo fast at kinesiske myndigheter begår forbrytelser mot menneskeheten i Xinjiang. Tribunalet fant også bevis på at en av de fem definisjonene av folkemord er oppfylt:

«Å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen.»

Regjeringen i USA, samt parlamentene i Storbritannia, Canada, Nederland, Litauen, Belgia, Tsjekkia, Frankrike og Irland, har erklært at Kina begår folkemord mot uigurene. Europaparlamentet har erklært at Kina begår forbrytelser mot menneskeheten, med overhengende risiko for folkemord. Norge har fra offisielt hold uttrykt bekymring for uigurenes situasjon, men har så langt ikke erklært forbrytelsene som brudd på internasjonal rett.

Rapporten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter gir Norge grunnlag for å undersøke om det foregår brudd på internasjonal strafferett, og dersom så er tilfelle, plikt til å handle deretter.

Så har langt har det ikke lyktes å få høykommissærens rapport om uigurenes situasjon behandlet i FNs menneskerettighetsråd. Amnesty International har kritisert rådet for å ha feilet i sitt kjerneoppdrag. Etter det forslagsstillerne erfarer, pågår det fortsatt forsøk på å få rapporten behandlet i Menneskerettighetsrådet. En behandling i rådet er å foretrekke, men dersom det viser seg umulig, vil også en behandling i Generalforsamlingen ha effekt.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen nedsette et eksternt utvalg som skal avklare om det er juridisk grunnlag for å slå fast at kinesiske myndigheters behandling av uigurene og andre minoriteter i Xinjiang-provinsen bryter med internasjonal rett.

• Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at konklusjonene i rapporten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter om forholdene i Xinjiang tas opp i FNs menneskerettighetsråd og sekundært i FNs Generalforsamling.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Representantforslag 150 S (2022–2023) om norsk oppfølging av kinesiske myndigheters overgrep mot uigurene og brudd på internasjonal rett.

Komiteen deler forslagsstillernes syn på alvoret i situasjonen for uigurene i Kina. Komiteen er svært bekymret over menneskerettighetssituasjonen for uigurene og andre minoriteter i Xinjiang. Komiteen viser til at utenriksministeren i sitt svarbrev skriver at hun deler det synet, og at Norge arbeider med dette innenfor flere spor, både bilateralt overfor kinesiske myndigheter og i internasjonale fora. Komiteen mener det er viktig at dette arbeidet fortsetter.

Komiteen viser til at FNs høykommissær for menneskerettigheter i august 2022 la fram en rapport om menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang. Rapporten konkluderte med at det er begått alvorlige brudd på menneskerettighetene, og at dette kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten. Rapporten var godt dokumentert og inneholdt også en rekke anbefalinger til kinesiske myndigheter. Komiteen viser til at Norge var blant landene som oppfordret høykommissæren til å publisere rapporten, og til at den forrige høykommissæren skulle få gjennomført besøk til Kina.

Komiteen viser til at Norge sammen med en gruppe andre land tok initiativ til at FNs menneskerettighetsråd skulle sette situasjonen i Xinjiang på dagsorden i rådet, men at dette forslaget ikke fikk flertall. Komiteen vil understreke viktigheten av at den bekymringsfulle menneskerettighetssituasjonen i regionen kommer på rådets agenda, og at Norge må fortsette å jobbe med andre land for at det skal kunne skje.

Komiteen viser til at Menneskerettighetsrådet er den viktigste internasjonale arenaen for å diskutere alvorlige menneskerettighetsbrudd, som situasjonen i Xinjiang. Skulle det ikke lykkes med å sette situasjonen på rådets agenda, får andre steder vurderes, blant annet FNs generalforsamling.

Komiteen ber om at regjeringen også fremover arbeider for at rapporten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter om forholdene i Xinjiang tas opp i FNs menneskerettighetsråd, sekundært i FNs generalforsamling.

Komiteen vil understreke betydningen av FNs høykommissær for menneskerettigheters uavhengige mandat og stilling. Det er viktig at Norge fortsetter å støtte opp om høykommissæren og hans kontor, og at når det rapporteres om alvorlige menneskerettighetsbrudd, må det få følger og bli behandlet i Menneskerettighetsrådet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge gjennom skiftende regjeringer ikke har tradisjon for å fastslå alvorlige internasjonale forbrytelser gjennom politiske vedtak fattet av regjering eller storting, men at dette er en oppgave for domstolene å bedømme. Denne prinsipielle linjen er også i tråd med rettsstatens prinsipper, med bevisgjennomføring og rettsanvendelse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at en nedsettelse av et norsk regjeringsoppnevnt utvalg for å avklare om kinesiske myndigheters behandling av uigurene og andre minoriteter i Xinjiang-provinsen bryter med internasjonal rett, vil være et brudd med denne linjen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at uigurer og andre muslimske minoriteter i Kina lenge har blitt forfulgt og trakassert av kinesiske myndigheter. Troverdige vitnesbyrd forteller om bruk av tortur, seksuell vold, tvungen prevensjon, tvangssterilisering og tvungne aborter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti viser i den forbindelse til folketribunalet Uyghur Tribunal, ledet av sjefsanklager i straffesaken mot Slobodan Milošević, Sir Geoffrey Nice KC, som i september 2021 leverte en dom som slo fast at kinesiske myndigheter begår forbrytelser mot menneskeheten i Xinjiang. Tribunalet fant også bevis på at én av de fem definisjonene av folkemord er oppfylt, nemlig «å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen».

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Amnesty International, som i sin nye årsrapport lister opp hvilke brutale overgrep som begås i verden, og som konstaterer at mange av dem går helt upåaktet hen. I årsrapporten retter Amnesty skarp kritikk mot kinesiske myndigheter for systematisk undertrykkelse av uigurer og andre muslimske minoriteter. Amnesty retter også kritikk mot det internasjonale samfunnet for manglende oppfølging av FNs høykommissær for menneskerettigheter sin rapport fra august 2022 om omfattende menneskerettighetsbrudd og det som kan være forbrytelser mot menneskeheten, mot uigurene i Xinjiang. Disse medlemmer mener det også understreker behovet for at regjeringen igjen tar initiativ til at FNs høykommissær for menneskerettigheters rapport tas opp formelt i Menneskerettighetsrådet, og sekundært i Generalforsamlingen.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, som understreker at den prinsipielle linjen er at

«karakterisering av forbrytelser bygger på domstolers bevisbedømmelse og rettsanvendelse, framfor statueringer på politisk grunnlag.»

Disse medlemmer deler langt på vei statsrådens prinsipielle vurdering, men mener samtidig det er nødvendig å ta politisk initiativ til å få en juridisk og faglig vurdering av hvorvidt det foregår aktivitet som bryter med internasjonal rett, slik at nødvendige tiltak kan igangsettes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et eksternt utvalg som skal avklare om det er juridisk grunnlag for å slå fast at kinesiske myndigheters behandling av uigurene og andre minoriteter i Xinjiang-provinsen bryter med internasjonal rett.»