Representantforslag om å satse på trykte lærebøker og redusere og målrette skjermbruken i skolen

«Det lille mirakelet [med utdeling av PCer på en lokal skole] kan bli gjenskapt på hver eneste skole, rik eller fattig, på tvers av USA […] Hvert barn i USA fortjener en mulighet til å delta i informasjonsrevolusjonen.»

President Bill Clinton, tale under semesteråpningen ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) 1998

Bill Clintons optimisme fra slutten av 1990-tallet satte tonen for årene som fulgte. Den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) skulle gi elevene mer læring, ruste dem for en digital verden og tette skiller mellom ressurssterke og ressurssvake elever på en måte som en aldri tidligere hadde hatt muligheter for. Informasjonsrevolusjonens muligheter kjente ingen grenser. Myndighetene i mange land, ikke minst her i Norge, fulgte opp med store investeringer i IKT i skolen som nettbrett og PCer. Har denne digitaliseringen innfridd de høye forventingene og gitt den forventede læringsrevolusjonen for barna?

OECD om IKT-bruk i skolen

Svaret er langt på vei nei, ifølge OECD. Ressurser brukt på IKT i skolen har generelt ikke gitt bedre skoleresultater i lesing, matematikk eller naturfag. Når man sammenlikner utviklingen i OECD-landene fra 2003 til 2012, finner man faktisk at de landene som har investert mindre i IKT i skolen, har forbedret PISA-resultatene mer i snitt enn landene som har investert mer. Tallene viser at en begrenset bruk av IKT i skolen trolig er bedre enn ingen bruk i det hele tatt, men IKT-bruk over OECD-snittet henger sammen med betydelig dårligere resultater i lesing, matematikk og naturfag etter at man har korrigert for sosial bakgrunn mv. Det samme mønsteret gjelder for elevenes bruk av IKT på fritiden. Teknologien har heller ikke bidratt til å tette ferdighetsskillene mellom ressurssterke og ressurssvake elever.OECD (2015), Students, Computers and Learning. Making the Connection.

Elever som oftest leser trykte bøker viser bedre leseforståelse, større leseglede og leser oftere for fornøyelsens skyld enn de som oftest leser digitale bøker. Dette gjelder i samtlige OECD-land i PISA 2018-undersøkelsen. Elever som oftest leser digitale bøker, har høyere sannsynlighet for å ha innvandrerbakgrunn og være fra lavinntektsfamilier. Å lese skjønnlitteratur (romaner, noveller mv.) og lengre tekster ofte i skolearbeidet er positivt assosiert med leseforståelse. Å lese digitale tekster ofte, derimot, er negativt assosiert med leseforståelse, ifølge OECDs PISA-undersøkelser. Alt dette gjelder etter at det er korrigert for elevers og skolers sosioøkonomiske bakgrunn.OECD (2021), 21st-Century Readers. Developing Literacy Skills in a Digital World.

OECD har også sett på ti ulike digitale læringsaktiviteter i skolen. Bare én av ti av disse aktivitetene er korrelert med bedre leseforståelse, og da i relativt liten grad, nemlig å søke på internett i forbindelse med skolearbeid. Alle de ni andre aktivitetene, som å spille simuleringer, å bruke forskjellige apper eller å gjøre praksisøvelser, er middels til kraftig negativt korrelert med leseforståelse. OECD-tallene viser samtidig at i skolesystemer der en høyere andel av elevene får undervisning i å identifisere skjevt fremstilt informasjon på nettet, oppnår elevene bedre resultater i å skille fakta fra meninger, etter at landenes BNP per innbygger er tatt høyde for.

Korrelasjonene i OECD-tallene gir ikke i seg selv grunnlag for å si noe entydig om årsakssammenhenger. Inntil nylig var det ikke mulig å svare klart på om elever forstår best når de leser på papir eller skjerm. Men nå har det kommet nye, strengere og grundigere designede evalueringer med funn som bekrefter dem fra OECD.

Nye studier av IKT-bruk i skolen

En fersk studie som benytter skoleresultater fra titusenvis av amerikanske elever på 4. og 8. trinn over mange år, der det korrigeres for et stort sett av karakteristika knyttet til elever, lærere og skoler, viser at å lese på skjerm er mindre gunstig når grunnleggende, tekniske leseferdigheter som vokabulartrening, leseflyt og avkoding skal øves inn. Jo mer digitale hjelpemidler brukes i disse timene, jo lavere er leseforståelsen. Den negative effekten ved lesing på skjerm er stor: Den tilsvarer læringstapet forårsaket av forstyrrende adferd i timene. Selv en beskjeden skjermbruk i disse klasserommene på en halvtime daglig er negativt korrelert med leseforståelse.

Den negative effekten ved skjermbruken er nesten dobbelt så stor for fjerdeklassingene som for åttendeklassingene. Mye tyder på at jo lenger ned i klassetrinnene man kommer, og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal øves inn, desto større er de negative effektene av å lese på skjerm. Samtidig viser studien, slik OECDs funn langt på vei også gjorde, at når de digitale hjelpemidlene brukes til informasjonsinnhenting og prosjektarbeid, bidrar de til mer læring både på 4. og 8. trinn.Salmeròn, L., Vargas, C., Delgado, P., & Baron, N. (2022). «Relation between digital tool practices in the language arts classroom and reading comprehension scores». Reading and Writing, 36, 175–194.

En av de mest omfattende metaanalysene basert på 54 studier med mer enn 170 000 deltakere fra flere land konkluderer også med at å lese på skjerm gir elevene dårligere leseforståelse enn å lese på papir. Tekstene så like ut på papir og skjerm, uten lenker, multimedia eller bilder. Likevel var det en signifikant forskjell. Igjen, effekten er ikke liten. Den tilsvarer her om lag to tredjedeler av estimert årlig vekst i leseforståelse for grunnskoleelever. Effekten er særlig stor når elevene leser med en tidsbegrensning. Ulike tekster gir ulike utslag: Effekten er klar for fagtekster, men gjør seg ikke gjeldende for fortellende tekster, kanskje fordi sistnevnte tekster krever mindre av leseren.

Studiene i analysen strakte seg fra 2017 helt tilbake til 2000, da elevene hadde vokst opp med trykte bøker som sitt primære lesemedium. Man skulle tro at skjermulempen ble mindre etter hvert som årene gikk og elever, lærere og skoler fikk mer erfaring med digitale verktøy. Det motsatte var tilfellet: Forskerne fant at den negative effekten av lesing på skjerm har økt de siste om lag tjue årene. Man kan med andre ord ikke sitte stille og anta at skjermulempen vil forsvinne etter hvert som barn blir eksponert for digitale enheter tidligere i livet, etter hvert som voksne blir mer erfarne i bruken av enhetene, eller teknologien blir bedre. Tvert imot, forskningsfunnene tyder på at skjermulempen er en betydelig utfordring på tvers av aldersgrupper som bare blir større etter hvert som teknologiens tilstedeværelse tiltar.Delgado, P., Vargas, C., Ackerman, R., & Salmeròn, L. (2018). «Don’t throw away your printed books: A meta-analysis on the effects of reading media on comprehension». Educational Research Review, 25, 23–38.

Naturlige eksperimenter med IKT-bruk

Såkalte naturlige eksperimenter er også interessante, fordi man kan sammenlikne skoler som har tatt i bruk IKT-ressurser, med skoler som ikke har det. I Spania fulgte for eksempel forskere utrullingen av bærbare datamaskiner i skolene fra 2009 til 2016. Elevene som fikk utdelt hver sin bærbare datamaskin, viste seg å prestere dårligere i flere fag som språk og matematikk enn de elevene som ikke fikk sin egen datamaskin, etter at det var korrigert for elever og skolers sosioøkonomiske bakgrunn. Funn fra liknende «eksperimenter» i andre land viser at effekten av IKT-bruk i skolen på skoleresultater er omtrent lik null (Israel, California og Peru) eller negativ (Nederland).

Hvorfor er leseforståelsen dårligere på skjerm?

Forskerne kan ikke svare eksakt på hvorfor leseforståelsen er dårligere på skjerm, men mange peker på at elevene leser digitale tekster på en mer overfladisk måte enn på papir. Elever kan ha en tendens til å se på nettbrett og PCer mer som spillenheter enn som læringsverktøy. Det kan gjøre at de vurderer at digital lesing krever mindre oppmerksomhet og åpner for distraksjoner. Dette støttes av en metaanalyse som viser at elevene overvurderer egne prestasjoner når de leser digitalt.Clinton, V. (2019). «Reading from paper compared to screens: A systematic review and meta-analysis». Journal of Research in Reading, Vol. 42/2, 288–325. En slik lavere årvåkenhet kan gjøre elevene mindre skjerpet kognitivt når de leser digitalt. En studie viser at bachelorstudenter som leste en lang akademisk tekst på papir, i større grad klarte å redusere tankevandring når de ble bedt om det under tidspress, enn dem som leste den samme teksten digitalt.Delgado, P. & Salmeron, L. (2021). «The inattentive on-screen reading: Reading medium affects attention and reading comprehension under time pressure». Learning and Instruction, 71, 101396. Andre peker på at papirets fysiske kvaliteter skjerper konsentrasjon og oppmerksomhet.

Digitale og trykte læremidler i norsk skole

Spørsmålet om leseforståelsen på skjerm er høyaktuelt i Norge. Mens mange av topplandene i PISA-undersøkelsene har en moderat bruk av digitale hjelpemidler i skolen, er Norge bare slått av Danmark blant OECD-landene. Daglig bruk av nettbrett i skolen har doblet seg fra 2015 til 2019, og i skoleåret 2020/2021 hadde åtte av ti elever sin egen iPad, PC eller Chromebook, ifølge professor Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo. Norske elever er også blant de som bruker skjerm mest på fritiden i OECD-området.

I Norge, som i mange andre land, har dessuten IKT-opplæringen av lærerne i mange tilfeller vært sviktende. Noen kommuner har investert i etter- og videreutdanning for lærerne i digitale verktøy, men Monitor-undersøkelsen fra 2019 viser at norske lærere først og fremst får digital kompetanse fra prøving og feiling, selvstudium og veiledning fra kolleger snarere enn fra mer systematisk skolering.

Ikke nok med at IKT-bruken er svært høy, og at opplæringen har vært mangelfull, det er også en lærebokkrise i norsk skole i dag. I en undersøkelse fra Utdanningsforbundet i 2021 sier tre av fire tillitsvalgte lærere i norske grunnskoler og om lag halvparten av lærerne på videregående og yrkesfag at deres skole i liten grad hadde økonomiske midler til å fornye læremidlene etter innføringen av fagfornyelsen i august 2020. Utdanningsforbundet melder om at svært mange kommuner og skoler ikke kjøper inn trykte lærebøker, at elever og foreldre sier at de ønsker trykte læremidler, uten å bli hørt, og at mange kommuner og skoler satser alt på nettbrett, uten at lærerne har vært involvert i prosessene.

Dette inntrykket bekreftes i forslag til statsbudsjett for 2022, der Kunnskapsdepartementet skriver at forlagene melder om en vesentlig økning i kommunenes etterspørsel etter digitale læremidler og en tilsvarende nedgang i salget av trykte lærebøker. I mangel på trykte lærebøker bruker mange lærere unødig mye tid på å finne og kopiere artikler og stoff som er oppdatert og relevant for undervisningen. Resultatet er at det er kø på kopimaskinen i skolene, og at det trolig kopieres langt mer enn det avtalen om kopiering gir adgang til. Lærere, elever og foreldre sliter med å holde styr på alle papirkopiene. De største taperne er elevene som ikke får gode nok læremidler.

En hovedårsak til mangelen på lærebøker er at det bare har vært bevilget om lag halvparten så mye midler til kjøp av nye læremidler til fagfornyelsen sammenliknet med læreboksatsingen i Kunnskapsløftet. Samtidig har kommunene vært trege til å rapportere om hvordan de bruker de knappe midlene til trykte læremidler som har blitt bevilget.

Utdanningsforbundet melder om at det nærmest i det skjulte foregår en omlegging hvor mange skoler tvinges bort fra trykte lærebøker og over til digitale læremidler av økonomiske hensyn. Pedagogiske hensyn kommer ofte i annen rekke, og lærerne blir i liten grad tatt med på råd. Dette er stikk i strid med politiske ønsker om en skole som setter kunnskap først, særlig når man vet hvor viktig trykte lærebøker er for elevenes leseforståelse.

Hva sier så OECD-tallene og forskningen om norsk skole? Utgangspunktet er i hvert fall ikke det beste, i lys av OECDs funn om at IKT-bruk over OECD-snittet, der Norge befinner seg, henger sammen med dårligere skoleresultater. Norske elevers leseferdigheter er dårligst i Norden og omtrent uendret fra 2000 til 2018, ifølge OECD. Norske elevers leseglede falt nest mest i hele OECD-området etter Tyskland fra 2009 til 2018, og norske elever er nesten på bunnen i OECD i tid brukt på å lese for fornøyelsens skyld.

Også i Norge er det slik at elever som i størst grad leser trykte bøker, viser bedre leseforståelse og større leseglede enn dem som oftest leser digitale bøker, etter at det er korrigert for elevenes og skolenes sosioøkonomiske bakgrunn, ifølge OECD. I Norge leser elevene litt mer skjønnlitteratur på skolen enn OECD-snittet, mens de ligger godt under snittet og er dårligst i Norden når det gjelder lesing av lange tekster, tekster som generelt egner seg best på papir. I matematikk er riktignok Norge et av få land der det er en positiv sammenheng mellom IKT-bruk i matematikktimene og resultater på PC-baserte matematikkoppgaver.

Det er også noen gode norske studier. Da nasjonal kartleggingsprøve i lesing for eksempel gikk fra å være på papir til å bli digital i 2015, benyttet forskere muligheten til å teste en leseforståelsesprøve i to versjoner, en på papir og en digital. Forskerne fant at elevene uansett ferdighetsnivå presterte bedre på papirversjonen enn på den digitale versjonen.Støle, H., Mangen, A. Schwippert, K. (2020). «Assessing children’s reading comprehension on paper and screen: A mode-effect study». Computers and Education, Vol. 151, July 2020. Dette stemmer overens med en annen studie som har vist dårligere karakterer når en prøve tas digitalt, sammenliknet med papir.Ackerman, R. & T. Lauterman (2012). «Taking reading comprehension exams on screen or on paper? A metacognitive analysis of learning texts under time pressure», Computers in Human behavior, Vol. 28/5, 1816–1828.

Behov for å satse på lærebøker og redusere skjermbruken

Utrullingen av IKT i skolen i Norge og andre OECD-land har med andre ord gått mye raskere enn forskningen på området, basert på luftige håp og kanskje også frykt for å henge etter i utviklingen. Nå som forskningen i større grad foreligger, er det på høy tid å stanse opp og revurdere skjermbruken. Både OECD-tallene, studier fra forskningslitteraturen og naturlige eksperimenter tyder på at sammenhengen mellom IKT-bruk i skolen og skoleresultater er begrenset eller negativ. Lesing på papir gir elevene etter alt å dømme bedre leseforståelse enn lesing på skjerm. Jo lenger ned i klassetrinnene man kommer, og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal øves inn, desto større synes de negative effektene av å lese på skjerm å være.

Å lese lengre tekster og skjønnlitteratur er positivt for leseforståelsen og mindre egnet for skjerm. Leseferdighetene på papir støtter opp om ferdigheter og forståelse på skjerm, ikke omvendt. Å sikre elever skolebøker og tekster på papir kan derfor være en effektiv måte å forbedre leseforståelsen på og samtidig gi elevene nødvendige ferdigheter for å bli gode lesere på skjerm. Professor Anne Mangen ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger gir en generell anbefaling om at lesing for å lære i skolen bør skje på papir.Apollon, 8. februar 2021. «Elevenes leseforståelse er redusert: Å lese på skjerm gir mindre læring.»

Samtidig peker både OECD-tallene og studiene på at noen former for IKT-bruk i undervisningen trolig kan gi elvene bedre leseforståelse, slik som bruk av internett til informasjonsinnhenting og prosjektarbeid. I en digital verden er det for eksempel også trolig betydningsfullt å undervise elevene i å identifisere skjevt fremstilt informasjon på nettet. Noe bruk av IKT i skolen er med andre ord trolig positivt for elevenes læring, når den er målrettet mot områder der den kan gjøre en positiv forskjell.

Forskningen viser at trykte lærebøker bør være det sentrale læremiddelet, særlig for de yngste elevene, mens digitale verktøy bør være et supplement. For Norges del, som er i OECD-toppen i IKT-bruk i skolen, betyr dette å redusere skjermbruken og styrke bruken av trykte lærebøker. For å oppnå dette vil forslagsstillerne foreslå en læreboksatsing. Behovet er stort, både fordi en har en ny læreplan som er underfinansiert når det gjelder oppdaterte lærebøker, og ikke minst fordi man generelt trenger flere trykte lærebøker for å kunne gi elevene den beste opplæringen etter mange år med ukritisk vekst i bruken av digitale læremidler. I tillegg til økte bevilgninger til kjøp av trykte lærebøker må det stilles krav til kommunene om at de prioriterer å kjøpe inn trykte lærebøker. En styrking av skolebibliotekene vil også være viktig for å bidra til at elevene får tilgang på flere trykte bøker.

Sverige har ifølge OECD noe lavere IKT-bruk i skolene enn Norge, og likevel har den svenske regjeringen nylig tatt et oppgjør med digitaliseringen. De har foreslått rundt 750 mill. kroner til en satsing på trykte lærebøker i år og en halv mrd. kroner årlig i årene deretter, i lys av et oppdatert kunnskapsgrunnlag om lesing på skjerm og kritikk mot et utbredt løsarksystem i skolene.

Dernest må en ta inn over seg at man ikke kan fylle klasserommene med nettbrett og PCer og automatisk forvente effektiv bruk og læring. Blant annet trenger lærerne opplæring i hvordan digitale verktøy kan brukes på en god måte. Når lærerne oppgir at de først og fremst har skaffet seg digital kompetanse fra egen prøving og feiling, fremfor mer formalisert og systematisk opplæring, er det noe som ikke stemmer. Regjeringen må legge frem en plan for hvordan lærerne kan få den digitale opplæringen de trenger.

For det tredje er det behov for en stortingsmelding om IKT-bruk i den norske skolen. Det trengs en kartlegging av IKT-bruken i skolen i dag og en vurdering av resultatene. I dag forsøker FIKS – Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen – ved Universitetet i Oslo å samle informasjon om den digitale utbredelsen i skolen. Men etter det forslagsstillerne kjenner til, er det ingen god nasjonal styring eller oversikt over IKT-bruken i skolen fra myndighetenes side.

Lenge har holdningen vært som president Clintons på slutten av 1990-tallet, at nøkkelen til læring ligger i å bygge bro over digitale skillelinjer gjennom å gi elevene tilgang på PCer og nettbrett. Nå er både fattige og rike hjem her i landet fulle av disse enhetene, og skolene har tatt dem i bruk over en lav sko. Det store skillet som fortsatt gjenstår, er skillet i grunnleggende ferdigheter mellom elevene, mellom elever fra ressurssterke hjem med mange bøker i bokhyllen og elever fra ressurssvake hjem med få. Som OECD sier:

«[Å] sikre hvert barn grunnleggende ferdigheter i lesing og matematikk synes å gjøre mer for å skape like muligheter i en digital verden enn det som kan oppnås ved å utvide og subsidiere tilgangen til digitale hjelpemidler og tjenester.»OECD (2015). Students, Computers and Learning. Making the Connection

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen foreslå en satsing på trykte lærebøker senest i statsbudsjettet for 2024 for å sikre at trykte lærebøker får en større plass som det sentrale læremiddelet i skolen.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen stille krav om at kommunene kjøper inn trykte lærebøker som det sentrale læremiddelet i skolen.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen foreslå en betydelig styrking av skolebibliotekene senest i statsbudsjettet for 2024 for å styrke trykte bøkers plass i opplæringen.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for opplæring av lærere i bruk av digitale læremidler i undervisningen.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om bruk av digitale læremidler i den norske skolen for å gi en oversikt over bruken, vurdere resultatene og gi et grunnlag for å målrette bruken bedre som et supplement til trykte læremidler.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen viser til at det ble invitert til skriftlig høring i saken med mulighet for å komme med innspill innen 12. april 2023. Innen fristen mottok komiteen seks skriftlige innspill. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Representantforslaget er forelagt kunnskapsminister Tonje Brenna, som har uttalt seg om forslaget i brev av 14. april 2023. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget, der forslagsstillerne gir uttrykk for at en må satse på trykte lærerbøker og redusere og målrette skjermbruken i skolen. Komiteen merker seg at forslagsstillerne ber om en forpliktende plan for bruk av digitale læremidler.

Komiteen viser til statsrådens uttalelse, som også anerkjenner at det kan være utfordringer med digitale læremidler. Digitale læremidler kan både forsterke og redusere sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller. Komiteen mener at norske elever må lære å lese både på papir og digitalt.

Komiteen støtter intensjonen om å styrke skolebibliotekenes rolle som en arena der elevene kan oppleve leseglede og interesse for bøker. Komiteen viser til at den behandler Prop. 57 L (2022–2023) med forslag til ny opplæringslov, og vil komme tilbake til skolebibliotek i komiteens innstilling om ny opplæringslov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at de fleste mennesker i dag er avhengige av å kunne bruke digital teknologi for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. Flertallet viser videre til at skolen er en viktig arena, hvor barna kan lære seg å bruke digitale læremidler og utvikle kritisk tenkning og dømmekraft.

Flertallet viser til at tilgjengelige læremidler i skolen er viktig, både digitale hjelpemidler og bøker, men vel så viktig er den bevisste bruken av disse læremidlene. På sitt beste kan digitale hjelpemidler gi elevene en skolehverdag som er mer variert, mer relevant og bedre tilpasset den enkelte. På sitt verste ødelegges dette mulighetsrommet av skoler som putter stikkontakten i skoleboken og kaller det digitalisering. Flertallet viser til at det er for stor variasjon i hvor digitalt modne kommunene er, både når det gjelder utstyr, innkjøp og bruk av verktøyene i klasserommet. Det er også en varierende forståelse av begrepet og dets innhold. Den samme variasjonen finner vi på den enkelte skole og mellom det enkelte klasserom.

Flertallet fremhever at en gjennom å satse på IKT får bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til elevene og bidrar til bedre inkludering, økt læringsutbytte, motivasjon og mestring. Med fagfornyelsen kom digital dømmekraft og kritisk tenkning inn i læreplanene, og digitale ferdigheter er definert i læreplanverket som én av fem grunnleggende ferdigheter som forutsetning for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Dette innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Flertallet viser til at både analoge og digitale hjelpemidler er viktige. I praksis kan begge deler bidra til læring. Gjennom bevisst bruk av disse kan en gi elevene en merverdi i form av eksempelvis dybdelæring. Flertallet vil fremheve at lærerne har en nøkkelrolle i dette arbeidet.

Flertallet deler synet til Elaine Munthe, senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger, som i Aftenposten uttalte:

«Man må kunne se de positive sidene ved digitale læremidler, som gjør læringen både motiverende, interessant og lærerik. Men samtidig holde fast på at man ikke skal slutte å lese bøker eller skrive for hånd.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anerkjenner at det er et behov for balanse mellom trykte og digitale lærebøker. Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse om forslaget, der det pekes på at bruk av digitale læremidler kan være med på å redusere kulturelle, sosiale og økonomiske forskjeller, og det kan også være med på å forsterke læring.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i april 2023 varslet at de er i gang med en leselyststrategi. Det er en utfordring at norske barn leser stadig mindre, og noe av det viktigste med strategien er å vekke leselyst og å bidra til at barna holder på lesegleden gjennom ungdomsårene og gjennom hele skoleløpet. Regjeringen har også varslet en egen NOU om konsekvensene av barn og unges skjermbruk. Disse medlemmer ønsker økt oppmerksomhet på konsekvensene av bruk av digitale læremidler i skolen, og på at skolen bruker digitale læremidler kunnskapsbasert og målrettet i sin undervisning på en måte som bygger opp under kvalitet i skolen.

Disse medlemmer peker på at en for ensidig bruk av digitale læremidler vil kunne føre til økte forskjeller, og mener at det er viktig at elever også har tilgang til trykte læremidler. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det er forslag om en tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2023 på 150 mill. kroner til skolebøker og fagfornyelsen. 115 mill. kroner vil gå til et ettårig øremerket tilskudd til innkjøp av trykte læremidler til elever i grunnskolen. 30 mill. kroner skal gå til kompetansebyggende tiltak for å bidra til å styrke skolenes kompetanse til å ta i bruk de nye læreplanene i fagfornyelsen. 5 mill. kroner skal gå til utvikling av samiske læremidler. Disse medlemmer mener dette er viktig, da det er stor variasjon mellom skolene i bruk av papirbøker og digitale lærebøker. Disse midlene vil bidra til at flere skoler kan få kjøpt nye bøker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at digitaliseringen er en viktig del av samfunnsutviklingen, og at det er avgjørende at barn og unge får støtte fra samfunnet rundt seg, både fra skole, familie og andre aktører, for å kunne delta i den digitale hverdagen på en aktiv og ansvarlig måte. Disse medlemmer mener at debatten i større grad bør handle om en bevisst bruk av læremidler og hvordan en skal utnytte mulighetsrommet de gir.

Disse medlemmer viser til arbeidet som ble satt i gang av regjeringen Solberg i 2019 i oppfølgingen av Pisa-resultatene fra 2018, hvor det ble tatt initiativ til at det skal forskes mer på teknologi og leseopplæring. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsdepartementet fikk en bestilling om å hente inn mer kunnskap for å se hvordan digitalisering påvirker leseopplæring, lesing og leseforståelsen. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for dette initiativet blant annet var Pisa-undersøkelsen i 2018, som viste en nedgang i lesing på fritiden og en økning i lesing på skjerm.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, merker seg at regjeringen 20. april 2023 la frem en revidert digitaliseringsstrategi, som etterfølger digitaliseringsstrategien som ble vedtatt av regjeringen Solberg. Flertallet mener det vil være naturlig å vurdere eventuelle tiltak i forlengelsen av dette arbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, er bekymret over den stadig økende tiden barn og unge tilbringer foran digitale skjermer. Dette flertallet vil vise til advarsler fra både forskere, eksperter og foreldre om hvor stor andel av barn og unges tid som tilbringes foran en skjerm, og mener at det trengs en gjennomtenkt og konsekvent holdning til bruk av digitale virkemidler i skolen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet peker på at digitale virkemidler er et tegn på samfunnets fremgang og kan gi store muligheter og fortrinn, men dette medlem mener at det er viktig med en balanse og vurdering av hva som gir pedagogisk gevinst. Dette medlem mener også at bruk av fysiske skolebøker kan være viktig for barns evne til å lese og forholde seg til andre virkemidler enn digitale skjermer, og frykter at manglende økonomi til kjøp av skolebøker kan være medvirkende til økt skjermbruk i noen tilfeller. Dette medlem vil også vise til andre negative aspekter ved økt skjermbruk.

Dette medlem vil likevel fremheve gevinsten som digitale virkemidler kan ha, men mener at det trengs mer kunnskap og en helhetlig tilnærming for å kunne utarbeide en balansert og god holdning til bruk av digitale virkemidler i utdanningen. Dette medlem støtter derfor punkt 5 i forslaget og mener at dette er riktig fremgangsmåte for å adressere problemstillingen. Dette medlem vil derfor stemme imot de andre punktene i representantforslaget.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om bruk av digitale læremidler i den norske skolen for å gi en oversikt over bruken, vurdere resultatene og gi et grunnlag for å målrette bruken bedre som et supplement til trykte læremidler.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slår fast at alle elever etter norsk læreplanverk skal lære å lese også trykte bøker. Flertallet viser til at representantforslaget kun tar opp en del av et sammensatt bilde: i tillegg til digitale læremidler benyttes digitale læringsplattformer og -ressurser som ikke er læremidler, i stor grad, samt skjermbruken for barn og unge i forbindelse med skolen generelt. Flertallet viser til at regjeringen 20. april 2023 la frem en ny strategi på feltet og har varslet en egen NOU om konsekvensene av skjermbruk i skolen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er all grunn til å stille kritiske spørsmål til hvordan digitalisering av skolen har foregått uten mål og mening i mange skoler de siste årene, til den omfattende adgangen store tek-selskaper har fått til våre barns personlige opplysninger i skolen, og manglende universell utforming av digitale læremidler og -plattformer. Disse medlemmer viser videre til representantforslaget, hvor flere av tiltakene er budsjettsaker som må avgjøres i budsjettbehandling. Derimot mener disse medlemmer det er grunn til å gjøre mer arbeid med å tilby lærere god kompetanse i bruk av digitale læremidler. Dette må utarbeides i samarbeid med partene og også gjelde digitale læringsressurser og -plattformer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i skolen, utarbeide og legge frem en forpliktende plan for å tilby kompetanse til lærere om bruk av digitale læremidler samt læringsressurser og -plattformer i undervisningen.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at digitale ferdigheter er definert som én av de fem grunnleggende ferdighetene i opplæringen, sammen med muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. I et moderne og stadig mer digitalt samfunn er det viktig at alle elever får opplæring i å bruke og forstå digitale ressurser som de kommer til å møte i framtidig utdanning og arbeidsliv. Dessuten er det viktig at barn og unge utvikler god digital dømmekraft, slik at de er i stand til å håndtere personopplysningene sine på nett og reflektere kritisk over sin egen digitale tilstedeværelse og de kildene de finner på nett.

Selv om mange barn og unge har digitale verktøy hjemme i tillegg til på skolen, og bruker mye tid på ulike typer digitale flater, er det ikke alle som har like god tilgang på slike verktøy. For å sikre at alle barn får opplæring i digitale ferdigheter, må skolen derfor bruke slike verktøy i deler av undervisningen.

Samtidig er det ikke gitt at bruk av teknologi medfører gode læringsprosesser, og dermed læringsutbyttet. Dette medlem enig med Forleggerforeningen i at det ikke er tiden foran skjerm, men kvaliteten foran skjerm som er avgjørende for læringsutbytte. Derfor er det viktig med kvalitet i de digitale verktøyene som brukes i skolen, og at lærerne har profesjonsfaglig digital kompetanse og kunnskap om når disse verktøyene skal brukes, og til hva.

Dette medlem deler bekymringen for elevenes lese- og skriveferdigheter og mener det er riktig å ta inn over seg resultatene av den forskningen som er gjort på forholdet mellom lesing, skriving og bruk av digitale verktøy. Skjermfri undervisning og analoge læremiddel har fortsatt en viktig plass i norsk skole, særlig med tanke på lesetrening, konsentrasjon og det å utvikle gode lese- og skriveferdigheter. Bruken av digitale læremiddel må også tilpasses elevenes alder og modenhet og brukes i kombinasjon med de analoge læremidlene.

Dette medlem mener det er læreren i det enkelte faget som har det profesjonelle ansvaret for å ivareta de faglige, pedagogiske, didaktiske og etiske vurderingene og velge læremidler og læringsressurser for sine elever. Det er derfor ikke hensiktsmessig å slå fast hvilke læremidler som er mest sentrale å bruke i skolen. Læreren har ansvar for å sikre god opplæring i alle ferdighetene, og dette medlem har tillit til at lærerne gjør gode valg med hensyn til hvilke læremidler som er best egnet til ulike formål.

Lærernes pedagogiske frihet til å velge læremiddel må opprettholdes, og lærerne må derfor også sikres reell påvirkning på valg og bruk av alle typer læremidler. Det innebærer blant annet påvirkning på hvilke læremidler som kjøpes inn, og at det blir kjøpt inn oppdaterte og nye læremiddel som egner seg for å nå målene i læreplanene.

Dette medlem viser i den sammenhengen til Venstres alternative budsjett for 2023, der Venstre foreslo å bevilge 100 mill. kroner mer til tilskudd til læremidler i grunnskole og videregående opplæring.

Dette medlem viser til at svært få lærere som søker om etter- eller videreutdanning i faget Profesjonsfaglig digital kompetanse, får godkjent søknaden sin av Utdanningsdirektoratet. Det er viktig å styrke dette utdanningstilbudet til lærere, og dette medlem viser til at Venstre foreslo å styrke etter- og videreutdanningene i sitt alternative statsbudsjett.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en satsing på læremidler senest i statsbudsjettet for 2024, for å sikre at alle elever har tilgang til oppdaterte læremidler i tråd med fagfornyelsen.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå en betydelig styrking av skolebibliotekene senest i statsbudsjettet for 2024.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan flere lærere kan få muligheten til å gjennomføre etter- og videreutdanning i bruk av digitale læremidler i undervisningen.»